Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Vi møttes over et slag god gammeldags Twister spill på ungdomsklubben som var for sånn rundt 12 år siden :P vi ga hverandre mye oppmerksomhet etter dette, selvom begge viste at det ikke kunne bli noe, liiiitt stor aldersforskjell, (bygda vøtt :P ) men etter 2 år til med flørting, begge prøvde seg på forhold med andre men vi vendte alltid tilbake til hverandre, konstant meldingsendiger og tlf til hverandre, funka det fryktelig dårlig å ikke bli kjærester, og her sitter vi da, 10 år etter med hus og hund :wub: var vel absolutt ingen som trodde det for 10 år siden :P

  • Like 1
Skrevet

Det var i heisen det sa "klikk". Jeg hadde sett han, først en gang 3 år tidligere, og tenkte da "GUD FOR EN TYNN FYR!!" (han er lang og tynn….).

To mnd før treffet i heisen, så jeg han igjen - gang nr 2 - han kom syklende og stoppet for å snakke med en fyr som jeg stod og avtalte en middagsavtale med (og jeg tenkte igjen: "Hjelpe meg så shabby og snodig den fyren virker….håper han stikker snart…" (han hadde langt hår, hadde på seg en gammel slitt jakke, rund sykkehjelm og tykke "cola-briller"….ingen av delene fikk han beholde senere… ).
Deretter tenkte jeg ikke mer på han før en morgen jeg traff han i heisen på gamle RiT og vi snakket sammen, og plutselig bare klikket det :)

To mnd senere var vi kjærester, mindre enn ett år senere var vi gift -og siden (over 20 år) har vi holdt sammen :)

Skrevet

Vi flyttet inn i samme bofellesskap før vi engang hadde møtt hverandre, så vi bodde sammen allerede før vi ble sammen :)

Gikk vel nesten et halvt år før jeg ble noe særlig kjent med han da, sjenert som jeg er..

Sånn møtte jeg også en av mine forhenværende :). Flyttet inn i kollektiv, bodde der i et halvt år før han inviterte på reinsjakt. Det er utrolig hva som skjer foran et bål under en stjernehimmel langt inni fjellheimen altså :D.

Ellers har jeg vel stort sett funnet mine "dater" gjennom fritidssysler (volleyballtrenere var en hit en periode *fnis*), skole eller jobb.

  • Like 3
Skrevet

Vi begynte i samme jobb ved siden av studiene, sendte noen få jobbrelaterte tekstmeldinger og pang sa det :)

Skrevet

Ble introdusert til han via en felles venn, og tenkte ikke så mye mer over det. Men så møttes vi igjen på fest, snakket sammen og likte hverandre veldig godt :) Jeg var da sammen med eksen min (som forøvrig bodde langt unna :P ), som jeg hadde "ventet" på å bli sammen med i flere år... Han måtte jeg bare gå ifra etterhvert, fordi jeg merket at det var noe veldig spesielt mellom meg og min nåværende kjæreste! Nå har vi kjent hverandre i 3 år og forlovet er vi også blitt. :)

Skrevet

Vi møttes på nett, men på IRC. Dette var i gamle dager, før nettdating var det store. :P

Begge har en del venner der og var på et par felles kanaler i studietiden, og så tok han kontakt med meg privat en dag han la merke til at jeg var utafor. Så snakket vi i timesvis daglig noen uker og så ble vi sammen.

Vi er forøvrig begge fortsatt aktive på irc og det er vår primære kommunikasjonskanal når ikke begge er hjemme og i samme rommet. ;)

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

  • Like 6
Skrevet

Har vært bekjente hele livet siden vi er fra samme lille bygd, vært i samme festgjeng siden jeg var 15 og bare vært kompiser til vi for noen mnd siden begynte å se hverandre med andre øyne :ahappy:

Skrevet

Vi traff hverandre på en parkeringsplass ved Møsvann av alle ting for halvannet år siden. Jeg var på vei til reinsdyrjakt; han var på vei hjem. Han kom bort og sa hei og lurte på om ikke jeg het xxx - noe jeg måtte svare bekreftende på. Han husket meg fra en jaktreportasje minst seks år tilbake i tid :blink:
Vi pratet vel 10 minutter før jeg forsvant opp på vidda en uke; glemte helt ut fyren før jeg fikk et livstegn via FB tre måneder seinere og han inviterte meg ut på middag. Siden den gang har vi vært kjærester. Jakt og bikkjer er fellesinteressene :)

  • Like 3
Skrevet

Vi var på en snurrig snurr på internbarene på samfundet (Trondheim) og jeg ble med ham hjem.. :lol: Hadde sett ham en gang tidligere, men ikke snakket sammen noe særlig.

Nå har det gått over 5 år, nesten 5,5 år, og hvem skulle trodd :lol: Så folkens, det går an det og :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... :P). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg ;) Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date.

P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om :):P

  • Like 2
Skrevet

Kompis av svogeren min.

Lillesøster inviterte til omvisning på ølbryggeri i bursdagsgave til svogeren og tøyset med at jeg og sambo ville vært perfekte for hverandre siden han hadde hund og var glad i dyr :lol:

Hun bare tullet selvfølgelig, men vi klaffet.

Lillesøster fortalte at jeg var hundenerd, hsn prøvde å sette meg fast ved å si navnet på rasen sin og spørre om jeg visste hva slags hund det var.

Eh jah ungarsk mellomstor gjeterhund med snorer og mye lyd..

Han ble helt satt ut og dukket opp på døra mi noen dager etterpå med en dobermann og pulien.

Det virket :aww:

  • Like 5
Skrevet

Begge satt i Studentparlamentet under studier. Husker fremdeles første gang jeg så ham komme gående i den mørkeblå duffelcoaten sin i snøen... :wub: Nuhvel, det var mange år med mye fram og tilbake og diverse andre kjærester og prosjekter før vi endelig var "klare". Da hadde det gått i hvert fall ett år siden vi så hverandre sist, men den kvelden visste vi begge at det kom til å bli oss. Og slik ble det. Nå er han den eneste hanen i kurven av 6 (inkludert hunden) :ahappy:

Skrevet

Gjennom basenjiklubben :)

Første gang vi møttes var jeg 17 - og han 29 og leder av klubben. No need to say at romantiske toner ikke lå i lufta.
Vi ble etterhvert medlemmer i styret sammen, og har alltid hatt en god tone oss i mellom, men hadde begge kjærester/ samboere på hvert vårt hold, så vi var bare gode venner (og noe annet fallt meg heller aldri inn).
Jeg var faktisk også en god venn med hans eks, som også var den som hjalp meg med å skaffe min Bambi, og vi dro til England sammen for å besøke henne og oppdrettere.

Noe mer skjedde ikke før vi noen år senere begge var single, og han plutselig ringte meg (om "styrerelaterte" ting) nesten daglig som endte opp i timeslange samtaler om alt mulig annet.
Fremdeles var jeg nok litt naiv, for jeg sperret virkerlig opp øynene når han invitert meg med på Norsk Vinner-Galla på vikingskipet (og jeg kunne gjerne få overnatte på hans rom :P ) What liksom?

Nå har vi vært samboere i 8 år, gift i snart 4, og to fantastiske unger (som begge jodla omtrent før de kunne snakke) :wub:



  • Like 7
Skrevet

Jeg har møtt alle de jeg har vært sammen med gjennom felles bekjente på fest.

Men faren min er gift med ei som han møtte igjennom nettdating :)

Skrevet

Jeg traff min samboer mens han var sammen med naboen min.

En tid etter at det ble slutt mellom dem, ble vi sammen, og det har vi vært siden i 1988...

  • Like 1
Skrevet

I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde!

Han var på på vei ut, kort tid etter at jeg hadde flyttet inn, så han fikk ikke så lang tid til å "work his magic", men det funka det ;) Uten at jeg tenkte så mye over det, bar han ofte flyttesker eller hadde andre gjøremål i oppgangen når jeg kom tilbake fra tur. Ikke så tilfeldig, viste det seg siden, ettersom han bodde i etasjen under og hørte når jeg kom og gikk :lol:

Nå har vi vært sammen 4,5 år og venter vårt første barn i august :heart:

  • Like 3
Skrevet

Vi traff hverandre på nettet. Ikke datingside, men IRC som andre har nevnt. Vi var begge i forhold på hver vår side, så det var bare kameratslig prat, vi var begge del av en online-gjeng der. Så ble det slutt med begge våre ekser, og vi fant tonen etterhvert.

Har vært sammen i ni år. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...