Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møttes dere?


Tonje
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Vi møttes over et slag god gammeldags Twister spill på ungdomsklubben som var for sånn rundt 12 år siden :P vi ga hverandre mye oppmerksomhet etter dette, selvom begge viste at det ikke kunne bli noe, liiiitt stor aldersforskjell, (bygda vøtt :P ) men etter 2 år til med flørting, begge prøvde seg på forhold med andre men vi vendte alltid tilbake til hverandre, konstant meldingsendiger og tlf til hverandre, funka det fryktelig dårlig å ikke bli kjærester, og her sitter vi da, 10 år etter med hus og hund :wub: var vel absolutt ingen som trodde det for 10 år siden :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var i heisen det sa "klikk". Jeg hadde sett han, først en gang 3 år tidligere, og tenkte da "GUD FOR EN TYNN FYR!!" (han er lang og tynn….).

To mnd før treffet i heisen, så jeg han igjen - gang nr 2 - han kom syklende og stoppet for å snakke med en fyr som jeg stod og avtalte en middagsavtale med (og jeg tenkte igjen: "Hjelpe meg så shabby og snodig den fyren virker….håper han stikker snart…" (han hadde langt hår, hadde på seg en gammel slitt jakke, rund sykkehjelm og tykke "cola-briller"….ingen av delene fikk han beholde senere… ).
Deretter tenkte jeg ikke mer på han før en morgen jeg traff han i heisen på gamle RiT og vi snakket sammen, og plutselig bare klikket det :)

To mnd senere var vi kjærester, mindre enn ett år senere var vi gift -og siden (over 20 år) har vi holdt sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet inn i samme bofellesskap før vi engang hadde møtt hverandre, så vi bodde sammen allerede før vi ble sammen :)

Gikk vel nesten et halvt år før jeg ble noe særlig kjent med han da, sjenert som jeg er..

Sånn møtte jeg også en av mine forhenværende :). Flyttet inn i kollektiv, bodde der i et halvt år før han inviterte på reinsjakt. Det er utrolig hva som skjer foran et bål under en stjernehimmel langt inni fjellheimen altså :D.

Ellers har jeg vel stort sett funnet mine "dater" gjennom fritidssysler (volleyballtrenere var en hit en periode *fnis*), skole eller jobb.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble introdusert til han via en felles venn, og tenkte ikke så mye mer over det. Men så møttes vi igjen på fest, snakket sammen og likte hverandre veldig godt :) Jeg var da sammen med eksen min (som forøvrig bodde langt unna :P ), som jeg hadde "ventet" på å bli sammen med i flere år... Han måtte jeg bare gå ifra etterhvert, fordi jeg merket at det var noe veldig spesielt mellom meg og min nåværende kjæreste! Nå har vi kjent hverandre i 3 år og forlovet er vi også blitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på nett, men på IRC. Dette var i gamle dager, før nettdating var det store. :P

Begge har en del venner der og var på et par felles kanaler i studietiden, og så tok han kontakt med meg privat en dag han la merke til at jeg var utafor. Så snakket vi i timesvis daglig noen uker og så ble vi sammen.

Vi er forøvrig begge fortsatt aktive på irc og det er vår primære kommunikasjonskanal når ikke begge er hjemme og i samme rommet. ;)

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff hverandre på en parkeringsplass ved Møsvann av alle ting for halvannet år siden. Jeg var på vei til reinsdyrjakt; han var på vei hjem. Han kom bort og sa hei og lurte på om ikke jeg het xxx - noe jeg måtte svare bekreftende på. Han husket meg fra en jaktreportasje minst seks år tilbake i tid :blink:
Vi pratet vel 10 minutter før jeg forsvant opp på vidda en uke; glemte helt ut fyren før jeg fikk et livstegn via FB tre måneder seinere og han inviterte meg ut på middag. Siden den gang har vi vært kjærester. Jakt og bikkjer er fellesinteressene :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på en snurrig snurr på internbarene på samfundet (Trondheim) og jeg ble med ham hjem.. :lol: Hadde sett ham en gang tidligere, men ikke snakket sammen noe særlig.

Nå har det gått over 5 år, nesten 5,5 år, og hvem skulle trodd :lol: Så folkens, det går an det og :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... :P). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg ;) Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date.

P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om :):P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kompis av svogeren min.

Lillesøster inviterte til omvisning på ølbryggeri i bursdagsgave til svogeren og tøyset med at jeg og sambo ville vært perfekte for hverandre siden han hadde hund og var glad i dyr :lol:

Hun bare tullet selvfølgelig, men vi klaffet.

Lillesøster fortalte at jeg var hundenerd, hsn prøvde å sette meg fast ved å si navnet på rasen sin og spørre om jeg visste hva slags hund det var.

Eh jah ungarsk mellomstor gjeterhund med snorer og mye lyd..

Han ble helt satt ut og dukket opp på døra mi noen dager etterpå med en dobermann og pulien.

Det virket :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge satt i Studentparlamentet under studier. Husker fremdeles første gang jeg så ham komme gående i den mørkeblå duffelcoaten sin i snøen... :wub: Nuhvel, det var mange år med mye fram og tilbake og diverse andre kjærester og prosjekter før vi endelig var "klare". Da hadde det gått i hvert fall ett år siden vi så hverandre sist, men den kvelden visste vi begge at det kom til å bli oss. Og slik ble det. Nå er han den eneste hanen i kurven av 6 (inkludert hunden) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom basenjiklubben :)

Første gang vi møttes var jeg 17 - og han 29 og leder av klubben. No need to say at romantiske toner ikke lå i lufta.
Vi ble etterhvert medlemmer i styret sammen, og har alltid hatt en god tone oss i mellom, men hadde begge kjærester/ samboere på hvert vårt hold, så vi var bare gode venner (og noe annet fallt meg heller aldri inn).
Jeg var faktisk også en god venn med hans eks, som også var den som hjalp meg med å skaffe min Bambi, og vi dro til England sammen for å besøke henne og oppdrettere.

Noe mer skjedde ikke før vi noen år senere begge var single, og han plutselig ringte meg (om "styrerelaterte" ting) nesten daglig som endte opp i timeslange samtaler om alt mulig annet.
Fremdeles var jeg nok litt naiv, for jeg sperret virkerlig opp øynene når han invitert meg med på Norsk Vinner-Galla på vikingskipet (og jeg kunne gjerne få overnatte på hans rom :P ) What liksom?

Nå har vi vært samboere i 8 år, gift i snart 4, og to fantastiske unger (som begge jodla omtrent før de kunne snakke) :wub:



  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde!

Han var på på vei ut, kort tid etter at jeg hadde flyttet inn, så han fikk ikke så lang tid til å "work his magic", men det funka det ;) Uten at jeg tenkte så mye over det, bar han ofte flyttesker eller hadde andre gjøremål i oppgangen når jeg kom tilbake fra tur. Ikke så tilfeldig, viste det seg siden, ettersom han bodde i etasjen under og hørte når jeg kom og gikk :lol:

Nå har vi vært sammen 4,5 år og venter vårt første barn i august :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff hverandre på nettet. Ikke datingside, men IRC som andre har nevnt. Vi var begge i forhold på hver vår side, så det var bare kameratslig prat, vi var begge del av en online-gjeng der. Så ble det slutt med begge våre ekser, og vi fant tonen etterhvert.

Har vært sammen i ni år. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...