Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møttes dere?


Tonje
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Vi møttes over et slag god gammeldags Twister spill på ungdomsklubben som var for sånn rundt 12 år siden :P vi ga hverandre mye oppmerksomhet etter dette, selvom begge viste at det ikke kunne bli noe, liiiitt stor aldersforskjell, (bygda vøtt :P ) men etter 2 år til med flørting, begge prøvde seg på forhold med andre men vi vendte alltid tilbake til hverandre, konstant meldingsendiger og tlf til hverandre, funka det fryktelig dårlig å ikke bli kjærester, og her sitter vi da, 10 år etter med hus og hund :wub: var vel absolutt ingen som trodde det for 10 år siden :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var i heisen det sa "klikk". Jeg hadde sett han, først en gang 3 år tidligere, og tenkte da "GUD FOR EN TYNN FYR!!" (han er lang og tynn….).

To mnd før treffet i heisen, så jeg han igjen - gang nr 2 - han kom syklende og stoppet for å snakke med en fyr som jeg stod og avtalte en middagsavtale med (og jeg tenkte igjen: "Hjelpe meg så shabby og snodig den fyren virker….håper han stikker snart…" (han hadde langt hår, hadde på seg en gammel slitt jakke, rund sykkehjelm og tykke "cola-briller"….ingen av delene fikk han beholde senere… ).
Deretter tenkte jeg ikke mer på han før en morgen jeg traff han i heisen på gamle RiT og vi snakket sammen, og plutselig bare klikket det :)

To mnd senere var vi kjærester, mindre enn ett år senere var vi gift -og siden (over 20 år) har vi holdt sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet inn i samme bofellesskap før vi engang hadde møtt hverandre, så vi bodde sammen allerede før vi ble sammen :)

Gikk vel nesten et halvt år før jeg ble noe særlig kjent med han da, sjenert som jeg er..

Sånn møtte jeg også en av mine forhenværende :). Flyttet inn i kollektiv, bodde der i et halvt år før han inviterte på reinsjakt. Det er utrolig hva som skjer foran et bål under en stjernehimmel langt inni fjellheimen altså :D.

Ellers har jeg vel stort sett funnet mine "dater" gjennom fritidssysler (volleyballtrenere var en hit en periode *fnis*), skole eller jobb.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble introdusert til han via en felles venn, og tenkte ikke så mye mer over det. Men så møttes vi igjen på fest, snakket sammen og likte hverandre veldig godt :) Jeg var da sammen med eksen min (som forøvrig bodde langt unna :P ), som jeg hadde "ventet" på å bli sammen med i flere år... Han måtte jeg bare gå ifra etterhvert, fordi jeg merket at det var noe veldig spesielt mellom meg og min nåværende kjæreste! Nå har vi kjent hverandre i 3 år og forlovet er vi også blitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på nett, men på IRC. Dette var i gamle dager, før nettdating var det store. :P

Begge har en del venner der og var på et par felles kanaler i studietiden, og så tok han kontakt med meg privat en dag han la merke til at jeg var utafor. Så snakket vi i timesvis daglig noen uker og så ble vi sammen.

Vi er forøvrig begge fortsatt aktive på irc og det er vår primære kommunikasjonskanal når ikke begge er hjemme og i samme rommet. ;)

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff hverandre på en parkeringsplass ved Møsvann av alle ting for halvannet år siden. Jeg var på vei til reinsdyrjakt; han var på vei hjem. Han kom bort og sa hei og lurte på om ikke jeg het xxx - noe jeg måtte svare bekreftende på. Han husket meg fra en jaktreportasje minst seks år tilbake i tid :blink:
Vi pratet vel 10 minutter før jeg forsvant opp på vidda en uke; glemte helt ut fyren før jeg fikk et livstegn via FB tre måneder seinere og han inviterte meg ut på middag. Siden den gang har vi vært kjærester. Jakt og bikkjer er fellesinteressene :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på en snurrig snurr på internbarene på samfundet (Trondheim) og jeg ble med ham hjem.. :lol: Hadde sett ham en gang tidligere, men ikke snakket sammen noe særlig.

Nå har det gått over 5 år, nesten 5,5 år, og hvem skulle trodd :lol: Så folkens, det går an det og :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... :P). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg ;) Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date.

P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om :):P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kompis av svogeren min.

Lillesøster inviterte til omvisning på ølbryggeri i bursdagsgave til svogeren og tøyset med at jeg og sambo ville vært perfekte for hverandre siden han hadde hund og var glad i dyr :lol:

Hun bare tullet selvfølgelig, men vi klaffet.

Lillesøster fortalte at jeg var hundenerd, hsn prøvde å sette meg fast ved å si navnet på rasen sin og spørre om jeg visste hva slags hund det var.

Eh jah ungarsk mellomstor gjeterhund med snorer og mye lyd..

Han ble helt satt ut og dukket opp på døra mi noen dager etterpå med en dobermann og pulien.

Det virket :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge satt i Studentparlamentet under studier. Husker fremdeles første gang jeg så ham komme gående i den mørkeblå duffelcoaten sin i snøen... :wub: Nuhvel, det var mange år med mye fram og tilbake og diverse andre kjærester og prosjekter før vi endelig var "klare". Da hadde det gått i hvert fall ett år siden vi så hverandre sist, men den kvelden visste vi begge at det kom til å bli oss. Og slik ble det. Nå er han den eneste hanen i kurven av 6 (inkludert hunden) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom basenjiklubben :)

Første gang vi møttes var jeg 17 - og han 29 og leder av klubben. No need to say at romantiske toner ikke lå i lufta.
Vi ble etterhvert medlemmer i styret sammen, og har alltid hatt en god tone oss i mellom, men hadde begge kjærester/ samboere på hvert vårt hold, så vi var bare gode venner (og noe annet fallt meg heller aldri inn).
Jeg var faktisk også en god venn med hans eks, som også var den som hjalp meg med å skaffe min Bambi, og vi dro til England sammen for å besøke henne og oppdrettere.

Noe mer skjedde ikke før vi noen år senere begge var single, og han plutselig ringte meg (om "styrerelaterte" ting) nesten daglig som endte opp i timeslange samtaler om alt mulig annet.
Fremdeles var jeg nok litt naiv, for jeg sperret virkerlig opp øynene når han invitert meg med på Norsk Vinner-Galla på vikingskipet (og jeg kunne gjerne få overnatte på hans rom :P ) What liksom?

Nå har vi vært samboere i 8 år, gift i snart 4, og to fantastiske unger (som begge jodla omtrent før de kunne snakke) :wub:



  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde!

Han var på på vei ut, kort tid etter at jeg hadde flyttet inn, så han fikk ikke så lang tid til å "work his magic", men det funka det ;) Uten at jeg tenkte så mye over det, bar han ofte flyttesker eller hadde andre gjøremål i oppgangen når jeg kom tilbake fra tur. Ikke så tilfeldig, viste det seg siden, ettersom han bodde i etasjen under og hørte når jeg kom og gikk :lol:

Nå har vi vært sammen 4,5 år og venter vårt første barn i august :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff hverandre på nettet. Ikke datingside, men IRC som andre har nevnt. Vi var begge i forhold på hver vår side, så det var bare kameratslig prat, vi var begge del av en online-gjeng der. Så ble det slutt med begge våre ekser, og vi fant tonen etterhvert.

Har vært sammen i ni år. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...