Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen. Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far. Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå. Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P
Kjenner meg igjen i det der. Mini sov tidligere i sengen hele natten, da jeg og sambo bodde i Ås. Men hun ble godt avvent da jeg sov på pikerommet mens vi flyttet hele sommeren. Men nå som jeg og sambo har flyttet og bor sammen igjen har hun fått lov til å komme opp om morgenen. Nå er det blitt sånn at hun sutrer et par ganger hver eneste natt for å sjekke ut mulighetene. I natt bestemte jeg meg for å ikke ta henne opp og å leve med pipingen. For Gud altså - når jeg ikke får sove så er jeg svak, og dyret får komme opp. Ørepropper next!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

våre hunder har ikke lov å lage lyd (bjeffe, ule). så de er stille. men de er oppfinnsomme. De har begynt å skramle med matskålene når de er sultne! og siden vi har så mange naboer tett på, har vi vært raske med å komme oss ut... Altså har hundene oppdratt oss godt! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bamse veit at han får ein klump leverpostei morgon og kveld. (Medisiner.) det minner han oss på kvar dag rundt medisintid, og om me er tomme for leverpostei og han får medisin i noko anna, er det på ingen måte godt nok. Så me har alltid leverpostei.

Han har tydeligvis fått middagsrester før, for han følger nøye med på middag. Så snart me sluttar å ete kjem han bort og "venter", og gir seg ikkje før me har rydda av bordet. Med ein gong bordet er tomt er det greit, sjølv om han ikkje har fått noko, men han får gjerne ein ørliten symbolsk rest i skåla.

Han går og opp og legg seg når han meiner det er leggetid, og spring ned for å hente oss med jamne mellomrom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når storpuddelen til bestemor skal ha medisiner og er hos oss, så er det ikke bare den som minner oss på medisinene, men også de to andre som vet at det vanker leverpostei som i utgangspunktet brukes til å pakke inn medisinene. Bestemor trenger forresten aldri huske på medisinene, for storpuddelen minner henne på det.

Alle tre må også ha dentastix for kvelden. Lo godt når jeg og pappa var på butikken og han bare "vi MÅ huske å kjøpe dentastix ellers blir hundene lei seg" :lol:

Er også sånn at jeg ikke kan gå på do uten at hundene står forventningsfulle utenfor og tror at vi skal på tur (og det ender jo ofte med at jeg "jaaddda, okei da", så jeg opprettholder forventningen)

Julemiddagen hos oss endte opp med pudler på fanget som ble håndmatet med rester, skjønner ikke hvorfor de tigger når vi spiser middag...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan ikke bevege oss inn på kjøkkenet uten at vi har en liten whips i hælene. Særlig når kjøleskapet åpnes. Jeg skylder på sambo som "tilfeldigvis" ender opp med å søle mat på gulvet hver gang han er på kjøkkenet :P Det er helt greit, da, jeg bryr meg ikke så veldig, selv om jeg tidvis har snublet litt i den firbeinte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dex vil bare ha "utevann". Vann i skål inne er rett og slett ikke drikkendes, men hvis jeg setter samme skåla ut er det heelt greit. Rare dyret. Han ble litt betuttet da det var frost for første gang - stod på terassen og gnagde i seg is fra vannbøtta si. Er visst ikke så nøye om vannet er reint heller, aller best er det hvis det har litt mold og blader i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler egentlig vi ikke har så mange uvaner men...

Hun følger meg helst hvor enn jeg går, selv når hun egentlig ikke orker. Så noen ganger når jeg går inn på rommet og hun legger seg godt til rette i senga og tror vi skal bli der en stund, og jeg bare skulle hente noe for så å gå tilbake til feks kjøkkenet, så ser hun oppgitt på meg, pipekjefter litt før hun følger etter meg igjen og legger seg på kjøkkenet. Hun er veldig flink hvis jeg sier "bare vær der du" så jeg ser ikke på det som et problem :) Noen ganger ser hun nesten litt letta ut når jeg sier "bare vær der" så legger hun seg godt til rette, liksom PUH slapp å bli med.

Jo nå kom jeg på en uvane! Haha. Her vi bor nå har vi stor hage som hun godt liker å stå ute i langline i. Problemet er bare at jeg fant ut det var en god ide å la henne sniffe opp tørrforet sitt der ute. Hvis hun bjeffer på døra får hun komme inn igjen. Men så vet det kanskje en gang eller to der jeg bare heiv noen godbiter ut til henne. Så hun begynte å bjeffe på døra, jeg åpner og hun piler ut i hagen igjen og forventer at jeg kaster godbiter til henne. Jeg måtte begynne å bare hive henne inn når hun bjeffet for det der orket jeg ikke.

Og så tror hun at hun kan få mat når hun kommer med skåla i munnen. Eller skraper på skåla. Hvis hun ikke får blir hun stående og skrape fortvilet på skåla. Noen ganger gjør hun det med vannskåla også - med vann i. Akkurat da er jeg ikke kjempeblid. Ser ut som hun velter vannskåla med vilje! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og engelsk setterne vi hadde før, kanskje særlig sistemann, pleide å begynne å åle og knø seg på ryggen mens han lagde knurrelyder for å få oppmerksomhet. Eller skvise seg inn i jakkene i gangen.

Og Floyd (også engelsk setter) smilte alltid med flekka tenner mot oss, noen ganger mens han sa ooooouuh og liksom knurre-ula. ÅH han var så skjønn den hunden. Begge to pleide å komme mot oss og si woooooouh hvis det var mat på kjøkkenet som de ville ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Chess dypper labben i vannskålen nesten daglig. Alltid når det er helt friskt vann oppi. Står der og dasker labben nedi så det spruter ordentlig bra. Hun er i alle fall en ekte vannhund. Benytter enhver anledning til å bli litt fuktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vane og vane, men jeg lærte Keo avstandstarget på omvendt vannskål. Gud så korttenkt det er mulig å være... Han buser iblant bort til skålene og jomper i den. Har selvsagt fylt på vann eller satt ned mat et par ganger tidligere når han har gjort dette. Yeps, man kan tenke seg til hva som foregår her i hus på en nesten daglig basis :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur har en teit uvane når han skal inn i bilen (og ut forsåvidt). Når han var liten måtte jeg hjelpe ham opp i setet, og det synes han tydligvis er veldig stas. For den dag i dag, i en alder av 40 kg og økende, bare står han med forlabbene i setet og venter på at jeg skal løfte bakparten opp - og han kan vente leeenge. Ut av bilen er vanskelig, spesielt hvis det er en ekkel dam der (divahunden), og da blir han stående på setet til jeg kommer ham til unsetning. Tenk da, å måtte hjelpe en 60 - 70 kilos hund inn og ut av bilen - en LITEN bil.... :P

Ellers kommer han selvfølgelig som en PIL i det sekundet kjøleskapet åpnes, uansett hva han bedriver. Skulle ønske jeg kunne fått produsert den lyden og bruke den som innkallingslyd - DA hadde bikkjen kommet løpende kan jeg tenke meg!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg gav han mat ved kjøkkenbenken, og ved bordet da han var liten.

Selvfølgelig slutter aldri øynene å stirre på meg når jeg spiser, eller lager mat.

Dessuten så fikk, og får han fortsatt lov til å være med på badet, noe som fører til at han leker med klærne jeg har lagt på gulvet, og stikker av med trusene og sokkene mine før jeg rekker å gå å legge de i skittentøyskurven. Ikke få ganger jeg har funnet trusene mine på soveplassen hans, han er veldig kry når han løper avgårde også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Tørr jeg spørre, hvorfor begynte dere med varmeflaske til en hund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden fikk lov til å vaske matfatet til katta etter at hun var ferdig å spise når han var liten- veldig smart da katta spiser sikkert 10 ganger om dagen og det blir et leven uten like hvis jeg ikke kommer på kjøkkenet og setter ned fatet til ham når hun er ferdig (det står i høyden så han ikke skal spise opp for stakkars pus) :P

Den andre hunden min ble vant til å få kjeks når vi har spist middag (foreldrene mine lager til middag til de når vi spiser - det er kanskje også en uvane :P ) og hvis han ikke får den servert når han er ferdig å spise så graver han på skapdørene og piper til man blir halvgal av han og han gir seg ikke før han får den kjeksen!!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er merkelig hvordan disse "dårlige" vanene dukker opp når man bare tenker over det gitt :innocent:

Var ute og gikk båndtur langs veien, og hver gang vi går forbi en overgang mot et åpent sted Aska tror hun får løpe løs, eller et industriområde som ser ut som et fint treningssted, så stopper hun. Bare stopper, ser på meg, og blir stående. Samme gjør hun visst når naboen en sjelden gang låner henne med seg på joggetur, hver gang hun kommer til en avkjørsel som hun vet leder hjem til sin mor, så vil hun stoppe. Det er ikke et problem, hun kommer med en gang man sier det, men de dådyrøynene altså :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for at eldstedachsen skal gidde å tygge på bein, så må vi ha henne på fanget og holde beinet for henne,.... :-/ om vi ikke gjør det så blir hun furten og går å legger seg en annen plass. uten tyggebeinet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert altfor mange, og de fleste merker jeg sikkert ikke en gang, fordi det bare har blitt sånn og er en del av hverdagen.

Men etter å ha vært hos pappa et par dager igjen, kom jeg på hvor godt jentene har oppdratt ham.

Det må legges til at pappa hadde berner i 28 år, så han er ikke uvant med det å ha hund i huset. Men som han også sier, så glemmer en etter relativt kort stund hvordan det er å ha hund i huset - fra å sette glasset lenger inn på bordet til hvor mye pels de legger fra seg i krokene...

Anyway, på kjøkkenet har han et tak-til-gulv kjøkkenskap, med alt av tørrvarer i. Så det er jo et skap som åpnes flere ganger i løpet av en dag. Kaffe, kaffefilter, kakao, nugatti, saus til middagen, snop til kvelden, også videre.

Og jentene kommer ilende hver gang de hører lyden av døra, samme hvor mye de ligger under salongbordet og snorker. For i det skapet er det ALLTID en boks med markies, og de får hver sin. For stakkars, de hadde jo forventninger til å få noe de, siden de kom ved lyden av skapet, så da må de jo få, stakkars små. Needless to say, så har de lett etablert en vane med å komme joggende når pappa åpner skapdøra.

Men i går hadde han ikke flere markies igjen, for de spiste dem opp i jula, jeg kom på besøk på kort varsel, og han hadde dessverre ikke rukket å handle nye (stakkars jentene...). Men han åpnet jo døra lell, for å lage noe mat, og jentene kom spolende. Og i stedet for å bryte mønsteret med at de ikke kan få noe hver gang de tror de skal ha noe, så fant han en halvåpen pakke med chocolate chip cookies, så de fikk hver sin :D

Jeg tror også de har lært seg til å forstå noen av pappas setninger.

Jeg er veldig streng på at jeg fôrer ikke hunder som maser - dels for at de ikke skal lære seg til å mase for å få mat, og dels fordi jeg vil ha ro rundt fôring med tanke på min store frykt for magedreining. Så de må ligge rolig og sløve for at jeg skal gjøre i stand frokost eller kveldsmat.

Og hver kveld jeg måtte tilbringe hos pappa, så kan vi sitte i sofaen og se på TV eller skravle eller være opptatt med hva som helst, også kan pappa midt i samtalen si "nå ligger de ganske rolige, gjør de ikke?" Jeg svarer da ja (og er overbevist om at jeg svarer ja på samme måte som når pappa spør om det er bra temperatur i stua eller om det er høy nok lyd på TV'en), og som om det var en kommando spretter jentene opp og løper i forveien til kjøkkenet for å få mat av pappa.

Og pappa må fôre dem når vi er der. Hvis jeg gir dem mat, går de bort til ham etterpå for å få den ordentlige maten.

Hmm, okay, litt i samme kategorien er at jeg har laget en vane på at når jeg er ferdig med kloklipp eller pelsstell eller andre ting som gjør at jeg har en av jentene på trimmebordet, så får de en godbit når vi er ferdig og de kan få hoppe ned. For å avslutte det positivt, alltid.

Problemet er jo at den andre vil jo også ha godbit. Så X'en har lært seg visse lyder som kan bety at jeg er ferdig å stelle Foenix, for eksempel når jeg slår av blåseren, og da kommer hun styrtende for å hoppe opp på trimmebordet og få sin godbit. Foenix behøver ikke alltid å ha hoppet ned en gang, X'en skal opp. Men en får ikke godbit bare for å få godbit i dette huset, så vi må jo gjøre noe stell først. Klippe noen ører eller sjekke tenner eller klippe klør, eller... Og så kan hun få den frolicen eller hva jeg har for hånden. Hvis jeg derimot ikke er ferdig med Foenix, sukker og furter X'en inn på soverommet og legger seg i dobbeltsenga der, inntil hun hører lyden av lokket på godtekrukka - da er datra ferdig, og det er endelig hennes tur.

Hvis X'en er den som er først på bordet, ligger Foenix på gulvet nedenfor og venter tålmodig på sin tur. Eller godbit.

Men det kunne vært verre uvaner, og jeg har i hvert fall hunder som ALLTID gjerne vil på trimmebordet. Hvis jeg går inn på hunderommet av andre grunner, kan godt en av jentene bli med opp og klatre opp på trimmebordet i påvente av whatever som kan lede til belønning.

Matfikserte bernere? Aldri hørt om...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida får griseøre hver gang hun er hos kiropraktoren. Så da må hun ha det etter hun har vært hos fysioterapauten og. Siden hun ikke har ørelager, må jeg ta med. Men er det bra nok at jeg gir? Ikke i det hele tatt! Da spyttes det bare ut og hun står og ser på fysioterapauten....

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...