Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


Recommended Posts

Skrevet

Idioti 1: Av en eller annen grunn, begynte Fibi i sin tid å stikke av hver gang hun skulle få på sele, når vi skulle ut. Først superglad for at det var tid for tur, så vips under stuebordet, eller bak et eller annet, når selen kom fram. Så fant jeg fram en godbit da og hunden kom fram og selen på. Dette var skikkelig smittsomt, så ganske snart hadde jeg tre hunder som forventet godbit for å kle på seg. Fibi er død og borte, men fremdeles forsvinner hundene som dugg for solen, hvis jeg kommer med seler uten godbit. Blæh.

Idioti 2: Posen med tørrfisk ligger på verandaen. Tørrfisk stinker og jeg orker ikke ha det inne. Jeg røyker på verandaen. Dermed forventes det tørrfisk hver gang jeg er på verandaen for å ta meg en røyk. Pip pip, tripp tripp, snurr snurr, hurra TØRRFISK!!

Tar gjerne imot avvenningstips, eller i det minste noen historier om hvor kørka dere er, så jeg ikke føler meg så ensom om mine tabber :D

  • Like 4
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Skrevet

Jeg lærte av en eller annen teit grunn Melvin å lukke døra til søpla under vasken. Og ga han godbit for det. HVER gang jeg kaster noe i søpla nå *BÆNG!* smeller han den igjen, gjerne over fingrene mine. :sleep:

Skrevet

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do.
Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt.

Gjett hvem som stormer ned etter meg hver gang jeg går på do? Jupp, Inya :lol:
Og hun forventer fremdeles sokken sin når hun får bli med. (og ja, selvsagt får hun den :icon_redface: )

  • Like 9
Skrevet

Gamle labradoren lærte seg at når man styra med oppvaskmaskinen på morgenkvisten så skulle man på skole/jobb. Da føk han rett ut i gangen og la seg i sengen sin så man ikke kom seg forbi med mindre man hadde med seg en godbit.

I tillegg lærte han seg at når man sov i senga til mor og far så vanket det frokost på senga og godbiter i helgene. Så han begynte etter hvert å vekke dem på morgenen, ikke fordi han ville ut, men for å få den frokosten. Da mor eller far hadde stått opp for å hente frokost sov han godt videre. Dette skjedde jo gjerne tidligere og tidligere og på slutten vekket han dem ofte rundt kl 6 i helgene.

Han lærte også å lukke igjen kjøleskap og det var spesielt populært på hytta. Der har vi et lite kjøleskap og man står gjerne bøyd og med hodet inni der for å finne fram ting, så man risikerte jo stadig å få en kjøleskapsdør i huet når Richie var i nærheten. :ahappy:

Skrevet

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Glad det er det eneste som irriterer meg med hunden, og det er jo til og med noe vi har lært henne selv.

  • Like 5
Skrevet

Oskar nektet å spise da han var yngre så etter de gangene han hadde spist opp maten sin fikk han alltid en godbit.

Selv om han nå kaster seg over all mat han finner, så skal han enda ha den lille godbiten etter at han har spist opp.

Prøver vi å overse, følger han etter deg og glor til han har fått den godbiten.

Begge dyra forventer også en godbit hver dag rett før jeg går ut døra og skal på jobb.

Oskar som er den mest matglade av disse to slapper ikke av før han har fått den godbiten. (Og da har han jo selvfølgelig fått godbiten etter maten også :lol: )

Vi har også uvanen med sele - stikke av med Mocca. Det har heldigvis ikke smittet over på Oskar da :)

  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet

Det desidert søteste var men min første flat. En kompis som kom innom løftet opp denne søte lille flaten og husket han i armene før han satte valpen ned. Det hverken jeg eller kompissen tenkte på da var at flatene blir store. Og med ujevne mellomrom så dukket kompissen opp. Flaten maste til han ble husket i armene for så å gå og legge seg,. Hunden vokste og dette slttet ikke. Så til slutt så ble det for kompissen å huske 30 kg hund for at dne skulle bli fornøyd. Ellers var det 30 kg hund som var en masekråke til han fikk viljen sin.

Skrevet

Jeg kaster matrester ned på gulvet :icon_redface: Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks :aww:

Hihi, ser det for meg at du kaster mat på gulvet hos folk som ikke har hund :lol:

  • Like 3
Skrevet

Chess MÅ ha godbit når hun kommer inn utgangsdøra. Om så hun har vært ute i 10 sek - hun MÅ! Får hun ikke blir det skikkelig ståk. Bjeffing, hopping og i det hele tatt. Så vi har alltid godbiter ved døra, for å si det sånn. :P Hun er egentlig lik med mat etter tur. Hun må ha mat med en eneste gang etter tur. :P tørrfôr står alltid fremme, så det gjelder ikke. Hun skal ha v&h. Går vi ikke tur vil hun ikke ha v&h. Mini er ikke så innmari opphengt i vaner som Chess, men hun hermer. Så det Chess gjør, det gjør Leja. Alltid :P Jeg kaster også mat på gulvet. De gangene jeg er steder det ikke er hund - der blir jeg nesten litt satt ut når ingen tar maten hvis noe detter ned når jeg lager middag f.eks. Er så vant mer støvsugerne mine. Edit: Jo, Mini gjør og noe! Hun må ligge på foten til folk. Hun slapper aldri så godt av som når hun ligger på noens fot. Hun er jo helt manisk når det kommer til å bli med på ting. Skjer det noe er hun alltid på pletten.

  • Like 1
Skrevet

Etter Nirm ble borte, så ble Vida skjemt bort mer. Så etter middag, så får man dessert. Så skulle det bli dessert etter frokost også. Alle skjønner jo at man må ha belønning for å spise supergod mat? Er det flere i huset skal man ha en dessert fra hver person...

  • Like 5
Skrevet

Haha,likte spesielt flaten som vil bli husket! :teehe:

Zara forventer å få siste biten av alle måltidene jeg og min samboer har i løpet av dagen,etter å ha fått smake et par ganger da hun var liten.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Han jeg har nå har fått en snodig uvane. Når ejg kommer hjem fra jobb blir han hivd ut eller... ja en må tvangsholde han ute til han har hatt tid til å tisse. Så bører det inn for å få lua mi å holde på, for så endelig å ende på arbeidsjakka mi

Skrevet

Pølsa sjekker innom samtlige familiemedlemmer når hun kalles inn, hun skal nemlig ha belønning av alle.

Hun kommer også løpende hvis man åpner en boks rømme/yoghurt/osv. Det er nemlig jobben hennes å vaske slikt før det går i plastsøpla.

  • Like 2
Skrevet

Jeg kaster matrester ned på gulvet :icon_redface: Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks :aww:

Neimen :innocent: Jeg skreller gulrøtter så skrellet detter rett på gulvet også...

  • Like 3
Skrevet

Jeg har en vane med at jeg fyller på nytt vann i skålene hennes rett før vi går siste turen før natten, og da skal vi sette oss ned på teppet foran skuffen (med godbiter), hun får da godbiter og kos.

Dette begynte da hun hadde trukket en tann og hun skulle ha litt bløtmat før vi gikk siste turen på kvelden, jeg tok litt på en skål og skulle dulle litt med pasienten ved at hun ble håndmatet.

Da sykdoms perioden var over, så lå en forventningsfull hund på teppet og ventet på godbit, sånn har vi fortsatt, veldig koselig slutt på dagen :wub:

  • Like 5
Skrevet

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Jeg signerer bare denne, vi har akkurat samme greia gående her. :lol:

En dag han var hjemme på dagtid fant eksen min ut at han ville lære henne å stå på to bein på kommando, og å gi labb. Ingen av delene var vel strengt tatt noe hun trengte å få forsterka noe særlig... Særlig ikke kombinert med at klørne hennes alltid er for lange, på grunn av (for) lange, utvokste nerver. Fryktelig irriterende, og med stort potensiale for småskrammer og raknede strikkaplagg. Det er vel ikke akkurat en vane jeg har, men bikkja la til seg vanen utrolig kjapt.

Skrevet

Jeg orker ikke slike ting, så vi har lite sånt. Eneste er døende Hottie hver ettermiddag om det er for treg middagsservering, da fjaser hun, fjoller, kjefter, knurrer, labber og "dreper" alt hun får tak i, funker ikke det så går hun og "dør" i stolen sin med sukking og stønning og piping. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hunden får aldri mat ved bordet, men når vi akkurat har satt oss ned for å spise middag og hunden har begynt å tasse ga jeg en gang eller to en bitteliten smakebit for å få han på plass på flekken og for å slippe å reise meg opp for å se på hva han skulle drive på med.

Jadda, nå begynner han å tasse rundt mens han helspent i blikket følger med på oss ved middagsbordet fra avstand.

Skrevet

Hver gang vi skal ut på tur, stikker den ene hunden av med skoene mine. Det begynte med at han fikk en godis hver gang han tilfeldigvis hadde rette skoen i kjeften- nå er det blitt et fast rituale. Veldig festlig når jeg har liten tid...

Skrevet

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

  • Like 10
Skrevet

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kommer ikke på noen sånne vaner med rotta jeg, annet enn at han MÅ gå tur for å gjør nr 2.. Det går ikke an å gjøre det i hagen eller når man bare henger ute, det MÅ være på tur.. DSG'en hjemme til mamma og pappa, hu er sleip som fy. Hun har en skikkelig ekkel mase lyd, høres ut som ei gammel dør som knirker. En periode etter hun var rundt 3 eller noe, så skled hun på gulvet, og var litt redd for det i ettertid, og holdte seg til matter og ville helst bli båret eller fulgt over gulvet. Nå løper hun rundt på gulvet og er ikke redd det, men når hun er oppmerksomhetssyk så sitter hun helt på enden av teppet og piper og surker for at vi skal komme. Har prøvd å ignorere det en del, men hun kan fint sitte 10 minutter i strekk. Så nå går vi bort å plukker henne opp, da blir hun såå glad og fornøyd og skal gjerne leke litt på matta før hun bæres til sofaen eller godstolen :P Også skal hun ha knekkebrød på morgenen sammen med mamma og pappa, hvis ikke er det ikke fred å få.. Om jeg står opp først er det ikke så farlig, men etter bikkjene har fått frokost, og mamma og pappa sitter ved bordet og har "glemt" knekkebrød, ja da knirker det.. Også har hun en murre/grevling lyd som hun gjør i sengen sin mens hun graver hodet nedi, da vet hun at vi alltid ler, og går bort til henne å koser :P

  • Like 1
Skrevet

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

Minner meg på kahlo - hun viste mange timer før jeg skulle noen plass at jeg skulle dra. :aww:

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

:lol: Det der lærte Kahlo seg med stefar siste jula vi hadde henne. Han er en stor mann lager litt støy, man hører når han kommer inn i stua liksom. Så første gangen skvatt kahlo og bjeffet, hvorpå han bråstopper og koseprater med henen og koser på henne når hun kom bort. Etter noen få gjentakelser så sluttet hun jo å skvette - men fortsatte å bjeffe et par ganger og løpe full fart bort til han for å få kos. :lol:

Eller da hun var valp, hadde nettopp henta henne og var på hytta med mamma en uke. Hun fikk ikke kjefte på valpen når den bet, så hun kasta leke hver gang kahlo satt i ankelen på henne. Hvilket kjapt resulterte i valp som beit henne i ankelen, løp etter leka, henta den, spytta den ut og kasta seg over ankelen igjen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen.

Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far.

Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå.

Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...