Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg husker lillesøsteren min sa at alderen i mellom 1-2 år var verst når A var ca 6-7 mnd.

Jeg begynte seriøst å grine :lol:

Her har alt bare blitt bedre og bedre fra 1 års alder egentlig, men noen ganger savner jeg lille bompaen min som lo så han hikstet bare jeg lagde en rar lyd.

Men veldig lite søvn, det at han var så fryktelig aktiv ( og rampete :P ) + at jeg kanskje hadde 2 timer i uka med alenetid ( 0 timer frem til han var 6 mnd, den eneste gangen jeg var "alene" de 6 mnd var på dødsleiet til bestemoren min og under begravelseseremonien ) gjorde at jeg ikke greide å nyte det like mye som jeg skulle ønske.

Når jeg tenker tilbake nå husker jeg ganske riktig bare de gode minnene da..

og de var det mange av :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Vi og koser oss masse nå, syns ting er mye enklere nå. Men jeg var jo veldig dårlig for og etter fødsel + ammeproblemer, kolikk og lite søvnbehov og min gallesteinstull. Nå er det gøy å ha barn, da var det fryktelig intenst og krevende med fine stunder innimellom. :ahappy:

Venter på at hun skal våkne, vi skal stå i bod på lokalmatdagen, skal hun være med og være blid så må hun få sove ferdig først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt synd at man til tider er så sliten at man ikke helt klarer å nyte det. Men jeg velger å tro at de fleste av oss klarer å kose oss mye i småbarnstiden også, selv om vi er slitne og  :ahappy:

 

 

Misunner dere som kan samsove, Tuva vil IKKE sove med oss på natten. Skulle ønske hun kunne det når hun var syk. Vi prøvde nå og da bare kaver hun rundt, skravler og styrer. Fikser håret mitt og utbryter høyt "FIIIIN MAMMA!" :lol: 

 

 

Når har dere droppa sprinkelsenga? Tuva sover jo godt hele natten så jeg ser egentlig ingen grunn til ikke å bytte, da kan hun jo komme inn til oss nå hun er våken. Eller vil hun våkne tidligere da tro?

Vår vil også sove alene. Synes det er greit jeg da :)

Han er 2 år og 3 mnd og sover i sprinkelseng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

Dette var utrolig koselig å høre :heart: Du har så mye annet å sliten med nå, så la nå disse fantastiske guttene være vitaminpillene dine :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

Jeg synes det er så flott at S får være med på valpefødsel! :D

Heldige jenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skyld på far.

Mine, med ett unntak, sov fra kl 1900 til kl 0700.

Han som overhodet ikke sov viste seg å ha en medfødt feil i reguleringen av blodsukkeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sliter med det samme her! Men om man skal legge skylda på en av foreldrene, må det vel bli meg sjøl i dette tilfellet :aww: Pluss det at de er TO og absolutt skal LEKE når det er sovetid :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Om det er en periode så håper jeg den går over snart :fear: Lillegutt har vært håpløs med søvn siden dag 1, selv på sykehuset lå han og nektet å sove. Nesten sovnet, og så våken med et vræl.

Han er nå 4,5 uker, og vi har den siste uka logget søvntimene hans. I snitt 9 timer til sammen i løpet av et døgn. Tenger jeg å nevne at vi er litt firkantede i øynene av søvnmangel hele gjengen? :frantics:

Men han vokser som et uvær og er frisk og rask, så han er vel bare født med lite søvnehov.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøtta har nok mange nok timer, og jeg trodde vi hadde ok rutiner. Men i de siste dagene har det vært helt håpløst. Hun er trøtt, sovner nesten før hun er oppe og spretter igjen.

Men så var det noen som sa til meg at barn sover som regel urolig i de periodene de har et utviklingshopp.. Tøtta har jo i det siste både lært seg å sitte, reise seg litt opp, ake seg fremover og krabbe. Men vet ikke hvor sant det er..

Men garantert far sin skyld :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

Kanskje ikke samme tanken i bilen forrige helg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare skryte litt av snart 2åringen min! Lille klumpen som elsker å bli bært (både i sele og arm) og elsker vognen gikk i dag 3km! uten å klage, og uten å mukke etter å bli bært. Helt overrasket over han i dag. Hadde han litt i bæresele, men han ville bare ned. Gikk opp til en topp her i området og ned igjen. Første gangen han går så langt, og i skogen i tillegg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig å ikke ville sove, her i huset hvertfall. :lol: Akkurat det hjalp faktisk Osteopattimene med, vi gikk jo dit pga kolikk, men han kunne ikke gjøre så mye med det. Men hun hadde spenninger i nakke og bekken som gjorde at hun aldri helt slappet av. Fikk løsnet litt på dem, så sov hun hvertfall litt bedre.

Lillemor har begynt å sovne på fanget på ettermiddagene, det er så innmari kos. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

Morsomt når de blir større og forstår mer og i tillegg gjør seg forstått. E ønsker seg baby til bursdagen sin da, sier hun stadig vekk. Til alle. Den er i november... Nå er vi i september... Under 2 mnd til, altså. Vi har dårlig tid :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er en periode så håper jeg den går over snart :fear: Lillegutt har vært håpløs med søvn siden dag 1, selv på sykehuset lå han og nektet å sove. Nesten sovnet, og så våken med et vræl.

Han er nå 4,5 uker, og vi har den siste uka logget søvntimene hans. I snitt 9 timer til sammen i løpet av et døgn. Tenger jeg å nevne at vi er litt firkantede i øynene av søvnmangel hele gjengen? :frantics:

Men han vokser som et uvær og er frisk og rask, så han er vel bare født med lite søvnehov.

Nå fikk jeg vondt av dere, selv om du ikke la det frem "sånn."

Men gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og det er helt lov å være utslitt og litt fortvilet over det, selv om han er et etterlengtet barn. :flowers:

Så en klem i tilfelle det trengs bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg vondt av dere, selv om du ikke la det frem "sånn."

Men gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og det er helt lov å være utslitt og litt fortvilet over det, selv om han er et etterlengtet barn. :flowers:

Så en klem i tilfelle det trengs bare.

Takk :hug:

Det har vært noen netter jeg har sittet på stua med våken gutt og grått litt av frustrasjon og utmattelse, men så ser han på meg med store blå øyne og smiler og plutselig er alt verdt det alikevel :wub:

Men alle sier "nyt denne tiden, du får den ikke igjen". Vel, takk og lov for det, sier jeg bare :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug:

Det har vært noen netter jeg har sittet på stua med våken gutt og grått litt av frustrasjon og utmattelse, men så ser han på meg med store blå øyne og smiler og plutselig er alt verdt det alikevel :wub:

Men alle sier "nyt denne tiden, du får den ikke igjen". Vel, takk og lov for det, sier jeg bare :P

Skjønner deg veldig godt!

Og til det siste, der er jeg heelt enig! Så mye mye bedre etterhvert. Like mye kos uten alt det vonde. :)

(Sånn det var for oss hvertfall.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten :P ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig :| .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten :P ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig :| .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

Jeg er ikke overbegeistret for barn, jeg skjønner meg heller ikke på dem og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem. Dette ble litt bedre etter at jeg fikk mitt eget.

Jeg synes ting er litt pes, jeg føler at jo mer jeg planlegger jo mindre får jeg tid til for ungen er uforutsigbar i sovetid. Det er dyrt med barn, man må gjerne oppgradere både bil og bolig. Alle er forskjellige og man kan velge hva slags foreldre man vil være, men det er jo kalrt at tilværelsen endres når man går fra å være to voksne mennesker til en familie med barn. Jeg savner feks å gå kveldstur med kjæresten. På en annen side så har vi reist like mye som før, vi har bl.a vært i new york og valencia og valnlige sydenferier med baby. Gleden ved å se at ungen min trives og har det bra overskygger alle andre følelser jeg noen gang har hatt.

Morsinstinktet hos meg våknet umiddelbart etter fødselen og jeg føler ikke at jeg må ofre noe som helst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...