Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som sover i samme rom som hunden/hundene: Har dere åpent vindu om natta? Fryser hunden da? Nå er det jo sommer så nå går det vell bra men tenkte når gradestokken kryper under null eller enda værre, kanskje -15 grader? Bruker dere noe spesielle utstyr da som feks. teppe over hunden? -men den detter vell av antar jeg? Tenkte på når hunden sover i senga og at dyna bare rekker til eieren siden den er så liten. Bør hunden få egen dyne om vinteren? Skjønner det er forskjell på rase siden noen hunder har kort pels mens andre hunder har lang pels som da kanskje isolerer bedre. Hunden min er langhåret. Jeg digger å ha vinduet oppe året rundt men spørs jo hva som er best for bikkja? Vil ikke at den skal fryse heller stakkars. Hva gjør dere?

Skrevet

Jeg har åpent vindu med hunder i sengen. Vel, det står ikke på vidt gap i minusgrader da.Har ikke fått inntrykk av at de hutrer og fryser om vinteren. Ligger gjerne på ryggen med benene i luften, og da regner jeg med at de ikke har det så ille. Bortskjemt tror jeg er en mer passende betegnelse på dem. :aww: De sitter jo gjerne ute i timesvis i minusgrader rett på sneen om dagen, så en tykk madrass om natten går vel greit. :P

Skrevet

Mine hunder sier i allefall ifra om de fryser ;) Da sutrer de og roer seg ikke. Når de ligger i senga mi, har de dyne på. Men så er de helt korthåret også.

Skrevet

Jeg har ikke hunden på soverommet, men når vi har besøk så overnatter de på hunderommet så da har vi hunden på soverommet vårt på gulvet. Vi har det kaldt på soverommet, særlig på vinteren, så da har jeg på dekken på hunden. Om sommeren kan det være nok å ha et pledd over. (hvis det ikke er varme tempraturer)

Skrevet

Her sover min i senga med meg. Trenger ikke uroe meg for ham for det er jeg som ender opp med å fryse hvis det er kaldt - da stjeler han nemlig dyna fra meg :rofl: Han er liten da men tar utrolig stor plass i senga til å være 7-8 kg. Hvis han fryser kommer han krypende inn under dyna og prøver å dytte meg lengre ut mot veggen = mer teppe til Kongen :heart:

Skrevet

Vi har åpent på soverommet om natten, men hundene ligger ikke der. Det er ikke stort varmere enn 15 grader, maks, i stuen hvor de ligger, men de får ikke noe trekk på seg.

Skrevet

Hundene på soverommet og vinduet vidåpent uansett grader.Blir det -20 eller mer så ligger en av dem i senga litt i løpet av natta :D

Skrevet

Har vinduet oppe om sommeren. Jeg fryser lenge før bikkjene, så om det blir veldig kaldt, blir vinduet lukket igjen :)

Skrevet

Har vinduet oppe om sommeren. Jeg fryser lenge før bikkjene, så om det blir veldig kaldt, blir vinduet lukket igjen :)

Samme her :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har vinduet oppe både sommer og vinter. Hundene sover på gulvet/hundeseng uten tepper. Har aldri sett dem fryse. Ikke valpen i vinter heller. Men de har god pels da :)

Skrevet

For at mine hunder skal ha en behagelig natt må jeg ha vinduet åpent. Om det blir kaldt på rommet for meg har jeg tykk dyne. Mine vil helst ha 13-15 grader de.

Skrevet

Her er vinduet åpent store deler av året, bare liten gløtt om vinteren da, og jeg lukker helt hvis det er skikkelig kaldt ute. Legger et ullteppe på Pippin, han ligger nemlig rolig og koser seg hvis han får et teppe på seg, mens Symra reiser seg og går, dumma.

Skrevet

Vinduet er åpent store deler av året, bortsett fra når det er 25-30 kalde her. Men Khela er jo så liten at hun kryper under dyna og legger seg inntil meg om hun blir kald. Senest i dag tidlig våkna jeg av at hun syns det blåste litt vel kaldt inn på rommet :)

Skrevet

Åpent vindu, alltid. Men når hundene er på soverommet så er de i senga og de forlanger plass under dyna. Ingen som fryser i stillhet her. Men det er helt korthåra og en med littebitt mer pels på.

Tror jeg opplevde et par ganger at riesendyret frøs. Hun krevde seg ikke under dyna, likte ikke å ligge under ting, men skalv så hele senga rista. Da fikk hun dyne over seg og ligge klin inntil meg uansett hva hun mente om den saken.

Skrevet

Har ikke vindeut oppe på vinteren men,det er veldig kaldt på soverommet for det. Ingen problem for fryse frøkena her ligger under dyna året rundt;)

Skrevet

Har aldri vinduet åpent, verken på sommer eller vinter. Jeg liker ikke tanken på at det skal stå åpent. Dessuten blir jeg ofte liggende å høre på lyder utenfor og da får jeg ikke sove skikkelig. Jeg sover lett og våkner lett av lyder.

Teo har seng på soverommet, men blir det for varmt/kaldt for han, så går han bare ut på stuen å legger seg i steden for.... :)

Skrevet

Me har vindauga ope (nesten) heile året. Dyret legg seg i senga (vår) når me legg oss, oppå dyne nede ved fotenden, og går derifrå når me har sovna. Han legg oss. :wub:

Trur han heller tykkjer det er for varmt å ligge i senga, for han søker gjerne kjøligare stader å ligge. Eller så er det berre ei vane, eg aner ikkje. :D

Skrevet

Vi har pelshund, så han ligger stort sett i trekken og på flisene forran ytterdøra enten vi har vinduet åpent eller ikke.. Han ville nok helst sovet ute han.. Kanskje vi skulle få bygd oss en liten veranda ut fra soverommet vårt som han kunne bodd på :lol:

Skrevet

Varga berger fint med åpent vindu når temperaturen ute kommer opp på en 6+ eller mer så lenge hun har noe isolerende og ligge oppå. Tåler litt mer om hun får ligge i senga. På vinteren har jeg ikke vinduet oppe, men kaldt blir det uansett siden det er dårlig isolert og det ikke er varme på på soverommet så da må hun enten ha dekken eller ligge i senga, evt under dyna om det er skikkelig kaldt. Jeg tror man må se an sin egen hund bare, det er jo ikke bare pels lengde og kvalitet som spiller inn heller, malamutene mine lå gjerne ute rett på bakken midt vinters(-7/-15 grader) helt nedrøyta og syntes det var toppers, mens andre hunder med mer pels enn en nedrøyta mutte hadde grøsset bare med tanken så det er nok noe mentalt også hva de trives med rett og slett..

Skrevet

Har sjeldent vinduet oppe på soverommet jeg, er så redd for edderkopper :o

Men om jeg skulle ha det så fryser jeg relativt mye fortere enn Ozzy. Jeg er frysepinn og Ozzy vil ha det som kaldt som mulig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...