Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Hvilken annen rase ville du hatt da?

Jeg har to JRT (Jack Russell terrier), men hvis det ikke var for de, ville jeg gått for Cairn terrier. Men planen er å skaffe meg en Alaskan malamute når jeg er førti, feit og ferdig :D Da bor jeg forhåpentligvis på en stor gård og har masse tid til malamuten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Åh for øyeblikket har jeg flere... jack russel, cairn terrier, amstaff/pittbull (den lette varianten. Nå er jo ikke det lov, så da er det ikke aktuelt, men lov å drømme litt), boston terrier. Kinesisk nakenhund, og irsk ulvehund. Så jeg har litt problemer med å velge en bestemt rase her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, skulle jo egentlig ha Dalmatiner, fordi når jeg gjorde resarch på aussien, så var jo den en udulige monsterbruks hund som ikke kunne passe noen normale folk på noen måte..

Så hadde jeg ikke hatt aussie, hadde jeg vel hatt Dalmatiner.

Skulle jeg valgt en annen rase enn det hadde det blitt Korthåret Collie, Langhåret Collie eller en Storpuddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo så mange.. Men vorsteh korth og riesenschnauser er høyt oppe, det samme er korth. collie, storpuddel og bruks sch. Andre raser som jeg liker godt, men som ikke passer mine bruksområder så godt er Grand danois, skotsk hjortehund, greyhound og en stor korthåret mastiff.

Edit: må jo ha med Basenji også (en rød og hvit en) og pitbull (om det hadde vært lov)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki

(men hadde det vært for fem år siden, og det ikke hadde blitt dalmatiner, hadde jeg nok sittet med en boerboel eller en grand danois nå.)

Er mange raser jeg har lyst på da, det varierer egentlig veldig. Det bytter fra mynder til bullehunder... ser jeg dogo canarioen som bor her i byen så får jeg akutt lyst på en slik, men så ser jeg en saluki eller en annen myndesak og får akutt lyst på en slik en. Noen ganger får jeg lyst på en litt mindre hund og, type staff.

Men jeg tror nok at om jeg skulle hatt noe annet enn dalmatiner en gang ville det nok blitt en saluki altså. Selv om jeg faktisk ikke kjenner en eneste en, er bare innmari betatt. Edit: ja om amstaff var lovlig så hadde det blitt en slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om jeg skal gå ut ifra de samme kriteriene og begrensningene jeg måtte sette meg da jeg kjøpte Milo(DP), så hadde det blitt en sheltie. Kan kanskje nevnes at den største begrensningen var størrelse, siden jeg ikke eier egen leilighet og kommer til å leie en stund til :P

Kunne jeg glemt de kriteriene så er det en stor sjanse for at det hadde blitt en Aussie, langhårs collie eller rottweiler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke rasen i mitt hjerte akkurat nå, men alternativene til riesen er vel schæfer, howavart(ble det riktig da?), briard, rottweiler, doberman, med andre ord de fleste brukshundrasene med størrelse på.

Alternativene til saluki måtte vært russisk mynde, slougi eller azawak(?).

Alternativene til basenji hadde nok blitt dverschnauzer eller løwchen - hvertfall sånn det står i dag, ikke fordi de er "tilsvarende" men de er små maskotter som passer inn i det livet jeg tilbyr basenjien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...