Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Guest Christine

Har heldigvis aldri mistet egen hund enda..

Noen i nabolaget hadde settere, og under en tur i skogen her forsvant den yngste. De lette en stund før de fant hunden død på stien.

Den var ikke blitt to år engang. Obduksjon viste CL, så hunden hadde nok gått ivei før eller siden uansett. Hunden var iallefall happy når den fikk løpe løs i skogen, så sånn sett var ikke dette det værste, til tross sjokket eierne fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år blandingshund: avlivet pga kneleddsfeil

14 år islandshund: avlivet pga kreft

9,5 år Siberian husky: avlivet pga sykdom

9,5 år Siberian husky: døde pga akutt sykdom.

Håper gjengen ute blir gaamle- har to godt voksne hunder og resten er unge, håper de holder seg friske i mange år til alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

I følge Wikipedia er kreft vanligere hos hunder enn hos mennesker, men det står ikke noe tall man kan sammenligne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Ifølge en levealderundersøkelse på vår rase, dør cirka 35 prosent av kreft. Vi har også en egen krefttype en finner i betraktelig større grad hos berner enn andre raser - den kalles på folkemunne bernerkreften, fordi den er så vanlig hos oss og så uvanlig hos andre raser.

Til trådstarter, så har vi siden 1982 mistet 13 hunder, og 11 av disse har blitt avlivet hos veterinær - det er et privilegium de har å få slippe før de blir for syke og rammet av smerte, mens de enda har litt verdighet og livskvalitet. De har fått gå til ulike aldre og av ulike årsaker.

To ble avlivet av alderdom, mett av dage. en ble avlivet etter gjentatte mageutspilninger som tæret på kroppen, tre ble avlivet pga forkalkninger i ryggen, en ble avlivet pga livmorbetennelse vi ikke fikk kurert, en ble avlivet pga massiv svikt i indre organer og ernæringsopptak, to ble avlivet pga kreft, en ble avlivet pga magedreining (men han var over 12 år, så hva som helst kunne ha sviktet den kroppen).

To hunder har i og for seg sovnet inn av seg selv - den ene var en gammel hund som fikk medisinsk behandling for en infeksjon etter et bitt i en slåsskamp. Han sovnet inn i løpet av natta, og om det var infeksjonen eller alderdom vet vi ikke. Kanskje en kombinasjon? Den andre var innlagt hos veterinær for overvåking etter operasjon, ble syk om natta, og på grunn av dårlig overvåking døde hun alene der og da (hun fikk mageutspilning, og ble operert for å sy fast magesekken, men operasjonen var åpenbart ikke vellykket, da hun fikk ny magedreining mindre enn 24 timer senere, og ble funnet død i buret neste morgen. 25 år senere, og jeg har enda til gode å stole på den klinikken igjen.)

Vi har mistet en som var to år og ni måneder, og vi har mistet en som var 14 år og nesten fire måneder - og alt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min døde av kreft og alderdom og at hun generelt ikke var den samme lenger.... :cry: Hun ble avlivet hos vetrinæren.... Vanskeligste jeg har gjort var å ta den tlf til dyrlegen og bestille avliving.... :hmm:

Herregud, som jeg savner den hunden.... selv nå 5 år etterpå hun døde :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet 5 år gammel hos veterinær. Pga epilepsi...

Har kun hørt om en hund som døde hjemme. Den hadde gått opp i andre etg å lagt seg i fred for å dø, gammel. De som var hjemme i huset trodde hu ene hadde tatt den med i bilen, hun som skulle ut med bilen trodde den ble igjen der. Så de fant den død når hun kom tilbake å spurte hvor hunden var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farmor fortalte meg at hennes venninnes hund falt om ute på tur. Mener å huske at det var ei gammel labradortispe, og at hun først begynte å gå sakte bak eieren, før hun plutselig ble veldig "tung". Når eier snudde seg for å se hva som foregikk, lå hun der død :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to hunder i familien. Ei golden tispe som ble avlivet hos vetrinær 14 år gammel. Hun fikk slag/ drypp stakkar. Ei border collie/ cairn ble avlivet hos vet 14.5 år gammel. Mett av dage, og problemer med magen. Trist når hunder dør:( Håper vi får ha vår neste hund like lenge som de forrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avlivet 10 hunder (og 1 katt) - ennå ikke opplevd at noen har "sovnet inn" hjemme og heldigvis ikke ramle om på tur..

Alltid den samme fæle avgjørelsen å ta, men hvis man gjør det riktig er det på en måte befriende etterpå. Sykdommer (8) og temperament (2) har vært årsak, alder: 13 mnd til 14 år.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund i familien (og eneste som har tatt kvelden til nå) sovnet stille og fredelig inn av seg selv 13 år gammel. Han hadde riktignok lungekreft, men levde et godt liv frem til han tok kvelden.

Veldig glad for at vi ikke måtte ta beslutning om å dra til veterinær, men den dagen kommer nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år. :aww:

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 :aww:

Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunamor ramlet om på gaten ute på tur. Hun ble kjørt inn til Oslo Dyreklinikk i hui og hast, nen døde desverre brått og uventet et psr timer senere, 8 år gammel.

Obduksjonen viste aggresiv kreft som startet i hjertet og spiste opp indre organer på noen få uker. Hjertet dprakk og hun blødde ihjel.

Helt forjævlig opplevelse, men det gikk fort og hun led ikke lenge, heldigvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å skjønne at jeg har vært heldig. Av de fire hundene jeg har vært nødt å ta farvel med, er det vel bare en som ikke har fylt 12 år. Hun ble 11,5. Alle fire ble avlivet. En på grunn av kreft (og alderdom), en på grunn av "slag", en på grunn av tilbakevendende livmorbetennelse (og alderdom), og en på grunn av angst som ble markant verre med høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner 8 år frisk og sprek - påkjørt av toget.

Bearded collie 13 år frisk iht alder - akutt avlivet hos vet pga magedreining.

Berner 13 år avlivet hos vet pga alderdom / organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...