Sunnivamb

Jeg må takke deg for mange gode og konkrete forslag! Her skal vi teste ut hva du foreslår. Det er som du sier litt krevende å håndtere konsekvent hundetrening og å ha en liten baby, men fordelen er jo at jeg er i permisjon. Så jeg får bare sette av litt mer tid i hverdagen til trening av hunden. Jeg tror det er helt essensielt at vi tar tak i dette nå, og forhåpentligvis får dempet stresset, eller i det minste at det ikke forverrer seg.

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre.

Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu. Vanskelige situasjoner: - Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser - Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen,

Først litt om vår historie med fôr. Vi har en Lagotto Romagnolo på 2,5 år. Hun har alltid vært en matglad hund, og har spist stort sett det hun får av både tørrfôr, frukt og grønnsaker. Første halvåret fôret vi med Essential Foods. Deretter byttet vi til Acana da dette var enklere å få tak i. Vi har prøvd de fleste acana-varianter med både fisk og kjøtt. Hele hennes liv har hun prompet mye - og ILLELUKTENDE. Vi har liksom tenkt at sånn er hun, og ettersom hun ikke har vært plaget i avføring eller ser ut til å ha ubehag ellers har vi liksom ikke tenkt noe over det. Men i sommer fikk vi tilbakem

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

Hunden vår (lagotto) har hele tiden hatt utsatte ører og det har vært mye trøbbel på disse snart to årene hun har levd. Rasen røyter ikke, og mange anbefaler napping i ørene for å fjerne pels. Napping er likevel omstridt da det kan bli betent. Vi har prøvd både å nappe og å la være. Ingen av delene løser helt problemet for vår hund, for hun har relativt mye hårvekst langt inne i øregangene. Før jul var vi gjennom en lengre runde med øreproblemer. Vi oppdaget mye mørkebrun voks/sopp og begynte på intensiv rensing. Etter hvert måtte hun sederes og deretter gjennomføre dyprens. Da fant de en

Kjøper du Canikur hos veterinær? Har allerede fått en tube med Promax som tilsvarer Zoolac. Kan de ha flere tuber på rad om det ikke går over?

For en uke siden var hunden min under sedasjon da hun skulle behandle en øreinfeksjon hos veterinær. Sedasjonen varte lenger enn normalt, grunnet tilstanden i ørene. Dette førte mest sannsynlig til senket immunforsvar, og at hun plukket opp et virus eller en bakterie som har ført til magesjau. Første tegn var natt til lørdag, da kastet hun opp kl 6 og måtte deretter ut og hadde diaré ute. Ikke bare bløt mage altså, men helt tyntflytende. Dette vedvarte utover lørdagen. Jeg fôret henne på kokt ris og noen gulrotpellets som jeg fikk med i valpepakka da hun var liten. Disse vannet jeg ut og de bl

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke. Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønske

Men hvorfor er det egentlig sånn? Hvor er adminene? Har de bare forlatt oss her inne? ?

Jeg tror nok det er en blanding, ja. Jeg prøver virkelig å være helt bestemt altså. Holde henne fast eller si tydelig nei om hun prøver seg på noe, men det er et villt spetakkel, og jeg får jo ikke til å gjøre noe særlig når hun vrir seg unna. Må vel bare øve masse

Vi har høstferie ❤️ Og har reist en tur til Sunnmøre for å besøke mine besteforeldre. Koser oss med å ha fri og gå mye turer. Og Ceres har skviset ut bestefar og lagt elsk på hans godstol. Ellers måtte vi krype til korset for tre uker siden og dra til hundefrisør. Hun ble supermyk og fin som kortklipt, og alle flokene forsvant. Og i følge hundefrisør oppførte hun seg fint. Samtidig er det tilbake til at pelsstell hjemme er vanskelig. Selv børstingen er en kamp... Kan hun ikke forstå at hun er pelsstellrase??? Før: Etter: Raringen vår

I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt.

Andre enn meg som har en hund som snart går på veggen av å ikke få leke med hundekamerater snart? Jeg begynner å gå tom for aktiviteter og hjernetrimøvelser vi kan gjøre alene. Hun er så vant til å leke med nabohundene og får liksom "brukt" seg en del der! Synes det er veldig lite oppdateringer om saken om dagen også, men noen vage på at "dette fremdeles er et problem" liksom. Men hvis det er sant som det er nevnt at det ikke er særlig smittsomt mellom hunder, så burde det vel snart bli greit å kunne hilse på andre igjen? Og hvis hundene ikke har blitt syke ennå, med å bo der de bor, spi

Nei, du skulle tro det. Men samtidig rart når hun hyler til. Mulig hun bare er dramatisk - lagottoen er forsåvidt kjent for det. Ja, jeg får prøve det.

Jeg tror frisøren bare har vært veldig tydelig og bestemt. Men jeg føler også at det har noe å si at det er et nytt sted og en ny person, og at hun reagerer annerledes på frisøren enn på meg. Jeg er liksom «mamma» og hun er generelt mer klagere og sutrete mot meg. Men det er det som er litt vanskelig å vite - er hun bare dramatisk eller er hun faktisk redd. Vi må bare prøve med tilvenning og positiv forsterking fremover.

Høsten og hverdagen er i gang, noe som både er fint og hektisk. Ceres er nå litt over 1 år og 4 måneder. Siden hun fylte 1 år har vi hatt en veldig fin og balansert periode, men de siste to ukene har vi merket at hormonene er på veg til å øke igjen. Nå er hun mer urolig og stressa, hun peser mye inne, trekker på tur og er mer rampete. Dette går jo opp og ned, så vi får satse på at dette blir siste utbrudd av ungdomsoppførsel. Ellers sliter vi litt med pelsen hennes. Hun er jo en rase som vil klippes, men jeg føler det blir vanskeligere og vanskeligere å stelle pelsen hennes. Dette k

En lang sommer er over, og vi skal tilbake til hverdagen igjen. Tilbake til å være hjemme alene på dagtid og å få kabalen til å gå opp på ettermiddagene. Dagligdags, men samtidig fint. Sammenlignet med i fjor på denne tiden da jeg skulle ut i mitt første år som lærer, med en bitteliten valp som skulle oppdras her hjemme tror jeg nok dette året blir en lek i forhold til i fjor. Ceres er så rolig hjemme og hun er så snill og flink hund. Hun storkoser seg på sin lange tur på ettermiddagen, men det er heller ingen krise om det ikke blir lang tur hver dag. Derfor tror jeg nok overgangen til hverdag

Ja, ganske ekkelt! Skummelt å tenke på alt som kan ligge i veikanten som er skadelig for hundene.. ?

Nå er hun endelig hjemme. Veldig tissatrengt etter væskebehandling og hun var veldig sulten. Fikk to porsjoner med middag, ettersom hun slukte den første så raskt. Alt står bra til, men hun er litt sliten.

Takk! Er på venterommet nå for å hente henne hjem ❤️

I går fikk vi oss en kraftig støkk og den første virkelige bekymringen som hundeeiere. Om trent to timer etter skogstur i Østmarka går jeg bort til Ceres som ligger og sover på sofaen for å feste opp ørene hennes så hun får litt luft inn. Når hun da holder hodet oppe er det nesten som det rister rundt og hun klarer ikke å holde hodet fast. Så rart tenkte jeg. Er det for at strikken er for stram? Jeg løsnet strikken, men hun fortsatte å riste på hodet. Jeg ba henne komme med meg inn på kjøkkenet for å se at hun skulle gå. Da sjangler hun bortover, hele kroppen er skjelven og hun klarer kna

USJ... Ceres er så glad i menneskebæsj ? I stad fant hun en svær haug. Så ut som noen hadde telta i området og bare anlagt tidenes toalett i grøfta. Og hun glefsa det i seg før jeg rakk å dra henne bort. HVA gjør man for å få slutt på det???????? Blir så sykt kvalm.

Hva med portugisisk vannhund?

Vi er vel hjemme for tur, og Ceres er ferdig med sin sommerferie hos mine foreldre. Det hele gikk utrolig bra, og de syntes hun var superflink og fleksibel. De reiste mye på besøk til folk rundt om kring, og hun måtte sove nye steder omtrent hver natt. Men det virker samtidig som hun jo har savna litt å sove i senga sammen med oss. Den siste uka har vi stort sett bare vært i Oslo, og denne helga er vi på hytta utenfor Porsgrunn og slipper unna den verste hetebølgen med å plaske i fjorden. Vi har to uker med ferie igjen, og prognosene tilsier jo at det blir VARMT. Leiligheten vår er