Gå til innhold
Hundesonen.no

Hadde hunden din beskyttet deg?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Litt inspirert av den andre tråden :lol:

La oss si at dere går en tur i skogen og møter på et menneske som ikke er snilt. Feks om mennesket angriper deg, overfaller deg, o.l., hva hadde hunden din gjort? Hadde den passet på deg?

Jeg tror egentlig Monti ville overfalt mennesket med slikk. Samtidig er det et eller annet inni meg som håper han hadde forstått alvoret :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg fundert på endel, og er litt nysgjerrig på. Jeg har mine tvil på om han hadde gjort så mye, men han hadde nok hatt en eller annen reaksjon, bjeffing og muligens murring, tenker jeg, men neppe angrep. Når samboer holder meg fast og kiler meg til jeg hyler står han bare og logrer og ser på, men det hadde nok vært annerledes om det hadde vært en fremmed som var slem, og han hadde nok merket det om jeg ble skikkelig redd.. Hum. Artig tankeeksperiment, men jeg håper jeg ikke trenger å finne det ut i praksis. Om vedkommende ikke er direkte truende tror jeg Thorvald kun kommer til å bidra med ørevask på den fremmede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde bjeffet med dyp stemme og knurret mot vedkommende. Har vært i et par slike situasjoner, altså ikke at folk har villet overfalle meg, men at folk har fulgt etter meg (dvs skal samme vei) eller kommet brått på ut fra noen busker f.eks, når det ikke er andre folk rundt . Da bjeffer og knurrer han og stiller seg foran meg. Jeg føler meg veldig trygg med ham når jeg går sent om kvelden/natten. Jeg vet ikke hva han ville gjort om en person faktisk hadde kommet fysisk borti meg, men jeg tror han hadde tatt affære faktisk.

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Det tror jeg er et godt poeng. Jeg var ute og gikk på tur i skogen med Monti her om dagen. Så lå det noe på stien lengre borte. Jeg trodde det var en ryggsekk først og fikk en litt ekkel følelse som jeg kjente godt på kroppen. Da startet Monti knurringen med EN gang. Intens knurring, stilte seg tydelig foran meg og gikk bort for å sjekke det ut. Om jeg selv ikke hadde reagert hadde han nok ikke gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ene her hadde i alle fall gjort det. Men greia er at hun ikke er så alt for stor. Den store her, noe usikker på henne, men mammadalt som hun er så skal man aldri vite. Gamla mi (desverre død) hun hadde garantert forsvart meg. Dog, den verste for en overgriper om h*n forsøker seg på meg, det er faktisk meg. Her er det litt sånn Beware of the dog, but be very afraid of the owner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ville bjeffet, konstant. Du får ikke den bikkja til å holde kjeft hvis jeg eller han føler seg truet. Han ville også holdt seg i nærheten av meg, men på avstand så den andre personen kan få tak i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man kan si om lille schæferdyret, men akkurat når det kommer til dette punktet så VET jeg for a fact, at hun tenner på pluggene.

Edit: hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet hun hadde stukket av med halen mellom beina :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hadde hoppa rundt og bjeffa og prøvd å avlede ved å være gøyal. Dersom jeg hadde latt Imouto, hadde hun nok vært ganske fresk i fletta. Men jeg tipper mine Buffy the Vampire Slayer-skills hadde tatt luven av de fleste. :aww: Og da hadde jo ikke knertis hatt så mye å si om saken heller. Jeg skal snart gå MH med begge jentene, og vil vel få et inntrykk av reaksjonene deres i sånne situasjoner på spøkelsene, vil jeg tru.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Coda hadde beskyttet meg, men nok aldri gått lenger enn bjeff, knurr og hopping på vedkommnede. Fenris tror jeg nok hadde beskyttet meg, hvor langt han hadde gått vet jeg ikke, men trolig hadde motet svikta ganske fort, men det er vanskelig å forrutse. Mio hadde kanskje beskyttet meg, bjeffa, men nok ikke mer en det. De andre hadde enten oversett det hele og dratt på jakt, eller bjeffa litt og hoppa opp uten å tørre å gjøre noe mer.

Hadde med meg Coda , Frost og Shira (alle samojeder) en gang jeg og ei venninde sjekka inn på et overnattingssted som viste seg å være bosted for en del øst-europeiske arbeidere. Vi ble nærmest overfallt av fulle (og kåte) menn i gangen, og måtte flykte fra stedet. Skikkelig utrivelig! Bikkjene var like glade og gjorde absolutt ingenting selv om både jeg og vennina mi var livredde og veksla mellom sinna og redd stemme mot disse mennene... De var i fysisk kontakt med oss, men noe direkte overfall var det jo ikke siden vi kom oss unna like hele, men redde..

Coda var bare 1 år den gangen, og har siden da vært ganske beskyttende ovenfor meg, selv om han ikke gjorde noe den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp, han hadde flydd på. Men han er ikke så tøff som han tror, og hadde nok gitt seg om han hadde blitt klinka til. Men heldigvis "ser han jo ut" som en skummel schafer, så jeg tviler på at noen har lyst til å prøve seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å si noe sikkert, men utifra hvordan Blade har reagert i andre situasjoner vil jeg mene at han hadde forsvart meg så godt han kunne. Eddie fyker gjerne rett i folk og bjeffer som f hvis han synes de er ekle, men er litt begrenset hvor alvorlig folk flest tar 5 kilo raseri, da... med mindre store lillebror er der for å bakke ham opp, såklart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike hadde nok knurret dypt og bjeffet og gått truende mot. Vet ikke om han ville gjort noe mer hvis situasjonen tilsa det. Var i en situasjon hvor to personer pushet meg og fysisk dro i meg og jeg satte meg på bakbena og sa nei med desperat stemme. Da varslet voffen veldig kraftig og sa i fra. Han var i bånd og hang i enden det var vel like greit. ble litt overraska for det hadde jeg ikke trodd, men også en trygghet. i mitt hode hadde han bare løpt bort å tigga kos

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt at hunden min hadde beskyttet meg. Der hvor vi går kveldstur er det veldig dunkel belysning, og han stopper helt opp og står stiv som en pinne om det kommer noen "snikende" og/eller har en litt truende oppførsel (går fort/løper mot oss, høy stemme, store grupper e.l.). Når vi har passert dem, eller de har passert oss, er det greit - men han er definitivt skeptisk til fremmede i sånne situasjoner.

Og helt ærlig tror jeg de fleste hundene har det i seg, - at de merker stor forskjell på hvor alvorlig trusselen er. Håper jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

De aller fleste hunder er mer opptatt av å beskytte seg selv enn eieren sin. Det er derfor de kan gi ett annet inntrykk ovenfor folk som ikke har edle hensikter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...