Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 340
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En svenske i veivesenet fikk i oppdrag å male den gule midtstripen på riksveien. Den første dagen malte han 400 meter, den andre dagen 250 meter og den tredje dagen bare 100 meter. Sjefen hans var mis

Posted Images

Skrevet

  • jeg beundrer måten fotografen har holdt kamera på, som får bildet til å se levende ut i et e perspektiv som utspeiler seg i sin naturlige form på lerretet i objektets gang under fotofiltreringen. Lyseffektene treffer objektene på en måte so...m fører til en følelse av livets gang på grønne enger. Kontrastene varierer nok til at ting kommer litt ut av sin naturlige bane rundt klokkas gang. Ellers så er skyggene fremhevet på en måte som fører til altfor lys ringlinje. Alle fargelagene gjør at kameraet har tatt et bilde som har filtrert virkeligheten i noe som ser ut som et variert vindu av ekstraordinære skjørheter på analysepunktet. Selve midtpunktet i bildet blir litt svakt framhevet av den S ugjevne variabelheten på spekterinstillingen. Jeg legger merke til at bildet er tatt med en krysningskonkav speilreflekslinse av krystall, som dermed har ført lyset inn på minnebrikken på en måte som gjør at bildet forskrur seg selv rundt sin egen rundspeilakse.

    Maskevariabelheten får kontrastene til å flatere seg i ut i den uendelige stillgang som gjør at mønsteret på hovedhetsberegnigsjon' blir alt for mørk. Bildet skulle vært trimmert i en 50 graders Y opposisjon så det hadde blitt mer overgangshøydepunktitert. k Pixlene er avhengige av en fargelevel som får dem mer opplyst gjennom de mørke, skyggebelagte stilverktøyresultatene. Ellers så synes jeg at lagene er gruppert i en flott rekkefølge av en eksepsjonell G følelse av livsglede. Men alle seksjonene ser ikke ut til å virke som dem skal i evigheten, det blir for nedtona. Jeg vil si at det e litt A for mye blåfarge, og litt for lite rødfarge, men grønnfargen passe fint. Jeg syns du burde vekterisere saturasjonsenhetene før du legger ut et sånt bilde ihvertfall!
    Etter å ha sett på F bildet en stund, finner jeg ut at det er en slags form for forrstyringsmoment som klargjør bildet på en snerten F måte. Det får den variable fargebalansen til å gå litt i stå, for å si det sånn. De purgerte linjen blir ekstraktert inn på siden på en E fin måte, som gjør at midtpunktet L blir litt mer fremhevet, selv om det er altfor svakt. Så, blåkopien av posteriseringsmekanikken blir brilliant i forhold til de vandaliserte likirumiantanomian.
    I følge mine kalkuleringer, har bildet voergått de omplasserte RGB- gråaktige skalaoppsettingene.

    Lol :aww:

  • 1 month later...
Skrevet

Different types of rock emit different amounts and different spectra of natural gamma radiation. In particular, shales usually emit more gamma rays than other sedimentary rocks, such as sandstone, gypsum, salt, coal, dolomite, or limestone because radioactive potassium is a common component in their clay content, and because the cation exchange capacity of clay causes them to adsorb uranium and thorium. This difference in radioactivity between shales and sandstones/carbonate rocks allows the gamma tool to distinguish between shales and non-shales.

Wiki :P

Skrevet

§ 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest

Følgende boliger og bygninger er unntatt fra plikten til å ha energiattest:

a) frittstående bygninger med mindre enn 50 m2 bruksareal,

b) selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg,

c) eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål,

d) boliger og bygninger som er vedtatt vernet på grunn av miljøet, arkitektur eller historikk, der gjennomføring av energisparetiltak ikke er gjennomførbare på grunn av vernekrav,

e) driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg, f) industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg, g) bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning.

Dersom over halvparten av det samlede areal i en bolig eller bygning brukes til formål som nevnt i denne paragrafen, er boligen eller bygningen som helhet unntatt fra plikten i denne forskriften. 0 Endret ved forskrifter 29 juni 2010 nr. 1034 (i kraft 1 juli 2010), 12 des 2011 nr. 1240 (i kraft 1 jan 2012).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...