Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

Så herlig lesning! Ang "Fus" så er det mange i bergen som sier "Pippi" Som i feks "pippi være først" osv :P Er det kun vanlig i Bergen det? :P

Jeg bor jo egentlig nærmere Bergen By, enn Os. Men er likevel og har likevel vokst opp med den noe breiere os dialekten rundt meg. Så jeg kan lett si at "Eg ska heim me te mammo" :P

Når jeg er på utstillinger på østlandet merker jeg at jeg snakker mer og mer østlandsk :| er altfor lettpåvirkelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Åå.. Dialekter er kult!

Jeg sier maule, fysen, fus og snål, men ellers så er det vel lite dialektord på meg.

Samboer er derimot fra Sunnmøre, så jeg bodde der i to år. Det tok litt tid før jeg skjønte hva folk snakka om. :P Jeg er veldig fan av sytalaus. Kuma er skikkelig sytalaus! Og å atlete seg.

Ej atleta litt på å skrive i dinna tråen, men d va no heilt sytalaust. Einaste no e at ej fekk litt låkt i haude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang "Fus" så er det mange i bergen som sier "Pippi" Som i feks "pippi være først" osv :P Er det kun vanlig i Bergen det? :P

Å, stemmer! Jobbet med noen unger i norhordland en kort periode, de sa også det. Jeg tenkte bestandig at det bare var en forvansking av "fritt for å være først", sånn som vi pleide å si (sør-Troms). :P

Tror aldri jeg har hørt noen andre si akkurat "pippi", men jeg har ikke bodd så mange andre steder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ej atleta litt på å skrive i dinna tråen, men d va no heilt sytalaust. Einaste no e at ej fekk litt låkt i haude.

Hehe.. Også tinger dere på ting. Istedenfor fus så har dere "ting å sitte foran". Right?

Søskenbarnet til Bård fikk en annen unge til å begynne å grine ved å si at han ikke hadde på seg hue. "Pappa! ------- sa jeg ikke hadde på meg hue!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Også tinger dere på ting. Istedenfor fus så har dere "ting å sitte foran". Right?

Søskenbarnet til Bård fikk en annen unge til å begynne å grine ved å si at han ikke hadde på seg hue. "Pappa! ------- sa jeg ikke hadde på meg hue!"

Jaa. Ting på å sete framme (i bilen). Hue = lue, forresten.

Så liker jeg "disse". Ej likte godt å disse då ej va liten, men d hekje blitt so mykje etter at ej blei gammal.

De som ikke vet hva det er får ta seg en bolle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, man grynner i dypsnø, og en lørk er fin å kaste på bålet. I tillegg sa denne eksen min: "E ist ikke å gjør det!" Den fant jeg igjen i norrøn ordbok. Istada betyr å orke, gidde. Gøy å finne igjen utdødde ord som har overlevd på en øde dialektøy! (Jepp, dette er en av mine nerdegreier :icon_redface: ).

Ist er så visst ikke utdødd eller sjeldent på en øde dialektøy ;) Tror mange i Nord-Norge sier det.

Ist du å hente mæ den sjokoladen, igjen typisk for vesterålen. Ikke lenger nord, allerede i harstad stopperbruken av ist. (mener jeg iallefall)

Noen som veit hva "å mølle" er for noe? :P

Ist er nok vanlig lengre nord enn som så :) Er helt vanlig der jeg kommer fra. Nå er det ikke så langt nord for Harstad, men de sier det i Midt Troms også. Er det ikke vanlig i Tromsø, altså? Fine byfolk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Me treng å blåse lite liv att i denna tråden tenkjer e :) Kom med dekanns beste gloser :icon_clapping:

E blir meir og meir språkforvirra, og har no utvikla ein dialekt som e ein salig blanding av halling og numedøl. Tale tilnærma "fint" når e prate med folk fra litt meir bynære strøk, men slår like fullt over te denna sammensuriumsdialekta når e prate med lokale. Knoting på høgaste plan :lol:

E har te og med begynt å si gvit og ikkje hvit/kvit (gjeld også dei fleste andre ord som eigentle begynne med h/k) :teehe:

Oversatt hvis det er noen som trenger det:

Vi trenger å blåse litt liv i denne tråden tenker jeg :) Kom med deres beste gloser!

Jeg blir bare mer og mer språkforvirret og har nå utviklet en dialekt som er en god blanding av halling og numedøl. Prater tilnærmet "fint" når jeg prater med folk fra bynære strøk, men slår like fullt over til denne blandingsdialekten når jeg prater med lokale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ka du førtæll?

Æ e sjøl åssa ganske så utvanna i dialekta mi, æ må fortælle folk kor æ e fra førr at dæm ska skjønne d. Veldig lætt påvirkeli av folk æ e rundt..

Fant et sånn fint oversiktsbilde over dialækt-ord fra Tromsø, ser ut som en del av dæm tilhøre den yngre garde (hete f.eks ikkje "lammi", men "lamme"), men bra nok:

post-10329-0-72253200-1425977328.jpg

Gir opp å skrive dialekt... for uvant og vanskelig :P

Favorittordet mitt er gebærda som i "de e no så mye gebærda me dæ" (sitt å veive med arman eller fetle med ting), fetle er et annet av mine favorittord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digger også dialekter! Synes det er så trist at de unge velger bort dialekten sin. Jeg bor i Hedmark, hvor det er veldig vanlig å snakke bredt. Dessverre er det færre og færre som gjør det, og heller legger seg på det jeg kaller Oslo-dialekt, eller byspråket.

Det heter ikke kulturhus, det heter kullturhus(tjukk L)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oooh, denne visste jeg ikke eksisterte!

Nå må jeg gå gjennom tråden for å kunne lese innleggene deres i deres dialekt :D

Jeg har heldigvis ikke fått utvanna fauskværingen i meg, men jeg bytter på Fauske-dialekt og gebrokkent østlandsk-dialekt etter hvem jeg snakker med, siden mange her nede tydeligvis har problemer med å forstå. Det gikk noen måneder før klassen min innså jeg var skikkelig nordlending, selvfølgelig fikk de rede på det når jeg stubba tåa skikkelig i søyla på klasserommet :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker dialekter, og synes de er så fascinerende :D Har lest gjennom hele tråden og synes dere har mye morsomme ord :P

Låk er å være vond i kroppen. Hvem sier ilt?

Ellers synes jeg det er så morsomt å si hue, siden "alle" østlendinger tror det er hodet.

@MissHeike, sier både dæv/dævvhørt og tunghørt der jeg kommer fra

Så har jeg ett annen vri her; hva sier dere?

- Hva skal vi ha til middag idag?

- Hva vi skal ha til middag idag?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen mange ord her :D

"Anka på noe" - bruker det om vi bekymrer oss.

"Maula" - Gomle, pytte i trynet, ja spise masse egentlig.

"Hol" - Da er jeg sulten. "Magen er hol", altså tom.

"Høen" - "vetta høen" - jeg vet ikke.

"Badla" - rulletobakk

"Jysla" - veldig.

"Har du plumpa" - denne er det mange som reagerer på og det var ei jente som trodde jeg spurte henne om hun hadde prompa og ble lettere fornærmet. Det betyr altså at noen har tråkket uti vann og blitt våt oppover foten :)

"**** eller pikking" - noen som banker på.

"Føysa" - huske, disse

Aaah, dialekter er gøy :D

Edit: vi bruker også ordet snål som noe positivt :)

Litt mer Karmøy, men der blitt det brukt "rubbel og rakje", "eg tar ei pulsa med rubbel og rakje" altså en pølse med alt av tilbehør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg snakker veldig forståelig generelt.. Allikevel får jeg ofte blikk om jeg skulle være fra en annen planet, spesielt fra dere på østlandet :P

Et lite knippe av ting som ikke blir forstått er: malplassert, stråfne, snåve, og korpen..

Gubben bruker gjerne uttrykket "utvil" når han er skikkelig i tvil.. U'n skal liksom forsterke tvilen, selv om man skulle tro motsatt :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...