Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

Kjenner jeg er litt fornøyd med at jeg tross alt ikke er overhårsår (!) - andre opplever tydeligvis det samme som jeg i forhold til valg av rase. Og spørsmålet "hva skal du bruke den til da?" har jeg og fått mange ganger. For pokker, jeg har kjøpt meg en hund, ikke en maskin med et visst bruksområde! hmf! Til orientering spiser også Ilunga 1 kg rått hver dag. Bordercollien på 9 måneder spiser 400 g. Stor forskjell spør du meg... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Med AK har jeg ikke opplevd så mange fordommer egentlig, største problemet er at de blander det med Working Kelpie i hist og pist.

Jo brukshund folket har hatt litt fordommer når det kommer til lydighet og AK. Kommentarene var gjerne "Ja gode hunder i skogen, men de går jo ALDRI bra lydighet." Det har vel vi klart å motbevise, så det hører jeg ikke noe om lengre :P

Den har jeg også rukket å høre faktisk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste kommentarer jeg har fått angående "rase"valget nå (blanding) kommer fra hundefolk. Har fått flere spørsmål med hvorfor, hun kan jo ikke brukes til noe. Når jeg svarer at det kan hun, så fnyser de bare. Den verste var faktisk en norsk utstillingsdommer som fnyste klart og høylytt når hun spurte hvilken rase jeg hadde.

En annen dommer på samme utstilling (jakthundommer) gikk helt i fistel over hvor spennende hun var :)

Ellers fikk jeg høre at AH som jeg hadde før aldri ble tam og kom til å spise både barn og kjæledyr.

IU som jeg hadde var visst kjempeskummel, altfor stor til å håndtere, men trengte jo ikke oppdragelse + at den visstnok spiste 10kg mat om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er ikke så mange som vil snakke med meg som har schæfer og dem som faktisk vil det, er dem som digger rasen og har lite å belære meg med i utgangspunktet - bortsett fra at "det er verdens mest trofaste rase", men det vet jeg jo :P

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok "dømt litt" på dette her, men kanskje på en litt annen måte med grunnlag. Det har vært i situasjoner hvor jeg kjenner vedkommende godt og de har kjøpt seg en svært krevende rase og jeg vet de har svært lite tid til å gi hunden det den trenger, ergo gjort et fryktelig dårlig rasevalg.

Særlig en person som har nylig kjøpt seg en dobermannvalp som på datiden kun var litt over 3 måneder gammel, og hun slet allerede med alt av grunnleggende trening og oppdragelse på hunden. Jøjje meg for et kaos den bikkja var, og jeg tror neppe den enten blir gammel eller boende lenge hos henne, hun var jo helt utslitt av frustrasjon etter en knapp måned.

Nå har hun flyttet og hunden nærmer seg vel snart 5 måneder, så jeg er igrunn spent på hvordan det går. Hennes aller første hund, og ikke har hun interesse for hundetrening, kjøpt seg en tøff dobermann og tar ikke engang hunden ut for mosjon. Hver gang jeg så hunden var den jo så full av frustrert energi at det var bare helt trist. Er jo dømt til å feile med mindre eieren virkelig endrer struktur.

Er jo selvfølgelig ikke hunderasen som er problemet, jeg er veldig glad i doberman altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music var det en mopseekvipasje som deltok nå i november i Lillestrøm - en sort liten sak som gjorde et Star Wars-nummer med sin eier. Kjempeherlig!

Jeg blir så glad når jeg ser ulike raser konkurrerer i lydighet, HTM, freestyle og slikt - og med min ringe erfaring er det ikke et eneste stevne jeg har deltatt på hvor det har vært kun jaktgolden, bc (det er jo de to rasene som dominerer i NM og eliteklasse) og meg. Det ER mange forskjellige raser som deltar, og jeg er glad for å kunne bidra til at folk ser at flere raser kan starte. Ikke alle må på landslaget. For et år siden var det en fellesdekk med irsk ulvehund og italiensk mynde ved siden av hverandre - veldig gøy. Jeg synes også det relativt ofte er fire-fem-seks ulike raser i fellesdekkene. Med unntak av bernerspesialen i pinsa, hvor det som regel er 12 bernere og en annen påmeldt :D

Ja, jeg er helt enig. Det er kult når folk viser at det fins flere raser som kan både tenke og jobbe. Men jeg er ikke tøff nok i trynet til å være en av dem.. :aww: På tross av at både instruktøren som har hatt Sita både på valpekurs og lydighetskurs mener at vi bør stille, og et par andre som har sett henne jobbe. Det var jo eegentlig målet mitt for ifjor det, å stille henne i klasse 1. Tenke litt mer på det kanskje..? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mye morsomt når jeg går med mine! (Dvergpinscher og Grand Danois). Jeg hører også maaange komentarer når jeg går på tur hvor det er mye folk, spesielt i byen! "Se den store hunden der :o" Osv osv. Mange er redde, men mange er også nyskjgerrige.

Utsagn jeg hører nesten hver uke:

"Hvor er salen?"

"Se på kalven?"

"Hvor mye spiser en sånn en"

"HAN var fin" - Alle tror at Tesh er en hannhund, tilogmed når hun har rÅsa halsbånd).

Osv osv. Hører egentlig ikke etter lenger, men det er koselig å gå langs elvebredden i drammen å høre masse koselig om hunden sin :wub:

Kua hører jeg lite om annet at hun er søt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sånn kjempemange som vet hva for slags rase jeg har, så de fleste kommentarene går på "hva slags rase er det der?" (med påfølgende forslag om schäfer, husky, malamute, "trekkhund", eller sheltie). De som har sett en lapphund før spør om det er det, men der stopper det egentlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

Kjenner meg igjen her og jeg gitt! Jeg svarer når folk spør om å få hilse på Ilunga at det er mulig at han sikler, samt at han kan si boff! og hoppe unna. Det stopper de fleste. Han kan si boff! og hoppe unna når jeg tar på han og, og han kan faktisk se ut som han skal bite meg.... noe han selvfølgelig aldri ville gjøre. Reaksjonen jeg beskriver her er rett og slett Ilungas måte å si "slutt å kline, kan vi ikke leke i stedet da?". Men, med unger derimot er han helt fantastisk, de reagerer han ikke på denne måten med. Det eneste han kan gjøre mot barn er å overkline med de...De er rare disse små.

Og naboene våre er vel kjent med Ilunga, har en nabo som kjøper hundegodt til han så de har å servere når han tar seg en tur, eller så blir han så skuffet vet jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører mye rart ja. Blant annet er det mange som lurer på hva jeg skal med en slik hund når jeg ikke har ambisjoner om iditarod, mange som skal fortelle meg hvor mye de krever og hvordan de må bo, hvor nerme ulv de er, hvor farlige de er (pga ulv), at jeg ikke burde hatt en fordi jeg ikke klarer og holde den om den ser noe, at de spiser andre hunder til frokost, og faktisk at jeg var en dyreplager da hundene måtte ligge ute i 5 minus en natt mens jeg var på fest :aww: og når hunden min gikk løs med et dekk på slep flere meter forran meg i lysløypa fikk jeg også noen stygge kommentarer, fordi hunden måtte trekke. Hehe, det er mange meninger ute og går ja, men heldigvis så er de fleste hyggelige og synes jeg har fine hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Unghunder trenger alltid mye mat, uansett størrelse. Så når han er ferdigutviklet og stabilisert, så faller mengden til dels voldsomt. Det er mange brukshunder som eter like mye som mine pr dag, til tross for "halve" str. Så nei, jeg syns ikke giganter eter mye, det jevner seg ut ila livet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten ingen veit hva slags rase jeg har, men alle trur de er de første i hele verden til å oppdage likheten med rever. :P

Noen foreslår at det er akita-valper (spesielt har dette fått en oppsving etter "Hachiko"-filmen, og det gøyale er jo faktisk at de brukte shibaer som valper i filmen), og da må jeg jo passe meg litt, for akitaer eter nemlig eierne sine. Og dersom noen HAR hørt om shibaer, så er det at de er ****** atale og umulige å lære noe som helst, og at man ikke må finne på å slippe dem løs. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det samme hos meg som med Sandra. Få kjenner til rasen, og revekommentarer får vi stadig vekk. Senest på tur i stad. :)

Det har vært uendelig mange som har hilst på den lille, søte, fluffy og glade hunden min som spørr partneren sin om de ikke skal få seg en sånn en. En sånn liten og pen hund. Den er jo sååå fin og glad! Også spørr de litt videre og får kanskje etterhvert høre at det er en av de japanske nasjonalrasene, sånn som akitaen, og da haster de videre i full fart. Noen av de spørr kanskje om den er like aggressiv som akitaen før de løper.

Nei, det er enten eller. De som ikke kjenner til shibaen (eller akitaen) synes den er såååå fin og er mest interessert i om den røyter mye, mens de som kjenner litt til shibaen (eller akitaen) klarer nesten ikke komme seg videre fort nok.

Med boxerblandingen så får jeg bare spørsmål om alderen, for alle tror han fortsatt er en valp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kaller Maja (sheltie) for Lassie, Lassie-valp, Dverg-Lassie eller Collie. Trodde virkelig at flere hadde hørt om Sheltien...

Mange lurer på hvorfor jeg har en blanding (Ben) når jeg driver med Agility. Han kan jo ikke bli AG-champion? Nei, men det er jo igrunn ikke det som er greia med min agilityhobby. Har de hørt om og ha det gøy med hunden sin?

Også har vi Bliss da (BC). Den MÅ jo gjete. Hvis ikke blir den kjempe ulykkelig, spiser opp hele huset, blir agressiv, nervevrak og mer til. Og gud forby at jeg sutrer litt over at ikke jeg finner valpshow hvor Bliss kan være med, da får jeg hele leksa om at "du har en GJETERHUND! IKKE EN UTSTILLINGHUND". Chill, det var bare et valpshow liksom...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått høre så fryktelig mye ang Delta (BC), utover de vanlige "herregud må du ikke gå tur i fjorten timer hver dag"-spørsmålene. Det jeg derimot merker er at folk ikke gidder å spørre meg før de hilser, men så og si stuper mot bikkja, med eller uten unge på slep, fordi "alle gjeterhunder er så flinke med folk". (Det er hun jo da, haha, men altså. Jeg liker at folk spør. :P)

Når jeg derimot gikk tur med Birk (strihåret vorsteh) og i tillegg var 16-17, da var det ikke måte på. Det føltes litt som eldre mannfolk i jaktklær kom LØPENDE fra alle retninger for å fortelle meg hvordan jeg måtte oppdra en fuglehund og hvordan jeg måtte gjør ting for å ikke ødelegge han. Det var litt spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk veldig mange negative reaksjoner fra hundemiljøet når jeg kjøpte Loke faktisk. Det gikk på at jeg burde ha lært at belgere er gale etter Tellus. De stilnet.

Når jeg har sagt til folk at jeg vil ha Bedlington Terrier har kommentarene stort sett gått på hvor schtøgge de er. Kan jo ikke si noe på det, syntes det selv før jeg . Men når jeg begrunner valget forstår de det jo, men foreslår gjerne " penere" raser.

Alle som har møtt Mozza synes hun er nydelig faktisk. Jeg har enda ikke fått noe negative tilbakemeldinger. Tilmed x'n som er prinsipielt negativ til alt som er mitt falt pladask og sa hun var så rar at hun var søt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er jente og kommer med fuglehunder er standard kommentarer om man jakter.

Gjerne fra menn og så ser de litt skeptisk på meg ... er jeg en av de som kjøper jakthund og ikke jakter ..Hmmmm

Ellers vet de fleste ikke hva slags rase de er, men tipper på fuglehund. Og det er jo riktig

Noen tipper toller også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja folk sier mye rart :lol:

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Sheltien er det ikke så mye med egentlig men får alltid spørsmål om hun er en mini collie og burte hun ikke være mer reservert mot fremmede( jo kanskje,men Tindra har ikke lest den boka :lol: )

Collien er det heller ikke så mye spørsmål om uten om at det er mye dårlig gemytt bla i rasen(noe som forsåvidt er sant)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Joda går motsatt vei også :lol: Det er greit at de kanskje har noen områder de er like når det kommer til oppførsel,men er som du sier HALLO hvor ligner de liksom? Det har jeg aldri skjønt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde med meg en valp på valpetreff i oslo en gang (for sosialiseringens skyld). Der fikk jeg høre hvor vanskelig siberian var, og hvor fort de blir problemhunder, at de absolutt ikke passet som innehunder, og at man MÅ drive med hundekjøring for å eie dem. Damen var så påståelig at jeg bare nikka og smilte (mens jeg bare tenkte at det er dumt at en instruktør kan så lite om hunderaser). Jeg fortalte IKKe at vi faktisk driver med hundekjøring :) ei heller at jeg har bodd i flere år med bare en i "urbane strøk" (sågar oslo!). Vanskelig hunderase? Niks. Så lenge man husker at de har jaktinstinkt, så er dette en særdeles enkel (og ærlig) hunderase.

i hundekjøringsmiljøet opplever man både at folk rynker på nesa ("at du gidder"), og at folk blir imponert over hvor gode trekkhunder og raske en del av dem er. I helga feks, ble et SH spann nr 2 (og nr 7) i klassen på Gausdal maraton. På hamar hundekjørerfestival var det flere sh-spann som klarte å hamle opp eller nå tidene til blandingshundspannene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Border Collie:)

-Mange som lurer veldig på hvilken rase han er siden han har spesielle tegner i forhold til andre bcer ( Splitt face)...

-Å de Hundene der er såå utrolig Lydige :)

-Ellers så hører jeg en del : Åå for en Nydelig Kosebamse du har :) ( Siden han er en ganske stor bc med masse pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt alaska husky og har nå belger, så jeg har hørt en og annen morsom fordom mot hundene mine. Jeg måtte f.eks holde meg langt unna Gubbelille (AH'en) hvis jeg blødde, for hvis han lukta at jeg blødde, kom han til å drepe meg og spise meg opp. En av de morsomste med belgerene var på en hundetrening en gang, hvor ei schäferdame lurte på hva slags rase jeg hadde, og responderte med "åja, det er de nervøse, det" når jeg sa jeg hadde belger. Jeg spurte henne om det samme, hvorpå hun (selvsagt) svarte at hun hadde schäfer, hvorpå jeg responderte med "åja, det er de sjuke, det?". Gjett hvem av oss som fyra mest? :lol:

(Nei, det var ikke meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...