Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


Recommended Posts

Skrevet

Med AK har jeg ikke opplevd så mange fordommer egentlig, største problemet er at de blander det med Working Kelpie i hist og pist.

Jo brukshund folket har hatt litt fordommer når det kommer til lydighet og AK. Kommentarene var gjerne "Ja gode hunder i skogen, men de går jo ALDRI bra lydighet." Det har vel vi klart å motbevise, så det hører jeg ikke noe om lengre :P

Den har jeg også rukket å høre faktisk. :P

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Skrevet

De eneste kommentarer jeg har fått angående "rase"valget nå (blanding) kommer fra hundefolk. Har fått flere spørsmål med hvorfor, hun kan jo ikke brukes til noe. Når jeg svarer at det kan hun, så fnyser de bare. Den verste var faktisk en norsk utstillingsdommer som fnyste klart og høylytt når hun spurte hvilken rase jeg hadde.

En annen dommer på samme utstilling (jakthundommer) gikk helt i fistel over hvor spennende hun var :)

Ellers fikk jeg høre at AH som jeg hadde før aldri ble tam og kom til å spise både barn og kjæledyr.

IU som jeg hadde var visst kjempeskummel, altfor stor til å håndtere, men trengte jo ikke oppdragelse + at den visstnok spiste 10kg mat om dagen :)

Skrevet

Tja, det er ikke så mange som vil snakke med meg som har schæfer og dem som faktisk vil det, er dem som digger rasen og har lite å belære meg med i utgangspunktet - bortsett fra at "det er verdens mest trofaste rase", men det vet jeg jo :P

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Skrevet

Jeg har nok "dømt litt" på dette her, men kanskje på en litt annen måte med grunnlag. Det har vært i situasjoner hvor jeg kjenner vedkommende godt og de har kjøpt seg en svært krevende rase og jeg vet de har svært lite tid til å gi hunden det den trenger, ergo gjort et fryktelig dårlig rasevalg.

Særlig en person som har nylig kjøpt seg en dobermannvalp som på datiden kun var litt over 3 måneder gammel, og hun slet allerede med alt av grunnleggende trening og oppdragelse på hunden. Jøjje meg for et kaos den bikkja var, og jeg tror neppe den enten blir gammel eller boende lenge hos henne, hun var jo helt utslitt av frustrasjon etter en knapp måned.

Nå har hun flyttet og hunden nærmer seg vel snart 5 måneder, så jeg er igrunn spent på hvordan det går. Hennes aller første hund, og ikke har hun interesse for hundetrening, kjøpt seg en tøff dobermann og tar ikke engang hunden ut for mosjon. Hver gang jeg så hunden var den jo så full av frustrert energi at det var bare helt trist. Er jo dømt til å feile med mindre eieren virkelig endrer struktur.

Er jo selvfølgelig ikke hunderasen som er problemet, jeg er veldig glad i doberman altså.

Skrevet

Under Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music var det en mopseekvipasje som deltok nå i november i Lillestrøm - en sort liten sak som gjorde et Star Wars-nummer med sin eier. Kjempeherlig!

Jeg blir så glad når jeg ser ulike raser konkurrerer i lydighet, HTM, freestyle og slikt - og med min ringe erfaring er det ikke et eneste stevne jeg har deltatt på hvor det har vært kun jaktgolden, bc (det er jo de to rasene som dominerer i NM og eliteklasse) og meg. Det ER mange forskjellige raser som deltar, og jeg er glad for å kunne bidra til at folk ser at flere raser kan starte. Ikke alle må på landslaget. For et år siden var det en fellesdekk med irsk ulvehund og italiensk mynde ved siden av hverandre - veldig gøy. Jeg synes også det relativt ofte er fire-fem-seks ulike raser i fellesdekkene. Med unntak av bernerspesialen i pinsa, hvor det som regel er 12 bernere og en annen påmeldt :D

Ja, jeg er helt enig. Det er kult når folk viser at det fins flere raser som kan både tenke og jobbe. Men jeg er ikke tøff nok i trynet til å være en av dem.. :aww: På tross av at både instruktøren som har hatt Sita både på valpekurs og lydighetskurs mener at vi bør stille, og et par andre som har sett henne jobbe. Det var jo eegentlig målet mitt for ifjor det, å stille henne i klasse 1. Tenke litt mer på det kanskje..? :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hører mye morsomt når jeg går med mine! (Dvergpinscher og Grand Danois). Jeg hører også maaange komentarer når jeg går på tur hvor det er mye folk, spesielt i byen! "Se den store hunden der :o" Osv osv. Mange er redde, men mange er også nyskjgerrige.

Utsagn jeg hører nesten hver uke:

"Hvor er salen?"

"Se på kalven?"

"Hvor mye spiser en sånn en"

"HAN var fin" - Alle tror at Tesh er en hannhund, tilogmed når hun har rÅsa halsbånd).

Osv osv. Hører egentlig ikke etter lenger, men det er koselig å gå langs elvebredden i drammen å høre masse koselig om hunden sin :wub:

Kua hører jeg lite om annet at hun er søt :P

Skrevet

Er ikke sånn kjempemange som vet hva for slags rase jeg har, så de fleste kommentarene går på "hva slags rase er det der?" (med påfølgende forslag om schäfer, husky, malamute, "trekkhund", eller sheltie). De som har sett en lapphund før spør om det er det, men der stopper det egentlig :P

Skrevet

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

  • Like 1
Skrevet

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

Kjenner meg igjen her og jeg gitt! Jeg svarer når folk spør om å få hilse på Ilunga at det er mulig at han sikler, samt at han kan si boff! og hoppe unna. Det stopper de fleste. Han kan si boff! og hoppe unna når jeg tar på han og, og han kan faktisk se ut som han skal bite meg.... noe han selvfølgelig aldri ville gjøre. Reaksjonen jeg beskriver her er rett og slett Ilungas måte å si "slutt å kline, kan vi ikke leke i stedet da?". Men, med unger derimot er han helt fantastisk, de reagerer han ikke på denne måten med. Det eneste han kan gjøre mot barn er å overkline med de...De er rare disse små.

Og naboene våre er vel kjent med Ilunga, har en nabo som kjøper hundegodt til han så de har å servere når han tar seg en tur, eller så blir han så skuffet vet jeg...

Skrevet

Hører mye rart ja. Blant annet er det mange som lurer på hva jeg skal med en slik hund når jeg ikke har ambisjoner om iditarod, mange som skal fortelle meg hvor mye de krever og hvordan de må bo, hvor nerme ulv de er, hvor farlige de er (pga ulv), at jeg ikke burde hatt en fordi jeg ikke klarer og holde den om den ser noe, at de spiser andre hunder til frokost, og faktisk at jeg var en dyreplager da hundene måtte ligge ute i 5 minus en natt mens jeg var på fest :aww: og når hunden min gikk løs med et dekk på slep flere meter forran meg i lysløypa fikk jeg også noen stygge kommentarer, fordi hunden måtte trekke. Hehe, det er mange meninger ute og går ja, men heldigvis så er de fleste hyggelige og synes jeg har fine hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Unghunder trenger alltid mye mat, uansett størrelse. Så når han er ferdigutviklet og stabilisert, så faller mengden til dels voldsomt. Det er mange brukshunder som eter like mye som mine pr dag, til tross for "halve" str. Så nei, jeg syns ikke giganter eter mye, det jevner seg ut ila livet ;)

Skrevet

Nesten ingen veit hva slags rase jeg har, men alle trur de er de første i hele verden til å oppdage likheten med rever. :P

Noen foreslår at det er akita-valper (spesielt har dette fått en oppsving etter "Hachiko"-filmen, og det gøyale er jo faktisk at de brukte shibaer som valper i filmen), og da må jeg jo passe meg litt, for akitaer eter nemlig eierne sine. Og dersom noen HAR hørt om shibaer, så er det at de er ****** atale og umulige å lære noe som helst, og at man ikke må finne på å slippe dem løs. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Det er det samme hos meg som med Sandra. Få kjenner til rasen, og revekommentarer får vi stadig vekk. Senest på tur i stad. :)

Det har vært uendelig mange som har hilst på den lille, søte, fluffy og glade hunden min som spørr partneren sin om de ikke skal få seg en sånn en. En sånn liten og pen hund. Den er jo sååå fin og glad! Også spørr de litt videre og får kanskje etterhvert høre at det er en av de japanske nasjonalrasene, sånn som akitaen, og da haster de videre i full fart. Noen av de spørr kanskje om den er like aggressiv som akitaen før de løper.

Nei, det er enten eller. De som ikke kjenner til shibaen (eller akitaen) synes den er såååå fin og er mest interessert i om den røyter mye, mens de som kjenner litt til shibaen (eller akitaen) klarer nesten ikke komme seg videre fort nok.

Med boxerblandingen så får jeg bare spørsmål om alderen, for alle tror han fortsatt er en valp. :P

Skrevet

Alle kaller Maja (sheltie) for Lassie, Lassie-valp, Dverg-Lassie eller Collie. Trodde virkelig at flere hadde hørt om Sheltien...

Mange lurer på hvorfor jeg har en blanding (Ben) når jeg driver med Agility. Han kan jo ikke bli AG-champion? Nei, men det er jo igrunn ikke det som er greia med min agilityhobby. Har de hørt om og ha det gøy med hunden sin?

Også har vi Bliss da (BC). Den MÅ jo gjete. Hvis ikke blir den kjempe ulykkelig, spiser opp hele huset, blir agressiv, nervevrak og mer til. Og gud forby at jeg sutrer litt over at ikke jeg finner valpshow hvor Bliss kan være med, da får jeg hele leksa om at "du har en GJETERHUND! IKKE EN UTSTILLINGHUND". Chill, det var bare et valpshow liksom...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke fått høre så fryktelig mye ang Delta (BC), utover de vanlige "herregud må du ikke gå tur i fjorten timer hver dag"-spørsmålene. Det jeg derimot merker er at folk ikke gidder å spørre meg før de hilser, men så og si stuper mot bikkja, med eller uten unge på slep, fordi "alle gjeterhunder er så flinke med folk". (Det er hun jo da, haha, men altså. Jeg liker at folk spør. :P)

Når jeg derimot gikk tur med Birk (strihåret vorsteh) og i tillegg var 16-17, da var det ikke måte på. Det føltes litt som eldre mannfolk i jaktklær kom LØPENDE fra alle retninger for å fortelle meg hvordan jeg måtte oppdra en fuglehund og hvordan jeg måtte gjør ting for å ikke ødelegge han. Det var litt spesielt.

Skrevet

Jeg fikk veldig mange negative reaksjoner fra hundemiljøet når jeg kjøpte Loke faktisk. Det gikk på at jeg burde ha lært at belgere er gale etter Tellus. De stilnet.

Når jeg har sagt til folk at jeg vil ha Bedlington Terrier har kommentarene stort sett gått på hvor schtøgge de er. Kan jo ikke si noe på det, syntes det selv før jeg . Men når jeg begrunner valget forstår de det jo, men foreslår gjerne " penere" raser.

Alle som har møtt Mozza synes hun er nydelig faktisk. Jeg har enda ikke fått noe negative tilbakemeldinger. Tilmed x'n som er prinsipielt negativ til alt som er mitt falt pladask og sa hun var så rar at hun var søt :)

  • Like 1
Skrevet

Når man er jente og kommer med fuglehunder er standard kommentarer om man jakter.

Gjerne fra menn og så ser de litt skeptisk på meg ... er jeg en av de som kjøper jakthund og ikke jakter ..Hmmmm

Ellers vet de fleste ikke hva slags rase de er, men tipper på fuglehund. Og det er jo riktig

Noen tipper toller også.

Skrevet

Ja folk sier mye rart :lol:

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Sheltien er det ikke så mye med egentlig men får alltid spørsmål om hun er en mini collie og burte hun ikke være mer reservert mot fremmede( jo kanskje,men Tindra har ikke lest den boka :lol: )

Collien er det heller ikke så mye spørsmål om uten om at det er mye dårlig gemytt bla i rasen(noe som forsåvidt er sant)..

Skrevet

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?
  • Like 1
Skrevet

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Joda går motsatt vei også :lol: Det er greit at de kanskje har noen områder de er like når det kommer til oppførsel,men er som du sier HALLO hvor ligner de liksom? Det har jeg aldri skjønt :lol:

Skrevet

jeg hadde med meg en valp på valpetreff i oslo en gang (for sosialiseringens skyld). Der fikk jeg høre hvor vanskelig siberian var, og hvor fort de blir problemhunder, at de absolutt ikke passet som innehunder, og at man MÅ drive med hundekjøring for å eie dem. Damen var så påståelig at jeg bare nikka og smilte (mens jeg bare tenkte at det er dumt at en instruktør kan så lite om hunderaser). Jeg fortalte IKKe at vi faktisk driver med hundekjøring :) ei heller at jeg har bodd i flere år med bare en i "urbane strøk" (sågar oslo!). Vanskelig hunderase? Niks. Så lenge man husker at de har jaktinstinkt, så er dette en særdeles enkel (og ærlig) hunderase.

i hundekjøringsmiljøet opplever man både at folk rynker på nesa ("at du gidder"), og at folk blir imponert over hvor gode trekkhunder og raske en del av dem er. I helga feks, ble et SH spann nr 2 (og nr 7) i klassen på Gausdal maraton. På hamar hundekjørerfestival var det flere sh-spann som klarte å hamle opp eller nå tidene til blandingshundspannene.

  • Like 1
Skrevet

Har en Border Collie:)

-Mange som lurer veldig på hvilken rase han er siden han har spesielle tegner i forhold til andre bcer ( Splitt face)...

-Å de Hundene der er såå utrolig Lydige :)

-Ellers så hører jeg en del : Åå for en Nydelig Kosebamse du har :) ( Siden han er en ganske stor bc med masse pels)

Skrevet

Jeg har hatt alaska husky og har nå belger, så jeg har hørt en og annen morsom fordom mot hundene mine. Jeg måtte f.eks holde meg langt unna Gubbelille (AH'en) hvis jeg blødde, for hvis han lukta at jeg blødde, kom han til å drepe meg og spise meg opp. En av de morsomste med belgerene var på en hundetrening en gang, hvor ei schäferdame lurte på hva slags rase jeg hadde, og responderte med "åja, det er de nervøse, det" når jeg sa jeg hadde belger. Jeg spurte henne om det samme, hvorpå hun (selvsagt) svarte at hun hadde schäfer, hvorpå jeg responderte med "åja, det er de sjuke, det?". Gjett hvem av oss som fyra mest? :lol:

(Nei, det var ikke meg :P )

Skrevet

Hadde akkurat flyttet til ny by, og skulle på den lokale hundeklubben for første gang. Det første jeg møter er en eier(som senere viser seg å være instruktør) med sine 2 bc'er.

Hvor hun kommenterer da hun ser Simba: ''Åååå, jeg har alltid ønsket meg hund med stort hode, men føler ikke jeg har kunnskap nok til å ha en enda'' :blink:

Da jeg hadde am.staff og lovforslaget kom, fikk jeg veldig mange kommentarer, men mest unngikk jo folk meg. Med Simba har det vell egentlig ikke vært så mange, og nå i dag så opplever jeg at folk flest har litt kunnskap om at hund er hund, og raser er ikke bare særegne egenskaper, alt er fortsatt hund :twitch:

  • Like 1
Skrevet

Schæfer, ødelagt fra bånn av, slik er det med det er ikke verdt å bruke penger på (kortversjonen) Det er som er nytt etter at jeg fikk to er at mannen i gata har sluttet å fortelle meg ting om trening, adferd og helse :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...