Gå til innhold
Hundesonen.no

Er folk for slappe mht båndtvangen?


MiO

Recommended Posts

Syns det virker som om "alle" har total kontroll på bikkja si og bare har hunder som kun går på stien og aldri løper av gårde...

Så da lurer jeg litt på hvem som eier alle disse hundene som kommer brasende gjennom skogen? De er tydeligvis ikke her...

Nei, for de bor i Bærum og har GS, minst 2 barn, abonnement på Elixia samt at de er arbeidsnarkomaner.. når skal de ha tid til å sitte på sonen? Trenger vel ikke å nevne at bikkjas luftetur er når eier lukker opp døren og slipper hunden ut alene :rolleyes2:

Dette er satt litt på spissen, men det er ihvertfall ett slikt tilfelle kort avstand fra meg. Tiltross for at hunden har blitt levert til NAF/Politiet av meg to ganger tidligere, så lærer dessverre ikke denne hundens eier(e).

Dog er det faktisk noe sannhet i det, Bærum er kommunen med flest hunder i Norge, eller ihvertfall der bortimot.. hvor mange bæringer har vi på sonen? Svaret er få, spesielt kontra flere andre steder. Men nå beveger jeg meg ut på noe som egentlig ikke har med båndtvang å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 335
  • Created
  • Siste svar

Nei, for de bor i Bærum og har GS, minst 2 barn, abonnement på Elixia samt at de er arbeidsnarkomaner.. når skal de ha tid til å sitte på sonen? Trenger vel ikke å nevne at bikkjas luftetur er når eier lukker opp døren og slipper hunden ut alene :rolleyes2:

Dette er satt litt på spissen, men det er ihvertfall ett slikt tilfelle kort avstand fra meg. Tiltross for at hunden har blitt levert til NAF/Politiet av meg to ganger tidligere, så lærer dessverre ikke denne hundens eier(e).

Dog er det faktisk noe sannhet i det, Bærum er kommunen med flest hunder i Norge, eller ihvertfall der bortimot.. hvor mange bæringer har vi på sonen? Svaret er få, spesielt kontra flere andre steder. Men nå beveger jeg meg ut på noe som egentlig ikke har med båndtvang å gjøre.

Rekker opp hånden, oppvokst og fortastt boende i Bærum, kan skrive under på at det er myyye Settere/jakthunder som lufter seg selv her når eier er på jobb :blink::blink:

Men det er ofte de enkleste hundene å møte alene på tur da, svært skjelden agressive og veldig lite opptatt av å hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. Det kommer helt an på hvor jeg går, når på døgnet og hvilke hunder jeg har med meg. Stort sett er de i bånd, siden jeg ikke er så veldig kin på bøter, men det hender jo jeg lar gamlemor sulle litt løs ved siden av oss når vi går på tur. Men sånn ellers, på denne tiden av året, så er jeg ytterst forsiktig med å slippe hele gjengen løs rundt om kring, det være seg terreng eller tettbebyggelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker opp hånden, oppvokst og fortastt boende i Bærum, kan skrive under på at det er myyye Settere/jakthunder som lufter seg selv her når eier er på jobb :blink::blink:

Men det er ofte de enkleste hundene å møte alene på tur da, svært skjelden agressive og veldig lite opptatt av å hilse på.

Godt å høre, eller egentlig er det synd, men greit å vite at jeg ikke er på jordet med inntrykket mitt.

Men sant at de ikke er vanskelig å møte på for oss mennesker, eller våre hunder... det er verre med fugl og annet vilt.

De er jo svært ofte i jaktmodus når de er ute og løper. Svært forskjellig fra når jeg trener apport med Chico f.eks., som da er en hund i (sam)arbeid for fører. Klart at jeg kan oppleve at hunden stikker på trening, som *kremt* skjedde på prøve i helgen, meen det tilhører sjeldenheten og er jo absolutt ikke med vilje. Når man åpner døra og slipper ut hunden omtrent daglig, da bryter man bevisst norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett flink til å overholde båndtvangen :P

Det hender vi går i ei tanksløype, den er bred og oversiktlig, så der hender det jeg slipper hundene også i båndtvangsperioden. De får ikke lov til å løpe inn i skogen. Blir Dronningen ekstra gira, setter jeg henne i (flexi)bånd fordi jeg veit hun kan jakte både vilt og joggere, og av den grunn er vi altså litt kresne på hvor vi har frislipp :P Nora får også være løs når vi er ved vannet, sånn at hun får badet - og nei, hun skremmer neppe mer vilt enn de folka som pleier å bade der gjør (de søpler noe helt for ****** btw, sist lå det ei halv pakke grillpølser på bunnen der, som Dronningen var flink og ryddet opp i :P ). Nora er også løs når vi trene LP, feltsøk eller rundering - det ligger litt i den type trenings natur at man har de løs da :P

Jeg har ingen problemer med å få mosjonert hundene mine i bånd, det er stort sett det de får av mosjon i båndtvangsperioden, men innimellom så slippes de (Nora mer enn Dina) altså, enten for litt frittløping, eller for Noras del trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre, eller egentlig er det synd, men greit å vite at jeg ikke er på jordet med inntrykket mitt.

Men sant at de ikke er vanskelig å møte på for oss mennesker, eller våre hunder... det er verre med fugl og annet vilt.

De er jo svært ofte i jaktmodus når de er ute og løper. Svært forskjellig fra når jeg trener apport med Chico f.eks., som da er en hund i (sam)arbeid for fører. Klart at jeg kan oppleve at hunden stikker på trening, som *kremt* skjedde på prøve i helgen, meen det tilhører sjeldenheten og er jo absolutt ikke med vilje. Når man åpner døra og slipper ut hunden omtrent daglig, da bryter man bevisst norsk lov.

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Du tuller!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender seg jeg slipper hundene, stort sett på inngjerdet tomt, men noen ganger på fotballbanen til skolen her, eller nede ved elva/vann slik at de får bade. Er vi og bader så får de ikke springe rundt og herje, kun svømme og når de er ferdige blir de koblet igjen. På fottballplassen er det fint lite dyr og god oversikt slik at jeg både ser folk, hunder og evt dyr som måtte ha forvillet seg inn i sentrum. Den er også delvis inngjerdet slik at jeg kan stå i den enden hvor det ikke er gjerde og sperre der også kan de herje eller løpe etter ball den andre veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hundene i bånd i skogen i båndtvangsperioden. Tør ikke annet! Og da er det ikke bøter jeg er redd for, men viltet. Men jeg har hunder som har behov for å sprelle fra seg litt en gang i blant, og da drar jeg på steder jeg VET det ikke er noe vilt, og slipper dem der. Er en strand like i nærheten som jeg anser som et trygt sted å slippe dem. Det er et lite område, med hus og vei på ene siden og vann på andre siden. Det er en badestrand som er brukt av mange folk. Så jeg drar dit på regnværsdager da det ikke er badefolk der :) Fuglene holder til litt bortenfor og på andre siden, de ligger jo ikke midt oppi badegjester liksom... Så hundene må i såfall gjennom vann for å komme til, og det skjer ikke at en basenji finner på noe slikt :P Drar dit kanskje èn gang i uka. Ellers er det litt lengre båndturer i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig mine hunder er rare, men de blir ikke fornøyd med båndturer de, uansett lengde. Het sikkert fordi de er vant til å løpe mye løs. I båndtvangåerioden er de oftere i bånd enn resten av året det skal sies. Langline brukes også en del. Men stort sett går jeg på steder der jeg mener de kan være løse.

Dere som mener det er latskap av oss å ikke trene hundene i bånd. Hvordan gjør dere det for at de skal bli helt fornøyde? Jeg må innrømme at jeg ikke tør å sykle med begge mine. Har forsåvidt ikke sykkel heller.

Inngjerdete områder har vi ikke her jeg bor.

I forgårs gikk jeg på topptur med mine i bånd. Fire timer på fjellet der den ene bar kløv. Selvsagt la de seg for å sove da de kom hjem. Men i går på tur da jeg slapp de løs var det helt tydelig at de hadde noe de måtte få ut for de løp som gale. De var spinn gærne som om de ikke hadde fått være løs på en måned. Jeg tolket det som at de ikke hadde fått ut det de trengte dagen før.

Boxeren min løper ikke etter vilt. Hun har nada med jaktinstinkter og har kort radius. Salukien er det verre med så hun er oftere i langline nå i båndtvangsperioden fordi jeg ikke kan stole på henne. Men hun er jo en hund jeg mener at jeg ikke hadde klart å mosjonere om hun ikke fikk være løs. For henne er livet å galoppere, langt og lenge. Hos henne hjelper det ikke å erstatte løpingen med lydighet, mental trening og gåturer.

Kanskje er jeg heldigere enn mange av dere sørpå. Rådyr har vi ikke her jeg bor. Men fugler har vi jo selvsagt og jeg kan jo ikke garantere at ikke hunden mine løper ned et reir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall at flere hundeeiere nok ville blitt rimelig forbannet av å se min mor på tur med Chessea, uten å utdype det :whistle:

Nope - ikke alle overholder båndtvangen. I noen tilfeller driter jeg i hva folk gjør, men hunder som flyr rundt og vifter har ingen ting å gjøre løse under båndtvangen. Det er selvfølgelig ikke så lett å skille på hunder i en lovparagraf, men praktisk sett ER det forskjell på hunder og eiere. Noen bikkjer er crazybananas om de slippes fri, liksom. Det gjelder overhode ikke alle. Jeg bruker skjønn i mitt syn på om det er ok å bryte båndtvangen.

Min hund står og ser på rådyr som om hun er fullstendig blottet for hjerne, ofte overser hun del totalt. Er masser av dem i hagen her hele vinteren. Det samme gjelder katter, hester, kuer, sauer osv. Helt blottet for jaktinstinkt. Radiusen hennes er aldri mer enn 10-15 meter maks. Naboens setter piler avsted så fort han får mulighet, tar stand i skogen og blir borte i timesvis. Klart det er en forskjell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen har jeg blitt veldig nøye, siden jeg har TO som jeg vet har høy jaktlyst. Kjenner at jeg ikke gidder å sjekke det ut.

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Edit: og det er da vel ingen unnskyldning at naboen er en dust?

(jeg er ikke noen prektighet selv, men da slipper jeg dem heller der det er folk for å være helt ærlig, stor og oversiktlige steder der ingen blir skremt av bråket deres)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Jeg sverger ikke på at bikkja ikke forlater meg eller stien, hun har ikke gjort det til nå, og jeg slipper henne fordi jeg er lat, og det er ikke hun :P Jeg tror Nora løper minst 3 ganger så mye som alle andre vi er på tur med, enten de går på to eller fire bein - når de andre hundene (i vinter, da det ikke var båndtvang :P )begynte å roe seg ned og gå rundt beina våre, løp hun fortsatt frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake (nå høres hun helt gæern ut, hun er ikke det altså, hun har bare mye å gjøre, mye å føre, så da fører hun jo den og :P ). Dina trenger strengt tatt ikke å gå løs, hun er bare på snusern og kan fint gjøre det i flexibånd, men det hender jo at hun får et kick av å jakte og nedlegge terv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Det var en JRT som gikk løs på Majorstua også ganske lenge..

Han ble vel omplassert til slutt mener jeg.

Gjentatte brudd på båndtvangen er grunnlag for avliving i dette landet.. Dersom eier samtykker kan derimot hunden omplasseres..

I noen tilfeller driter jeg i hva folk gjør, men hunder som flyr rundt og vifter har ingen ting å gjøre løse under båndtvangen.

De hundene skal ALDRI gå løse faktisk.. Det er nemlig i strid med kravet om å bli fulgt på aktsom måte..

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Det er flere grunner til å slippe de, en ting er at jeg slipper det der ***** båndet.

En annen ting er at de da kan leke uten at båndene surrer seg..

Men jeg forholder meg stort sett ganske bra til båndtvangen i marka, i byen derimot synder jeg hver eneste dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig mine hunder er rare, men de blir ikke fornøyd med båndturer de, uansett lengde. Het sikkert fordi de er vant til å løpe mye løs. I båndtvangåerioden er de oftere i bånd enn resten av året det skal sies. Langline brukes også en del. Men stort sett går jeg på steder der jeg mener de kan være løse.

Nei, det er nok ikke bare dine :) Mine hadde knapt hatt bånd på seg fram til de ble rundt 2 år og ser stor forskjell på de nå og før, selv om de får MYE trim og blir sliten av det så ser de aldrig så glade ut som etter de har fått herjet fra seg selv litt, eller vi har kastet ball eller lekt med hundevenner. Jeg tror ikke de lider noen nød uten frislipp, men når jeg ser utrykket de har etter en slik runde så kommer jeg til og fortsette med det. Er liksom noe med det og bare få være hund tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Møtte en GS ved Huk, og etter endelig å fått tak i den og ringt nr, så fikk vi beskjed om å bare slippe den, fordi den kom hjem selv. Og hun hadde ikke tid til å hente den, siden hun var hjemme med ungen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at mine hunder ville stikke etter et rådyr om de så et. Særlig ikke hvis det begynte å løpe. I grunnen ville de springe etter hva som helst som løp foran dem. I hvert fall hvis den ene begynte. Da kunne jo ikke de andre gå glipp av noe. Ved vannkanten er historien en annen. Tollerdamene er rimelig opphengt i å bade og ville aldri i livet løpe etter noe som beveget seg vekk fra det våte elementet. Så der er de løse så lenge de bader og svømmer gjerne mellom endene for å hente ballen. Det er ikke endene de går på, men plasket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Fordi vi går tur i forskjellig tempo. Tinka stopper og snuser, står der og snuser kjempelenge, traver forbi meg og foran meg et stykke, stopper og snuser igjen også videre. Jeg foretrekker å gå i jevnt raskt tempo. :aww: Og JA jeg kan dra med bikkja videre, og det gjør jeg jo selvfølgelig når jeg har henne i bånd (jeg gidder ikke å stoppe, så hun får værsågod henge på), men av og til er det deilig å slippe og dra med seg hunden hele tiden når man er på tur... Selvfølgelig handler det kun om latskap, det kan jeg være den første til å si. :)

Jeg slipper Tinka i båndtvangstiden og har overhodet ingen problemer med å innrømme det. Hun kan jage katter som har terget henne på forhånd, men der stopper faktisk jaktinstinktet hennes. I skogen oppe hos oss har jeg møtt både sau og elg med løs hund, og de har blitt mer redde for meg enn for hunden min (som forøvrig har kommet med en gang jeg roper på henne alle gangene). Jeg har sett hvordan hun reagerer på ulike dyr - både ville og husdyr - og føler faktisk jeg kan si at jeg kjenner henne godt nok til å vurdere når det er forsvarlig å ha henne løs. Selv om båndtvangen er for å beskytte dyr, ikke mennesker, har jeg fremdeles folkeskikk nok til å holde hunden min i bånd i områder hvor mange raster. For min del er det faktisk som oftest hensyn til mennesker, ikke dyr, som får meg til å ha hunden i bånd framfor å slippe henne løs. Jeg vet at jeg kan kalle henne tilbake om hun får øye på en elg som ønsker å beskytte kalven sin, men jeg vet også at jeg ikke greier å kalle henne tilbake hvis hun har bestemt seg for å stjele matpakken til noen turgåere.

Så ja - jeg driter i båndtvangen og bruker hodet mitt i stedet. Jeg kjenner hunden min og vet hva som bor i henne, og jeg tar ikke unødvendige sjanser. Føler jeg meg usikker, tar jeg hunden i bånd. Det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overholder alltid båndtvangen pga voldsom blodtørst hos bikkjene, men gjør også en innsats for å gi jentene rike opplevelser likevel, sjøl om de ikke nødvendigvis får løpt løse hver eneste dag.

Mine dreper det de får tak i, så enkelt og så brutalt er det. De kan ikke være løse når små andunger vandrer gyngende rundt. I stedet sysselsetter jentene seg med å jakte på trillende kongler og flygende blader, for det er nesten like kult. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ja - jeg driter i båndtvangen og bruker hodet mitt i stedet. Jeg kjenner hunden min og vet hva som bor i henne, og jeg tar ikke unødvendige sjanser. Føler jeg meg usikker, tar jeg hunden i bånd. Det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

Samme her. Er heldig sånn sett pga her jeg bor. Vet veldig godt hvor fuglene hekker ved sjøen og hvor tjelden hører til, og strendene her er så store at hundene får løpt skikkelig av seg uten at det forstyrrer dyrelivet. Jeg slipper ikke de i områder der det er ender og tjelden har reir. Mine drar heller ikke langt utenom skogstiene, så forstyrrer ikke fuglene mer enn når folk går der. Jeg bor midt i villeste naturen, så jeg føler ikke at jeg ødelegger stort av å ferdes i et lite område med mine dyr. Jeg tar selvsagt hensyn til tross.

Ser mange måser og tjelder som hekker langs bilveiene og hvor stresset de er når bilene kjører forbi. Sånn blir det desverre når man bor sammen med dyrene. Det er ikke kun hundeeiere som er "til plage" for fugler etc. Det er nok å gå forbi på asfaltveien daglig med hunden i bånd med måsene stupende over seg, og de små måseungene løpende for livet hit og dit. Eller småunger herper måsereir og skjærereir. Eller alle de elgene som blir skadet av biler.

En greyhound blir ikke tilfreds av å gå i bånd. Å trave ved sykkel like så. Det er full gass som gjelder. Først da er han lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Hahah! Skal innrømme at den ene gangen da den hadde telefonnr på, tok jeg en liten hvit en, og sa at jeg hadde prøvd å få tak i dem, men mislykkes (ja jeg ringte i to sek og la på).

I forgårs gikk jeg på topptur med mine i bånd. Fire timer på fjellet der den ene bar kløv. Selvsagt la de seg for å sove da de kom hjem. Men i går på tur da jeg slapp de løs var det helt tydelig at de hadde noe de måtte få ut for de løp som gale. De var spinn gærne som om de ikke hadde fått være løs på en måned. Jeg tolket det som at de ikke hadde fått ut det de trengte dagen før.

Hvis de bare trenger å løpe bajas en liten stund, hva med å gå til et friområde for å gjøre det?

Mine hunder får også løpe bajas et par ganger i uka, men forskjellen på meg og mange andre her inne, er at jeg gjør det lovlig.

Ellers bruker jeg mye kløv, sykkel, jogging, hjernetrim, gå i ulendt terreng osv. Jeg har ikke hatt problem med understimulering på noen av hundene, og vi snakker bl.a. jakthunder. Eksempel er jo setteren til mamma, den har jo et enormt behov for å løpe, og trenger jo faktisk å holde den kondisen oppe til jaktsesongen begynner 21. august. Det er derimot ikke et stort problem å få til, for joggeturer, sykkelturer får han masse av (grunnet alder går han ikke med kløv enda), samt noen utblåsninger på tillatte områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ja - jeg driter i båndtvangen og bruker hodet mitt i stedet. Jeg kjenner hunden min og vet hva som bor i henne, og jeg tar ikke unødvendige sjanser. Føler jeg meg usikker, tar jeg hunden i bånd. Det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

Samme her, jeg vet at jeg ikke overholder lova. Men når jeg ser at hunden får øye på noe, roper jeg han inn med en gang og tar han i bånd. Og sålangt har han alltid komt på innkalling. Ofte når jeg går på fjellet og treffer folk eller dyr, tar jeg han i bånd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har trefft på folk som sier jeg bare kan sleppe han igjen. Jeg synst det er en glede å se hvor lykkelig hunden min er når han får gå løs. Og løpe rundt og få lov å være hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...