Gå til innhold
Hundesonen.no

Er folk for slappe mht båndtvangen?


MiO

Recommended Posts

Syns det virker som om "alle" har total kontroll på bikkja si og bare har hunder som kun går på stien og aldri løper av gårde...

Så da lurer jeg litt på hvem som eier alle disse hundene som kommer brasende gjennom skogen? De er tydeligvis ikke her...

Nei, for de bor i Bærum og har GS, minst 2 barn, abonnement på Elixia samt at de er arbeidsnarkomaner.. når skal de ha tid til å sitte på sonen? Trenger vel ikke å nevne at bikkjas luftetur er når eier lukker opp døren og slipper hunden ut alene :rolleyes2:

Dette er satt litt på spissen, men det er ihvertfall ett slikt tilfelle kort avstand fra meg. Tiltross for at hunden har blitt levert til NAF/Politiet av meg to ganger tidligere, så lærer dessverre ikke denne hundens eier(e).

Dog er det faktisk noe sannhet i det, Bærum er kommunen med flest hunder i Norge, eller ihvertfall der bortimot.. hvor mange bæringer har vi på sonen? Svaret er få, spesielt kontra flere andre steder. Men nå beveger jeg meg ut på noe som egentlig ikke har med båndtvang å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 335
  • Created
  • Siste svar

Nei, for de bor i Bærum og har GS, minst 2 barn, abonnement på Elixia samt at de er arbeidsnarkomaner.. når skal de ha tid til å sitte på sonen? Trenger vel ikke å nevne at bikkjas luftetur er når eier lukker opp døren og slipper hunden ut alene :rolleyes2:

Dette er satt litt på spissen, men det er ihvertfall ett slikt tilfelle kort avstand fra meg. Tiltross for at hunden har blitt levert til NAF/Politiet av meg to ganger tidligere, så lærer dessverre ikke denne hundens eier(e).

Dog er det faktisk noe sannhet i det, Bærum er kommunen med flest hunder i Norge, eller ihvertfall der bortimot.. hvor mange bæringer har vi på sonen? Svaret er få, spesielt kontra flere andre steder. Men nå beveger jeg meg ut på noe som egentlig ikke har med båndtvang å gjøre.

Rekker opp hånden, oppvokst og fortastt boende i Bærum, kan skrive under på at det er myyye Settere/jakthunder som lufter seg selv her når eier er på jobb :blink::blink:

Men det er ofte de enkleste hundene å møte alene på tur da, svært skjelden agressive og veldig lite opptatt av å hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. Det kommer helt an på hvor jeg går, når på døgnet og hvilke hunder jeg har med meg. Stort sett er de i bånd, siden jeg ikke er så veldig kin på bøter, men det hender jo jeg lar gamlemor sulle litt løs ved siden av oss når vi går på tur. Men sånn ellers, på denne tiden av året, så er jeg ytterst forsiktig med å slippe hele gjengen løs rundt om kring, det være seg terreng eller tettbebyggelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker opp hånden, oppvokst og fortastt boende i Bærum, kan skrive under på at det er myyye Settere/jakthunder som lufter seg selv her når eier er på jobb :blink::blink:

Men det er ofte de enkleste hundene å møte alene på tur da, svært skjelden agressive og veldig lite opptatt av å hilse på.

Godt å høre, eller egentlig er det synd, men greit å vite at jeg ikke er på jordet med inntrykket mitt.

Men sant at de ikke er vanskelig å møte på for oss mennesker, eller våre hunder... det er verre med fugl og annet vilt.

De er jo svært ofte i jaktmodus når de er ute og løper. Svært forskjellig fra når jeg trener apport med Chico f.eks., som da er en hund i (sam)arbeid for fører. Klart at jeg kan oppleve at hunden stikker på trening, som *kremt* skjedde på prøve i helgen, meen det tilhører sjeldenheten og er jo absolutt ikke med vilje. Når man åpner døra og slipper ut hunden omtrent daglig, da bryter man bevisst norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett flink til å overholde båndtvangen :P

Det hender vi går i ei tanksløype, den er bred og oversiktlig, så der hender det jeg slipper hundene også i båndtvangsperioden. De får ikke lov til å løpe inn i skogen. Blir Dronningen ekstra gira, setter jeg henne i (flexi)bånd fordi jeg veit hun kan jakte både vilt og joggere, og av den grunn er vi altså litt kresne på hvor vi har frislipp :P Nora får også være løs når vi er ved vannet, sånn at hun får badet - og nei, hun skremmer neppe mer vilt enn de folka som pleier å bade der gjør (de søpler noe helt for ****** btw, sist lå det ei halv pakke grillpølser på bunnen der, som Dronningen var flink og ryddet opp i :P ). Nora er også løs når vi trene LP, feltsøk eller rundering - det ligger litt i den type trenings natur at man har de løs da :P

Jeg har ingen problemer med å få mosjonert hundene mine i bånd, det er stort sett det de får av mosjon i båndtvangsperioden, men innimellom så slippes de (Nora mer enn Dina) altså, enten for litt frittløping, eller for Noras del trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre, eller egentlig er det synd, men greit å vite at jeg ikke er på jordet med inntrykket mitt.

Men sant at de ikke er vanskelig å møte på for oss mennesker, eller våre hunder... det er verre med fugl og annet vilt.

De er jo svært ofte i jaktmodus når de er ute og løper. Svært forskjellig fra når jeg trener apport med Chico f.eks., som da er en hund i (sam)arbeid for fører. Klart at jeg kan oppleve at hunden stikker på trening, som *kremt* skjedde på prøve i helgen, meen det tilhører sjeldenheten og er jo absolutt ikke med vilje. Når man åpner døra og slipper ut hunden omtrent daglig, da bryter man bevisst norsk lov.

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Du tuller!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender seg jeg slipper hundene, stort sett på inngjerdet tomt, men noen ganger på fotballbanen til skolen her, eller nede ved elva/vann slik at de får bade. Er vi og bader så får de ikke springe rundt og herje, kun svømme og når de er ferdige blir de koblet igjen. På fottballplassen er det fint lite dyr og god oversikt slik at jeg både ser folk, hunder og evt dyr som måtte ha forvillet seg inn i sentrum. Den er også delvis inngjerdet slik at jeg kan stå i den enden hvor det ikke er gjerde og sperre der også kan de herje eller løpe etter ball den andre veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hundene i bånd i skogen i båndtvangsperioden. Tør ikke annet! Og da er det ikke bøter jeg er redd for, men viltet. Men jeg har hunder som har behov for å sprelle fra seg litt en gang i blant, og da drar jeg på steder jeg VET det ikke er noe vilt, og slipper dem der. Er en strand like i nærheten som jeg anser som et trygt sted å slippe dem. Det er et lite område, med hus og vei på ene siden og vann på andre siden. Det er en badestrand som er brukt av mange folk. Så jeg drar dit på regnværsdager da det ikke er badefolk der :) Fuglene holder til litt bortenfor og på andre siden, de ligger jo ikke midt oppi badegjester liksom... Så hundene må i såfall gjennom vann for å komme til, og det skjer ikke at en basenji finner på noe slikt :P Drar dit kanskje èn gang i uka. Ellers er det litt lengre båndturer i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig mine hunder er rare, men de blir ikke fornøyd med båndturer de, uansett lengde. Het sikkert fordi de er vant til å løpe mye løs. I båndtvangåerioden er de oftere i bånd enn resten av året det skal sies. Langline brukes også en del. Men stort sett går jeg på steder der jeg mener de kan være løse.

Dere som mener det er latskap av oss å ikke trene hundene i bånd. Hvordan gjør dere det for at de skal bli helt fornøyde? Jeg må innrømme at jeg ikke tør å sykle med begge mine. Har forsåvidt ikke sykkel heller.

Inngjerdete områder har vi ikke her jeg bor.

I forgårs gikk jeg på topptur med mine i bånd. Fire timer på fjellet der den ene bar kløv. Selvsagt la de seg for å sove da de kom hjem. Men i går på tur da jeg slapp de løs var det helt tydelig at de hadde noe de måtte få ut for de løp som gale. De var spinn gærne som om de ikke hadde fått være løs på en måned. Jeg tolket det som at de ikke hadde fått ut det de trengte dagen før.

Boxeren min løper ikke etter vilt. Hun har nada med jaktinstinkter og har kort radius. Salukien er det verre med så hun er oftere i langline nå i båndtvangsperioden fordi jeg ikke kan stole på henne. Men hun er jo en hund jeg mener at jeg ikke hadde klart å mosjonere om hun ikke fikk være løs. For henne er livet å galoppere, langt og lenge. Hos henne hjelper det ikke å erstatte løpingen med lydighet, mental trening og gåturer.

Kanskje er jeg heldigere enn mange av dere sørpå. Rådyr har vi ikke her jeg bor. Men fugler har vi jo selvsagt og jeg kan jo ikke garantere at ikke hunden mine løper ned et reir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall at flere hundeeiere nok ville blitt rimelig forbannet av å se min mor på tur med Chessea, uten å utdype det :whistle:

Nope - ikke alle overholder båndtvangen. I noen tilfeller driter jeg i hva folk gjør, men hunder som flyr rundt og vifter har ingen ting å gjøre løse under båndtvangen. Det er selvfølgelig ikke så lett å skille på hunder i en lovparagraf, men praktisk sett ER det forskjell på hunder og eiere. Noen bikkjer er crazybananas om de slippes fri, liksom. Det gjelder overhode ikke alle. Jeg bruker skjønn i mitt syn på om det er ok å bryte båndtvangen.

Min hund står og ser på rådyr som om hun er fullstendig blottet for hjerne, ofte overser hun del totalt. Er masser av dem i hagen her hele vinteren. Det samme gjelder katter, hester, kuer, sauer osv. Helt blottet for jaktinstinkt. Radiusen hennes er aldri mer enn 10-15 meter maks. Naboens setter piler avsted så fort han får mulighet, tar stand i skogen og blir borte i timesvis. Klart det er en forskjell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen har jeg blitt veldig nøye, siden jeg har TO som jeg vet har høy jaktlyst. Kjenner at jeg ikke gidder å sjekke det ut.

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Edit: og det er da vel ingen unnskyldning at naboen er en dust?

(jeg er ikke noen prektighet selv, men da slipper jeg dem heller der det er folk for å være helt ærlig, stor og oversiktlige steder der ingen blir skremt av bråket deres)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Jeg sverger ikke på at bikkja ikke forlater meg eller stien, hun har ikke gjort det til nå, og jeg slipper henne fordi jeg er lat, og det er ikke hun :P Jeg tror Nora løper minst 3 ganger så mye som alle andre vi er på tur med, enten de går på to eller fire bein - når de andre hundene (i vinter, da det ikke var båndtvang :P )begynte å roe seg ned og gå rundt beina våre, løp hun fortsatt frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake (nå høres hun helt gæern ut, hun er ikke det altså, hun har bare mye å gjøre, mye å føre, så da fører hun jo den og :P ). Dina trenger strengt tatt ikke å gå løs, hun er bare på snusern og kan fint gjøre det i flexibånd, men det hender jo at hun får et kick av å jakte og nedlegge terv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Det var en JRT som gikk løs på Majorstua også ganske lenge..

Han ble vel omplassert til slutt mener jeg.

Gjentatte brudd på båndtvangen er grunnlag for avliving i dette landet.. Dersom eier samtykker kan derimot hunden omplasseres..

I noen tilfeller driter jeg i hva folk gjør, men hunder som flyr rundt og vifter har ingen ting å gjøre løse under båndtvangen.

De hundene skal ALDRI gå løse faktisk.. Det er nemlig i strid med kravet om å bli fulgt på aktsom måte..

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Det er flere grunner til å slippe de, en ting er at jeg slipper det der ***** båndet.

En annen ting er at de da kan leke uten at båndene surrer seg..

Men jeg forholder meg stort sett ganske bra til båndtvangen i marka, i byen derimot synder jeg hver eneste dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig mine hunder er rare, men de blir ikke fornøyd med båndturer de, uansett lengde. Het sikkert fordi de er vant til å løpe mye løs. I båndtvangåerioden er de oftere i bånd enn resten av året det skal sies. Langline brukes også en del. Men stort sett går jeg på steder der jeg mener de kan være løse.

Nei, det er nok ikke bare dine :) Mine hadde knapt hatt bånd på seg fram til de ble rundt 2 år og ser stor forskjell på de nå og før, selv om de får MYE trim og blir sliten av det så ser de aldrig så glade ut som etter de har fått herjet fra seg selv litt, eller vi har kastet ball eller lekt med hundevenner. Jeg tror ikke de lider noen nød uten frislipp, men når jeg ser utrykket de har etter en slik runde så kommer jeg til og fortsette med det. Er liksom noe med det og bare få være hund tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Møtte en GS ved Huk, og etter endelig å fått tak i den og ringt nr, så fikk vi beskjed om å bare slippe den, fordi den kom hjem selv. Og hun hadde ikke tid til å hente den, siden hun var hjemme med ungen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at mine hunder ville stikke etter et rådyr om de så et. Særlig ikke hvis det begynte å løpe. I grunnen ville de springe etter hva som helst som løp foran dem. I hvert fall hvis den ene begynte. Da kunne jo ikke de andre gå glipp av noe. Ved vannkanten er historien en annen. Tollerdamene er rimelig opphengt i å bade og ville aldri i livet løpe etter noe som beveget seg vekk fra det våte elementet. Så der er de løse så lenge de bader og svømmer gjerne mellom endene for å hente ballen. Det er ikke endene de går på, men plasket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting, dere som slipper og sverger på at bikkje knapt forlater dere eller stikker fra stien, hvorfor har dere de løse da?

Fordi vi går tur i forskjellig tempo. Tinka stopper og snuser, står der og snuser kjempelenge, traver forbi meg og foran meg et stykke, stopper og snuser igjen også videre. Jeg foretrekker å gå i jevnt raskt tempo. :aww: Og JA jeg kan dra med bikkja videre, og det gjør jeg jo selvfølgelig når jeg har henne i bånd (jeg gidder ikke å stoppe, så hun får værsågod henge på), men av og til er det deilig å slippe og dra med seg hunden hele tiden når man er på tur... Selvfølgelig handler det kun om latskap, det kan jeg være den første til å si. :)

Jeg slipper Tinka i båndtvangstiden og har overhodet ingen problemer med å innrømme det. Hun kan jage katter som har terget henne på forhånd, men der stopper faktisk jaktinstinktet hennes. I skogen oppe hos oss har jeg møtt både sau og elg med løs hund, og de har blitt mer redde for meg enn for hunden min (som forøvrig har kommet med en gang jeg roper på henne alle gangene). Jeg har sett hvordan hun reagerer på ulike dyr - både ville og husdyr - og føler faktisk jeg kan si at jeg kjenner henne godt nok til å vurdere når det er forsvarlig å ha henne løs. Selv om båndtvangen er for å beskytte dyr, ikke mennesker, har jeg fremdeles folkeskikk nok til å holde hunden min i bånd i områder hvor mange raster. For min del er det faktisk som oftest hensyn til mennesker, ikke dyr, som får meg til å ha hunden i bånd framfor å slippe henne løs. Jeg vet at jeg kan kalle henne tilbake om hun får øye på en elg som ønsker å beskytte kalven sin, men jeg vet også at jeg ikke greier å kalle henne tilbake hvis hun har bestemt seg for å stjele matpakken til noen turgåere.

Så ja - jeg driter i båndtvangen og bruker hodet mitt i stedet. Jeg kjenner hunden min og vet hva som bor i henne, og jeg tar ikke unødvendige sjanser. Føler jeg meg usikker, tar jeg hunden i bånd. Det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overholder alltid båndtvangen pga voldsom blodtørst hos bikkjene, men gjør også en innsats for å gi jentene rike opplevelser likevel, sjøl om de ikke nødvendigvis får løpt løse hver eneste dag.

Mine dreper det de får tak i, så enkelt og så brutalt er det. De kan ikke være løse når små andunger vandrer gyngende rundt. I stedet sysselsetter jentene seg med å jakte på trillende kongler og flygende blader, for det er nesten like kult. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ja - jeg driter i båndtvangen og bruker hodet mitt i stedet. Jeg kjenner hunden min og vet hva som bor i henne, og jeg tar ikke unødvendige sjanser. Føler jeg meg usikker, tar jeg hunden i bånd. Det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

Samme her. Er heldig sånn sett pga her jeg bor. Vet veldig godt hvor fuglene hekker ved sjøen og hvor tjelden hører til, og strendene her er så store at hundene får løpt skikkelig av seg uten at det forstyrrer dyrelivet. Jeg slipper ikke de i områder der det er ender og tjelden har reir. Mine drar heller ikke langt utenom skogstiene, så forstyrrer ikke fuglene mer enn når folk går der. Jeg bor midt i villeste naturen, så jeg føler ikke at jeg ødelegger stort av å ferdes i et lite område med mine dyr. Jeg tar selvsagt hensyn til tross.

Ser mange måser og tjelder som hekker langs bilveiene og hvor stresset de er når bilene kjører forbi. Sånn blir det desverre når man bor sammen med dyrene. Det er ikke kun hundeeiere som er "til plage" for fugler etc. Det er nok å gå forbi på asfaltveien daglig med hunden i bånd med måsene stupende over seg, og de små måseungene løpende for livet hit og dit. Eller småunger herper måsereir og skjærereir. Eller alle de elgene som blir skadet av biler.

En greyhound blir ikke tilfreds av å gå i bånd. Å trave ved sykkel like så. Det er full gass som gjelder. Først da er han lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg møtte en setter nede på Høvikveldig ofte, den var helt skrudd og virket veldig sliten etter å ha vært alene på tur hele dagen, så hun begynte å ringe Falk for å hente den hver gang hun møtte den (og eiere måtte betale for å få den ut)

En dag hang det en brikke på halsbåndet til hunden "jeg går hjem selv".... :o:blink:

Hahah! Skal innrømme at den ene gangen da den hadde telefonnr på, tok jeg en liten hvit en, og sa at jeg hadde prøvd å få tak i dem, men mislykkes (ja jeg ringte i to sek og la på).

I forgårs gikk jeg på topptur med mine i bånd. Fire timer på fjellet der den ene bar kløv. Selvsagt la de seg for å sove da de kom hjem. Men i går på tur da jeg slapp de løs var det helt tydelig at de hadde noe de måtte få ut for de løp som gale. De var spinn gærne som om de ikke hadde fått være løs på en måned. Jeg tolket det som at de ikke hadde fått ut det de trengte dagen før.

Hvis de bare trenger å løpe bajas en liten stund, hva med å gå til et friområde for å gjøre det?

Mine hunder får også løpe bajas et par ganger i uka, men forskjellen på meg og mange andre her inne, er at jeg gjør det lovlig.

Ellers bruker jeg mye kløv, sykkel, jogging, hjernetrim, gå i ulendt terreng osv. Jeg har ikke hatt problem med understimulering på noen av hundene, og vi snakker bl.a. jakthunder. Eksempel er jo setteren til mamma, den har jo et enormt behov for å løpe, og trenger jo faktisk å holde den kondisen oppe til jaktsesongen begynner 21. august. Det er derimot ikke et stort problem å få til, for joggeturer, sykkelturer får han masse av (grunnet alder går han ikke med kløv enda), samt noen utblåsninger på tillatte områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ja - jeg driter i båndtvangen og bruker hodet mitt i stedet. Jeg kjenner hunden min og vet hva som bor i henne, og jeg tar ikke unødvendige sjanser. Føler jeg meg usikker, tar jeg hunden i bånd. Det er bedre å være føre var enn etter snar. :)

Samme her, jeg vet at jeg ikke overholder lova. Men når jeg ser at hunden får øye på noe, roper jeg han inn med en gang og tar han i bånd. Og sålangt har han alltid komt på innkalling. Ofte når jeg går på fjellet og treffer folk eller dyr, tar jeg han i bånd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har trefft på folk som sier jeg bare kan sleppe han igjen. Jeg synst det er en glede å se hvor lykkelig hunden min er når han får gå løs. Og løpe rundt og få lov å være hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...