Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

Skrevet
5 minutes ago, Poter said:

Er det noen av dere som er allergiske og har tattovering? Var i kontakt med en tatovør som mente at svart farge ville kunne gå. Mulig også hvit eller grå. Noen som har erfaring med det? Det er jo ikke så lett å bare teste det heller...

Er man multiallergiker bør man unngå tatovering. Spesielt farger. Men det å teste om man tåler svart ev hvit/grå er å gamble med helsa si.... og i verste fall livet om man får en akutt straksreaksjon med sjokkutvikling. Noe som skjer av og til.

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet
1 minutt siden, Poter skrev:

Jeg reagerer på hårfarge og noen kosmetiske produkter (sjampo, krem etc). Det har bare blitt værre nå i høst hvor jeg plutselig begynte å reagere på alt mulig, inkludert matvarer. Det klør og jeg kan også hovne opp i halsen/svelget. 

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Skrevet
Just now, plutte said:

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Rødt er den "farligste" fargen mtp allergi. Så den kan nok også godt utløse en latent allergi som man ikke har hatt symptomer fra tidligere.

Skrevet
4 minutter siden, enna skrev:

Er man multiallergiker bør man unngå tatovering. Spesielt farger. Men det å teste om man tåler svart ev hvit/grå er å gamble med helsa si.... og i verste fall livet om man får en akutt straksreaksjon med sjokkutvikling. Noe som skjer av og til.

Ja, foreløpig har jeg landet på at jeg ikke tør ta sjansen. Spesielt siden allergien har økt sånn på og at jeg reagerer med å bli tett i luftveiene. 

2 minutter siden, plutte skrev:

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Ja, jeg skal høre med legen ved neste anledning, men svaret aner meg nok ;) 

Uansett interessant å høre andres erfaringer, selv om det er individuelt. 

  • 1 month later...
Skrevet

16508950_1405413559502977_48099534743748
Kroppskunst mot barnekreft, inntekten går til barnekreftforeningen. SÅ fornøyd :ahappy: Fikk en tatovering og vi støttet barnekreftforeningen i samme slengen. :)  

  • Like 9
Skrevet
Akkurat nå, Paranomia skrev:

16508950_1405413559502977_48099534743748
Kroppskunst mot barnekreft, inntekten går til barnekreftforeningen. SÅ fornøyd :ahappy: Fikk en tatovering og vi støttet barnekreftforeningen i samme slengen. :)  

Den var søt :)

Skrevet

Jeg har selv to tatoveringer! En "H" i en pote på venstre bein rett over akillisen. Den er til ære for min hund Hulda. :wub:

Og så har jeg noen snøklokkeblomster på høyre indre overarm. Disse er helt plaine og jeg skal nok få lagt inn noen vannfarger på dem etter hvert hehe :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

@Paranomia Kjempe søt :)

Jeg har planer om å gjøre det samme til neste år (så lenge jeg kommer meg til Norge)! Storebroren min døde av leukemi, så jeg håper mormor ikke gjør meg arveløs på grunn av det (Hun liker ikke tatoveringer! Tror fortsatt at den lille tatoveringen min lillesøster har på foten ikke er parmanent. Etter 3 år....) :lol: 

Skrevet

Ettersom jeg har en forkjærlighet for store tatoveringer så går det noen år i mellom. Vurderer nå half sleeve, men ikke klart finne ut hva jeg vil ha enda som motiv. Også så jeg en helt vanvittig back piece her om dagen!!!! Men ryggen min er jo alt dekket 1/2 :P 

16700606_1273289362778725_30872815853689

 

Skrevet

Jeg fikk min første tatovering da jeg var 19, startet stort med ca 30 cm lang tatovering på ribbena. Den har opprinnelse i hvor jeg kommer fra. For meg skulle tatoveringene bety noe, men etter hvert synes jeg det er mer og mer kunst. Tok 6 år før jeg turte å få en ny, ble litt annen stil, men med masse betydning som bare gir mening for meg selv :P Dette er det siste tilskuddet:

Skjermbilde.JPG.ee3f9ec613fb17a1b6f23a4c03140806.JPG

  • Like 13
Skrevet
På 28.12.2016 at 0:49 PM, Poter skrev:

Er det noen av dere som er allergiske og har tattovering? Var i kontakt med en tatovør som mente at svart farge ville kunne gå. Mulig også hvit eller grå. Noen som har erfaring med det? Det er jo ikke så lett å bare teste det heller...

Jeg er. Og det tenkte jeg dessverre ikke særlig over når jeg tok tatovering med farge. Gikk greit første gangen, men når jeg skulle få gjort den ferdig, så fikk jeg allergisk reaksjon etter etpar måneder tror jeg det var. Det klødde noe inni H! Fikk noen slags blemmer der det var mest farge. Det gikk heldigvis bort igjen etter jeg hadde behandlet det med hydrokortison en stund. Slik jeg leste på nettet, så kunne det komme tilbake igjen, så jeg krysser fingrene for at det ble med den ene gangen. Der jeg kun hadde svart og hvit fikk jeg ingen reaksjon.

Skrevet
På Thursday, February 16, 2017 at 8:23 AM, JeanetteH skrev:

Ettersom jeg har en forkjærlighet for store tatoveringer så går det noen år i mellom. Vurderer nå half sleeve, men ikke klart finne ut hva jeg vil ha enda som motiv. Også så jeg en helt vanvittig back piece her om dagen!!!! Men ryggen min er jo alt dekket 1/2 :P 

16700606_1273289362778725_30872815853689

 

Rått! Jeg har lovet meg selv en half sleeve med hare og hund, når hygenen blir jaktchampion. Den første bøygen er over, får trøste lommeboka med at hun ikke får tatt hverken eliteprøve eller barmark før til høsten....

Skrevet
På 28.12.2016 at 0:54 PM, Poter skrev:

Jeg reagerer på hårfarge og noen kosmetiske produkter (sjampo, krem etc). Det har bare blitt værre nå i høst hvor jeg plutselig begynte å reagere på alt mulig, inkludert matvarer. Det klør og jeg kan også hovne opp i halsen/svelget. 

Jeg ville ihvertfall unngått tatovering nå når du er i en fase der allergiene utvikler seg. Immunforsvaret ditt er i kriseberedskap nå, la det få tid til å roe seg.

Da jeg selv fikk en sterk allergisk reaksjon på hårfarge for mange år siden hadde jeg også en sånn periode der det bare rasa inn ting jeg reagerte på som tidligere hadde gått helt fint. Jeg har unngått alt som kan tenkes å fremkalle reaksjon i nesten ti år, og nå merker jeg litt og litt at jeg tåler mer. Jeg bruker fortsatt allergitabletter, spesielt i pollenperioden, men jeg får mindre ubehag av slikt som jeg før reagerte kraftig på. Noen ting tar jeg veldig alvorlig (nøtter, kan gi alvorlige reaksjoner).

Så ti år etter hårfarginga som endte med sykehusopphold har min allergi roet seg nok til at jeg kan vurdere tatovering. Svart er tryggest, grått og hvitt kanskje. Farger tar jeg ikke sjansen på, der er rødt, oransj og lilla verst allergimessig. Jeg har tatt en test en gang gubben fikk farga opp igjen noe av sitt, da vi strøk på litt sort blekk på innsiden av armen min der det er tynn hud og dekket det med plast så det fikk sitte en stund. Det gikk fint uten kløe eller rødhet, men jeg skal gjenta den testen en gang til og passe på at jeg ikke har brukt allergimedisin på et par uker så ikke en eventuell reaksjon er dempet pga medisin. Går det bra da også vil jeg ta en liten testprikk, altså tatovere en liten prikk med sort blekk et sted det ikke synes. 

Det er selvsagt også viktig å passe på å bruke en dyktig tatovør fra et seriøst studio slik at blekket som brukes er av god kvalitet, det er mye dritt blant billig blekk.

Skrevet

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Skrevet
9 minutter siden, maysofie skrev:

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Det kommer an på motiv, sted og tatovør. Om du vet hva du vil ha er det bra å ta med seg utskrift av motivet, så er det opp til deg om du vil tatovør skal holde seg til den eller om du vil gi litt kunstnerisk frihet. Andre ganger er det best å starte med en ide, gjøre seg kjent med hvilke tatovører som er best på området, og ta kontakt med dem. Noen vil tegne alt selv, andre kan fint ta utgangspunkt i elementer du har tatt med deg og lage bakgrunn selv.

Min samboer har mange tatoveringer. De fleste gangene har han funnet motiv på nett og sendt det på mail til tatovør, så kommet innom for en prat om størrelse, farger, plassering osv. De har da tatt mål om nødvendig, så tatovør kan gjøre klart. De fleste gangene har han bare sendt bilde på mail og møtt opp til time for å få en ren kopi av motivet. Men han har også tatt en cover-up der tatovør fikk frie tøyler, det er den fineste han har. Der sendte han bilder og mål av armen på mail og skrev litt om hva han liker og hvilke andre motiver han har rundt, men møtte til time uten å vite hva tatovør hadde tegnet. 

Jeg for min del har startet med å finne ut av hva slags tatovering jeg vil ha. Jeg vet hvilken stil jeg vil ha, hvilke farger og hvor på kroppen jeg vil ha den. Dermed kan jeg begynne å sjekke tatovører som behersker stilen og se på deres tidligere arbeid, til jeg finner den som jeg tror vil kunne lage tatoveringen jeg vil ha. Så sender jeg mail og beskriver størrelse, farge, plassering og mål, og viser til tidligere arbeid som referanse. Så vil jeg sikkert avtale en time der tatovør kan ta mål og jeg kan se på hvilke ideer tatovør har. Når jeg da møter til time vil jeg kunne se tegningen tatovør har laget, vi plasserer den på meg og sjekker at alt stemmer med plassering og størrelse, og om det kjennes rett setter vi igang.

Skrevet

Jeg har forresten bestemt meg for at jeg vil ha noe med lacework, men vil rocke den opp litt med en hodeskalle. Noe a la vedlagt bilde, men se for deg en hodeskalle der blomstene er (med et par små roser for symmetri). Er derimot ikke helt sikker på om jeg vil ha den på skuldra slik eller om jeg vil snu på den og ha den nedover overarmen...

 

16665090_754689424689845_754439708694418728_o.jpg

  • Like 1
Skrevet

Hva er grunnen til at hodeskaller er "et must" når man skal tattoere seg? Jeg skjønner det er smak og behag og stil, men selv har jeg aldri forstått denne fascinasjonen med hodeskaller overalt (barneklær, vesker, tattoveringer.."

 

Selv ønsker jeg meg en vannfargesak der jeg kan flette inn sønnene og kattene på noe hvis. Eller en slik lacesak som over her - den var veldig fin!

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, ChristinB skrev:

Hva er grunnen til at hodeskaller er "et must" når man skal tattoere seg? Jeg skjønner det er smak og behag og stil, men selv har jeg aldri forstått denne fascinasjonen med hodeskaller overalt (barneklær, vesker, tattoveringer.."

 

Selv ønsker jeg meg en vannfargesak der jeg kan flette inn sønnene og kattene på noe hvis. Eller en slik lacesak som over her - den var veldig fin!

Kan bare svare for min egen del, men for meg henger det sammen med min ganske svarte musikksmak. Jeg hører mye på metal og hardrock, da hører hodeskaller og nagler med på et vis... Og faktisk, en godt tegnet hodeskalle ser ****** stilig ut!

Skrevet
På 16.2.2017 at 9:08 AM, Sprettballen skrev:

Jeg er. Og det tenkte jeg dessverre ikke særlig over når jeg tok tatovering med farge. Gikk greit første gangen, men når jeg skulle få gjort den ferdig, så fikk jeg allergisk reaksjon etter etpar måneder tror jeg det var. Det klødde noe inni H! Fikk noen slags blemmer der det var mest farge. Det gikk heldigvis bort igjen etter jeg hadde behandlet det med hydrokortison en stund. Slik jeg leste på nettet, så kunne det komme tilbake igjen, så jeg krysser fingrene for at det ble med den ene gangen. Der jeg kun hadde svart og hvit fikk jeg ingen reaksjon.

Det hørtes ikke noe særlig ut! Får håpe det ble med den ene gangen. 

10 timer siden, Pixie skrev:

Jeg ville ihvertfall unngått tatovering nå når du er i en fase der allergiene utvikler seg. Immunforsvaret ditt er i kriseberedskap nå, la det få tid til å roe seg.

Da jeg selv fikk en sterk allergisk reaksjon på hårfarge for mange år siden hadde jeg også en sånn periode der det bare rasa inn ting jeg reagerte på som tidligere hadde gått helt fint. Jeg har unngått alt som kan tenkes å fremkalle reaksjon i nesten ti år, og nå merker jeg litt og litt at jeg tåler mer. Jeg bruker fortsatt allergitabletter, spesielt i pollenperioden, men jeg får mindre ubehag av slikt som jeg før reagerte kraftig på. Noen ting tar jeg veldig alvorlig (nøtter, kan gi alvorlige reaksjoner).

Så ti år etter hårfarginga som endte med sykehusopphold har min allergi roet seg nok til at jeg kan vurdere tatovering. Svart er tryggest, grått og hvitt kanskje. Farger tar jeg ikke sjansen på, der er rødt, oransj og lilla verst allergimessig. Jeg har tatt en test en gang gubben fikk farga opp igjen noe av sitt, da vi strøk på litt sort blekk på innsiden av armen min der det er tynn hud og dekket det med plast så det fikk sitte en stund. Det gikk fint uten kløe eller rødhet, men jeg skal gjenta den testen en gang til og passe på at jeg ikke har brukt allergimedisin på et par uker så ikke en eventuell reaksjon er dempet pga medisin. Går det bra da også vil jeg ta en liten testprikk, altså tatovere en liten prikk med sort blekk et sted det ikke synes. 

Det er selvsagt også viktig å passe på å bruke en dyktig tatovør fra et seriøst studio slik at blekket som brukes er av god kvalitet, det er mye dritt blant billig blekk.

Ja, akkurat nå tør jeg ikke utfordre det på noen som helst måte. Litt til trøst at jeg ikke er den eneste som har opplevd det sånn. Får krysse fingrene for at det går bra en gang i fremtiden for oss!

Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Jeg har 7 tatoveringer (eller, half sleeve + 3 andre). To av de har jeg kommet med ferdig mal. Ene teksten fant jeg skriftype sammen med tatovøren i studio, andre teksten skrev tatovøren for frihånd på mal (sykt fin syns jeg). 

3 av tattoveringene i sleeven er tatt hos samme tatovør, ei jeg er utrolig fornøyd med. Første omgang var det minnetattovering, da sendte jeg mail med hva jeg ønsket å ha med, og hun laget en skisse ut fra det. Gjorde et par små justeringer før jeg tok den. Andre runde tegnet hun på mal mens jeg var der. Tredje runde skulle jeg bare ha flere roser for å fylle ut, de var tegnet på forhånd så justerte vi bare størrelsen når jeg kom :) 

har noen småting jeg vil ha nå, men siden jeg ikke bor i nærheten av hennes studio lenger, så må jeg utforske studioer i området..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...