SandyEyeCandy

Synes også den går for høyt opp mot halsen, og synes også at brystreima ser veldig kort ut, sånn at den kanskje på sikt vil gnage på albuene, sånn som Hurtta-selene.

Hurra, hurra! Denne gangen blir det saker! Altså valper!

Jeg har aldri hørt om at en tar UL så tidlig? Jeg hadde også ei tispe som ved uke 4 framsto så drektig (alle de tegna du forteller om) at jeg ikke følte jeg trengte å ta UL, men etter uke 5 stoppa det hele opp, og hun viste seg å bare være innbilt drektig. Jeg synes du skal ta en ny UL når hun skal være 5 uker på vei, jeg. Er hun drektig da ser dere det.

Har en hengekøye som jeg kjøpte på en øy i Thailand i 2003. Hver gang jeg ser et sted hvor det hadde vært naturlig å henge den opp, så tenker jeg på den med lengsel. Gudene veit hvor den er. Men jeg lå mye i hengekøyer i den perioden jeg kjøpte den, da... *Lengte*

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt ser problemet med at tester og beskrivelser er standardiserte. Ok, min bittelille shiba på 10.5 kg klarer ikke leke med den digre draleka som i tillegg stinker av andre bikkjer, men det forventer jeg heller ikke. Ok, så står jeg med hjertet i halsen idet sekundene tikker av sted og jeg ser den andre kråka av en hund intenst leite etter flere småharer å kverke, helt fjern fra denne verden. Ok, så gidder ikke noen av bikkjene mine å leke med figuranten på avstand, og greit, min yngste hund får "går bort til kjeledressen når fører setter seg ned", fordi hun var ferdig med den idet den spratt opp og blei passiv, sånn at hun heller gikk på tur i skogen. Men de reagerer ikke på lyd. Og de tåler å bli håndtert. Og jeg digger at den yngste stikker til skogs for å sjekke ut hvor skytter befinner seg etter at vi er ferdig med skudd, og jeg digger at den eldste står og lukter på blommorna idet spøkelsene nærmer seg. Poenget er at du får se bikkja di utfolde seg, og mentale brister vil åpenbare seg. Og om nok går MH, vil det etterhvert være mulig å lage en idealprofil. Så får det være opp til den enkelte å vurdere hvorvidt det er relevant for dem i deres hundehold eller oppdrett.

Det er fint om du siterer eller @ de du svarer, ellers er det lett at det går en hus forbi. Jeg trur litt av problemet var at TS ikke har noen til å hjelpe seg med klørne, og om hun får hjelp, så er det jo bare å klippe i vei, alternativt slipe dersom den som bistår har en sånn.

Jeg bor seriøst rett bak IKEA, så dersom det blir ubeleilig for andre og et voldsomt opplegg, så stiller jeg meg til disposisjon for prosjekt 'ninen til Ida.

Ja, det er en ny og ganske problematisk funksjon at alt som deles i åpne grupper er tilgjengelige for alle en kjenner. For meg er det ikke så dramatisk da de tingene jeg ikke vil at skal synes diskuteres i hemmelige grupper, men det hjelper jo lite å forsøke å skåne andre for hundebilder når alt jeg legger ut i shibagruppene kommer opp i feeden til folk uansett... *Sukk*

Ah, det kan hende! Jeg brukte kun den funksjonen da jeg var på feltarbeid, så jeg har fortsatt en "informantliste", men utover det sorterer jeg ikke i det hele tatt. Regner med at folk klarer å gjøre den jobben sjøl. Hos deg får jeg jo både hund, filosofi og løping. Lurer på hva du skjuler....

Jeg synes ikke HVA folk deler er så interessant som HVORDAN folk bruker sosiale medier som feks Facebook, jeg. Noen bruker statusfeltet sitt som en slags dagbok over hva de skal den kommende uka eller dagen, andre loggfører til minste detalj hva som skjedde på hundetrening/ridetimen/styrkeøkta, andre forteller anekdoter over livene sine osv. Vi deler jo ting fordi vi vil ha respons, derfor synes jeg det er morsomt med dem som bruker FB på en veldig introvert måte hvor de egentlig bare snakker til seg sjøl. De prøver kanskje å skape en avstand ved å ikke egentlig dele noe personlig, men det sier jo også masse. Jeg føler meg glad og sett når folk setter pris på statusene mine, og jeg får et utløp for observasjons- og skriveevnene mine gjennom dem. Jeg er en av dem som tilsynelatende ikke har så mange sperrer, men det er ikke det samme som å være ureflektert eller ukritisk. Jeg registrerer også de gangene jeg deler ting som virkelig betyr noe for meg, at folk ikke ønsker å gå inn i litt betente temaer. Jeg personlig skulle ønske det var større rom for å bruke FB som diskusjonsarena, for der treffer en jo "alle". Andre bruker FB som søplebøtte for smerter, sjukdom og all urettferdigheten de føler de opplever, og får som flere her nevner massiv støtte og blir mata på negativ oppmerksomhet. Noen skaper et glansbilde hvor de regisserer sin egen tidslinje og modererer med jernhånd, nekter andre å tagge eller legge ut bilder av dem og vil heller ikke bli nevnt i andres statuser. Noen vil bare være venner med folk som faktisk er vennene deres, noen hadde ikke hatt venner om de ikke hang med folk de hadde truffet på nettet, noen sier ja til absolutt alle, og noen tenker nettverksbygging osv. Jeg merker også at mitt eget syn på mennesket det gjelder farger hvordan jeg mottar det de deler. Mens jeg synes noen hundefolk er "kjempepatetiske" fordi det eneste de later til å ha i livet sitt er bikkja og lp-banen, blir jeg regelrett rørt av andres hundehistorier. Mens jeg synes noen er irriterende kvasi-intellektuelle, opplever jeg at andre viser meg ting jeg skulle ønske jeg hadde oppdaga sjøl sånn at JEG kunne vært den som delte det først (fordi jeg er litt sånn kvasi, vøtt! ). Mens noen eksponeringshungrige folk ønsker å ha ekstremt offentlige forhold og bare blir too much for meg, synes jeg det er dødsromantisk med andre som viser at de elsker hverandre. Sjøl er jeg en flittig bruker av "ikke følg"-knappen når folk har vondt i ryggen hver dag, klager på NSB eller poster litt for mye kjendissladder eller disse kleine "visdomsordene" fulle av stavefeil, eller er sånne "damecoacher" som jeg kaller dem, som elsker å poste selvfølgeligheter om tankens kraft mens de krydrer det hele med hjerte hjerte kyss kyss. Jeg fjerner folk som ikke hilser på meg på gata, som er sure og negative mot meg og som ikke bryr seg om jeg lever eller dør, eller som jeg ikke har noe interesse av hva driver med. Det får være greit, FB er jo ikke det virkelige liv, og det går jo begge veier.

Jeg bor i et eneboligstrøk hvor de ved siden av har en hund med en helt hysterisk bjeffing. Ikke engang når hun "bare" bjeffer (altså ikke er oppildna, ute etter oppmerksomhet eller hva annet som foregår inni der) er det normalt volum eller toneleie. Det er HELT hysterisk, high pitch og slutter aldri. De som har henne bryr seg bare når det blir helt hinsides, for de er vel vant med det (bikkja var valp når jeg flytta inn for et år siden). Eneste grunnen til at jeg ikke har sagt noe er fordi huseieren min er så opptatt av at vi som har tre hunder tilsammen ikke kan kaste stein i glasshus, men hallo, altså, to shibaer og en whippet lager kanskje tilsvarende 10% av lyden til det rabalderet der. Jeg holder på å gå fra vettet, men nå begynner det jo å bli kaldt, så da er hun ikke like mye ute lenger (bjeffer like mye uansett om de er ute med henne eller ikke, og hun er sjelden/aldri "satt ut" i løpestrengen. Bare FRYKTELIG glad i egen stemme). Jeg kommer til å putte et bjeffehalsbånd og noen enorme gnagebein i postkassa deres om ikke de begynner å forebygge og forhindre dette... Edit: Det hører med til historien at jeg virkelig HATER bjeffing og ikke finner noe som helst søtt eller sjarmerende med det, derfor henter jeg litt trøst i at samtlige som kommer på besøk, både med og uten hunder, er like rysta som jeg over hva som kommer fra den hagen.

Nei, de skal jo fylle ut informasjonen og stemple litt her og der. Normalt fylles jo pass ut i forbindelse med reise, og da vil hunden normalt ha fått en vaksine el.

Jeg skjønner at hemmeligheten for å klare å spise middag er å ha noen å dele den med. Her blir det mye gresk yoghurt med litt frukt oppi. Lettvint ogsåså billig a gitt! Kunne godt tenkt meg ei sånn matkasse, problemet er jo denne rotftuktallergien.

Mulig jeg er både blodtørstig og pessimistisk, men mtp at labradorer ofte er bittelitt mer håndterbare enn shibaer når det gjelder labbene deres, så ser jeg for meg at det kan bli katastrofalt med sliper og blind eier.

Jeg er skeptisk til slipemaskin av samme grunn som hvorfor TS ikke kan klippe sjøl. Hvordan ser du for deg at hun skal vite at hun har slipt nok? Det skal ikke mye til før er helt nedi nerva og blodet spruter, fordi det starter med en liten pimpledråpe...

Det hjelper deg ingenting at fremmede på et forum regelrett gjettet seg til hva som kanskje kan være galt med leveren hennes. Vent til timen med vet'en, du, så kan du ta det derfra og feks spørre om erfaringer etc her.

Jeg har/har hatt malaria, så jeg får ikke gi blod.

Da blir det ikke dalmis, gitt.

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

For oss med japanske raser er det visse navn vi unngår, fordi "alle" heter det. Feks Yoshi, Sakura, Aiko (visste ikke bedre), Yuki, Yuna, Suki, Miki, Rin, Gin, Fuji, Akira, Kiro, Kenji osv. Men når du har en rase med null tilknytning til Japan, så spiller det jo ingen rolle, sjøl om jeg personlig synes navn og opprinnelsesland er kulest om henger sammen.

Så fint å høre!

Det er også super mat i varmen, veit du. Mine får et par-tre sånne hver dag. Ligger på gresset og tygger og koser seg. Viktig å sleike av rimet utenpå først, vel og merke.

Jeg trur at "lykkerus" er helt feil begrep å bruke i denne sammenhengen, da det høres ut som rein, skjær stressatferd. Signerer alle kloke hoder tidligere i tråden ang rotrening og det å ikke nøre oppunder stresset.

Mtp at jeg ikke dreper annet enn mygg (og en og annen edderkopp) og bruker forstyrrende mye tid på å redde padder ut av veien, så kan jeg trygt konkludere med at jeg aldri ville klart å sette ei sprøyte sjøl eller skyte min egen hund. Jeg har faktisk tenkt tanken et par ganger, da vi ofte er på tur langt fra folk og jeg har en hund som er såpass klønete at hun godt kan komme til å kveste seg alvorlig en dag. Jeg ville aldri risikert at et barmhjertighetsdrap ikke skulle funka, sånn at jeg i realiteten bare skada henne mer (lite skytevåpen og kniver i sekken min), så jeg hadde nok bare båret tilbake til sivilisasjonen.

Å, Lill, dette var fantastiske fine nyheter å komme hjem fra tur til! Gratulerer så masse, så supert at alt gikk så bra og at de ser så fine og friske ut! Den bildeserien er helt utrolig, veldig kult å få se!