SandyEyeCandy

Jeg har tenkt det gjennom hele tråden, jeg!

Altså, Ida er jo veldig pen og flink og perfekt og sånn, mens Nora er litt mer utfordrende, men herregud som den bikkja kan se derp ut på bilder! Ler meg skakk!

"Going to Utrecht. Let's go drink wine together!? Will share when I'm there. I love you all with such force it's almost scary. Someone just sent me a snap that made me cry. It's powerful, this social media. It's crazy and can be vicious and deceiving but if we use it in the right way it's motherfucking incredible. It can make us feel and stir shit up and move mountains if you do it right. So do it right!! Don't scroll past celebrity after celebrity photoshopped into perfection. Don't obsess over models and fitness professionals and people in yoga poses that are only here to feed their own ego. Don't look at Instagram and then at yourself and not feel ok. Don't let a rectangular piece of technology tell you how to feel about who you are. Just don't! Use this shit for GOOD THINGS and be inspired and give yourself a hug and tell people you love them. Share and connect share and connect feel how we are the same we feel the same we hold the same beating beautiful heart and we are all vulnerable and that's a magical thing. I fucking love you. I hope you feel it and that you love you, too. xo. going to bed see you in the morning" YogaGirl, internettsensasjon og tilfeldig ekspert på bruk av sosiale medier.

Både basenji og shiba har krøllhaler, så det er åpenbart en naturlig seleksjon på det eksteriøret trekket, uansett hvor unødvendig det er. Vi har fokus på at åpne haler er det ønskelige på shiba (idealet er en sabelformet hale båret over ryggen, som uansett er en ganske så perky holdning). Veldig mange synes det er kjempesøtt med en "kanelsnurr" på ryggen, men når jeg påpeker hvor smertefullt det er for en hund med tett ringla hale (som vanligvis i det minste er delvis forkalka fordi det ikke går an å rulle den ut) å feks sette seg fast i en grein i skogen, så forstår de fleste hvorfor det er uønska. De er jo først og fremst jakthunder av natur, sjøl om de lever som familiehunder.

Ang kuperte ører og haler og språk: Jeg pleier faktisk å si til nye shibaeiere at de må passe skikkelig på valpen sin ute i verden. Der kommer shibaknertene fulle av krutt, futt og sjøltillit, med perky ståører og freidig krøllehale, og skjønner ikke et kvekk dersom voksne hunder synes de er litt for fulle av seg sjøl og framstår som frekke. Hunder med ståører og krøllehale eller høyt heva hale er by default å anse som "på" av andre hunder, og også gjerne mennesker. Det er ikke bare fordi det skulle være lite å ta tak i at bikkjer blei kupert/blir kupert, det er også fordi de skal virke årvåkne og fulle av sjøltillit.

Jeg digger at de står og "tikker" også når de spiser voksenmat.

Når det er sagt: Jeg er overhodet ikke skeptisk til metoden eller effekten, men jeg er svært skeptisk til den hierarkiske modellen som har blitt utarbeida, som gjør at de som tilbyr sertifiseringskurs innen NLP tjener grovt med penger på å lære folk noe de fint kan lese seg til på egenhånd, forutsatt at de har mennesker å øve seg på og sammen med. Dette er ikke metoder hvor det holder å kunne det teoretiske, en er nødt til å ha praktisk erfaring for å være trygg og effektiv i behandlinger.

Jeg ville valgt Dís! Det er jo bare helt nydelig, og passer godt til ei frøken fra de tåkete Shetlandsøyene. Yoshi er og blir et guttenavn for japanske raser for meg, det passer IKKE på ei sheltie-tispe, altså.

Altså, NLP er ikke "nytt og hot", det har eksistert siden 70-tallet, men at det blir introdusert som et verktøy innen hundetrening har jeg ikke sett før. Tenker umiddelbart, uten å ha åpna lenka, at det kan være uhyre effektivt feks mtp konkurransenerver. Har erfaring med både bruk av det på klienter, eksperimentering for min egen del sammen med andre, og ikke minst gjennom 10 mnd langt feltarbeid blant informanter hvor bruk NLP var svært utbredt.

@SFX, du har helt rett, og jeg har endra ordlyd i første innlegg. I kasus 1 tenker den hypotetiske oppdretteren at tispa har så spennende stamtavle at det å ha et kull på henne for å få nytt blod til egen kennel er smart. Hunden er helt fremmed for oppdretter, ingen kontakt overhodet. Kasus 2 føler at det blir å behandle hunder som eiendeler i enda større grad enn det de allerede er, og tenker kanskje at dersom det er så viktig med valp etter den tispa, så kan kasus 1 heller kjøpe seg en valp dersom de som faktisk eier henne ønsker å ha et kull. Hvis ikke er muligheten tapt, da ikke alle hunder må eller bør avles på, og kanskje spesielt ikke dem en ikke eier sjøl? Gode og spennende tanker fra dere, takk!

Jeg og ei venninne har en interessant diskusjon på gang ang leasing av tispe for avl. Det ene perspektivet går på at det er helt innafor å låne ei tispe en ikke har noen tilknytning til for avl og bruke en "fremmed" hannhund på henne, fordi en har lyst til å ha et kull en tenker kommer til å bli veldig bra. Det andre perspektivet går på at eksemplet nevnt over ikke er okej, og at det kun er okej å låne ei tispe en ikke har noe tilknytning til dersom en bruker sin egen hannhund på henne, ellers har det et snev av kynisme og industriavl over seg, fordi det er "avling bare for å avle". Hva tenker sonisene?

Sjekka standarden nå, og blått er tillatt, så da er det nok noe annet ved den fargen jeg husker at skurrer litt, akkurat som @Aslan nevner.

Er ikke blått en uønska farge på staff? Det er i alle fall ikke mange av dem? Mulig jeg tar feil altså, men jeg tenker uansett at dersom hun starter med å bestemme farge og det er viktigst, og oppdretterne fargeavler, så er jo eksteriør førsteprioritet, ikke helsa.

Selvsagt skal du bryte opp om den voksne banker valpen, herregud. Jeg ville innført strenge restriksjoner på hvor den voksne fikk lov til å være rundt valpen (retter meg mot den voksne da hun sikkert kan gis beskjeder, mens vanligvis vil det jo være den voksne som må skånes for valpen som er masete og oppdragen), sånn at den stive fikseringa ikke får eskalere til angrep. Og så ville jeg gått mye tur sånn at de har fine opplevelser sammen ute. Det er ved felles aktivitet at hunder blir en flokk.

Håper på det beste, lykke til!

Har aldri hatt sopp på egne hunder, men pleier ikke huden å bli rød da, ja? Pelsen blir i alle fall det på lyse hunder.

Dette er veldig hyggelig! Håper du får en som er like feminin, snill og skjønn som mammaen og like flott og praktfull som faren! I en og samme hund!

Nå skal jeg gjøre sånn jeg alltid synes er så teit i disse passetrådene, nemlig at folk sier sånn "åååh, hadde det bare passa!", men det er bare fordi han er så fiiin! Har hatt en annen bc-gutt i hus før, og både Sirkus Samurai og jeg blei stormforelska, så OM jeg hadde hatt høstferie, så skulle Keo vært hos oss. Bare sånn for å ha sagt det.

Poenget mitt er at det er mange måter å leke på, og mange måter å være engasjerte på, og dette vil variere stort fra rase til rase, spesielt for dem som ikke "trenger" å være førerorienterte for å virke. I mine øyne er det ganske problematisk å komme med en slik påstand når vi veit at de hundene som kanskje framstår som minst engasjerte i mennesker (altså som responderer dårlig på feks invitasjon til kamplek), som oftest er de rasene som er minst påvirka av eksteriøravl. Dette kan vi anta fordi skjelettene arkeologer graver opp i regionene hundene kommer fra, i stor grad har de samme eksteriøre trekkene som nåtidens hunder, i tillegg til at det foreligger historiske malerier og bilder. At en hund ikke gidder å leke med et menneske trenger ikke bety at den er stokk dum, det kan like ofte bety at den aktivt velger en annen atferd.

Så du mener at alle raser eller hunder SKAL respondere på en slik invitasjon, ellers er de dumme? At det er helt uavhengig av rase eller type hund og ikke minst lynne?

Det er ikke sånn at hunder flest ligger med buken i været, trur jeg, og de færreste får utslett i armhulen (synes det er bedre uttrykk enn "bak albuene", som jeg pleier å si! ) om de ikke gjør det. Bruker dere sele på han? I så fall vil jeg tenke at det er gnagsår. Min eldste har de akkurat nå. *Dårlig samvittighet* Får du tatt bilde?

Nei, det hjelper ikke å si at livet går videre, men det sies nok fordi det ellers er vanskelig å vite hva en skal si. Det er søren ikke bare bare å være oppdretter.

Dette er det nærmeste jeg kommer, hunden levde på 1920/1930-tallet:

Du er nødt til å ringe, er jeg redd. Mtp alle de andre supre folkene som ringer, så havner du laaangt baki køen med e-posten din, uansett hvor bra du skriver og hvor perfekt du er som leietaker. Jeg anbefaler også å sette inn egen annonse, men da må du også tørre å ta telefonen, for utleiere vil finne noen kjapt, ikke bruke tid på å skrive e-poster. Et siste tips: Finn en annen formulering enn "det er viktig for meg at hundeholdet ikke er til sjenanse for andre", for den har det mildt sagt gått litt inflasjon i. Lykke til!

Klart hun er drektig.