SandyEyeCandy

Nei, har ikke TV, men for et merkelig sammentreff!

Jeg trur det går greit med det opplegget og den oppfølginga jeg har nå, men noterer meg navnet. Skal vurdere olje når vinterkulda setter inn, har hatt katastrofale opplevelser med det tidligere, men nå er huden mildt sagt ganske annerledes enn vanlig.

Takk. Jeg har aldri vært av de skrekkeksemplene en finner på google, men hvorfor skal en voksen person gå rundt med sånne plager når en ikke trenger, tenker jeg. Jeg dro til Oslo Hudlegesenter, for det var så nærme jobben. Holdt på å begynne å grine av lettelse over å endelig bli tatt på alvor.

Jeg har omsider kommet dit at jeg har prøvd "alt" mot kviser, og er nå i gang med hestekuren Isotretinoin. Fordi det er svært lite personlige erfaringer om dette å finne på nett, har jeg lyst til å lage en tråd om min opplevelse, sånn at jeg holder litt oversikt, og sånn at andre kan dra nytte av det eller bare lese seg opp dersom de vurderer dette for egen del. Om folk har lyst til å dele erfaringene sine, så er det veldig hyggelig. Det er jo ikke superstas å snakke om kvisene sine akkurat, så det er nok en medvirkende årsak til stillheten, men det er hjelp å få, om en bare tør å presse litt på! Dette er utvilsomt en tråd for spesielt interesserte. Det finnes en fin tråd på et annet diskusjonsforum, men den er skrevet av en gutt, og begynner å bli noen år gammel. Hud-historikk Jeg hadde knapt ei kvise som tenåring, men fikk gradvis verre hud fra 26-årsalderen. Ikke bare en liten kvise her og der som lett kunne poppes, men vonde, betente klumper under huden. De har aldri syntes så godt (inntil jeg blir desperat og klemmer), men det har vært veldig kjipt, og noen ganger har det sett veldig ille ut. Derfor har jeg også vært gjennom alt av kremer og salver, både med og uten resept, fått antibiotikakurer (tetracyclin arco) og drukket heksebrygg. Jeg måtte til en privatpraktiserende lege som tok ett blikk på huden min før jeg endelig fikk begynne med Isotretinoin (før kalt roaccutan). Preparat-historikk Preparatet har et pakningsvedlegg jeg sjelden har sett makan til, og er også forbundet med en del negativ omtale. Som feks at det gir depresjoner, som igjen har ledet til sjølmord. Det var dessverre noen som tok livet av seg på tidlig 90-tall/begynnelsen av 2000-tallet som også gikk på roaccutan, men hudlegen min mener at en må ha en disposisjon for at det skal bli så galt, og når en sammenligner antallet som bruker preparatet med hvor mange som tar livet av seg, så skjønner en hvorfor det ikke har blitt tatt av markedet. I tillegg er det ganske heavy for nyrene, og det stopper all talgproduksjon i kroppen. Men som legen min sier: "Det er en fantastisk medisin!", og jeg er så letta og glad! Dosering og forberedelser Pillene kommrer i bokser a 100 stk, og alle må ta en blodprøve ved oppstart for å kartlegge tilstanden slik at en kan følge med seinere. Fordi jeg er jente, så må jeg også ta blodprøve hver måned for å forsikre meg om at jeg ikke er gravid (det faktum at han jeg ligger med stort sett ikke er i samme land som meg er visst ikke så nøye ), fordi preparatet er ekstremt fosterskadelig. Gutter får hele kuren skrevet ut på en gang, jeg må få en ny hver måned etter at blodprøven er klarert. I tillegg må alle jenter går på et hormonbasert prevensjonsmiddel underveis, og aller helst bruke tilleggsprevensjon. En må også holde seg unna sola, da pillene består av a-vitaminsyre som gjør deg veldig sensitiv for UV-stråler. Jeg har aldri brukt andre medisiner enn allergipiller som jeg får på blå resept, så det at en boks på 100 piller koster 800 kr sendte meg nesten i dørken. Det er mulig en kan få det på blå resept, men det veit jeg ikke. Det er uansett verdt det! Den første uka tok jeg to piller hver dag. Jeg blei varm og tørr, og ganske så rødlett. Ekstremt sensitiv for sol, så jeg kjøpte faktor 50. Jeg følte også at jeg fikk ekstra mye kviser, akkurat som kroppen satte inn et krampestøt. Jeg håper jo at det bare er at alt kommer ut nå. I tillegg kunne jeg ikke gå et sekund uten å ha på leppepomade. Det bruker jeg alltid ellers også, men da fordi jeg velger det. Nå bare måtte jeg, ellers føltes det som hele leppa ville revne. Jeg blei helt forskrekka etter å ha dusja, for etter å ha tørka meg i ansiktet, så var huden så stram at det så ut som noen hadde dratt gladpack over den og spraylakkert meg rød. Trikset blei å tørke meg raskt i fjeset, smøre på med fuktighetskrem, og deretter tørke resten av kroppen. Uka etter begynte jeg med annenhver dag 2 og 3 piller. De dagene jeg tok tre piller fikk jeg skikkelig vondt i huden. Det kan best sammenlignes med å være solbrent innenfra. I tillegg så jeg ganske solbrent ut. Nå fikk jeg også ganske uttalte nupper på bakside lår, og litt kviser på rompa og i nakken. Kjempestas. Nå tar jeg 3 piller hver morgen, og har tatt to blodprøver. Effekt Jeg er ganske så rødlett i huden hele tida, må passe meg for sola, og kjenner at huden har blitt veldig tynn. Om jeg er så dum at jeg feks prøver å klemme på ei kvise, så ender med at jeg skaler av flere lag med hud i stedet, sånn at det som kanskje bare var en liten nupp i utgangspunktet, nå blir et stort, sårt krater. Smart, Sandra. Jeg smører meg hele tida, hele dagen lang. Jeg som er vant med å ha blank, feit hud hele tida, har ikke engang antydning til noe som helst olje, og våkner om natta av at jeg føler meg tørr. Jeg har derimot ikke flassa noe, høyst sannsynlig fordi jeg alltid smører meg. Jeg bruker jo ikke noe sminke, så jeg er veldig glad for at jeg ikke ødelegger en nøye påført foundation med rouge med denne intensive smøringa, hehe. Jeg har leppepomader i alle vesker og alle jakker og alle rom, og kan ikke bruke noen av mine lekre lipglosser, neida, her er det fett og fuktighet for alle penga. Jeg opplever også at jeg er veldig tørst, og at resten av huden på kroppen er både tynn (blodårer på beina synes mer og jeg får lettere blåmerker og småsår) og sensitiv (et enkelt hårstrå på halsen mens jeg vasker opp fører til at jeg røsker av meg hanskene og klør febrilsk, noe som gjør at klømerkene sitter igjen på huden LENGE, og jeg klør av så og si alle tekstiler, spesielt ull og fleece. Blir fint til vinteren, tenker jeg. ). Jeg må være litt forsiktig når jeg barberer meg her og der, og det å vokse seg på glufsa utgår med høye kneløft. Da trur jeg rett og slett at huden hadde revna. Jeg har fortsatt et jevnt tilsig av kviser, men føler ikke lenger at det dreier seg om disse betente byllene, mer som normale småkviser og litt klumper. Huden min er ganske ru i ansiktet og føles paradoksalt nok litt tjukkere enn vanlig. Jeg får kommentarer fra de som tar blodprøvene at jeg ser så fin ut, for andre som går på samme kur har sprukket opp fra leppa og ned til haka og flasser som gale, men jeg trur nok jeg også vil merke mer til dette når det begynner å blir kaldere. Produkter Jeg bruker som sagt leppepomade hele tida, og her er alt like greit. Hele poenget er å holde leppa fuktig, å dekke den med et eller annet. Et par sekunder uten, og jeg begynner å flasse. Når det gjelder ansiktsvask og -krem, så kan jeg bare glemme å bruke vanlig ansiktsvask, da alt føles som nådeløs håndsåpe. Jeg bruker derfor Purifying Foaming Gel For Oily Sensitive Skin fra Effaclar-serien til La Roche.Posay (kjøpes på apotek), da den bare vasker huden og føles skånsom og snill. Ansiktskremen er fra samme serie (Effaclar H), og heter Multi-Compensating Soothing Moisturizer. Det var 30% på dem, så jeg kjøpte en stabel. Dette er produkter laget spesielt mtp de av oss som går på denne kuren, og jeg skjønner hvorfor. Nå bruker jo jeg både ansiktsvask, ansiktsvann og -krem til vanlig, så dersom du normalt ikke gjør det når du starter denne kuren, så er det bare å legge om vanene umiddelbart. Du klarer deg ikke uten ekstra fuktighet, ferdig snakka. Det vil også være smertefullt å begynne med krem om huden ikke er vant til det, for sjøl nå kan det svi litt ved påføring, og jeg blir ALLTID knallrød rett etterpå. I tillegg bruker jeg øyekrem fra Clinique, fordi jeg synes de små glasskrukkene på taxfree er så søte.

Synes hun ligner på Noma til @Vimsy med de tegningene!

Jeg er så glad dere koser dere sånn med henne!

Undersøkelsesdesign: Dere burde flytta spørsmålet om hvor ofte en kjøper varen helt frem, og lagt til alternativet "aldri".

Lagde kjøttkaker: 400g kyllingkjøttdeig 2 økologiske egg 1 rød paprika finkutta med min elskede Tupperware-trommelkutter 4 hvitløksfedd Muskat (som jeg hadde fordi jeg kjøpte feil til baksten, skulle ha kardemomme, men brukte muskat. ) Malt pepper Paprikakrydder 4ss soltørka tomater Legges i panna med skje Kokte blomkål til og lagde peppersaus fra pose med matfløte i stedet for melk. Jeg er awesome til å lage mat!

http://www.uio.no/studier/program/statsvitenskap-master/masteroppgave/Litteraturliste-2.pdf

Du kan også bare skrive "AA i BB 2011, s. 147".

Dette er jeg helt enig i, jmf alle tidligere innlegg.

Dette er jo språkopplæring, men sånn bortsett fra at Dill er vanvittig søt og Monti veldig snill, så ville jeg som Kaja ikke latt det eskalere til at Monti en dag virkelig sier ifra. Det er også greit at Dill lærer at han ikke kan få alt.

Jeg synes denne diskusjonen blir litt poengløs om vi alle som har hatt kull eller forsøkt å ha kull skal måtte legge regnskapet sitt for dagen for at det skal være mulig å diskutere valpepriser på generelt og grunnlag. Just my two cents.

Jeg synes det er viktig å ha i mente at til tross for at en som seriøs oppdretter ønsker å gjøre noe bra for rasen en avler på, så er det fortsatt noe en velger å investere tid, penger og følelser i. I mine øyne går det ikke an å sammenligne sitt oppdrettervirke med en som gjør noe uselvisk for andre og som fortjener all lønn i verden og himmelen eller det å ha en vanlig dagjobb, så det å snakke om timelønn som oppdretter og utgifter til diverse annet en velger å ta med hunden på blir litt absurd. På den annen side, så er det ikke i seg sjøl noe moralsk forkastelig å åpent og ærlig innrømme at en har et kull ekstra et år fordi en skal finansiere noe. Jeg veit feks om flere som har kull for å finansiere importer eller "studieturer" til utlandet. Hvordan er det annerledes enn å skulle pusse opp kjøkkenet? Bare dersom en har svært høye tanker om "oppdrettergjerningen" (legg gjerne til passende himmelkor-lydspor her). Hvorfor er det sånn en motstand mot å innrømme at det selvsagt er ålreit om en tjener litt på kullet sitt? Synes nærmest det går sport i martyr-oppdrett, jeg. Jeg "tapte" sjøl tusenvis av kroner i sommer da tispa mi gikk tom, men sånn er det, liksom. Jeg synes likevel ikke at argumenter som at "fordi alle andre priser så høyt" eller det at en har brukt uhorvelige mye penger på import eller sperm eller parringstur er gode nok grunner til å stadig skru opp prisen. Poenget med å drive oppdrett er jo å lage ålreite bikkjer som eierne blir fornøyde med iht deres ønsker og behov, og da er det jo litt ålreit om folk faktisk har råd til hundene.

Min yngste brummer/grynter stille når vi koser. Det høres best når vi ligger panne mot panne og susser mens jeg stryker henne på magen, da grynter hun nytelsesfullt og er så ubegripelig skjønn. Hun puster også litt sånn surklete, men har ikke sånn fødselspusting som din.

Årsaken er nok høyst sannsynlig at de klemmer ut alt når de først kommer i gang, til tross for at det innerste egentlig ikke er ferdig prosessert enda, og derfor er bløtere. Akk, for et digg tema.

Det er jo ikke akkurat uvanlig at ungslamper ikke er så opptatte av mat, så her ville jeg absolutt slutta med fri tilgang, ja. Det kan også være vanskelig å få i han alt han skal ha i ett måltid, så om du kan gi han 2-3 måltider fordelt utover dagen, så kan det også øke apetitten. Prøv deg fram litt. Nå kommer snart ister i butikkene, og det er helt fantastisk for unge hengsler eller hunder som brukes hardt og mye. Det er fryste blokker med fett (smult er den "destillerte" varianten) som kan kuttes i terninger og blandes i mat.

Så søt han er! (Og så stille du er! ) Her er vår video fra sist vi trente target, som er riktignok er en stund siden. Mye skitten shaping og lokking, men morsomt å se hvor ivrig Aiko blir og hvor fort Imouto tok det.

Fordi du mener at noen kan og bør ta høyere priser for bikkjene sine enn andre bare basert på utstillingsresultater. Jeg er uenig med deg, og kommer med en begrunnelse på hvorfor. Skjønner ikke hvorfor du drar på med dobbelt spørsmålstegn pga det.

Med det argumentet burde feks shibaer være kjempedyre. Får vi 3 valper er vi kjempehappy. Jeg synes forøvrig ikke at det at noen raser er så defekte i sin konstruksjon at de ikke kan føde på egenhånd er et godt argument for å heve prisen, da burde de heller latt være å avle på sånne bikkjer. //ekstremistvarsel// Jeg synes ikke at utstillingsresultater aleine bør kvalifisere til betegnelsen "rå", altså. Har du sjekka innavlsgraden på am.akita-kull i det siste...?

Så fint å se hvordan det går med "gjengen"!

Det er vanskelig å si hva dette egentlig er uten å se bikkja faktisk gjøre det, men er du sikker på at det nødvendigvis er så negativt eller fordi hun er kua? Flere av de mest sosiale hundene jeg veit om er typisk mjuke hunder som slikker seg rundt munnen, aker seg nærmest sidelengs bort og blir helt "rare" av glede når de ser folk de er glade i (litt smiskete, rett og slett), sånn at naturlig respons heller er å ta dem opp i fanget og susse på dem, heller enn å herje av glede, som en kan tenke at er en vanlig respons på hurramegrundt-glede fra hunder. Shibaer, som er ganske "harde" bikkjer, kan jo også bli ansett for å være ganske smiskete og rare idet de hilser på eier idet vi kommer hjem. Hunder som aldri noensinne slipper halen, som har stive, oppstående ører og som se deg rett i øynene ved enhver anledning logrer plutselig så kroppen nærmest knekker i to, de legger på øra og myser mens de smiler. Folk som ikke kjenner til denne atferden vil jo anta at bikkja gjør det fordi den er redd eller kua, men det stemmer ikke.

Vi har samme problemet med shiba. Folk som ellers er sindige og fornuftige følger med strømmen og legger på prisen, fordi "deres valper ikke er noe dårligere enn andres". Jeg synes det er bare vrøvl, og mener at helt vanlige folk må kunne ha råd til den rasen de ønsker seg. Om du gjør en kombinasjon etter meget velmeritterte foreldre (hvorav den ene feks er importert fra et annet kontinent for å bidra med nytt blod), så synes jeg fortsatt ikke at de valpene skal koste noe mer, det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at oppdretter velger å legge masse penger i oppdrettet sitt. Dessuten er ikke den gjengse valpekjøper spesielt opptatt av at foreldrene er den eller den superstjerna, de vil bare ha en hyggelig og fin hund. Jeg betalte 12.000 kr for Aiko i 2009. Året etter hadde prisen økt til 13.000, og nå selges noen valper til 15.000 og kanskje enda mer. Jeg hadde tenkt til å ta 14.000 for mine valper, og deretter tilbakeføre 1000 kr etter at de hadde sjekka knær og tatt AD/HD-bilder. Ikke fordi mine valper hadde vært noe verre enn andres (hannhunden er feks champion i 6 land og import fra Japan og tispa er omtrent det nærmeste du kommer en urshiba som er), men fordi jeg ikke synes en skal spekulere i hva folk er villige til å betale. Shiba er en nøktern, udillete jakthund. Det blir helt feil for meg at de skal prises som ei motebikkje.

Lag en resultattråd, da!

@Aussieglis, shibaen er den minste, akita den største. De din samboer har funnet kalles mame shiba og lider av samme komplikasjoner som mini-aussier. Ingen seriøse oppdrettere driver med dem, det er som teacup-varianten og IKKE noe en skaffer seg! De kan bestilles fra nettsider, på samme måte som mini-plommer, maltipoms og gudene veit hva. Mtp trådens tema, så er disse virkelig kriseeksemplet på innavl og lite variasjon i genmaterialet. En vanlig shibatispe er rundt 37 cm, og de trenger ikke bæres noe sted, nei. Hva er det han liker med shiba, men som han må bære på? Det er en fyrrig jakthund, ikke en (veske)hund en kjøper fordi den er søt. Send meg gjerne en PM for å ikke ødelegge tråden.