SandyEyeCandy

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

Når du sier hun er operert for analkjertelproblemer, betyr det at de er fjerna? For det første jeg tenkte var jo at det er analsekret som lekker.

Herregud, sjekk DE fine sporhundene på starten da!

Hvis jeg skulle valgt om igjen da jeg var 19, så ville jeg ikke valgt noe annerledes mtp utdanning (bachelor i tverrfaglig kjønnsforskning med fagfordypning i sosialantropologi og snart ferdig master i sos.ant), men jeg ville ikke kjøpt hund akkurat da jeg skulle skrive masteroppgave, og jeg ville ikke sagt ja til jobbtilbudet jeg fikk året etter, som gjorde at jeg fortsatt ikke har levert oppgaven. Edit: Hvis jeg derimot kunne valgt på nytt da jeg var 16 ville alt stilt seg annerledes. Da ville jeg tatt allmenn på vgs, og så ville jeg blitt psykolog.

Dette høres ut som et veldig godt og ikke minst UEGOISTISK valg, spør du meg.

Det er seriøst det fineste teppet jeg noengang har sett. Det er så perfekt og nydelig fargerikt akkurat sånn jeg elsker at jeg får tårer i øynene, helt på ordentlig.

Dette er min nye favorittråd på sonen! Takk, Oda, for at du gir oss innblikk i hverdagen din!

Ikke gammel tråd. Og ja, der ser du akkurat det jeg mener! Mat inn, lite effektive kalorier, masse dritt ut!

Hvis jeg hadde fått en epost for noen uker siden (mens det fortsatt var mulig at bikkja var drektig) fra noen som ikke ville ha valp fra det kommende kullet, men vente til neste, så ville jeg takka for henvendelsen, men bedt dem ta kontakt igjen seinere. Folk er sjelden "lojale" i over et år uansett og mye kan skje underveis. Til det med å ta kontakt og besøke det nåværende kullet: Det er mye mulig ting hadde stilt seg annerledes i virkeligheten, men mtp hvor mye mennesker jeg har hatt på besøk i løpet av mine år som shibaambassadør, bare fordi jeg synes det har vært viktig at folks møte med rasen skal være hyggelig, så trur jeg kanskje ikke jeg hadde syntes det hadde vært så aktuelt med besøk fra "kreti og pleti" mens valpene var her, tida til overs ville blitt brukt på mennesker som venter på valpen sin og "mine" folk som jeg vil at skal få hilse på. Det er ganske utmattende å være så tilgjengelig for alle som bare vil ha, uten å bidra tilbake. Jeg er farga av det å sannsynligvis ha vært den på Østlandet som har solgt mest shibavalper av alle de siste åra, og det uten å produsere et eneste kull sjøl, og av timelange telefonsamtaler og lange e-postutvekslinger med fremmede. Noe jeg har gjort med glede, men som jeg nå kjenner at jeg skal sette kroken på døra for. Det er slett ikke sånn at alle føler dette, (spesielt ikke aktive oppdrettere håper jeg!) men TS kan nok med fordel vente litt med å ta kontakt.

Ja, det glemte jeg å nevne: Imouto har svært ofte på seg kløv når vi går tur, spesielt om vi bare skal gå en times tid i nærheten. Da får hun brukt seg litt samtidig som Aiko kan lukte på blommorna. @Belgerpia - noe så enkelt og genialt (og så søt hun er!)! Tipper Aiko hadde likt utsikten der oppe!

Jeg har planlagt å kjøpe sykkeltralle til Aiko i et par år, @Belgerpia, hva slags løsning har du til Hermine?

I feel you. Aiko logra kun når hun jakta inntil Imouto kom i hus. Nå har lille lykkeboll lært sin vrange storesøster at det er hyggelig med noen vipp på halen, men hun blir ALDRI så glad for å se meg som for å se andre. Aiko viser sin glede over å se meg ved å liksom "dykke" inn i magen min når jeg setter meg på huk, stå helt rolig og sukke nytelsesfullt. Det gjør hun ikke med noen andre.

Imouto, straks 4 år: Særdeles aktiv jakthundtype med STORT behov for fysisk aktivisering. Aiko, 5 år: Makelig anlagt frøken som også har en skjelettdefekt som gjør at hun i tillegg til å være ganske lat og leve litt i sin egen verden, blir fortere sliten, er ganske umotorisk ift søstra og bruker mye energi bare på å bevege seg. Men veldig glad og gøyal, da! Hva gjør jeg? Aiko får gå løs overalt hvor det er mulig (overholder båndtvang, hun er en ivrig jeger sjøl hun pleier å innse sin egen begrensning), og tutle avgårde i eget tempo. Jeg verken gidder eller har kapasitet til å drive med to turer, så det hender jeg bærer litt, da. Hun pleier å kaste inn håndkleet litt etter ca 1 mil. Men det gjør ingenting, jeg bærer henne hvor som helst.

Første gang jeg prøvde Orijen fikk begge to ganske løs mage, og det pleier de aldri å ha. Det er riktignok flere år siden, og når jeg har brukt det seinere, så har det gått helt fint. Jeg liker nettopp det at det lukter så mye, og det føles "kjøttete" å ta på også, og den lukta er unektelig årsaken til at mine småspiste frøkner faktisk gidder å spise det. Men mitt vanlige fôr er ProPlan med laks og ris, og sjøl om jentene er ivrigere når jeg holder på med Orijen i skålene, så eter de jo ProPlan etterhvert også. Når de skjønner de ikke får annet. (Men mine spiser sjelden tørrfôr aleine, bortsett fra Orijen).

My bad. Trudde de blei satt i hofta om bikkja hadde HD, jeg?

Jeg trur det må være cartrophen (trur det skrives sånn) du mener? Det har blitt det nye go to-medikamentet for folk med hunder som har vondt i ledd, virker det som. Mange sier de ser god effekt på hunden sin, men mitt inntrykk er at det er en kortvarig løsning da hundene aldri blir bra-bra. Men jeg har ikke mye data å vise til utover en 2-3 eksempler, så det kan jo godt være at det er bedre prognoser jevnt over.

Jeg måler ikke, jeg bare klemmer ut en klump og blander i tørrfôr eller ister eller annet kjøtt. Også kaster jeg veldig mye ut på plenen. Har egentlig veldig liten oversikt over hvor mye/lite mat de får.

Tilbake fra kveldstur. Jeg må rette litt på meg sjøl: Aiko logrer masse. Aller mest når det finnes mennesker ute i verden som hun føler at burde koses med. Hrmf. *Sjalu*

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? Dette er både raseavhengig og individavhengig. Jeg har feks en som sjelden logrer (eller et par vipp får jeg når jeg kommer hjem fra jobb), og en som logrer og interagerer med meg hele tida. Men de logrer da aldri på tur.

Nå misforstår du, selvsagt er det du nevner store forskjeller, jeg påpeker bare at jeg aldri har merka noe sånt. Det eneste jeg egentlig registrerer av endringer, er mengden bæsj og konsistensen.

Jeg blir så imponert over folk som merker så store forskjeller på bikkjene sine når de bytter fôr eller det "skjer noe" med det, jeg! (Bortsett fra hundekjørere som kan måle forskjeller i fysisk prestasjon, selvsagt). Aiko røyter jo uansett og Imouto er like energisk året rundt helt uavhengig av hva jeg fôrer på, så her er det mer feinschmeckeren i meg som avgjør hva de eter. Og det faktum at de nekter å spise tørrfôr som ikke lukter masse kjøtt. Jeg har aldri merka noe forskjell på v&h i det hele tatt, men så bruker jeg bare sprint, kylling og innimellom laks. Mine får ProPlan ris & laks og Orijen med ulike smaker i tillegg til vom og rått. Det er bare når jeg sjøl må spise havregryn at jentene ikke får rått hver dag.

Takk for det, men her var det dessverre ingen valper.

Jeg har akkurat tatt ringerunden: PetVet: 1000,- (SJUKT dyrt!) Sinsen Dyreklinikk: ca 600,- Eiker Dyreklinikk: 510,- NVH: ca 700,- Krysser fingra for at det er valper der!

Ja, det er nok det som betyr "skål", men omtrent som vi kan si "bånnski" og "til [bestemt person]", så har jeg flere ganger hørt dem si "banzai" også. Er nok som et lykkeutrop eller noe sånt, veldig passende på en valp.

De sier banzai når de skåler også, disse japanerne.