SandyEyeCandy

Ingen ekvipasje har noengang rørt meg som dere to, og ingen kelpiegutt har noen gang vært vakrere. Det blikket hans... Kjenner meg veldig igjen i det å ha en hund som elsker så høyt og gir så mye tilbake, men som kanskje ikke alltid viser det til de en bare treffer tilfeldig på. Jeg synes dere er veldig sterke, og håper dere kommer dere gjennom dette på en god måte. Husk at han fikk den all den støtta og den fineste familien han kunne få, men noenganger blir det bare ikke som en hadde tenkt.

Veldig stille både her og på FB. Lill, hva skjer?

Det er jo bare reima rundt magen du kan regulere. Det hjelper lite å ha str 80 på det innerste når hodeåpningen er så stor at bikkja kan vandre gjennom, og bryststolpen på 70 så kort at hunden må stå med beina rett ut, til tross for at den kanskje passer rundt magen fordi den er strukket til det lengste. Det er IKKE et naturlig hopp fra 70 til 80, både bredden på reimene og hele utforminga på sistnevnte er lagd for å passe vesentlig større hunder.

Hvis tispa er ca 40 cm høy og veier maks 13 kg, så. Problemet med Hurtta-selene er at bryststolpen er for kort i de fleste tilfellene sjøl om den går over hodet, og det er som sagt et DIGERT hopp mellom 70 og 80, ikke like logisk som fra 50-60-70. Etter det passer de til store hunder, som feks toller eller lapphund.

Det synes jeg er en veldig fin tanke. Sjøl om en skyter et dyr, så trenger det ikke bety at en ikke har hatt respekt for det livet som har vært. Mvh SandyHippieCandy

Lille Aiko bruker jo str 70, fantastisk at Hermine liksom skulle passe i 80! (Det er forøvrig et kjempehopp fra 70 til 80 i Hurtta-selene, fra småhund til diger).

Kjære Lars, jeg kan også bruke et målebånd og forstår at 37.5 cm (som er standardhøyden for ei shibatispe) er vesentlig mindre enn hva kjæresten til @ ønsker seg. Og det er også derfor jeg ikke har anbefalt shiba i denne tråden, men bare svart på hva Mud skreiv. Dette er ikke den første rasevalgstråden Melvis lager, og jeg pleier ytterst sjelden å anbefale egen rase, men den har kommet opp tidligere da vi har kommunisert. Lapsk vallhund er forøvrig enda mer løsmunna enn den gjengse buhund og trenger normalt mye mental stimuli, og er ikke akkurat det første jeg ville anbefalt som turkompis, sjøl om den treffer størrelseskravet. Og den som velger shiba kun fordi den er "søt" driter på draget...

De er jo små, men de er DRITSØTE med kløv på, da! Også et bilde av en som ikke akkurat er så strøken som turkompis, men som tar det igjen på sjarm og deilig bollekropp:

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. Det ER jo verdens beste turkompis!

Fininger!

Jeg trur nok ikke jeg hadde orka å tilrettelegge i den utstrekning at det var på radaren hele tida. Men å måtte velge mellom to hunder ved omplassering, der hadde jeg slitt.

Oi, spennende! Krysser fingra, @Benedicte!

Enig med @SFX, mange hunder har falt fra, og mange entusiastiske planer har gått i dass. Jeg kommer i alle fall for å se på, gitt at jeg er i Norge. Om hunden min har blitt champion innen den tid stiller jeg henne kanskje.

Når du har spørsmål om oppbygging og gjennomføring av graden, vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med infosenteret/kontaktpunkt ved lærestedet. Det å spørre studenter på programmet er supert når det gjelder studiemiljø, hvilke emner som er bra og slikt, men det studieadministrative er det alltid lurt å ta med dem som faktisk forvalter programmene, da endringer kan skje uten at studentene får det med seg. Et eksempel på hvorfor det er lurt: På ett av mine bachelorprogrammer var det de to første årene søknad gjennom samordna opptak til sjølve programmet. Deretter var det hvilken fordypning studentene valgte som avgjorde hvilken studieretning de tilhørte. Dette endra vi på slik at studentene måtte søke seg direkte inn på studieretningen, men det hadde jo ikke fadderne det året det blei innført fått med seg, fordi instituttet ikke hadde tenkt på å gi beskjed, fordi studenter ikke skal svare på studieadministrative spørsmål. Så når nye studenter lurte på om det var mulig å bytte og fadderene svarte at "jaaadaaa!", så var ikke det så veldig kult, verken for oss eller dem. Mvh studieadministrativt ansatt som er bittelitt lei av frasen "men jeg har hørt at..."

Vi har en i nabolaget som er et prakteksemplar. Han pleier å ligge under hushjørnet når det regner og bare titte på livet, og kommer ikke med en lyd når vi går forbi. Det hender jentene får hilse på han om vi møtes på tur, og det er stor stas. Men han framstår som et unntak, altså. Tipper det chowchow'en som gjør seg gjeldende. Lumske de også.

Shit, shit, shit! Masse heiing fra Nesbru!

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

Når du sier hun er operert for analkjertelproblemer, betyr det at de er fjerna? For det første jeg tenkte var jo at det er analsekret som lekker.

Herregud, sjekk DE fine sporhundene på starten da!

Hvis jeg skulle valgt om igjen da jeg var 19, så ville jeg ikke valgt noe annerledes mtp utdanning (bachelor i tverrfaglig kjønnsforskning med fagfordypning i sosialantropologi og snart ferdig master i sos.ant), men jeg ville ikke kjøpt hund akkurat da jeg skulle skrive masteroppgave, og jeg ville ikke sagt ja til jobbtilbudet jeg fikk året etter, som gjorde at jeg fortsatt ikke har levert oppgaven. Edit: Hvis jeg derimot kunne valgt på nytt da jeg var 16 ville alt stilt seg annerledes. Da ville jeg tatt allmenn på vgs, og så ville jeg blitt psykolog.

Dette høres ut som et veldig godt og ikke minst UEGOISTISK valg, spør du meg.

Det er seriøst det fineste teppet jeg noengang har sett. Det er så perfekt og nydelig fargerikt akkurat sånn jeg elsker at jeg får tårer i øynene, helt på ordentlig.

Dette er min nye favorittråd på sonen! Takk, Oda, for at du gir oss innblikk i hverdagen din!

Ikke gammel tråd. Og ja, der ser du akkurat det jeg mener! Mat inn, lite effektive kalorier, masse dritt ut!

Hvis jeg hadde fått en epost for noen uker siden (mens det fortsatt var mulig at bikkja var drektig) fra noen som ikke ville ha valp fra det kommende kullet, men vente til neste, så ville jeg takka for henvendelsen, men bedt dem ta kontakt igjen seinere. Folk er sjelden "lojale" i over et år uansett og mye kan skje underveis. Til det med å ta kontakt og besøke det nåværende kullet: Det er mye mulig ting hadde stilt seg annerledes i virkeligheten, men mtp hvor mye mennesker jeg har hatt på besøk i løpet av mine år som shibaambassadør, bare fordi jeg synes det har vært viktig at folks møte med rasen skal være hyggelig, så trur jeg kanskje ikke jeg hadde syntes det hadde vært så aktuelt med besøk fra "kreti og pleti" mens valpene var her, tida til overs ville blitt brukt på mennesker som venter på valpen sin og "mine" folk som jeg vil at skal få hilse på. Det er ganske utmattende å være så tilgjengelig for alle som bare vil ha, uten å bidra tilbake. Jeg er farga av det å sannsynligvis ha vært den på Østlandet som har solgt mest shibavalper av alle de siste åra, og det uten å produsere et eneste kull sjøl, og av timelange telefonsamtaler og lange e-postutvekslinger med fremmede. Noe jeg har gjort med glede, men som jeg nå kjenner at jeg skal sette kroken på døra for. Det er slett ikke sånn at alle føler dette, (spesielt ikke aktive oppdrettere håper jeg!) men TS kan nok med fordel vente litt med å ta kontakt.