SandyEyeCandy

Åh, dere skulle bare møtt henne nå! Hun er så flink, glad og vakker at jeg danser i hjertet mitt hver gang jeg ser henne!

Shibaen er en veldig instinktdrevet rase, som etter min mening bør få mer å bryne seg på enn kos og tur. Den er uhyre lettlært og smart, men som spisshunder flest vil den gjerne sjøl vurdere når den skal gjøre det den får beskjed om. Min Aiko kommer fra gamle linjer hvor spor, trekk og lydighet er representert, og jeg pleier å si at rase kan brukes til alt, så lenge man er seg bevisst hva man har å jobbe med. Samtidig trives svært mange med å være sin eiers øyenstein og er gjerne med på lange turer fra de er små, da de pga størrelsen og den "opprinnelige" fysikken er ferdig motorisk og fysisk tidlig. Hvis man sammenligner med en BC hvor aktiviseringsbehovet kan sies å være høyt, vil en shiba trenge middels aktivisering i sammenligning. Fordi shibaen er en urhund, bjeffer den svært lite (Aiko bjeffer feks kun når hun vil leke med andre hunder), men den har til gjengjeld et svært utbredt vokabular. Forskere mener shibaenes lydspekter representerer alle hunders opprinnelige (lyd)språk. De aller fleste har fått med seg at det finnes et "shibahyl", og mange trur at denne lyden erstatter normal bjeffing. Det stemmer ikke, shibaer bjeffer som alle andre hunder, bare vanligvis mye mindre. (De kan feks ikke sammenlignes med andre spisshunder de ligner fysisk, som feks elghund og spetser). Shibahylet er liksom ikke noe man som eier har så veldig lyst til å framkalle hos bikkja si, da det tyder på at hunden ikke har det så veldig bra... Aiko kom med noen skikkelige klemt første gang vi dusja henne, og nå er hun litt oppgitt på en spesiell hannhund som ikke vil la henne være i fred etter avslutta løpetid. Jeg trur nok du har vært svært uheldig. Samtlige hunder fra Aikos oppdrett er supersosiale, lykkelige, blide (man kan se de smile, hehe!) og trygge hunder som blir helt over seg av begeistring når det kommer fremmede, og ikke minst når de ser kule personer igjen. Overalt hvor jeg går får jeg skryt av Aikos lynne, ikke bare som shiba, men som hund generelt. Og disse finnes også andre steder enn på Stange. Men det er klart at en hund med så tydelig kroppsspråk og atferd blir veldig synlig dersom den oppfører seg merkelig, og det er ikke til å stikke under en stol at det finnes veldig mange shibaer med et såkalt skarpt lynne, og noen av dem oppfører seg også nærmest som villhunder. Det er derimot ikke ønskelig, og sjøl om shibaene kan være ganske sære, skal de ha et verdig, livlig og oppmerksomt temperament. På den annen side, kan det Debbie hevder sies om ganske mange hunder. Jeg kan feks telle på en hånd de gangene jeg har truffet på staffer som oppfører seg normalt (og det er ganske ille, med tanke på hvilken inflasjon det har gått i den rasen. ALLE har jo en sånn nå!), men veit jo at det ikke er sånn det er meninga at de skal være. Helt enig, sånne hunder ville ikke jeg heller kjøpt eller hatt! Det finnes mye rart i utstillingsringen hos shibaene, og det kan ofte virke som noen eiere unnlater å trene med bikkja si for å "bevare den opprinnelige urhunden" i den. På den annen side vil den atferden du beskriver sannsynligvis representere hvordan svært mange hunder av alle raser føler seg på utstilling, mens fordi shibaen er en ekstremt tydelig hund, har de ofte ikke det laget med "kuethet" og sosiale koder (hvis man kan kalle det noe sånt hos en hund) andre hunder lærer seg. En shiba gjør gjerne akkurat det den føler for og er veldig ærlig med hva den liker og ikke. Dette er dog ikke et forsøk på å unnskylde den slags oppførsel som er stikk i strid med hvordan rasen skal være, men et forsøk på å nyansere. Eier må (som ved alle andre eierskap) ta ansvar for å sosialisere shibaene sin mye fra de er unge, ellers kan de bli noe sky og dårlig sosialt kalibrerte. Ståører og krøllete hale gjør heller ikke livet for en shiba så veldig lett i møte en flokk med hengeører og lang hale, da disse fysiske atributtene gjerne er tegn på aggresjon hos andre hunder. Derfor har du helt rett i at det finnes mye tilsynelatende sinna shibaer, mens de aller fleste shiba-eiere vil også kunne fortelle om skikkelig kjipe hendelser hvor deres hund har blitt uprovosert angrepet, noe som har formet atferden til hundene videre. Det er noe alle valpekjøpere får streng beskjed om å passe på idet de drar med valpen sin, nettopp fordi det er svært utbredt. Avslutningsvis (i denne omgang) vil jeg si at shibaen som rase byr på svært mange gleder, men også mye grå hår. Men ting blir veldig mye lettere ved å være like tydelig, konsekvent og ærlig som hunden er. Og man kommer langt med litt humor...

Aiko blei 2BTK begge dager på Stange 24. og 25. april, og avslutter med det sin valpeshowkarriere. Hun har lagt seg til et sleivete ganglag på bakbeina, som i følge oppdretter kan være vekstrelatert. Det ser ut som senene i beina ikke har vokst like fort som sjølve beinet når hun går, for det blir litt krøkkete og med dårlig utstrekning. Ikke i galopp, da ligger hun gjerne vannrett i lufta for å få skikkelig fart, og hun ligger helst flatt på magen med beina utstrakt bak seg når hun tenker over ting. Så det er neppe HD, da hun er skikkelig spretten. Jeg teller likevel mnd til hun er ett år gammel, sånn at vi kan røntge henne. I mai skal vi debutere som junior, og de utstillingene er ute. Dersom ganglaget fortsatt er helt merkelig, begynner jeg å vurdere å droppe utstilling med henne, til tross for at samtlige dommere alltid kommer bort til meg etter bedømming og sier at hun er perfekt og hadde blitt BIR hadde det ikke vært for ganglaget. Og så sier noen at da må det øves, men jeg er i tvil. Uansett, jeg legger ut noen nye bilder av trollbolla:

Aiko 8 mnd, rød pels fullt utviklet. Hun er veldig rød, mange shibaer er forholdsvis ferskenfargede.

Juhu, 1. mai er jeg på handlerkurs for hunder i gruppe 5, så da blir det mange fine bilder av spisshunder i ulik størrelse!

Jeg kan ikke annet enn å uttrykke sympati med situasjonen du står oppi, da jeg ikke har erfaring med "problemhunder" og ikke gidder å synse uten å ha dekning for det. Men jeg så at du har tatt kontakt med hundetrenere og fått opplegg, og blei litt nysgjerrig på hva dette innebar? Jeg veit også at Hund i Sentrum har såkalte problemhundkurs, hvor instruktøren faktisk eier en Presa Canario, og er av den oppfatning at det vi hundeeiere opplever som atferdsproblemer kan og alltid skal løses slik at hundene kan ende sitt liv av alderdom . "Dette er kurset for deg som opplever problematferd hos din hund. Dette kan være gjentakende atferd som forstyrrer hverdagen slik at det går utover arbeidet, familielivet og generelt det hundeholdet du hadde forventet deg". Dersom du ikke alt har vært i kontakt med dem, er det kanskje verdt en samtale, i tillegg til henvendelsen til raseklubben, selvsagt?

Herregud, så fin han er! Vi har vært på en del av de samme utstillingene som dere, og skjønner hvorfor han stadig vekk blir BIM, for den der samojedtispa som vinner alt som er, er jo fullstendig uslåelig, hehe. (Vi har nemlig møtt henne i gruppefinaler ved et par tilfeller...) Gratulerer med strålende kritikker fra Sverige!

Familien til ei venninne av meg har hatt chow chow i 30 år, og Akito, den siste, døde 14 år gammel av alderdom hjemme foran peisen for 1 måned eller så siden. Jeg var på besøk der i fjor sommer, og blei regelrett oversett av Akito det første døgnet. Hvis jeg forsøkte å få kontakt, gikk han bare sin vei, hehe. Men dagen etter kom han ruslende bort til meg og stilte seg opp inntil leggen min for å få kos, og etter det fikk jeg nærmest ikke være i fred. Sjelden har jeg blitt så glad og stolt av at en hund vil ha kontakt med meg!

Aiko er påmeldt valpeklasse 6-9 mnd begge dagene på Stange, og det blir siste valpeshow før vi debuterer som junior på Japanspesialen i mai. Kommer dere også? Hadde vært hyggelig å hilse på!

7,5 mnd gammel

Vi har vært på trening med Norsk Redningshund Organisasjon! Aiko sjarmerte de hardbarka redningspersonene og var så tøff og søt atte. Rapport fra opplevelsen finner dere her!

Takk for fine kommentarer! Shibaer er utrolig gøyale og tydelige hunder, jeg trenger liksom aldri lure på hva Aiko tenker, hehe. Vi stilte på dobbelt'en i Exporama, og blei BIG4 første dagen! Nå er målsetninga selvsagt å slå den plasseringa i Stangehallen... Armagnac, var det ikke du som fikk beskjed av oppdretter at det var dumt å legge ut for mye info fra utstillinger, for da kunne dommere gå inn og se tidligere kritikker? Jeg føler det er bittelitt paranoid, og har helt fra starten lagt ut kritikker og resultater på hjemmesiden vår, dersom dere vil se.

Aiko blei født 18.08.09 hos Najanin Kennel, etter NUCH Østbylia's Raske Nemo og NUCH Najanin's Kimi Musome. Hun var en av to tisper, og fikk tre brødre. Oppdretter Tonje Helene Bøe beholdt søsteren til sitt eget oppdrett, mens en hann dro til Finland, en til Bergen, mens Mio flytta til Ekeberg i Oslo. Det er vi veldig glade for, for da kan han og Aiko fortsette å være søsken! I denne tråden vil jeg oppdatere med de av aktivitetene våre som kanskje er interessante for resten av sonen-gjengen. Aiko er ekstremt kreativ, og finner stadig på nye ting å drive med dersom menneskene hennes er for kjedelige. Eksempler på dette kan være å hente seg en dorull og smyge seg inn på soverommet for å rive den opp i fred, å spre palmeblader utover hele stuegulvet, lage seg kjekke hull i teppet og deretter forsøke å legge potene oppi for å skjule udåden, hoppe opp på kleshaugen og hente seg den fineste sokken (i Aikos øyne) og deretter løpe lykkelig rundt og hive den opp i lufta, stille seg på to bein og gjøre seg til laang jente for å få tak i frukten til mamsen (som jeg trudde lå trygt i høyden), å "hjelpe til" med klesvask, rydding eller sortering av ting på gulvet, eller hoppe på bakfra og bite meg i rompa fordi bøffelen hennes henger i baklomma. I det hele tatt er hun veldig sjølgående når det gjelder å hente seg ting. Ser det kult ut, så tar hun det. Men det kuleste er kanskje hvor utrolig gøy det er å trene med henne! Jeg opplevde at valpekurset var nærmest bortkasta hva gjaldt innlærling av nye ting, for Aiko kunne alt allerede. Hun beveger seg kjapt og nøyaktig og holder full kontakt mens vi holder på. Hvis jeg shaper inn et nytt moment, er det veldig tydelig når hun ikke skjønner hva jeg mener, for da er det fortvila tråkking rundt og kasting på hodet, i tillegg til lyder som helt åpenbart betyr "Si det da! Vis meg da! Jeg skjønner ikke, jo!" Og det fantastiske er at dersom jeg er flink og har is i magen, så finner hun alltid ut hva som er poenget. Smartingen min! Jeg har kjøpt en hund som kan brukes til alt, og det skal hun få lov til å gjøre også! Alle valper er søte, men Aiko er eksepsjonelt vakker. Seriøst. Helt objektivt.

Liten presentasjon av frøken trollbolle: Rase: Shiba Navn: Najanin's Aiko-Chan (Aiko=lille elskede (feminint)) Kjønn: Tispe Alder: 6 mnd (født 18.08.09) Farge: Rød Kennel: Najanin Kennel Beste utstillings utstillingsresultater: BIR/BIG4 valp Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: Litt ung enda...

Shibaen er den minste av de japanske nasjonalrasene, mens Akita er den største. I tillegg finnes det 4 andre varianter, og alle betegnes ofte som "den japanske hunden". Det finnes omtrent 500 individer i Norge, og de fleste av disse finner man i shibaregisteret. Dersom man ser en shiba, husker man den gjerne. De små, nette hundene med det verdige uttrykket minner mest av alt om rever, men har ikke helt skjønt hvor små de er. Godkjente farger er rød, sesam og black & tan, mens det også forekommer varianter av sesam og kremfarget. Sosialisering er uhyre viktig, da dette er en urhund med alle fordeler og ulemper som medfølger. Shibaen blir brukt i spor, til jakt og agility, og noen gjør det også bra i lydighet. Men de er veldig gode å ha oppå seg på sofaen også! Rasepresentasjon i Hundesport fra 2008 kan du finne her. Aiko 16 uker gammel, rødfarge under utvikling Odin fra Kennel Mjøstrollet passer på elgen