SandyEyeCandy

Du har rett, det er ikke riktig å sette dachsen som faktisk funker på praktisk ettersøk og jakt i samme kategori som selskapshunder uten nese, jeg tar den. Likevel er det påfallende mange dype bringer, lave peniser og vanvittige vinkler på mange dachser, som gjør at de neppe er spesielt funksjonelle mtp framkommelighet i ulendt terreng hvor rådyra liker seg best, og det er ikke spesielt ålreit.

For meg er det også et annet viktig aspekt som bør tas med i denne diskusjonen, som jeg synes underkommuniseres: Det er fint at mange franske bulldoger (eller kanskje de fleste), mopser og dachser fungerer bra i hverdagen og er glade hunder. Men hvor etisk er det egentlig å avle fram ekstremiteter bare fordi vi har lyst på noe rart og "søtt"? Det blir jo helt Frankensteins monster ut av det. For å eksemplifisere med noe personlig, siden det er måten å få legitimitet i sonendiskusjoner: Min eldste hund har en skjelettdefekt som gjør at hun går rart. Hun er faktisk skikkelig søt der hun bumpehumpedilter avgårde i passgang og beveger bakbeina som en hjulvisp. Aiko er en utrolig lykkelig, leken, uhøytidelig og beint fram kjempemorsom hund å ha rundt seg. Hadde hun vært av en stor rase hadde hun nok vært avliva for lengst, men fordi hun tilhører en ekstremt funksjonell og sprek rase, så går det stort sett veldig bra. Vi som ser henne hele tida eller som har kjent henne hele livet ser nok ikke hvor "ille" det egentlig er, for jeg blir alltid så forundra når jeg får velmenende spørsmål om hvordan det er med Aiko, eller folk som går på tur med oss for første gang reagerer på ganglaget hennes. Og hun veit jo ikke om noe annet, så hun er like glad. Tenk om jeg hadde syntes at måten hun gikk på var så sjarmerende at hun burde få valper som kunne være like sjarmerende og diltete? Og sånn starter moroa...

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk.

Ja, kjøp domene og koble på.

Emil med Mokken. Kanskje @MaritaS har noen innspill, hun har jo også en sesongallergiker. Men om du bestemmer deg for å begynne med kylling, så er det bare å ha oppi litt olje i tillegg, og kanskje også litt ekstra fett som feks ister når vinteren kommer, så fungerer det fint som fullfôr.

Tenk at de nevner kishu & kai!

For noen fine jenter.

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009, og da shiba dukka opp blei det plutselig ganske viktig å undersøke mer. Han fant en oppdretter, jeg sendte e-post, og fikk beskjed om at dersom det kom flere tisper, så fikk jeg den ene. Og det gjorde det.

Jeg skal aldri gifte meg, men disse to sangene kan min fine mann og jeg stå og vugge til både mens låta varer og lenge etterpå: Dritromantisk: En hyllest til hverandre:

Jeg ville lekt med henne, jeg. Hatt med en draleke eller noe hun digger som dere kan leke med sammen (altså ikke ball som du må kaste vekk fra deg sånn at hunden kan ligge og kose seg med den aleine), og som du bare plutselig flekker fram hvor som helst, når som helst, sånn at du er verdens mest overraskende og kule person. Og så ville jeg tatt på henne. Lært henne at å være nær er bra, og at det alltid er okej at du tar på henne hvor som helst. Og kontakt: Putte godis mellom leppene og la henne ta den. Og "vente". Hos oss betyr det alt som er det motsatte av det bikkja gjør nå. Og det at du ikke kan lære en valp å sitte fordi det ødelegger for utstilling er bare tull.

Hvis knertisen er tom, så vil vi veldig gjerne være med på tur igjen snart!

Herlig! Jeg lever litt på alle andres kull om dagen gjennom ekstra engasjement, og synes det er så hyggelig med alle disse sterke, friske og glade førstegangsmødrene! Gleder meg til røntgen!

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er et problem for en rase som helhet at bikkjene får så trange nesebor og kort snute at den både risikerer å få utslett i rynkene som oppstår, alltid snorker og svært ofte har åndedrettsvansker? Jeg begriper ikke hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å se eller innrømme bare fordi en er uhyre glad i sin egen hund og opplever den som funksjonell. Det er som at jeg skulle blånekta for at shibaer er vanskelige med andre bikkjer, bare fordi venninna mi har to som aldri lager spetakkel.

Ja, det er verre. Uheldige omstendigheter kan finne sted hos friske, funksjonelle hunder som leder til keisersnitt. Å avle på hunder hvis fysikk har blitt så deformert pga menneskers iboende idioti at så og si alle først må ha hjelp til å parre og deretter må skjæres opp for at valpene skal få komme ut, er noe helt annet.

Jeg ville heller prøvd å gi dem ordentlig mat spredd utover dagen dersom du er bekymra for metthetsfølelsen. Jeg har aldri brukt diettfôr til Aiko, simpelthen fordi jeg ikke trur det er spesielt heldig å gi en hund fôr som fyller opp magen uten at det er effektive kalorier. Og røyte gjør jo kastrater uansett, så det er ikke noe vits i å gjøre det verre ved å gi dem dårlig mat. Det er vanskelig å styre vekta, synes jeg, Aiko kan se slank og smekker ut den ene dagen, og som en bolle dagen etter. Og den kastratpelsen gjør jo at hun ser ut som en piggfisk på vinteren, stakkars. Nå har jeg omsider fått henne tilbake i ordentlig vekt, og det er uhyre lite mat som skal til. Hun får en kombo av tørrfôr (Orijen og ProPlan med laks), v&h og en del rått med bein i.

Du får ofte ikke lov til å bli med på treninger eller kurs om du ikke har bronsemerket/grunnkurs fra før, så det der er en investering i framtida, hehe.

Jeg synes det bare er den med kylling som er ensfarga, jeg, alle de andre variantene (og da spesielt den med laks, naturlig nok) har masse sjatteringer.

For å få noe ut av kursing innen en spesifikk grein, er det viktig å ha litt grunnleggende lydighet på plass. Ikke bare pga det praktiske i å ha en hund med et sett egenskaper du kan bygge videre på, men også fordi at dere gjennom deltakelse på grunnkurs lærer å trene sammen og kommunisere. Signerer derfor Margretes råd. Og kudos til deg for at du i stedet for å bli oppgitt bestemmer deg for å finne på noe med bikkja!

Har ikke gjort det sjøl, men det er veldig vanlig å for de store oppdretterne på shiba å importere "ferdige" bikkjer fra USA eller Japan. Nå har jo ikke disse meritter utover utstilling, men med unntak av en hannhund som oppfører seg helt idiot overfor andre hunder (i all hovedsak hanner, mens han er helt utsulta på menneskelig kontakt), og en som verken vil parre eller får noe etter seg om han får surra seg til å hoppe på, så er det så og si bare suksesshistorier mtp det at de passer inn i nye hjem. Jeg hadde jo sjøl en sånn hund hos meg da jeg skulle parre yngste tispa mi, og gud hjelpe meg, for en helt fantastisk hund! Født og oppvokst i Japan, flytta deretter til Spania, og bor nå permanent i Sverige. Har 8 titler fra 6 land elns, og er noe av det triveligere jeg har møtt noensinne, uavhengig av rase. Jeg ville ikke vært redd for å kjøpe et slikt eksemplar som du viser til.

Gratulerer så masse! Det er klart det hadde vært stas med brune, men for meg som sitter her med tom tispe (høyst sannsynlig), så er det bare veldig hyggelig å høre om lettvind fødsel, flink Leah, og store, sterke valper. Farge blir litt sekundært.

Hva heter han på stamtavla?

Heia Leah, dette var veldig hyggelig lesing!

Tipper det er napolitansk mastiff du snakker om.

Hent den når den er 8 uker, det er vanlig leveringsalder.

Jeg ville distrahert henne sånn at hun snapper ut av det. Ropt på henne eller sagt med lys og entusiastisk stemme feks noe sånt som "næmmen, så hyggelig, nå kommer naboen, jo!" Nå er hun jo bare valpen, så hun tester sikkert ut hva som er kult, og det å bjeffe på naboen faller sikkert i den kategorien. Om hun gjør det pga usikkerhet vil det å få henne til å forstå at naboen er snill og velkommen (lyse stemme-taktikken) være lurt. Jeg hater bjeffing og river meg i håret hver eneste gang den fordømte nabobikkja får lov å holde på med sine høyfrekvente, hysteriske konserter. De har ignorert bjeffinga og nå er det ingen vei tilbake. Du må ikke være redd for å rettlede valpen din.