SandyEyeCandy

Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. Töddel var så flott!

Jeg skulle jo hatt mitt første kull hjemme nå, men sånn gikk det ikke. Ser fortsatt på erfaringa som utelukkende positiv og lærerik, og opplevde stor støtte og begeistring fra shibamiljøet. Ikke egentlig pga avlstispa mi (den største oppdretteren i Norge synes feks at hunden min er både usympatisk og lite pen, men syntes forsatt det var hyggelig at jeg skulle ha kull), men fordi jeg er veldig tydelig og engasjert, og har noen tanker om oppdrett og avl som går litt lengre enn "hunden min er jo så skjønn, og det er så hyggelig med valper, så jeg schmeller på et kull", som nok er innfallsvinkelen til ganske mange nye med shiba. Jeg er opptatt av praktiske jaktegenskaper, og synes at tilgjengelighet og håndterbarhet for mennesker, samt miljøstyrke og stolthet er de viktigste mentale egenskapene hos en shiba. Jeg har derfor gått MH med mine to for noen år tilbake (veit bare om en annen shiba som har gått MH i Norge), i håp om å gå skape nysgjerrighet rundt mentalbeskrivelse, og fordi jeg hadde planer om å gjennomføre MH med hele kullet til Imouto også. Til min store glede nevnes nå MH som et anbefalt verktøy for mentalkartlegging i RAS, mens jeg tidligere har følt at jeg har stanga hodet i veggen når jeg har snakka om det. Jeg valgte en hannhund ingen andre i Norge har brukt før, men følte overhodet ikke at jeg måtte rettferdiggjøre det valget innad i shibamiljøet, bare her på sonen. Jeg turte å spørre, noe mange nok ikke gjør, og jeg turte å ta "sjansen" på HD, fordi jeg har satt meg godt inn i egne linjer og brukt fryktelig mye tid på å spore opp avkom etter hannhunden rundt omkring i verden. Jeg har diskutert oppdrett og linjer med andre innen rasen i mange år, også uten å egentlig ha noen planer om å avle sjøl, og jeg opplever at "autoritetene" innad i rasen er utrolig glade for alle unge ildsjeler som gidder å engasjere seg og prøve å gjøre noe bra.

Jeg kasta akkurat en meter med med aviser fordi jeg ikke trengte dem likevel, men si gjerne ifra, så kan jeg stable nye til deg, får aviser hver dag på jobben.

Dette er SÅ stas!

Prøver du å si at Onkel og Nevø enkli heter noe annet...? Noe ...engelsk...?

Dere er flinke, all ære for innsatsen!

Herregud, rosa valpemage og sånne stakato bompebevegelser! Synes jeg hører din henrykte hvining, Marie, du er så søt!

Aiko vil også være med, men hun bruker bare "eye"!

Grunnen til at min får gnagsår er at hun går og henger bak, så jeg må dra på henne. Om din går foran og trekker, så kan du jo bare kjøpe en annen sele som har lengre bryststolpe, slik at bukreima havner lengre bak på kroppen, hvor han har mer pels.

Imouto feira 4-årsdagen sin med det beste i verden: Halvannen mil og 3 timers skogstur. 5 km fersksporing av rådyr rett opp fjellet (stakkars Aiko måtte dyttes, haha!), som leda fram til den vesle familien som vi så på en stund. Beste bursdagsgaven! Hun sier hun er klar, og at jeg må få tatt jegerprøven.

Jeg og Aiko vil være med på apportkurs! (Eller burde jeg kanskje komme med den hunden som faktisk apporterer, men som ikke kan noe som helst annet? Og som jeg aldri kommer til å starte konkurranse med?) Nå er det jo bare 3 år til Aiko er 8 år, som er spådd alder for henne til å være rolig og sansa nok til at jeg kan starte konkurranse igjen!

Jeg leker med hundene mine hver eneste dag, altså, og lar heller være å trene i stedet for å ha et hundehold hvor jeg må være streng og ha henne i et jerngrep for å få til ting. Hun har jo ikke noen glede av lp-trening i seg sjøl, hun utfører kommandoer fordi hun får godis for det. De dagene hun liker godis, vel og merke. Hadde jeg hatt lyst på en hund å konkurrere med og trene med, så hadde jeg ikke kjøpt shiba, så alt utover tur og kjærlighet er en bonus.

Jeg trur denne personen er ganske ung, ja, men tenker at de fine og informative svarene hun har fått nå forhåpentligvis kan gi henne litt innsikt.

Aiko er 5! Det å bruke dette som belønning funker ikke, for hun er ikke en "høy" hund egentlig (pleier å beskrive henne som en førerhund med jaktinstinkt, mtp miljøstyrke, hvor sansa hun er og hvor veloppdragen hun er), dette er utelukkende noe som skjer når HUN koker over. Hun kan riktignok gli over i raptus om jeg belønner heftig med lek (ikke med gjenstand, men fysisk lek mellom oss), så det kan jeg bare ikke gjøre om vi trener, for da forsvinner hun for meg. Hun freser da rundt i full raptus, jager halen sin litt, stopper opp i lekestilling for å sjekke om noen vil være med, og da er det mulig å be henne legge seg vanligvis, hvis jeg har klart å posisjonere meg nærme henne. Men fordi hun ikke er en hund (eller rase) som er så opptatt av godis, og heller ikke er så opptatt av å være sammen med eier, så funker det ikke å belønne med ting som får henne vekk fra meg. Jeg kan feks ikke kaste ball, for da blir hun liggende unna og tygge på den. Jeg har derfor lært henne at det å leke fysisk med meg er kult, for da er jeg aldri avhengig av eksterne faktorer eller rekvisitter for å kunne belønne, og har henne nære.

Åh, jeg trur du tenker på den bloggen! Vi har tidligere hatt den lenka opp fra en av HD-trådene, vi får søke litt igjen...

Jeg har faktisk gjort akkurat dette på Aiko, etter at hun gikk helt bananas på en lp-konkurranse og fikk alle funksjonærene til å jage seg. Hun koker over av begeistring og lykke og MÅ kontrolleres også hjemme i hagen når hun bestemmer seg for å leke med lillesøster, så her har vi dekk-kommando (eller "legge seg", alt ettersom hvor høy hun er) når hun begynner å hoppe, bjeffe og hause seg opp. Dette har vi trent masse på under forholdvis rolige forhold i hagen, for å kunne bruke dersom det er nødvendig ute. Nå klasker hun i dekk nærmest uansett, nå er ufordringa innimellom at jeg ikke rekker å komme bort til henne og belønne (med godis, stryk og kos er bare dritt iflg henne) før hun spretter opp igjen og fortsetter å være gøyal. Anbefaler dekk framfor sitt, da det å legge seg krever mer av en høy hund mtp fysisk investering og ikke minst at det å ligge er mer rolig enn å sitte og potensielt trippe.

Akk, den som hadde hatt bil eller kanskje aldri flytta! Høres ut som et kjempespennende prosjekt, Maren, lykke til!

Har du vært i Rosendals Trädgård enda? Det er helt magisk der på denne tida av året, og helt vilt at det finnes en sånn oase bare 20 min gange fra brygga! Jeg elsker Telthusbakken i Oslo, og helt på toppen av Stensparken.

Så hyggelig, @AnnChristin!

Ikke alle hunder er avla fram med lyd som "verktøy", og spesielt ikke alle spisshunder. (Du er HELT ekstrem på generalisering!) Jeg trur ikke jeg er den rette til å svare på spørsmålet ditt, da jeg hater lyd fra hund uansett. Mtp hvor stort språkspekter de potensielt kan ha, er det meg helt uforståelig at noen hunder feks trenger å "bjeffe fra seg" før de kan lande eller responderer på interaksjon med eier ved å bjeffe.

Når søstra mi hadde gulsott, så hadde hun helt lys avføring. Kanskje ikke så relevant, men dog. Om han sliter med løs mage, så kan du prøve å gi han en håndfull kjøttdeig.

Det kommer inn i diskusjonen fordi omgivelsenes reaksjoner på bråkete schäfere blei nevnt i tråden, ikke som et svar på dine innlegg. Jeg siterte jo ikke deg, sant? Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

De schäferne som brukes lager sikkert ikke så mye lyd. Alle de tusenvis av schäfere som aldri gjør annet enn å tutle rundt i nabolaget fordi familien bare måtte ha en schäfer, fordi den de kjente fra barndommen var fantastisk, DE lager lyd. Men de bikkjene som ikke tør å gå tur med bråkete schäfere som bare har det i kjeften kan holde seg hjemme. De som har en hund som ikke klarer å passere en sånn en på gata uten å utagere tilbake, kan også bare holde fred. Det er ikke omgivelsene det er synd på (sjøl om jeg HATER bjeffing), det er jo den hunden som bare må få ut alle disse følelsene på en eller annen måte. Det å stille seg uforstående til at disse hundene som er fulle av drifter, men eksteriøravla og ikke brukt til noenting som helst, ofte er gatas skrekk, det er litt teit. Når schäferhundfolket "gikk i seg sjøl" da rasen mista øverste pallplass som Norges mest populære rase, så var det ganske mange fornuftige stemmer som slett ikke syntes det var en uting. Kanskje schäferen omsider kan få status som en arbeidshund som også funker som familiehund igjen, gitt at alle faktorer tas hensyn til? Den skal jo ha hele pakka.

Jeg deltok på et kurs med Aiko da det var rundt 20 kuldegrader på det verste. Hun var den eneste av bikkjene som lå fellesdekken, de andre sleit litt i kulda. Det er noe dritt når det blir vanskelig å gjennomføre pga været, men så lenge dere forbereder dere godt med sinnssykt gode belønninger og ikke sjøl gir inntrykk av at dere synes det er grusomt ute (smitter jo av på bikkja om fører ikke er begeistra), så er det jo en ålreit måte å få trent under "vanskelige" forhold.

Det finnes en fin tråd øverst i avl- og oppdrettsdelen av forumet, i tillegg til en rekke andre sånne "hasterådssaker". I tillegg har NKK en bok om avl og oppdrett, ofte omtalt som "bibelen". Den kan du kjøpe på nettsiden deres. Når det gjelder den ristinga på hodet, så tenker jeg automatisk syringomlia, iogm at hun er en cavalier. Håper jeg tar feil, men det burde nok dyrlegen deres tenkt på som et alternativ. Lykke til, høres ut som litt av en situasjon.