SandyEyeCandy

Jeg synes du skal ta ordentlig godt vare på disse EFIT-seriene dine, for de er helt fantastiske tidsvitner fra denne perioden i livet ditt.

Gleder meg til å se deg som faun!

De valpene som fødes registreres i et såkalt X-arkiv som en sidepopulasjon, sånn at de kan følges med argusøyne gjennom videre generasjoner. Les mer i den lenka som er lagt ved lengre oppe, utrolig spennende! Og ikke minst veldig flott at folk med passende tisper stiller dem til disposisjon.

Jeg er tross alt en ganske vass og erfaren lp-hundefører, så det var helt prekært å påpeke. //ironivarsel/ Men fikk iaff forklart fvf-forkortelsen, da!

@Tabris, det du beskriver er lineføring, under fri ved fot (ofte forkorta fvf) er hunden løs. *Pirkedama*

At de ikke leker med hundene er kanskje fordi de har hunder som synes at godbit er den beste belønninga? Uansett, du gjør det du føler Prima kicker mest på. Men gjør det noe om du tester deres måte å lære inn ting på, da? Kanskje du lærer noe, får nye impulser eller blir enda klarere på hvordan du ønsker å gjøre ting?

Nå trur sikkert alle at jeg juger mtp hva slags hund jeg har, men jeg har faktisk opplevd akkurat det samme sjøl, og det tilogm på et kurs vi måtte bli "anbefalt" til instruktøren for å få være med på, fordi h*n ikke hadde hatt oss på valpekurs, så dermed var det ikke sikkert at vi var på riktig nivå. *Le så jeg griner* Endte med at jeg sendte en e-post etter kurskveld nr 3 eller noe sånt, hvor jeg fortalte at jeg hadde satt pris på instruksjon og oppfølging jeg også, til tross for at hunden min var vant med å trene med meg og ikke hadde noen spesielle problemer vi måtte jobbe med. Etter det blei nivået på øvelsene og kravene til alle noe heva, og vi fikk til slutt bittelitt ut av kurset. Jeg synes ikke du er sær i det hele tatt. Akkurat som jeg følte det bortkasta å betale for et kurs hvor en kveld blei brukt til å kjøre t-bane og en på å klikke hver gang bikkja så på meg, så har du rett på å bli instruert på det du føler behov for. Om saken er den at instruktørene ikke har kompetanse til å ta deg videre, synes jeg de plikter å informere deg om det, sånn at du kan velge hva du ønsker å gjøre videre. Og de prøver sikkert bare å være søte med kommentarene sine, men det blir litt feilslått...

Tja, jeg vil vel tru at moderatorene her synes det er greit med litt indre "justis" også, og sjøl om jeg er prinsipielt enig med deg om at begrepsavklaring er viktig for en god diskusjon, så lå alt til rette for en "god dag mann økseskaft"-utvikling. My bad. Jeg trudde at 1) folk som deltok i diskusjoner gjorde det fordi de var interesserte i tematikken, og at 2) at spesielt du, som åpenbart er veldig interessert i menneskelige reaksjonsmønstre skal en dømme etter de siste innleggene dine, ville finne responsen til de ulike aktørene her i tråden lærerik. Jeg husker forresten for noen år tilbake da jeg stilte ut på en stor, internasjonal utstilling i Sverige. Der hadde de nettopp innført RAS, eller i alle fall egne skjemaer for spesielt utsatte raser, og da kryssa dommeren av på om hunden kunne puste, bevege seg osv. Det synes jeg er flott, men jeg veit ikke om det har hatt noen effekt, jeg kjenner ingen som er aktive i de respektive rasemiljøene i Sverige. Og det er jo uansett litt for kort tid til at en kan se dramatiske endringer.

Det er fint om dere kan la være å diskutere ulike variasjoner og valører av menneskelig atferd i større utstrekning enn at det fortsatt er gyldig for diskusjonen. Dette er en kul, lærerik og skikkelig frustrerende tråd å diskutere i, så la oss holde oss til saken og ikke la denne også vannes ut til en diskusjon om semantikk.

Jeg skjønner at det føles utmattende å møte på ekstremisme ala det du beskriver når en lever med en høyt elska hund en opplever som svært velfungerende. Men det føles som å møte på ekstremisme når skylappene blafrer som verst også. Og å innrømme og innse at noe må gjøres er ikke det samme som å gjøre noe. I denne diskusjonen står feks slaget om hvorvidt kortnesa hunder er friske eller ikke, ikke hvorvidt de burde ha så korte neser i utgangspunktet. Jeg synes det er supert at mange med typisk utsatte raser har fokus på forbedringspotensialet, men skal en dømme etter hva slags kull som annonseres eller hvordan mange nekter å innse at feks snorking ved vanlig aktivitet ikke er bra, så er jeg litt usikker på hvor stor påvirkningskraft det har... Jeg synes @Bølla sa det bra tidligere: En mops er like elskelig sjøl om den har nese.

Åh, verdens iboende ironi... Håper du finner en løsning som funker for deg!

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor hunder skal ha deformiteter, jeg. Sjøl om de er aldri så glade eller velfungerende eller kan herje i skauen like lenge som store, "friske" raser. Fordi vi KAN avle det fram, så er det greit? Reine eksteriøre trekk som ikke har NOEN fordelaktig funksjon? Det er greit at ikke alle franske bulldoger, mopser, blodhunder eller griffoner er sjuke i egenskap av de ekstreme trekkene sine, eller at det ikke nødvendigvis påvirker deres livsutfoldelse, men jeg reagerer veldig på denne "que sera, sera"-holdninga til utviklinga. Sjøl om det er åpenbart at svært mange av "se, så frisk den var for 100 år siden!"-bildene settes opp mot det grusomste av det grusomste av moderne påfunn, så skal en være iført både skylapper og burka på en gang for å ikke se at noe er riv ruskende galt med avlen på visse raser. Og det er ikke et svik overfor bikkja si eller rasemiljøet å innrømme det, det er å ta ansvar.

Ja, dette er veldig utbredt, uavhengig av både kjønn og rase. Jeg går alltid tur med jentene sammen før vi går inn om de har vært adskilte over noe tid. Det er ved aktivitet at hunder "husker" at de er en flokk. Jeg ville også passa også på at det ikke blir noe eksaltert stemning og at det ikke blir noe å "passe på" for de enkelte hundene, som feks nettopp kos og ressursene eierne utgjør.

Jeg veit om folk som går på "anti-jaktkurs" med shibaene sine (i Sverige), og da tenker jeg at de burde kjøpt seg en annen rase. Det er forsvinnende få shibaer som brukes til praktisk jakt i dag (men heldigvis mange som trenes mot ettersøk), men jeg måler alle hunder opp mot hvordan de hadde fungert praktisk i skauen, og det krever jo både en viss fysikk, en mental styrke og ikke minst at hunden har instinkter og driv. Jeg sier ikke at en ikke skal kjøpe seg en shiba uten å jakte (jeg jakter jo ikke sjøl), men at en må ønske seg alle sider ved rasen og gjerne også fremodle driftene gjennom aktiviteter som er til glede for både eier og hund. Og det tenker jeg uansett hva slags rase en kjøper.

Jeg elsker gemyttet på whippeten, men de er helt ubrukelige på vinterstid og har rare ører, så det blir det aldri.

Hurra, dere er så flinke!

Du har rett, det er ikke riktig å sette dachsen som faktisk funker på praktisk ettersøk og jakt i samme kategori som selskapshunder uten nese, jeg tar den. Likevel er det påfallende mange dype bringer, lave peniser og vanvittige vinkler på mange dachser, som gjør at de neppe er spesielt funksjonelle mtp framkommelighet i ulendt terreng hvor rådyra liker seg best, og det er ikke spesielt ålreit.

For meg er det også et annet viktig aspekt som bør tas med i denne diskusjonen, som jeg synes underkommuniseres: Det er fint at mange franske bulldoger (eller kanskje de fleste), mopser og dachser fungerer bra i hverdagen og er glade hunder. Men hvor etisk er det egentlig å avle fram ekstremiteter bare fordi vi har lyst på noe rart og "søtt"? Det blir jo helt Frankensteins monster ut av det. For å eksemplifisere med noe personlig, siden det er måten å få legitimitet i sonendiskusjoner: Min eldste hund har en skjelettdefekt som gjør at hun går rart. Hun er faktisk skikkelig søt der hun bumpehumpedilter avgårde i passgang og beveger bakbeina som en hjulvisp. Aiko er en utrolig lykkelig, leken, uhøytidelig og beint fram kjempemorsom hund å ha rundt seg. Hadde hun vært av en stor rase hadde hun nok vært avliva for lengst, men fordi hun tilhører en ekstremt funksjonell og sprek rase, så går det stort sett veldig bra. Vi som ser henne hele tida eller som har kjent henne hele livet ser nok ikke hvor "ille" det egentlig er, for jeg blir alltid så forundra når jeg får velmenende spørsmål om hvordan det er med Aiko, eller folk som går på tur med oss for første gang reagerer på ganglaget hennes. Og hun veit jo ikke om noe annet, så hun er like glad. Tenk om jeg hadde syntes at måten hun gikk på var så sjarmerende at hun burde få valper som kunne være like sjarmerende og diltete? Og sånn starter moroa...

Jeg har to shibaer. Jeg kunne godt hatt en annen rase, så lenge hunden har de samme positive egenskapene som shibaer, og funker greit med eksisterende flokk.

Ja, kjøp domene og koble på.

Emil med Mokken. Kanskje @MaritaS har noen innspill, hun har jo også en sesongallergiker. Men om du bestemmer deg for å begynne med kylling, så er det bare å ha oppi litt olje i tillegg, og kanskje også litt ekstra fett som feks ister når vinteren kommer, så fungerer det fint som fullfôr.

Tenk at de nevner kishu & kai!

For noen fine jenter.

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009, og da shiba dukka opp blei det plutselig ganske viktig å undersøke mer. Han fant en oppdretter, jeg sendte e-post, og fikk beskjed om at dersom det kom flere tisper, så fikk jeg den ene. Og det gjorde det.

Jeg skal aldri gifte meg, men disse to sangene kan min fine mann og jeg stå og vugge til både mens låta varer og lenge etterpå: Dritromantisk: En hyllest til hverandre: