simira

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det. Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet). Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Men da kan ikke hunden være uten tilsyn i rom hvor det er mulig å få tak i ledninger, helt enkelt. Jeg ville også økt mental aktivisering for å se om den blir mindre interessert i å aktivisere seg selv. Og ledningene må være langt nok innenfor kompostgrindene til at de ikke kan fiskes ut, åpenbart.

Å ligge i dekk på kommando er ikke nødvendigvis roende for en hund. Det kan hjelpe å lære dem å legge seg ned og slappe av, og abryte adferd, men noen hunder vil være på jobb da, og absolutt ikke slappe av. Derfor er jeg generelt mer fan av å la hunden velge stilling selv, men være på plassen sin/teppe/seng. De fleste vil etterhvert velge å legge seg der.

Joda, men hvis man ikke har erfaringen så har man lært det nå, tenker jeg.

Det kan den. Men det kan være andre ting også, noe hunden har vært borti på tur, fått i seg eller noe annet. Ta en prat med dyrlege.

Jeg er ikke helt enig her, dette er noe som kan, og bør trenes bort. Men første steg er definitivt å bli enda flinkere til å skjerme ledningene, og ikke ha hunden uten tilsyn i rom hvor det kan være mulighet for å få tak i ledninger. Kan du ikke legge ladeledninger og sånn innenfor kompostgrinder? Ha kompostgrinder rundt et område der du kan ha en ladestasjon? Hvor gammel er hunden? Hvor vanskelig det vil være å trene bort kommer an på hvor lenge hunden har fått øve seg på dette. Din jobb blir å følge med til enhver tid, og avbryte adferden. Har hunden nok andre leker og tyggeting tilgjengelig? Får den nok tur og mental aktivisering daglig? Når du ser at hunden så mye som tenker på å bite på en ledning ville jeg tatt den bort fra situasjonen, og enten trent litt på noen triks, en kjapp tur ut, litt drakamp, eller noe sånt. Dette kommer ikke til å gå over av seg selv,så her kreves det en solid treningsjobb kombinert med skjerming og oppsyn til enhver tid.

Jeg tenker det kan ha med valpetennene å gjøre, men ville tatt en tur til dyrlegen for en sjekk.

Om det hadde vært en valpekjøper ville jeg tenkt litt annerledes, det er kjipt, du har solgt hunden, det er ikke noe du har noe med. Men ettersom dette er en hund du eier, kanskje skal bruke i avl, og en person du skal samarbeide med halve hundens liv, så ville jeg heller funnet noen du føler deg trygg på hele veien.

Nå er det individuelle forskjeller, samt at ettårsalderen nok er den verste for mange hunder. Men det er mange raser som krever mye, enten det er tur eller aktivisering, så hvis husky krever for mye ville jeg utelukket alle aktivitetskrevende raser. De fleste jakthunder og de mest aktive gjeterhundene blant annet.

Det var vel noen som hadde blingset litt på en stamtavle eller noe. Selv om det er en solid glipp, hvis denne oppdretteren faktisk avlet hunden som skal pares.

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere. Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si? Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

Jeg ville tatt kontakt med avlsrådet i chihuahuaklubben eller miniatyrhundklubben isåfall. Minner også om å skrive på bokmål eller nynorsk, og ikke dialekt, på forumet.

Da venter dere til neste løpetid og planlegger ordentlig med en hannhund som passer. Å ha hastverk og ende med en hanhund som er en dårlig kombinasjon er vel også dumt? Det kan også være greit å se seg ut et par potensielle hannhunder for framtiden, med tanke på ulike ting. Som om hun ikke tar seg med den første dere prøver osv.

Da tenker jeg at han får enten for mye eller for lite aktivitet. Du sier dere har prøvd godbiter, men hva med noe å tygge på som varer litt mer, tyggebein o.l.? Hvor mye aktivitet får han daglig? Har dere rolige dager med mindre aktivitet? Jeg ville prøvd noen dager med litt lavere aktivitetsnivå og se om det funker. Hvis ikke, prøv å øke litt. Hva sier oppdretter?

Det høres ikke ut for meg som du stoler på denne fôrverten, og helt ærlig ville jeg tatt valpen tilbake før det utvikler seg. Dette er ikke første spørsmålet du har om situasjonen, og jeg tenker at enten så må du stole på fôrverten eller ikke. Du kan såklart foreslå (evt. sponse?) et kurs hos noen som trener positivt, hvis du tror det hjelper. Men du må ta en avgjørelse på om du ønsker at denne hunden skal bo der resten av livet, potensielt i ditt eie.

Jeg tenker nok som deg at selskapshunder og andre som er avlet for å være eller jobbe tett sammen med fører er mer utsatt enn andre. Sånn umiddelbart tenker vel jeg bichon-rasene og noen spanieler som er litt utsatt. Noen andre også, men jeg føler faktisk at dette er noe det har blitt jobbet litt bevisst med og blitt bedre hos mange. Muligens det også handler litt om endringer i hundehold og større hensyn til hunden?

Du må vel nødvendigvis ta opp sømmen for å sy igjen på nytt.

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/ Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet. I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen. Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/ Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

Ånei, så kjipt! De er vel i tilfelle gamle nå. Lykke til med den nye gledespillen!

Velkommen tilbake! Her er vi gjenopplivet vettu. Er begge de store borte?

Separasjonsangst er ikke noe man bare kan "trene riktig" på. Det er genetisk. Hvis hunden har separasjonsangst vil det være krevende. Med riktig og god trening kan det kanskje gå bra. Eller ikke. Det viktige hvis dere kjøper valp er å spørre om hvordan det er med foreldrene og eventuelle tidligere kull, og foreldrenes søsken.

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen. Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det. Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

Det høres jo ut som det nærmer seg løpetid igjen snart. Og selv om hun var litt alene i sommer så var det kanskje en del annerledes rutiner i hjemmet rett og slett? Håper det går seg til!

Når hadde hun løpetid sist? Når er det på tide igjen? Har det skjedd noe, eller ting vært annerledes i sommerferien? Hvis hun holder på så lenge som 1,5 time så må det jo være ubehagelig for henne. Jeg ville testet ut litt ting for å se om det endrer seg. En kort tur før du drar, hvis hun ikke allerede får det. Kanskje noe å tygge på. Har hun radio på?