simira

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/ Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet. I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen. Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/ Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

Ånei, så kjipt! De er vel i tilfelle gamle nå. Lykke til med den nye gledespillen!

Velkommen tilbake! Her er vi gjenopplivet vettu. Er begge de store borte?

Separasjonsangst er ikke noe man bare kan "trene riktig" på. Det er genetisk. Hvis hunden har separasjonsangst vil det være krevende. Med riktig og god trening kan det kanskje gå bra. Eller ikke. Det viktige hvis dere kjøper valp er å spørre om hvordan det er med foreldrene og eventuelle tidligere kull, og foreldrenes søsken.

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen. Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det. Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

Det høres jo ut som det nærmer seg løpetid igjen snart. Og selv om hun var litt alene i sommer så var det kanskje en del annerledes rutiner i hjemmet rett og slett? Håper det går seg til!

Når hadde hun løpetid sist? Når er det på tide igjen? Har det skjedd noe, eller ting vært annerledes i sommerferien? Hvis hun holder på så lenge som 1,5 time så må det jo være ubehagelig for henne. Jeg ville testet ut litt ting for å se om det endrer seg. En kort tur før du drar, hvis hun ikke allerede får det. Kanskje noe å tygge på. Har hun radio på?

Hva gjorde dere med adferdsterapeuten? Hva gjør dere for å bygge opp selvtilliten hans? Hva slags kurs gikk dere på, og hva gjorde dere der? Det høres jo ganske ille ut ,og det er ikke sikkert det er så lett å gjøre noe med. Men jeg ville faktisk begynt på kurs i en hundesport om dere ikke allerede går på det, og jobbe med samarbeidet og tilliten mellom deg og hunden. Prøv å unngå/skjerme hunden der dere kan, og jobb med det dere ikke kan skjerme mot, med avledning, kontakt og belønning. Søk og nesearbeid er typisk arbeid som gir hunden mestringsfølelse og kan bygge selvtillit. Kan dere prøve å gå tur sammen med andre hunder, hvordan er han da?

Boston terrier er rimelig aktive hunder, men også i boas-gruppen, altså hunder som kan slite med pusten pga. flatt neseparti. Det er en type hund jeg tenker også lett ville blitt stresset i en småbarnsfamilie.

Etter min mening bør alle hunder uansett rase ha minimum 1 times tur/aktivisering per dag, i tillegg til tisseturer/lufting. Har du vurdert å se på eldre omplasseringshunder? Ellers ville jeg sett på bichon-rasene du nevner, og yorkshire-terrier, lhasa apso, og andre av de relativt små selskapshundene. Dvergpincher og basenji er ganske aktive og bør ha mer enn det du beskriver. Så lenge hunden ikke har separasjonsangst kan de fleste være alene 6-7 timer med riktig tilvenning. Men du må regne med at det tar tid fra en valp kommer i hus til den kan være alene så lenge.

Stakkars hund, dette har vært traumatisk i en sårbar alder. Jeg synes du beskriver et bra hundehold og håndtering av situasjonen. Så bra du har kontaktet adferdskonsulent! Er det ingen andre du kan prøve? Du finner mange gode på adferdskonsulenter.no. Det er vanskelig å komme med råd uten å ha sett hunden i disse situasjonen. Jeg tenker at en ting som kan hjelpe er å ta henne med ut for å sjekke ut det som skjer - sammen med masse godbiter. Men skjønner at det kan bli travelt med hjemmekontor. Har du prøvd tyggebein som hun bruker litt tid på? Er hun glad i leker? Jeg ville faktisk prøvd å distrahere henne litt med lek, ihvertfall når hun henger seg opp. Gikk det seg til med pappaen til barna dine? Hva skjedde etter knurringen? Jeg tenker at om det er mulig å gå en tur enten med ham, eller naboen også (gjerne uten naboens hund). Om det er mulig ville jeg også prøvd å jobbe med å oppsøke litt nye folk og steder med lyd, parkeringsplasser, og jobbe med ro og kontakt. Bruk lek eller godbiter, sterkest mulig belønning, og fokusere på at hun skal jobbe med deg uten å bry seg om omgivelsene. Det var det som slo meg umiddelbart, jeg håper du får hjelp fort! Hun virker som en super hund i utgangspunktet, så håper det går fint å få henne trygg igjen.

Heng opp en laminert plakat på gjerdet om at dette er en privat hage og la hunden være i fred? Det burde ikke være nødvendig, og noen vil sikkert ignorere det, men forhåpentligvis hjelper det litt. Eventuelt plante hekk...

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori. Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt. Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Dette er en periode, men det går IKKE over av seg selv om dere ikke gjør noe med det. Her gjelder det å forebygge og være i forkant. Rydde mer, sperre av med grinder, begrense tilgang, og ikke minst følge med og avlede. Når det gjelder bytting ville jeg ALLTID brukt godbit, og det må være noe skikkelig bra som det er verdt å gi opp både lek (som det er når du prøver å ta fra henne ting) og gjenstand for. Du kan helt sikkert øke litt både fysisk og mental aktivisering også, så hun får brukt hode og kropp på mindre irriterende måter.

Jeg tenker omvendt jeg da. Det er greit at de tilvennes litt forskjellig. Men ikke pøs på med alt mulig med en gang, nei. Og vær obs på saltinnhold og sånt.

Jeg tror ikke det handler om miljø. Det handler om gjennomføringsevne og ønsketenkning som forsvinner i hverdagen. Det er så mye man tenker man skal gjøre. Besøke et søskenbarn, få laget noe håndarbeid (hvor mange påbegynte håndarbeid/prosjekter har du liggende?), prøve et nytt spisested, ringe en venn som bor langt unna... Hvis man ikke setter av tid til det så blir det ikke gjort. Det blir "det skal jeg gjøre - en gang når jeg får tid". Og så er det hverdagen, med jobb, hund, familie, helse, trening, og alt annet. Jeg vet at fra jeg tenker at jeg burde ha en frisørtime til det faktisk skjer så tar det fort et par måneder for å få det til å gå opp. Da bestemor levde stod det "ringe bestemor" i kalenderen min en dag i uken for at det skulle bli gjort. Det var alltid hyggelig og noe jeg gjorde fordi jeg ville og satte pris på det, men hvis det ikke stod der forsvant plutselig dagen. Så betyr ikke "nei - det vil jeg ikke", det betyr "ja, det har jeg lyst til, men det sklir ut i hverdagen". Har man en tid og et sted så har man en avtale, satt av tid til det i kalenderen, sier nei til å handle for svigermor den dagen eller kollapse på sofaen etter middag. Og så er det noen som aldri tar initiativ. Kanskje vil de ikke mase, er redd for avslag, eller bare ikke finner tiden selv. Jeg har stort sett vært initiativtager til tur/treff/trening med hund, og siden jeg ble for syk til å prioritere å orge det så skjer det ikke. Men erfaringen min er at man må sette tid og sted. og at hvis man inviterer flere så er det garantert noen som ikke kan uansett, selv om de er entusiatiske og egentlig vil.

Ikke noe mer enn alt annet de får av godbiter. I valpe-og unghundtiden går det uansett så mye godbiter at det er greit å passe på å kutte ned på maten.

De billigste er de du lager eller kjøper selv. Kjøtt/pølsebiter, skinkeost på tube, ostebiter, pannekaker. Om hunden er matglad kan du bruke tørrfôr til de enkle tingene. Frolic fra matbutikken faller ofte i smak hos mange, men det er veldig salt, så begrens bruken litt.

Det kan hende den er tryggere/roligere med rytter på ryggen, det kan være litt forskjellig. En rolig skrittetur vil vel uansett være variasjon? Men uansett ville jeg prioritert å gå sammen med andre.

Hester er flokkdyr, og om problemet er når han er alene så ville jeg nok bare sørget for å unngå det. Hvorfor leier du tur heller enn å ri?

Det er lenge siden jeg holdt på med hest, men jeg tenker at det kan være flere ting. Får han nok fysisk aktivitet? Leier du alene, eller sammen med andre? Er han trygg på tur alene? Hvordan er han hvis han ris på tur og ikke leier? Stikker han tilbake til stallen, eller bort, hvis han får anledning?

Jeg tenker det er en rase som er avlet for å varsle, så litt må man regne med. Det er unaturlig for hunden din å ikke varsle. Men det går jo an å begrense det så det ikke er i tide og utide.

Haha, jeg blir nysgjerrig på hvem det er. Så lenge hunden din ligger stille og ikke stresser med å følge med og bjeffe på alt og alle ser jeg ikke problemet. Du har jo en rase som har tendens til varsling, så om han starter med det ville jeg nok kuttet det ut ganske raskt. Men ellers er det jo utrolig deilig med en hund som kan slappe av og følge med uten å stresse!

Man "skal" vel egentlig bruke et par uker på gradvis tilvenning av nytt fôr. Når det er sagt hender det jo man plutselig går tom, de hadde ikke det vanlige merket inne, man glemte å ta med fôr på tur/ferie, osv., og det går som oftest bra. Når jeg har vekslet mellom fôrtyper har jeg blandet det nye i siste rest av det gamle, typiske en ukes mengde, men ingen nøyaktig mål. Våre får også matrester med eller uten eget fôr blandet i, tørre og ferske godbiter av ymse, og jeg tror hundene i utgangspunktet har godt av å spise litt variert så lenge de har normal mage. De er jo tross alt altetere.

En border collie er en hund som trenger å brukes. Jeg vil rett og slett anbefale å starte med å ta et kurs eller to i en hundesport der hunden kan få utvikle seg. Ellers er søk en god måte å aktivisere hund på. Lære inn navn på gjenstander for å finne de, luktgjengjenning, romsøk, spor, det er mange ulike teknikker. Om dere vil gå kurs så kan nosework eller smeller være gøy. Jeg tror nok dere må strekke dere en del lengre enn til noen hjernetrim-spill på regelmessig basis for å aktivisere hunden.