simira

Jeg ville gjort det samme som med en hund som er utrygg på andre hunder. Gå tur sammen, på god avstand i starten, uten at hunden trenger å hilse på eller forholde seg til hunden. Ellers høres det jo ut som hunden generelt sett er enten stresset eller utrygg på fremmede, så hvis du ikke kan mye om det selv ville jeg fått hjelp av en adferdsekspert.

Aldri hørt om dette, men det skader neppe å prøve. Andre varianter er jo adaptil, iHarmoni og Anxitane. Det varierer veldig hva som fungerer, så her tenker jeg man bare må prøve seg fram til hva som fungerer best for dere.

Skjer dette med datteren din også? Jeg ville økt den daglige turmengden litt, men tatt oftere pauser, og lagt inn økter med kontakt og triksetrening.

Her er noen tråder med lignende problem og råd og tips.

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel. Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

Jeg ville mye heller hatt en trygg og selvsikker og språksterk hund enn en underdanig en. En selvsikker hund vil sjelden være underdanig. En underdanig Og hvis du er bestemt på malamute så tror jeg tispe er et dårlig valg om du vil den skal gå overens med familiens tisper. Hvis de først er samkjønnsaggressive er tispene gjerne de verste. Iboende samkjønnsaggresjon er heller ikke nødvendigvis enkelt å trene bort. Om foreldrene/tidligere kull har mindre/lite tilløp til samkjønnsaggresjon er sjansen kanskje bedre, men aldri noen garanti. Med de forutsetningene du beskriver ville jeg aldri kjøpt en tispe av en rase som kan være samkjønnsaggressiv. Og hvis det er viktig for dere at hunden går overens med andre hunder generelt så ville jeg ikke gått for malamute. Hvis det er polarhunden som tiltrekker dere, hvorfor ikke en husky? Enklere og mer omgjengelige hunder ser jeg sjelden (så lenge de får riktig sosialisering og aktivisering).

Det er jo et utrolig bra tilbud fra oppdretter ihvertfall. Og en gjørbar løsning. Men jeg ville uansett hatt et par uker på tilvenning alene hjemme hos dere også, og startet på scratch og bare gått litt fortere frem (så lenge det går bra). Det er stor forskjell for en valp å være alene i huset den ble født og sannsynligvis sammen med moren, og å være alene i et nytt hus med en fremmed hund. Hvis dere er to må det la seg gjøre å gi valpen et par uker med tilvenning hjemme? Om mulig ville jeg også hentet valpen hjem, kanskje i helgene, den første måneden, så den blir vant til dere, huset og shi tzuen. Da er forutsetningene langt bedre.

Det er fint med to hunder, men det er mye jobb. Det første året gjerne mer enn dobbelt så mye jobb som med én. Særlig når den eldste er såpass ung så kommer dere til å oppleve at den "glemmer" noe av sin oppdragelse, samtidig som valpen skal oppdras. Og de trenger oppdragelse på ulike nivåer og trening hver for seg. Og sammen, i forhold til hverandre. Særlig med to så ulike hunder med ulike behov og aktivitetsnivå er det mye jobb å oppfylle kravene til begge. Selv om begge er raser som er med på det meste kan dere forvente at golden krever mye mer både mental og fysisk aktivisering enn en shih tzu for å være fornøyd. Og den lille er kanksje ikke nødvendigvis like interessert i like mye aktivitet. Du kan ikke se så mye på hvordan shi tzuen er i møte med andre hunder utenfor hjemmet. Selv om det indikerer at den trives sammen med andre hunder og vil ha glede av at dere får en til så er dynamikken mellom to hunder i et hundehold noe helt annet enn hunder man møter på tur (på godt og vondt, den ene vår har vært fryktaggressiv og tidvis ikke tålt andre hunder, men akseptert og godt overens med den andre så fort det ble klart at han skulle bli boende hos oss). Våre har mye glede av hverandre, har hatt mesteparten av livet, men det har i perioder vært krevende å legge kabal med én konkurransehund som ikke går så godt overens med andre og én sofahund som går overens med de fleste og gjerne ville vært mer sosial.

Selv om dere har en hund fra før bør dere være forberedt på å bruke god tid på alenetrening med ny valp. Jeg mener to måneder med gradvis alenetrening er minimum, og det er ingen garanti for at valpen kan være alene i 6 timer da. Om dere ikke har mulighet for hjemmekontor, ha med hund på jobb, nabo/familie som lufter eller andre løsninger som backup når valpen ikke kan være alene så ville jeg ventet til dere har mulighet til å ta ut flere ferieuker i forbindelse med anskaffelsen. Å gå fra valpen alene hjemme, selv med en annen trygg hund, etter en uke, synes jeg er alt for tidlig og dumt. Dere kan jo eventuelt vurdere en voksen omplasseringshund som er vant til å være alene, men selv da ville jeg brukt minimum et par uker på tilvenning i nytt hjem.

Gud bedre, la nå hunden være så aktiv som den vil være, og gi den mer mat hvis den er tynn og sulten! Fôrmengdene som står på pakken er veiledende og ingen fasit, så hvis hunden er tynn så ville jeg bare gitt henne mer. Det er forskjeller både inad i raser og kull, det viktigste er å se an hunden. Prøv å øke mengden en ukes tid eller to, og så heller kutte litt ned igjen om hun blir rund.

Fylt kong? Frossent? Hudruller/knuter?

@MaskotNoe av argumentet mot de store fôrprodusentene er blant annet at siden de betaler for forskningen så er den ikke nødvendigvis helt objektiv. Og måten forskningen foregår på, det har vært flere dyrevelferdssaker rundt sentrene deres. Banning i kirka mener jeg ikke det er, men jeg synes det er helt greit å være skeptisk/kritisk til leverandører som i praksis har hatt monopol i mange år.

Plakaten over gjelder USA, og er ikke nødvendigvis relevant i Norge.

Han trenger ikke å være blind, men kan se veldig dårlig? Det er vanskelig å vurdere syn hos hund, fordi de senser omgivelsene så annerledes, og bruker lukt også, så det kan godt være at hunden din greier å styre unna ting selv om synet sviker. Men at de har operert på øyet vil jo ha innvirkning. Var dette noe de visst om før de la ham i narkose? De fant vel ikke plutselig og opererte en kul sånn uten videre? Hvor stor var kulen, hadde den vokst eller noe? Jeg skjønner at det føles lenge å vente en uke, men det er nok ikke så mange som kan si hva som kan være problemet uten en spesialist med nærmere undersøkelser. Lykke til! (som moderator slår jeg dette sammen med det forrige innlegget siden det er en oppfølging)

Trygt er relativt. Det hindrer hunden i å forstyrre fører under kjøring, og reduserer hvor mye den blir slengt rundt ved en bråstopp eller kollisjon. Men hvis selen skal være lang nok til at hunden kan bevege seg og legge seg ned komfortabelt så er den fort lang nok til å at hunden får skummelt mye sleng. Det er et minimum av sikkerhet etter min mening.

Dette er ikke "sjalusi" på den måten vi mennesker tenker, men ressursforsvar. Yngstemann begynner å bli voksen nok til å forsvare ressursene "sine" mot den eldste. Her tenker jeg det er viktig å bygge opp selvtilliten til den yngste samtidig som å sette tydelige grenser og tilrettelegge for å unngå konflikt. Søk på tråder om ressursforsvar så finner du flere gode råd.

Litt sent kanskje, men jeg har bilsele til begge mine til "backupbruk". De festes i bilselefestet på en hvilken som helst bil. Er det ikke bagasjerom i bilen du skal låne? Sist vi brukte lånebil hadde jeg bilsele festet i baksetet og så mellom seteskillene, så hundene var i bagasjerommet.

Det kan læres også hos mennesker, faktisk!

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det. Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet). Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Men da kan ikke hunden være uten tilsyn i rom hvor det er mulig å få tak i ledninger, helt enkelt. Jeg ville også økt mental aktivisering for å se om den blir mindre interessert i å aktivisere seg selv. Og ledningene må være langt nok innenfor kompostgrindene til at de ikke kan fiskes ut, åpenbart.

Å ligge i dekk på kommando er ikke nødvendigvis roende for en hund. Det kan hjelpe å lære dem å legge seg ned og slappe av, og abryte adferd, men noen hunder vil være på jobb da, og absolutt ikke slappe av. Derfor er jeg generelt mer fan av å la hunden velge stilling selv, men være på plassen sin/teppe/seng. De fleste vil etterhvert velge å legge seg der.

Joda, men hvis man ikke har erfaringen så har man lært det nå, tenker jeg.

Det kan den. Men det kan være andre ting også, noe hunden har vært borti på tur, fått i seg eller noe annet. Ta en prat med dyrlege.

Jeg er ikke helt enig her, dette er noe som kan, og bør trenes bort. Men første steg er definitivt å bli enda flinkere til å skjerme ledningene, og ikke ha hunden uten tilsyn i rom hvor det kan være mulighet for å få tak i ledninger. Kan du ikke legge ladeledninger og sånn innenfor kompostgrinder? Ha kompostgrinder rundt et område der du kan ha en ladestasjon? Hvor gammel er hunden? Hvor vanskelig det vil være å trene bort kommer an på hvor lenge hunden har fått øve seg på dette. Din jobb blir å følge med til enhver tid, og avbryte adferden. Har hunden nok andre leker og tyggeting tilgjengelig? Får den nok tur og mental aktivisering daglig? Når du ser at hunden så mye som tenker på å bite på en ledning ville jeg tatt den bort fra situasjonen, og enten trent litt på noen triks, en kjapp tur ut, litt drakamp, eller noe sånt. Dette kommer ikke til å gå over av seg selv,så her kreves det en solid treningsjobb kombinert med skjerming og oppsyn til enhver tid.

Jeg tenker det kan ha med valpetennene å gjøre, men ville tatt en tur til dyrlegen for en sjekk.