Nani

Er det vanlig at tørrforkuler kommer opp igjen hele dersom hunden kaster opp?

Jeg kan ikke se at noen her har formulert seg barnslig? Det er utelukkende pekt på relevante ting som helse, etterspørsel og gitt råd om hvor trådstarter kan innhente mer informasjon om det å bli oppdretter, på det jeg anser som en vanlig måte? Du må gjerne spesifikt vise til ikke-voksne formuleringer.

Om man går på finn.no akkurat nå, så får man opp 79 annonser når man bruker søkeord "Alaska husky" under hunder til salgs. Inkludert kull med samojed/alaska husky mix. I tillegg til dette må man anta at det eksisterer mange kull som blir solgt utenfor finn.no, som for eksempel gjennom trekkhundmiljøet eller kjennskap/vennskap. Til sammenligning finnes det ingen kull til salgs for min hunderase på finn.no. Markedet virker dermed ganske mettet for den type hunder trådstarter ønsker å avle på. Man må også huske at det har blitt avlet og solgt ekstremt mye hund de siste 3-4 årene (korona), og flere av de som ønsket hund, valgte å kjøpe hund da. Det ligger også 9 husky(blandinger) til omplassering på finn.no i dag. Det må derfor være lov å uttrykke skepsis.

Sjekk raseklubben for oppdrettere, som brukeren over også viser til. Tollere kom først til Norge på 80-tallet og er avlet mye på kort tid. Det har nok vært mye kvantitet over kvalitet i tidligere avl. Tror dette har bedret seg nå. Relativt frisk rase, men tollersyke og diverse autoimmune sykdommer forekommer. Bakgrunnen for dette er usikker, men man antar vel det er genetikk. Som bruker over også peker på, kan visstnok være noe rusk i mentalitet på noen. Stress er vanlig. Les rasebeskrivelsen på retrieverklubben, der står det mer. Jeg hadde nok ikke skaffet meg en toller med mindre du er innstilt på å ha hund som hobby. Jeg vet mange har de som familiehunder, og mulig det fungerer fint, men min erfaring er at de trenger arbeidsoppgaver og mye mental stimuli for å trives. Mulig dette også er grunnen til at folk har litt varierende erfaringer med dem, fordi det finnes mange tollere der ute som ikke får det de trenger. Jeg vet ikke.

Det kan være lang ventetid på toller. Nylig snakket noen om 4 år. Vet ikke hvor det tallet kommer fra, men det kan være noe å ha i bakhodet. Ingen problem å skaffe toller som førstegangshund, så lenge man er interessert nok i å bruke mye tid og energi på hunden. En times tur er kanskje greit i ukedagene, men tror ikke tolleren er "ferdig for dagen" etter det. Jeg tror det kommer an på hvor mye tid du er villig til å legge ned i hund, også utover morgen/kveld og den timen etter jobb. Dette er hunder med mye arbeidskapasitet og behov for mental aktivisering. De er utrolig lettlærte og arbeidsvillige, men også sta og litt utspekulerte. Syns egentlig NKK oppsummerer godt: https://www.nkk.no/raser/nova-scotia-duck-tolling-retriever-article8133-815.html. Hvor mye den enkelte trenger vil jo være opp til individet. En fin toller er er etter min mening en fantastisk hund. Men det finnes nok enklere hunderaser dere ute, der man får litt mer "gratis" på kjøpet. Og som kanskje er et litt mer safe kjøp, med tanke på avl, mentalitet osv. Det er også noe du må se på og ta med i vurderingen.

Takk for tilbakemelding! Det å "ta" hunden var vel egentlig bare en presisering slik at folk ikke tolket at JEG vurderte å "ta" den. Jeg burde kanskje opplyst om det i hovedinnlegget, men vi har ikke trent kontinuerlig i treningslokaler hele veien mens vi har hatt han, så han har hatt pauser. Vi har trent litt på parkeringsplass utenfor treningslokalet, men det har blitt nedprioritert og litt glemt i perioder, men dette var en påminnelse om å ta det opp igjen. Tusen takk for gode råd alle sammen, mye gjør vi eller har gjort allerede, så det viser jo at vi ikke har jobbet heeelt feil, men at vi må være enda litt mer tålmodige. Som sagt vet vi ikke om dette blir en permanent løsning eller ikke, så tidsperspektivet vårt er potensielt sett litt kortere enn vanlig, det har nok også bidratt til at jeg har hatt behov for å evaluere litt nå som det har gått 6 måneder. Fungerer han ikke på slike kurs/treningslokaler så finnes det nok av andre aktiviteter å velge mellom, så i verste fall finner vi på noe annet å gjøre.

Takk for godt innspill. På ene siden er jeg enig med deg, på andre siden tenker jeg litt omvendt. Siden hunden fungerer ellers, hvorfor ikke jobbe med de områdene der den ikke fungerer? Hadde han vært stresset jevnt over, så forstår jeg og er enig i en tankegang der man ekskluderer de mest utfordrende miljøene, og begynner jobben med å håndtere de enkle. Men siden han stort sett fungerer godt i de fleste andre miljø, så syns jeg det er dumt å utsette jobben med stressmestring til han er eldre. Det er ingen garanti for at han vil håndtere disse situasjonene bedre da, annet enn at forutsetningen bør være litt bedre på grunn av alderen. Hadde jeg opplevd at hunden bar preg av å ha vært i en stressende situasjon i etterkant, så hadde jeg også vurdert dette annerledes. Fra det jeg har lært, sitter stresset hunden har vært utsatt for i kroppen i cirka to dager. Jeg legger opp til rolige aktiviteter påfølgende dager, og følger med om han oppleves som stresset. Det syns jeg ikke han virker. Men han er åpenbart sliten etter treningen samme dag (selv om vi bare har ligget i bur for det meste), men da legger vi opp til en rolig kveld med en slikkematte/kong/noe å tygge på, og som sagt litt roligere tempo de neste to dagene. Vi går ikke på helgekurs av denne grunnen. Jeg opplever han som en meget treningsglad hund som gjør en supergod jobb "mellom slagene", altså når han ikke må ligge i buret på pause eller når det bobler over. Så jeg vil gjerne prøve å jobbe med tilretteleggingen. Men jeg ser absolutt poenget ditt, og har vært inne på tanken. Hadde han vært en nervøs og stresset hund i utgangspunktet så ville jeg ikke utsatt han for disse miljøene. Men som sagt, et godt poeng som jeg skal ta med meg og vurdere.

Han er veldig matmotivert, og får en god blanding ulike, gode godbiter. Men jeg skal ta med litt grillpølse eller noe og se om det kan gjøre at han er litt mer fokusert. Jeg har tatt bort leke som belønning foreløpig fordi det virker som det øker stressnivået. Jeg har også prøvd økter med omvendt lokking i kursmiljøet for å bygge opp tålmodigheten. Men med litt variert resultat, altså. Jeg gjør en del nosework med han, og har tatt opp igjen sportreningen nå som snøen er på vei bort, men vi har ikke fått inn så mange sporøkter enda. Dette drev jeg mye med sammen med de andre hundene mine, og dette er også noe jeg har lagt inn i treningsplanen vår for å være sikker på at han får nok mental stimuli. Dette er en veldig treningsglad hund, så jeg vil ikke ta bort gleden av å trene heller. Jeg skal planlegge litt før økten neste gang, og bestemme meg for noen kriterier som vi skal gå etter. Jeg håper det er som du sier, at det gir seg med alderen. Jeg blir litt demotivert når jeg ser andre hannhunder på hans alder som ikke har dette problemet i det hele tatt, og jeg har aldri hørt noen si "ah, det der drev min også på med". Da lurer man jo på om det er fører det er noe galt med.

Jeg glemte å svare på noen av spørsmålene dine ser jeg. Det går helt fint å trene på tur. Vi gjorde det her om dagen, hunden var helt rolig og fin. Han har ingen problemer med passering av andre hunder. Vil gjerne bort til dem og søker mot dem, men kan fint avledes med godbiter og responderer bra på sladretrening. De få gangene passeringene ikke går som planlagt, så skjer det ikke noe annet enn at vi går videre. Han slapper i utgangspunktet greit av i bilbur, men det fungerer bedre å ha han i bur i hallen/banen. Om det er noe forskjell. Nå trener vi et stykke fra parkeringen, så det har ikke vært aktuelt å gå frem og tilbake til bilen når vi har bærbar bur. Men jeg kan jo vurdere å ta med et teppe som jeg kan legge over buret for å skjerme mer. Jeg skal prøve med noe å tygge på, det har i utgangspynktet fungert før, i hvert fall i starten. Eneste grunnen til at jeg sluttet med det, eller ikke tok det opp igjen, var at jeg var redd han ble enda mer oppspilt når det i tillegg var tyggeben involvert på disse stedene. At det ble for mye greier, om du forstår.

Takk for svar. Det er folk i miljøet som har bidratt med råd og hjelp, men rådene varierer litt fra miljø til miljø. Noen mener han bør legges i bur/pause før dette oppstår, andre mener jeg bør være strengere i det atferden skjer. Altså slå litt mer ned på selve jokkingen, men fremdeles være obs på hyppige pauser. Jeg er jo i utgangspunktet mest interessert i å finne en løsning på selve stresset, for da tenker jeg i mitt hode at jokkingen også vil løse seg. Men han har tilbragt en god del tid i bur/pause nå, og jeg syns liksom ikke det gir veldige resultater. På noen måter har det blitt verre, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. Han er egentlig godt vandt med folk og hunder fra før. Eier gikk både valpekurs og flere lydighetskurs før han kom til meg, og jeg har inntrykk av at hun brukte mye tid på hunden og jobbet mye for å få dette til å bli en OK hund. Men jeg vet hun opplevde noe lignende, og at bur/pause hjalp noe. Men han var ikke store karen på dette tidspunktet, og hun og de som de gikk kurs med antok vel at dette gikk over. Samtidig som jeg er innstilt på å tilrettelegge for at han skal slippe å stresse seg opp sånn, så blir jeg litt sånn...hvor lenge skal en hund måtte få pauser hvert minutt (satt på spissen), for å fungere på en kursplass? Er det jeg som er for mild her? Eller gjør noe som ikke fungerer? Og så blir jeg jo litt redd for at dette skal sitte i alltid. Vi har ikke ambisjoner om å konkurrere, men jeg vil jo at han skal fungere godt på en kursplass. Han er fin på tur og ellers hjemme. Han kan ri/jokke dersom han blir sliten på tur og vi f.eks stopper for å prate med naboen på vei hjem, og et fåtalls ganger når vi skulle ut på do og han ble litt ivrig. Men sistnevnte skjer ytterst sjelden, om ikke aldri lengre.

Vi har overtatt en ung hannhund midlertidig på grunn av helseproblemer hos eier. Usikker på om det blir en permanent løsning eller ikke, men eier har uansett bedt oss behandle hunden som vår egen. Hunden er 19 måneder, ikke kastrert/kjemisk kastrert. Vi har hatt to hunder før, men vi overtok begge som 3+ åringer og hannhunden var kastrert av helsegrunner. Vi har dermed ingen erfaring med verken unghund eller ikke-kastrert hannhund. Hunden det er snakk om er en superhyggelig hund som er godt grunntrent. Vi har ikke erfart noe problemer med hunden utover det jeg nå skal beskrive. For å børste støvet av hundetreningen (for vår del) har vi vært med på et kurs og meldt oss inn i den lokale hundeklubben. Når vi trener lydighet hjemme er han helt fin, men når vi oppsøker disse miljøene så blir han voldsomt oppgiret. Han står på to, rir på oss og drar oss i klærne. Tydelig stresset. Vi prøver med ro i bur/teppe, superkorte økter og trener veldig, veldig enkelt. Likevel koker det raskt over. Jeg kan også stå og prate med noen andre, så koker det over etter 5 sekunder med venting. Han får godt med tur, mental aktivisering og slapper fint av inne. Vi har evaluert dette ganske nøye og jeg ser ikke at han får verken for mye eller for lite. Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 1) Har noen erfaringer med dette? Går det over, eller er det noe som kan gjøres? 2) Hvordan avslutte selve ridningen/jokkingen i øyeblikket det skjer? Som sagt, jeg anser ikke dette som en problematferd fordi jeg antar det er hormonrelatert og en reaksjon på dette som hunden ikke kan noe for. Men det er likevel en uønsket handling/afterd/reaksjon. Det er ikke et alternativ å la han gjøre seg ferdig eller ignorere, dette gjør ting verre. Jeg låner kontoen til en venninne av meg og håper på litt hjelp.

Vi har hatt veldig god nytte av forsikringen vår i år og innsett hvor viktig det er med en god forsikring. Det har vært mye smått og ufarlige småskader fra lek og uhell, og en større sykdom som har gode prognoser og vi antar går over ved medisinering. Jeg innser samtidig at vi ikke har en spesielt god avtale hos vårt forsikringsselskap. Vi har høy bevegelig egenandel og relativt lav forsikringssum. Dette kan selvsagt ha noe med deres kriterier for forsikring av vår rase å gjøre, så jeg ønsker å "shoppe rundt" og se om vi kan få til en bedre avtale, enten hos dagens eller hos et annet forsikringsselskap. Saken er at vi er under behandling for en sykdom og fremdeles har minst to oppfølgingstimer før forsikringen vår hos Agria fornyes. Kanskje flere. Det er derfor ikke aktuelt å avslutte forsikringen til fordel for en ny avtale nå. Forsikringen vår fornyes automatisk i januar. Vi har ikke all verden igjen på dagens forsikring. Om jeg avslutter forsikringen innen januar og sørger for en overlapp (ny avtale), så vil vi likevel måtte gå gjennom karantenetiden med null dekning. Jeg antar en ny avtale også vil kunne ha vilkår om at de ikke dekker "gamle" skader/sykdommer (?). Før jeg går inn i dialog med forsikringsselskapene, så vil jeg gjerne høre deres erfaringer om bytte av forsikring i tilfeller der hunden har vært mye syk/skadet. Hunden er ett år. Hvor mye informasjon pleier nytt forsikringsselskap å kreve fra tidligere skade/sykdommer? Kan vi risikere at ny forsikring ikke vil dekke eventuelle tilbakefall av "gammel" sykdom?

Jeg har kjørt han me kun gitter en gang, og jeg tror jeg foretrekker å ha han i bur. Eventuelt ville jeg hatt en midtskiller i tillegg, om han skulle vokse ytterligere (han er 10 mnd) og bli for stor for buret. Vi har SUV, så bagasjerommet er ikke det største.

Takk for svar Han er cirka 63 fra nakkegrop til halerot (så må man eventuelt plusse på litt for å legge til avstanden fra nakkegrop til brystet), så i utgangspunktet bør et bur som f.eks VarioCage str. L som er er 77 cm dypt (på det minste) fungere?

Hva tar dere utgangspunkt i for riktig størrelse på bilbur for hunden? Nesetipp --> halerot + 10 cm? Jeg har en hund på 83 cm fra nese til hale som jeg sliter litt med å finne bur til - i hvert fall ett som passer bilen om man skal legge på 10 cm. En ansatt i en dyrebutikk hadde hatt en golden retriever i et bur med dybde 80 cm. Dette høres jo veldig lite ut, om man legger til grunn faktisk lengde + 10 cm?