simira

Det er ikke vanlig at fôrverter har kullene selv. Det vanligste er at man får en valp til redusert pris, mot at oppdretter får ha et avtalt antall kull på tispen (normalt to, men avhenger litt av rase). Da er tispen vanligvis hos oppdretter den siste tiden mot fødsel og til valpene er leveringsklare. Hvis du finner en oppdretter du stoler på og kan samarbeide med så kan du selvfølgelig spørre om det er et alternativ for deg å enten ha kullet hos deg, eller i det minste være med på hele prosessen rundt planlegging av kull, paring og fødsel. Et annet alternativ er selvfølgelig å kjøpe en hund eller valp med mål om å ha kull selv. Men det er selvfølgelig aldri noen garanti for at en hund blir "bra nok" til å kunne avles på, det er noe du alltid må ta høyde for. Uansett er det utrolig viktig at du finner den rasen som passer best for deg og som du vil bidra til å forbedre, og finne en seriøs oppdretter som du kan stole på og samarbeide med. Hvis du søker litt på forumet her ser du at det er mange feller å gå i som fôrvert, og en god kontrakt er viktig uansett hvor mye du stoler på personen.

Hvis du er interessert i cockapoo så kan vel like gjerne dvergpuddel være noe? Cockeren har en del pelsstell og litt øreproblemer, så kanskje ikke det du vil ha. Selv har jeg falt litt for japansk spisshund. De må børstes iblant, men pelsen er ganske selvrensende. Lyd har de, men ikke mer enn chi. Bichon-rasene er fine allroundere, men krever pelsstell. Papillon/phalene kanskje? Krever også børsting. De er gjerne litt mykere enn chi og har mindre lyd. Valpeprisen for de fleste raser er over 30 000 nå, så det må du nok uansett regne med. Ellers er det jo fort en del omplasseringshunder i etterkant av korona, så hvis det er aktuelt å ikke ha valp så kan du jo se på omplasseringshunder? Jeg ser at Solplassen og FOD har flere til omplassering nå ihvertfall.

De fleste raser krever ikke flere timer om dagen med tur, men de fleste hunder tar likevel en del tid av dagen. Så det kan være greit å tenke over det, jamfør det som sies over her. I tillegg til tur er det fôring, pelsstell (de rasene som ikke røyter krever pelsstell, de som røyter krever ofte børsting eller støvsuging), og selvfølgelig bare oppmerksomhet og kos. Særlig det første året går det også mye tid til innlæring av alt fra å tisse ute, å være alene hjemme, og vanlig hverdagslydighet. Spørsmålene om pelsstell, lyd, trenbarhet og sosiale egenskaper over her mener jeg også er vesentlig for valg av rase, så litt mer informasjon er fint.

Jeg ville ikke stresse så mye med det, 5 måneder er ungt enda. Noen raser og individer trenger mer tid. Ridgebacken vår var vel nærmere 8 måneder før han var alene en kort arbeidsdag (jeg jobbet deltid, så ca. 6 timer på det lengste). Hvordan er han alene i løpet av hverdagen nå? Er du på butikken? I postkassen? På badet? Jeg tenker at det viktigste er at valpen venner seg til at du ikke er i nærheten hele tiden, uten at du driver og teller sekunder og minutter. Anbefaler deg også å søke opp og lese gjennom tidligere tråder her, det er som du sier et vanlig problem og mange gode råd å plukke opp.

Hvor ofte og lenge? Hver dag, hver gang, over tid? Jeg ville ikke bare trent ro, men noe som gjør at hun får ut litt energi. Litt søk, triksetrening og noen løperunder.

Eller en av de store flerbruksbilene. Citroen Berlingo, VW Touran, Opel Zafira, Ford Galaxy og lignende.

Hvorfor kan hun ikke gå i bånd? Og hvorfor kjefter du bare? Hjelper det? Jeg tenker jo at det ikke er noe poeng i å kjefte om hun ikke vet hva "nei" betyr og det ikke har noen effekt. Ta da heller på ørepropper og forberede deg på ekstra tålmodighet når dere går tur. Jeg tenker at jeg ville hatt henne i bånd og jobbet med ro go kontakt med godbiter i starten. Hvis hun begynner å bjeffe når du slipper henne løs, så ta henne i bånd igjen i noen minutter. Fortsett slik til hun innser at bjeffing = tap av frihet. Med så lang tid på å øve seg på bjeffingen kan det nok ta litt tid, men jo mer konsekvent du er, jo fortere vil det funke. Det høres jo veldig ut som at bjeffingen er et resultat av mye energi i starten av turen, så om du eventuelt har mulighet til å gå en kort tur eller gi henne litt hodearbeid før turen sammen med de andre så kan det også hjelpe.

Ja, whippeten er i overkant av størrelsen, men oppleves ofte som mindre på grunn av kroppsbygningen. Jeg sammenligner de størrelsesmessig med min gårdshund på 8 kg. Og selv om de kan og vil løpe enda fortere så er ihvertfall de whippetene jeg kjenner til fine hunder til løpetur. Og av mynder er de nok av de mer myke og førbare, det er flere, også her på sonen som har trent lydighet med whippet. Den meste usikre faktoren her er nok at det er litt tilfeldig om individet vil trives med det eller ikke, men det er generelt en enkel og grei familiehund som i hovedsak passer beskrivelsen. Og Lydighetschampionatet kan man nok se langt etter...

Det eneste du kan finne uten å spørre oppdretter direkte er helsesjekker som registreres i Dogweb, hovedsaklig HD/AD og øyelysning.

Hun virker så fin, og jeg elsker å se henne sammen med kattene. I wish!

Whippet må jo være perfekt? Ellers tenker jeg dvergpinscher eller en av toy terrierene eller dvergpuddel.

Ja. Alltid ja, hvis du er i tvil.

En ting vi gjorde forøvrig var å gå med hver vår hund. Så det å trene på å gå med valpen sammen med andre hunder uten at den får leke og hilse kan være god trening. Jeg ville fortsatt ikke trent på å gå pent samtidig, men bare det å ikke "være oppå" de andre hundene. Litt enklere om man er flere, enten om du har familie eller venner som kan gå med de andre, eller egne hunder.

Jeg tenker at mye av problemet her er at mange hundeeiere kastrerer fordi det er enklere for dem, og ikke for hunden. De vil ikke ha en hund med løpetid i tide og utide, eller en hund som markerer "overalt" og ikke spiser de to ukene nabotispa løper. Ja, jeg vet at mange er langt verre, har fem løpetider i året eller aldri spiser, da er vi inne på noe helt annet. Noen hundeeiere er ikke villige til å ta med normal hundeadferd i hundeholdet når det blir litt plagsomt og ekstra jobb for dem. Og for all del, jeg vurderer tispe neste gang og har virkelig ikke lyst til å forholde meg til løpetid, men jeg kommer nok ikke til å kastrere av den grunn.

Jeg spurte ikke hva dere gjør, jeg spør om dere har opplevd at det har blitt et problem.

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner? Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

Nei, hvis hun ikke gir seg overhodet så er det ikke noe poeng. Noen hunder vil gi seg etter en liten stund om de ikke få det til å fungere. Bånd med demping på valpen i sele, og magebelte på de som går pent kan kanskje hjelpe for senebetennelsen?

Jeg ville nok uansett prøvd å holde henne i stramt bånd på den ene siden en stund, og se om hun gir seg. Så blir det bedre for de andre også.

Jeg ville droppet gå pent-treningen når du går med to hunder, og bare ha på sele og la henne svinse. Om du kan ha de andre løse så ville jeg gjort det, og ha henne i bånd så du har kontroll på at hun ikke maser på dem for mye. Evt. ha dem på hver side av deg. Det går seg nok til, og det er uansett urimelig å jobbe med gå pent-trening en hel tur for en så ung valp. Så jobb med det i økter når dere går alene, evt. om du kan sette fra deg en hund og ta en liten treningsøkt på en parkeringsplass eller et jorde underveis, og la hun sose som hun vil i sele når dere går sammen.

Hvor mye aktivitet får hun faktisk? Hva sier de profesjonelle som har sett hunden om aktivitetsnivået? Dette er jo en aktiv brukshundrase, så det er viktig at hun får brukt seg nok. I den forrige tråden svarte du aldri konkret på dette. Jeg tenker at i tillegg til korte tisseturer bør hun ha en ordentlig tur på ca et par timer, som inkluderer lydighetstrening, triks og litt søk. Noen ganger i uka kanskje en lengre skogstur eller dra et helt annet sted enn dere pleier, kanskje trene med en klubb eller gjøre noe helt annet. Har dere vært til noe mer undersøkelser etter den første hos veterinær der hun fikk ormekur og tømt analkjertler? Jeg ville fått en kiropraktor eller fysioterapeut til å sjekke bakparten, og vurdere å røntge hoftene. Selv om det er tidlig er det ofte et problemområde hos rasen. Er det noen av søsknene som har lignende problemer? Hva sier oppdretter?

Chi + ovcharka? Inseminering da eller...? Noen som har hatt det morsomt?

Det kan være opptakt til løpetid. Hvis du greier å ignorere det er par netter så kanskje det går over? Ellers ville jeg jo prøvd å legge merke til om det er noen endringer i hverdagen ellers som kan påvirke henne.

Når hadde hun løpetid sist? Når får hun mat i løpet av dagen? Jeg ville ikke gitt henne mat om natta, men vann bør hun alltid ha tilgjengelig.

Nosework på engelsk er jo "nesearbeid", så jeg ville brukt det uten at det handler om sporten.

For det første så vil jeg droppe helt å hilse på fremmede hunder på tur. Når hun stiller seg opp og ser på dem ville jeg latt henne gjøre det noen sekunder, og så gå i en annen retning/litt bakover og få kontakt med deg, og rose og belønne. Det du vil hun skal gjøre når hun ser andre hunder er å ta kontakt med deg, og vite at du er det kuleste i verden. Det er god grunntrening for innkalling, passering, og å unngå ubehagelige møter. Når det gjelder sosialisering og hilsing på andre hunder bør dette foregå med trygge, kjente hunder. Gå gjerne litt sammen først uten å hilse, før hundene får hilse og leke sammen. Finn en hundeklubb i nærheten eller noe slikt, det er en fin måte å bli kjent med folk som kanskje er mindre opptatte av at hundene skal hilse, men fungere best mulig sammen med andre. Det at hun setter seg ned i hilsesituasjoner er bare hennes måte i signalisere til den andre hunden at hun bare er en liten uskyldig valp og helt ufarlig. Det er en del av språket. Så lenge den andre hunden er grei og ikke for voldsom så går nok det helt fint, men jeg ville som sagt droppet hilsingen på tilfeldige hunder på tur. Særlig hvis du skal bruke henne på jakt så vil du ha god kontroll på at hun ikke stikker bort til andre for å hilse når det passer henne.