simira

Hvis hun har kroniske problmer så ville jeg hatt regelmessig behandling, fysioterapi, svømming eller noe, for å styrke og stabilisere muskulaturen.

Det kan være avlsrådet eller oppdrettere i raseklubben vet om aktuelle hunder selv om de ikke er listet der? Ville også prøvd både chihuahuaklubben og miniatyrhundklubben.

Vi har lignende disse til våre: https://www.biltema.no/fritid/kjaeledyr/hundeutstyr/hundesenger/hundematte-utendors-2000042250 Ellers bruker vi normalt bilburmadrassen på hytta og turer ellers, den er jo med uansett. Hvis dere skal kjøre langt så ville jeg sørget for at hunden ligger mykt og behagelig i bilen også.

Da jeg trente aktivt fulgte jeg litt treningsblogger (Fanny Gott, Hundetrening i Fokus, Maren, Eileen and dogs, Susan Garrett, osv.). Og klubb/miljø er kjempefint. Jeg var kursjunkie da, så gikk gjerne kurs for å få litt struktur og mål på treningen. Da lærer man både av egen og andres trening.

Dette er noe man må prøve seg fram på, og avhenger av hund, bil og hvor man er. Vi har stort telt, og våre hunder har sovet på hundemadrass/burmadrassen ved siden av oss, med teppe over seg om det er kjølig, eventuelt en genser. Hvis hunden er komfortabel i bilen går nok det bra, men det blir fort mye bilbur i løpet av døgnet hvis man kjører en del rundt på dagtid også. Om hunden kan ligge i baksetet eller en åpen del av bagasjerommet om natten så er det bedre (ikke når man kjører!). Silvershade til å legge over bilen og kroker til å ha bagasjerommet på gløtt er et must, samme med vannskål i buret (ikke nødvendigvis når man kjører, men ihvertfall om man er i ro en stund). På hotell ville jeg lagt hunden på badet med noe å tygge på ved måltider og sånt. Vi har sjelden bodd på hotell over flere dager, så ofte legger vi hundene i bilen før vi går og spiser frokost før avreise, f.eks. Når vi reiser med hund så er det et hovedfokus å stoppe/gjøre noe som aktiviserer hundene i løpet av dagen. Løpetur på en strand, skogstur, severdigheter med hund tillatt, osv. En del by-sightseeing og severdigheter utgår. Vi lar aldri hundene ligge alene i bilen mer enn et par timer, og da sjekker vi innimellom. Hvis dere skal parkere et sted over noen timer så husk at sola flytter på seg, og at det ikke nødvendigvis er skygge på samme sted hele tiden. Der kommer silvershaden inn. Ellers så hjelper det å ha en hund som er vant til å slappe av på egen madrass og i bilburet, så om hunden ikke er god på det så ville jeg jobbet litt med det på forhånd.

Det kan jo høres ut som valpen har fått litt dårlig grunnlag for bitehemming i utgangspunktet. Samtidig er det jo en aktiv rase som bruker munnen mye. Hvis du skal bytte så er det dessverre hunden som bestemmer "verdien" på det som skal byttes. Har du prøvd med ferske godbiter (pølse, ost, smør...?), eller leker? Får valpen nok aktivisering? Jeg tenker at jeg ville utnyttet dette til å samarbeid og lek med drakamp, bruk det til kontakt og samarbeide. Har du snakket med oppdretter om hvordan dere bør håndtere dette? Hva har du av erfaring fra før? Jeg er motstander av konseptet "førstegangshund", samtidig er rottweier en av de rasene som krever at man setter seg godt inn i rasen og hva man har med å gjøre før man skaffer seg en.

Du skriver også at hunden din er snill og (ganske) frisk og grei. Er hun helsesjekket? Er søsken og foreldre like greie? Hun viderefører jo ikke bare sine egne gener. Om hun er den eneste i kullet som går overens med andre hunder så er hun unntaket, og vil videreføre genene med dårlig gemytt. Nå er det vel generelt en frisk blanding, men om søsknene og/eller foreldrene har mye helseplager så er dette også ting som kan dukke opp i ditt kull. Jeg anbefaler å gå gjennom oppdretterskolen til NKK for å få en grunnleggende innføring i alt man bør vurdere for et kull. Og ikke minst, sjekk hvor mange hunder, og huskyer spesielt, som er til salgs og omplassering på finn.

Jeg ville snudd, om det var mulig. Eventuelt siden dere var to så ville jeg kanskje at den ene gikk opp og ringte på huset, eventuelt tok tak i og tok med seg de andre hundene opp til huset om det føltes trygt nok. Eller at en stiller seg mellom og blokkerer de andre hundene. Alt dette avhenger veldig av situasjonen og de involverte hundene, såklart. Jeg har også som oftest med et ekstra bånd på tur med tanke på slike situasjoner (sjeldnere nå enn før, men har en som ikke er så glad i fremmede hunder).

Det "vanligste" når sånt skjer er vel at hunden har fått en nerve i klem eller noe sånt. En 6 år gammel hund er også gammel nok til å begynne å få forkalkninger. Eller det kan være akutt sykdom. Håper det går bra med hunden!

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes. Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb? Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet. Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

Vi er inne hos dyrlegen alt fra hver andre til fjerde måned for å tømme, og har vært det de siste par årene. Ikke godt å si.

Control Unleashed eller Hverdagslydighet fra valp til voksen er de to bøkene jeg ville brukt hvis jeg skulle satt meg inn i ting i dag ihvertfall.

Prøv å kontakte raseklubbene i hjemlandene for eksempel? Puli har vel mest pelsstell. Jeg har inntrykk av at pumiene er avlet ganske langt bort fra de grunnleggende egenskapene, ihvertfall i Norge. Men de er ikke så vanlige her i landet, så jeg ville gått til opprinnelseslandene for mer informasjon.

Jeg kjenner ikke mange, men av erfaringer i nabolaget er det MYE lyd i fårehunden, den er også en såkalt skjellende hund. Av det jeg har sett av keeshond finnes det faktisk individer som ikke bjeffer spesielt mye, og de er stillere enn de fleste mindre spisshunder jeg har vært borti.

Jeg anbefaler det å sjekke raseklubbene og oppdrettere, og lese godt om begge rasene og typene innenfor der.

Den eneste regelen er at hunden skal sikres som last. De legger seg ikke opp i om du bruker plastbur, stålbur eller ordentlig bilbur, det eneste de krever er at hunden ikke kan bevege seg i bilen og forstyrre under kjøring, eller utgjøre en fare som løst objekt i en kollisjon. Men jeg ville langt heller brukt sele eller plastbur framfor de sammenleggbare stålburene, de tåler ingenting i en kollisjon og kan skade hunden ganske ille hvis de splintrer og spidder hunden.

Lydnivået. Og så tipper jeg fårehunden er mer trenbar enn keeshunden, sånn ut fra type.

En valp ville jeg hatt i bur. Plastbur er ikke sikkert, men bedre enn sele eller ingenting ihvertfall. Kan dere eventuelt låne en større bil? Hva har dere tenkt å gjøre på sikt?

"Hemmeligheten" med aliminumsburene er at de er formet som hule rør, som gir de veldig mye styrke. Og ja, bilen beskytter en del, men om buret ikke er mer solid enn at det splintrer og knuses kan det gjøre mer skade enn godt på både folk og dyr. Da ville jeg faktisk heller brukt sele. De godkjente VGW-selene skal tåle en kollisjon med hund innenfor oppgitt størrelse. Hvordan det vil gå med hunden er en annen sak, men hund og sikring vil ihvertfall ikke utgjøre en fare for andre. Når det er sagt ser jeg ofte bilbur på finn.no, her om dagen ble det gitt bort et helt utmerket kelabur i medium størrelse, og man får de ofte til ok pris.

Hva er "greit med tur"? Og hvilken rase er det? I den alderen har hunder uendelig med energi og trenger utløp for det både fysisk og mentalt. For meg høres denne hunden understimulert ut. Som det sies over her, jokking (og bjeffing og biting) er oftere symptomer på stress og understimulering enn aggresjon eller dominans. Les deg opp på aktivisering av hund (du finner en del på forumet her) eller meld dere på et kurs i hundesport av noe slag. Det kan også hjelpe å gi hunden ekstra turer i en periode. I den alderen tenker jeg gjerne et par timer tur i løpet av dagen (med snusing, kanskje litt triksetrening underveis osv.) i tillegg til korte turer morgen og kveld. Avhengig av rase og aktivitetsnivå såklart, mer om det er en aktiv arbeidshund/rase.

Jeg tenker at gjeldende stivkrampesprøyte er alltid greit å ha, og særlig når man har hund. Jeg ville nok tatt den. Man kan alltid få bivirkninger av de fleste typer vaksiner, men det er heldigvis ekstremt sjelden.

Puddel høres fint ut ja. Ellers tenker jeg jo at mange raser kan passe dere med den beskrivelsen, de fleste hunder tåler noen rolige dager og er med på det meste, så lenge de får passe mengde aktivitet til daglig. Dansk/svensk gårdshund, bichon-rasene, sheltie, mange muligheter. Det kan jo være fint å ta en tur på utstilling eller agilitystevne for å se hva slags hunder som er der og hva dere liker.

Begge rasene er i utgangspunktet arbeidshunder, men langhårscollien har fått avlet bort mye av behovene sine. Begge har vakt- og gjeterinstinkter, og skal samarbeide med fører. Jeg tenker at langhårscollie er en fin familiehund og at australieren passer bedre hvis man vil satse litt aktivt på hundesport.

På https://publisering.finkn.no/ kan du finne klagesaker på forsikring og hvor mye klager et selskap har fått. Jeg ville sjekket vilkårene nøye, også mot vilkår og priser hos Agria, som nok er det mest brukte forsikringsselskapet for dyr i Norge. Om du har god råd til å ta høye uforutsette utgifter kan du også vurdere om det lønner seg å bare sette pengene til side på en egen konto som krisefond.

Dra hundene fra hverandre etter bakbeina ja, om man får til. Ellers kan man (med risiko for å bli bitt) gå mellom hundene selv, de er sjelden ute etter å skade mennesket. Ellers så er det så utrolig situasjonsavhengig at det er vanskelig å komme med noen fasit. Det kommer også veldig an på størrelsen og lynnet til hundene, om den ene vil gi seg om den andre slipper, osv. Håper det går bra med hunden din!