simira

Stakkars hund, dette har vært traumatisk i en sårbar alder. Jeg synes du beskriver et bra hundehold og håndtering av situasjonen. Så bra du har kontaktet adferdskonsulent! Er det ingen andre du kan prøve? Du finner mange gode på adferdskonsulenter.no. Det er vanskelig å komme med råd uten å ha sett hunden i disse situasjonen. Jeg tenker at en ting som kan hjelpe er å ta henne med ut for å sjekke ut det som skjer - sammen med masse godbiter. Men skjønner at det kan bli travelt med hjemmekontor. Har du prøvd tyggebein som hun bruker litt tid på? Er hun glad i leker? Jeg ville faktisk prøvd å distrahere henne litt med lek, ihvertfall når hun henger seg opp. Gikk det seg til med pappaen til barna dine? Hva skjedde etter knurringen? Jeg tenker at om det er mulig å gå en tur enten med ham, eller naboen også (gjerne uten naboens hund). Om det er mulig ville jeg også prøvd å jobbe med å oppsøke litt nye folk og steder med lyd, parkeringsplasser, og jobbe med ro og kontakt. Bruk lek eller godbiter, sterkest mulig belønning, og fokusere på at hun skal jobbe med deg uten å bry seg om omgivelsene. Det var det som slo meg umiddelbart, jeg håper du får hjelp fort! Hun virker som en super hund i utgangspunktet, så håper det går fint å få henne trygg igjen.

Heng opp en laminert plakat på gjerdet om at dette er en privat hage og la hunden være i fred? Det burde ikke være nødvendig, og noen vil sikkert ignorere det, men forhåpentligvis hjelper det litt. Eventuelt plante hekk...

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori. Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt. Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Dette er en periode, men det går IKKE over av seg selv om dere ikke gjør noe med det. Her gjelder det å forebygge og være i forkant. Rydde mer, sperre av med grinder, begrense tilgang, og ikke minst følge med og avlede. Når det gjelder bytting ville jeg ALLTID brukt godbit, og det må være noe skikkelig bra som det er verdt å gi opp både lek (som det er når du prøver å ta fra henne ting) og gjenstand for. Du kan helt sikkert øke litt både fysisk og mental aktivisering også, så hun får brukt hode og kropp på mindre irriterende måter.

Jeg tenker omvendt jeg da. Det er greit at de tilvennes litt forskjellig. Men ikke pøs på med alt mulig med en gang, nei. Og vær obs på saltinnhold og sånt.

Jeg tror ikke det handler om miljø. Det handler om gjennomføringsevne og ønsketenkning som forsvinner i hverdagen. Det er så mye man tenker man skal gjøre. Besøke et søskenbarn, få laget noe håndarbeid (hvor mange påbegynte håndarbeid/prosjekter har du liggende?), prøve et nytt spisested, ringe en venn som bor langt unna... Hvis man ikke setter av tid til det så blir det ikke gjort. Det blir "det skal jeg gjøre - en gang når jeg får tid". Og så er det hverdagen, med jobb, hund, familie, helse, trening, og alt annet. Jeg vet at fra jeg tenker at jeg burde ha en frisørtime til det faktisk skjer så tar det fort et par måneder for å få det til å gå opp. Da bestemor levde stod det "ringe bestemor" i kalenderen min en dag i uken for at det skulle bli gjort. Det var alltid hyggelig og noe jeg gjorde fordi jeg ville og satte pris på det, men hvis det ikke stod der forsvant plutselig dagen. Så betyr ikke "nei - det vil jeg ikke", det betyr "ja, det har jeg lyst til, men det sklir ut i hverdagen". Har man en tid og et sted så har man en avtale, satt av tid til det i kalenderen, sier nei til å handle for svigermor den dagen eller kollapse på sofaen etter middag. Og så er det noen som aldri tar initiativ. Kanskje vil de ikke mase, er redd for avslag, eller bare ikke finner tiden selv. Jeg har stort sett vært initiativtager til tur/treff/trening med hund, og siden jeg ble for syk til å prioritere å orge det så skjer det ikke. Men erfaringen min er at man må sette tid og sted. og at hvis man inviterer flere så er det garantert noen som ikke kan uansett, selv om de er entusiatiske og egentlig vil.

Ikke noe mer enn alt annet de får av godbiter. I valpe-og unghundtiden går det uansett så mye godbiter at det er greit å passe på å kutte ned på maten.

De billigste er de du lager eller kjøper selv. Kjøtt/pølsebiter, skinkeost på tube, ostebiter, pannekaker. Om hunden er matglad kan du bruke tørrfôr til de enkle tingene. Frolic fra matbutikken faller ofte i smak hos mange, men det er veldig salt, så begrens bruken litt.

Det kan hende den er tryggere/roligere med rytter på ryggen, det kan være litt forskjellig. En rolig skrittetur vil vel uansett være variasjon? Men uansett ville jeg prioritert å gå sammen med andre.

Hester er flokkdyr, og om problemet er når han er alene så ville jeg nok bare sørget for å unngå det. Hvorfor leier du tur heller enn å ri?

Det er lenge siden jeg holdt på med hest, men jeg tenker at det kan være flere ting. Får han nok fysisk aktivitet? Leier du alene, eller sammen med andre? Er han trygg på tur alene? Hvordan er han hvis han ris på tur og ikke leier? Stikker han tilbake til stallen, eller bort, hvis han får anledning?

Jeg tenker det er en rase som er avlet for å varsle, så litt må man regne med. Det er unaturlig for hunden din å ikke varsle. Men det går jo an å begrense det så det ikke er i tide og utide.

Haha, jeg blir nysgjerrig på hvem det er. Så lenge hunden din ligger stille og ikke stresser med å følge med og bjeffe på alt og alle ser jeg ikke problemet. Du har jo en rase som har tendens til varsling, så om han starter med det ville jeg nok kuttet det ut ganske raskt. Men ellers er det jo utrolig deilig med en hund som kan slappe av og følge med uten å stresse!

Man "skal" vel egentlig bruke et par uker på gradvis tilvenning av nytt fôr. Når det er sagt hender det jo man plutselig går tom, de hadde ikke det vanlige merket inne, man glemte å ta med fôr på tur/ferie, osv., og det går som oftest bra. Når jeg har vekslet mellom fôrtyper har jeg blandet det nye i siste rest av det gamle, typiske en ukes mengde, men ingen nøyaktig mål. Våre får også matrester med eller uten eget fôr blandet i, tørre og ferske godbiter av ymse, og jeg tror hundene i utgangspunktet har godt av å spise litt variert så lenge de har normal mage. De er jo tross alt altetere.

En border collie er en hund som trenger å brukes. Jeg vil rett og slett anbefale å starte med å ta et kurs eller to i en hundesport der hunden kan få utvikle seg. Ellers er søk en god måte å aktivisere hund på. Lære inn navn på gjenstander for å finne de, luktgjengjenning, romsøk, spor, det er mange ulike teknikker. Om dere vil gå kurs så kan nosework eller smeller være gøy. Jeg tror nok dere må strekke dere en del lengre enn til noen hjernetrim-spill på regelmessig basis for å aktivisere hunden.

Jeg ser på hvor mye kjøttinnhold det er, og hva slags kjøtt, og produksjon. Prøver å unngå kylling og svin (verstingene i kjøttproduksjon). Vi kjøper Robur, som produseres i Sverige, og stort sett med fisk eller vilt, men de har dessverre også kyling i de fleste fôrene sine. Se også på mengde fyllmasse og stivelse som ris, mais og potet, det er ikke veldig hensiktsmessig. Appetitt er et helt greit fôr såvidt jeg har hørt, men jeg ser av innholdet at det er mye fyllmasse og stivelse i det (ris, mais), og ikke noe rent kjøtt. Hvis du ser på innholdet så står det "protein av ditt og protein av datt", som betyr at det gjerne er oppmalte slakterester og ikke faktisk kjøtt. Acana og Orijen er gode fôr, og selv om det oppleves dyrere så er det ikke sikkert, fordi hundene trenger mindre mengde av det. Faktisk kost for Acana og Orijen hos oss er omtrent det samme som ved Robur. Jeg har et regneark hvor jeg har regnet ut kost per dag for ulike fôrtyper basert på anbefalt mengde.

Det er ikke ideelt, og kan gjøre at det tar lengre tid med alenetreningen, men det kan gå. Gitt at hunden er greit trygg i utgangspunktet. Gi det minst en uke til før du starter litt smått med alenetrening og tilvenning både til bur og bil. Det er mange som er i samme båt, og det er mange som omplasserer hunder fordi de ikke har hatt tid til å lære den være alene. Man er ofte avhengig av hjelp eller samarbeide, skiftarbeid, naboer eller familie som kan lufte eller passe osv.

Jeg synes det er for tidlig å starte alenetreningen. Gi ham en uke eller to til og bli trygg på sitt nye hjem, eiere og annen hund. Så lenge den andre hunden er trygg alene hjemme ville jeg latt de være sammen, men adskilt, når du skal trene på å være alene. Ellers er det de "vanlige" rådene som gjelder. Pass på at valpen er mett, aktivisert og trett når du går fra den, Ha gjerne på radio for å kamuflere stillheten. Pass på at han har noe å tygge på og leke med tilgjengelig. Start med korte økter og øk gradvis, men sørg for å variere tiden, ikke bare øke hver gang. Om du treffer på utfordringer finner du mange gamle tråder med råd og innspill på forumet her for folk som har slitt med det samme.

Jeg ville bedt om røntging og øyelysing før overtagelse. Særlig øyesykdom er arvelig hos pinscher. Som maysofie sier er det ikke noe problem at hunden ikke er registrert, utover at den vil regnes som en blandingshund og du kan dermed ikke stille ut eller bruke hunden i raseavl. Men du kan registrere den i NKK for å delta i hundesport, og ellers har det ikke noe å si. Jeg ville også tatt kontakt med pinscherklubben og snakket med noen der, og snakk gjerne med noen som kjenner hunden fra før også for å få en objektiv vurdering av hunden i seg selv. En herlig rase jeg er veldig glad i, lykke til!

Da ville jeg halvert måltidet til morgenen, og gitt mat tre ganger om dagen.

Enig med over her, du kan ikke være sikker på at hunden blir under 8 kg. Selv er jeg veldig glad i Artfex-burene.

Hvorfor vil du stille? For å få høyest mulig premiering, fordi du synes det er gøy, fordi hundene synes det er gøy? Hvis du gjør det for gøy ville jeg tatt med den av hundene som liker det best, eventuelt den som er minst premiert hvis det er likt. Det kan jo være en god dag. Hvis du vil ha høyest mulig premiering ville jeg stilt den som du vet er god.

Hvorvidt de driver med det eller ikke sier ikke så mye, men om de har resultater gjør det jo. Jeg tenker at det ikke er veldig viktig hva de driver med, men at de har resultater i en hundesport vil vise at hundene er trenbare og samarbeidsvillig. Jo flere hunder i linjene/familien som brukes og har resultater i hundesport, jo lettere er det å se om avkom vil egne seg. Det er uansett aldri noen garanti, men større sjanse med hunder som er avlet mot bruk. Rasevalg er selvfølgelig et vesentlig utgangspunkt for hvilke egenskaper du vil ha i hunden.

Er han tynn? Hvis han er normalvektig ville jeg kuttet ned mengden litt, så han faktisk spiser opp maten. Det er det som har hatt effekt på våre, som begge har hatt en periode med veldig lite matlyst i unghundtiden. Ellers synes jeg forsåvidt det er på høy tid å begynne å gå over til voksenfôr, så dere kan godt begynne å blande inn det. Valpefôr er vel også ganske energirikt, så det kan faktisk være at hunden ikke trenger like mye av det. Jeg ville dillet minst mulig med det, og bare gitt ham nok til at du er sikker på at han spiser opp, ta bort maten etter 10-15 min, og gi resten til neste måltid. Fyll på, men ikke mer enn at han får det han normalt skulle hatt til det måltidet. Hvis dere bruker mye godbiter i løpet av dagen så kutt heller ned på måltidsmengden ytterligere. Så lenge han er frisk sulter han ikke ihjel. Hvis han faktisk blir tynn og om dette evt. er en brå endring så er det på tide med en sjekk hos dyrlege. Men ellers er det veldig normalt med slike perioder hos unghunder, etter min erfaring.

Om hunden får lov i sofaen eller ikke har ingenting med rang å gjøre. Rangordning og dominans er noe som i hovedsak gjelder mellom hunder, ikke mellom hunder og mennesker. Det høres ut som hunden din har ressursforsvar, og det er noe det er greit både å ta tak i, og vite om og ta hensyn til. I tillegg er det en rase med vaktinstinkt, og det kan være greit å lese seg opp på. Du vil nok ikke få bort bjeffing, siden det er naturlig for rasen. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å melde deg på et kurs med en hundeskole som bruker positiv forsterkning. Det betyr i hovedsak bruk av godbiter eller leke som belønning. Hvis du bruker godbiter til å lokke hunden inn i øvelser blir den fort opptatt av godbitene. Hvis du for eksempel bruker klikkertrening lærer hunden at den må jobbe og finne ut av det selv FØR den får se godbiten, og lærer å ha fokus i mye større grad. Men hundetrening i seg selv er et system som det tar tid å lære, uansett metode, og de fleste lærer dette best på kurs. Selv om hunden har grunnleggende lydighet fra før så er det en god måte å lære å samarbeide på. Jeg vil anbefale deg bøkene På talefot med hunden av Turid Rugaas og Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad. Den første er en enkel bok om språk hos hunden, den andre er en fin bok om trening med bruk av godbiter og problemløsning med vanlige problemer som folk møter på.