simira

Er han utredet hos dyrlege er vel første spørsmål da?

Jeg er blitt veldig glad i Zooplus, de har et godt utvalg av fôr som leveres på døra, når ikke vår lokale Dyresjappa kan levere det vi skal ha.

Nå har jeg heldigvis ikke erfaring med problemet, men er det ikke forskjell på livmorbetennelse? At noen tisper får det kronisk etter løpetid, mens for noen er det en engangs-ting som kan behandles? Får jeg trodde det var denne kroniske det ble anbefalt kull for. Men det er mulig at jeg blander sammen innbilt og livmorbetennelse her, som jo ikke er helt det samme, Kull mot innbilt er jo også "anbefalt".

Men har produktet deres noen direkte relasjon til det å være fersk hundeeier? Skal dere markedsføre dere som en veiledningssider for ferske og uerfarne hundeeiere? For isåfall må dere investere i ekspertkompetanse på det, og hvis ikke så tror jeg dere gjør dere selv en bjørnetjeneste med å gjøre det. Om det hadde vært min side hadde jeg slettet alle de udokumenterte artiklene, og heller spurt raseklubber, oppdrettere og/eller kjente hundefolk/trenere om de ville skrive en gjesteartikkel om sin hunderaser/hundesport/hundetema. Jeg holder på å skal kjøpe ny bil, og hvis jeg hadde kommet inn på en side som hadde sagt "her finner du masse info om hva slags bil du burde velge og masse info om bil (men vi kan egentlig ingenting om bil, bare om vindusviskere, informasjonen er hentet fra google)" så hadde det skremt meg bort som kunde ihvertfall. Jeg vil vite at de som gir meg råd vet hva de snakker om.

Produktet er nok interessant nok for flere. Men dere gjør det vanskelig for dere selv ved å presentere en del informasjon dere ikke nødvendigvis har greie på. Hvis disse artiklene deres skal ha noe for seg bør dere få noen som er kjent for kunnskap om hund til å skrive det, ikke sette sammen ting av andre artikler dere finner på nett. Som flere her har vært inne på: Kilder, bakgrunn, og ikke minst tillatelser til å gjengi informasjonen dere formidler. For min del er den ihvertfall verdiløs uten. Gjør rasebeskrivelsene korte og enkle i stedet for lange og med mye feil. Les (eller bruk!) de offisielle rasebeskrivelsene fra NKK, og gjengi de enkle fakta og ikke meninger om hvordan man bør ha en hund slik og sånn.

Tusjfarge boksene litt så de lukter likt men er merket med ulik farge?

I kursene også? Jeg vet at noen av instruktørene ikke akkurat er 100% positive, men jeg har hatt inntrykk av at de ikke bruker straff i kursene. Når jeg ser hvem som er igjen i K9 så er det jo bare brukshundfolk (som jeg fordomsfullt nok synes er veldig enten-eller på metoder) og bare et par jeg såvidt kjenner, så kan ikke gå god for dem lengre nei.

Jeg ville kontaktet dyrlege nå, hvis dette er unormal. Gress-spising er jo også ofte et tegn på stress eller at noe er ubehagelig i magen. Hvis denne endringen i rompa har kommet nå så kan det være problemer enten med tarm, analkjertler eller annet.

Har ikke tid til å se så mye på det nå, men hvilke kilder har dere brukt? Jeg vil jo sørge for at beskrivelsene stemmer med rasebeskrivelsene fra NKK, og brukt raseklubbene ihvertfall.

Det er en ikke helt ukjent myte, dessverre. Jeg har heldigvis ikke hørt det fra noen dyrlege, men uerfarne hundefolk.

All trening må vedlikeholdes, uansett metode. Det betyr såklart ikke at man alltid trenger å ha lommene fulle av godbiter, men greit å ha det iblant. Variabel belønning er veldig sterkt. Jeg har som oftest godbiter med. Noen dager får de godbiter for "ingenting" bare fordi jeg skjemmer dem bort, noen dager får de nesten ingen. Av og til ser jeg at det trengs å belønnes litt. Gubben klaget en gang i fjor over at Kovu hadde blitt vrang i passeringene igjen. Da oppdaget vi at vi ikke hadde belønnet pene passeringer på evigheter... Og ja, gamlisene mine får godbit for å hoppe opp på steiner, for det er noe av den fysiske vedlikeholdstreningen vi gjør.

Sen kastrering hjelper ofte ikke på den type adferd. Begge mine (kastrert av andre årsaker) er fortsatt interesserte i løpetisper og markerer en del, om enn noe mindre enn før. Kastrering for å regulere det som er innenfor normal adferd er heller ikke lov, hverken på finsk lapphund eller andre raser.

Tja, det er nok mange som ikke går tur med hunden løs i skogen, hverken før utstilling eller ellers.

"Skal bades"? Holder det å bade et par dager før? Jeg ville ihvertfall utsatt det lengst mulig. Og så kommer det jo helt an på hvor greit det er å børste ut eventuell skitt etter det. Evt. ha på et tynt dekken for beskyttelse av pelsen.

Er dette noe som skjer på tur i passeringer, eller i en hundepark hovedsaklig? Knurring er en naturlig språk mellom hunder, men betyr også at situasjonen ikke er ok. Dette er ikke dominans, men rett og slett et sterkt signal om at hunden din ber den andre gå unna. Han sier nok fra, men jeg mener det er opp til deg som eier at han ikke får oppleve slike situasjoner. Hvis han opplever selv at han må ta ansvar så risikerer du at det glir over i aggressiv adferd etterhvert. Bjeffing er også et såkalt avstandssøkende signal, selv om det ofte kan se ut som hundene vil bort til hverandre. Jeg ville heller gått litt unna, og latt hundene blitt mer vant til hverandre på avstand. Hilsing i bånd ville jeg generelt sett unngått, da det lettere blir konflikt. Jeg håper ikke du lar hunden din legge seg ned for å sprette opp og hilse på andre hunder i bånd, ihvertfall ikke uten at den andre hundeeieren har sagt at det er ok. Hundeparker er generelt sett litt skumle, særlig for valper og unghunder. Jeg ville vært veldig nøye på å kun være der sammen med få, trygge hunder med godt språk, og ikke være der hvis det er noen hunder som bråker eller ikke går overens med hunden din. Hvis du ikke kan noe særlig om hundespråk anbefaler jeg å låne bøkene På talefot med hunden og Bjeffing - språket som høres, på biblioteket.

Vi brukte billige kompostgrinder for å skille hundene eller skjerme steder der valpetenner kunne gjøre skade (eller bli skadet). Det var igrunn det. Jeg husker ikke lengre når vi startet, men jeg tipper sistemann må ha vært rundt 14 uker, vi fikk ham ved 10 uker, og var hjemme en stund før vi startet treningen. Eller, det var da vi begynte å dra på jobb (jeg jobbet deltid og korte dager). Fra ganske tidlig av gikk vi rundt i andre rom i huset, korte turer utenfor og sånt.

Jeg tror ikke kjønn har så mye å si for boforholdene. Særlig med en rase som i utgangspunktet er kjent for å bjeffe. Ja, en hannhund kan bli urolig og masete ved løpetid, men det kan tisper også. Finsk lapphund er vel kanskje også en av de rasene med mindre forskjell mellom kjønnene, etter min erfaring. Men du kan jo spørre oppdretter om hva de tenker?

Hvis du vet hvilket kull du vil ha valp fra så er det vel like greit å vente på det? Sannsynligheten for at det blir valper og mange nok/riktig fordeling til at du får er det umulig å si noe om. Det er sikkert mulig å beregne en slags sannsynlighet basert på rase, tidligere kull hos foreldre hundene og slikt, men derfra til at du faktisk får en valp fra det kullet er det jo også et stykke. Samtidig er det vel bedre å satse på det, og heller se videre om det ikke blir noe av.

Det som er ulovlig er såkalt automatisk halsbånd, altså at det er en måler som trigges automatisk av skarpe lyder, som bjeffing. Det er lovlig hvis du har en fjernkontroll der du styrer nøyaktig når det utløses, men jeg vil på det sterkeste fraråde det. I verste fall kan det gjøre problemet verre. Jeg ville heller jobbet med å få hunden tryggere rundt andre hunder, ikke mer utrygg.

Nei, bjeffehalsbånd er ikke lurt. Og i noen tilfeller ulovlig. Bjeffehalsbånd baserer seg på at hunden skal oppleve bjeffing som ubehagelig, og slutte å bjeffe fordi det er mer ubehagelig enn grunnen til at de bjeffer. All trening må vedlikeholdes og forsterkes med jevne mellomrom, enten det er med belønning eller ubehag. Krevende øvelser eller situasjoner vil kreve sterkere belønning - eller straff. Hos noen hunder vil det bare utløse mer bjeffing, fordi det er deres instinktive reaksjon på ubehag. Det er avhengig av at du med kontrollen treffer akkurat på riktig tidspunkt for å aktivere halsbåndet, og at hunden forbinder ubehaget faktisk med bjeffingen, og ikke noe annet som skjedde akkurat da. Gikk naboen forbi? Du risikerer en hund som forbinder naboen (enten den ene personen, lignende personer, eller alle ukjente) med ubehaget og vil reagere på det resten av livet. Stod hunden på gress de to første gangene du brukte halsbåndet? Vips har du en hund som er redd for gress. Dette er bare eksempler på ting som kan gå galt ved feil timing og bruk av slike halsbånd. Halsbånd som trigger automatisk er ulovlig å bruke. Disse skiller heller ikke alltid på lyder, og kan trigges av bildøra som slår igjen, at du mister en gaffel i gulvet, eller andre ting. Sitronsprut eller vann er ikke noe mer "vennlig" enn vibrasjon eller høyfrekvent lyd. Det baserer seg likefremt på ubehag hos hunden, og ubehaget må være sterkt nok for at det skal virke. Hva består bjeffingen i, og hva har du gjort for å trene det bort til nå? En del raser bjeffer natulig mye. Det går an å redusere det en del ved konsekvent trening, men ikke forvent å få det helt bort. Det er noe som følger med disse rasene. Du kan jobbe med å få kontroll på bjeffingen med å la det være lov å bjeffe i noen situasjoner for å "si fra", og så avbryte/avlede adferden. Hva trigges bjeffingen av? Prøv å begrense triggerene. Dette er såklart veldig avhengig av hva som er problemet. Men ikke la hunden stå ute alene, eller i et vindu med utsyn, og bjeffe på forbipasserende, for eksempel. Sørg for å ha kontroll over omgivelsene og situasjonen slik at du kan ta hunden inn/bort så fort den bjeffer. Er det et underliggende problem? Understimulerte og/eller stressede hunder vil bjeffe mer. Pass på at hunden får passe mengder aktivisering, og særlig bruke hodet sitt litt i løpet av dagen. Det vil ikke nødvendigvis hjelpe på iboende varsling hos en typisk bjefferase for eksempel, men det vil ihvertfall hjelpe mot kjedebjeffing.

Rottefanger her i hus. Gubben er litt usikker på om den døde rotten i hagen her om dagen var drept av Odin eller noe annet. Mus har han ihvertfall tatt. Jeg ville ikke latt ham møte naboens hamster uten videre heller.

Jeg vil si at det i praksis er det samme som om foreldrene hadde HD. Så kommer det an på grad da. Hvordan er deres foreldre igjen?

Jeg tenkte samojed, men de er ikke så veldig på lydighetsfronten. Hvis det er viktig å trene lydighet og/eller kunne ha hunden løs så ville jeg vært litt tvilende, men om det ikke er viktig kan det passe bra.

Eurasier ville jeg umiddelbart utelukket. De er lite førbare, og kan være krevende å få lydige/ha løse, kan være usosial med andre hunder, og er litt sære, rett og slett. En aussie, enten fra utstilling eller brukslinjer, kunne antagelig passe dere fint. Jeg opplever at bruksaussien har mer funksjonell pels (lik border collie), og selv om de krever en del mer aktivisering så tror jeg dere er aktive nok til at det går fint. Men snakk med rasemiljø og oppdrettere om det. Finsk lapphund er en mindre krevende hund på mange måter, har mer pels og mer lyd. De er nok ikke veldig aktive på de varmeste sommerdagene, men er til gjengjeld med på det meste vinterstid uten å fryse. Dette er i utgangspunktet reingjetere som har en del utholdenhet, men er også litt mer selvstendige en aussien. Toller er en fin retriever, men krever litt mer mentalt enn de andre retrieverene, og er litt mindre sosial. Det er noen av dem som har litt mindre stødig gemytt, så vær nøye på undersøkelser rundt foreldrehunder og linjer der. Men de kan ogå passe. Alle de tre siste kan nok passe, med litt tilpasninger til hundeholdet etter individ. Det eneste jeg er litt usikker på er randonnee, men jeg er ikke sikker på om noen raser egentlig passer bra til det. Det for en hund å holde følge ned fjellsider på den måten (om jeg ikke tar feil?) er krevende, og de må ikke komme i veien. Langrenn, løpeturer og resten bør gå fint. Magefølelsen min sier litt at aussie kanskje er den som passer best av disse, men det er jo litt opp til dere hva dere ønsker dere og vil trives med. Jeg anbefaler alle som vurderer hund å ta en tur på en utstilling eller stevne og hilse på ulike hunder av de aktuelle rasene, og snakke med oppdrettere og eiere.

Litt gammel tråd, men her: og her: