simira

Hunder er jo forskjellige de også, og folk må vurdere sin hund. Poenget er ikke at de skal fristes over evne, men tåle stadig større fristelser. Og mestre det, som nevnt over. Om hunden din fungerer like bra uten denne overtreningen så er det jo ikke noe problem. Men veldig mange hunder vil på et eller annet tidspunkt la seg friste til å sjekke ut.

Uhell skjer. En av mine har tilogmed bitt når jeg har mistet kontrollen en gang. Når det gjelder trening så ville jeg jobbet supermasse med at hunden holder kontakt med deg når han skal ut av bilen, slik at det første han gjør når han er ute av bilen er å snu seg til deg for å få en super belønning. Da har han fokus på deg i stedet for omgivelsene, og om du glipper båndet er ikke det noe problem.

Når det gjelder collie så er det himmel og har i forskjell på en border collie, som fortsatt er en aktiv og krevende arbeidshund, og korthårs/langhårs collie som i stor grad er "avlet ned" til familiehunder og ikke krever på langt nær det samme. De er stort sett enkle og greie hunder, de krever både fysisk og mental aktivisering, men ut fra det du beskriver så tror jeg det kunne passe deg bra. Når det gjelder spisshunder så vil jeg si at for eksempel finsk lapphund kanskje er litt mer førbar enn flere av de andre, og kan passe deg om du liker husky? De kan bjeffe en del, og de trenger en del tur, men ikke voldsomt mye i forhold til hunder flest. Jeg tror ikke nødvendigvis islandsk fårehund er så mye mer krevende heller, jeg tenker at om man tåler lyden så egner den seg fint til familiehund. Det kommer også litt an på hva du legger i "mye" tur. Etter min mening bør alle hunder, uansett størrelse eller type, ha minimum en times tur hver dag. Unge, friske hunder av normalt aktive raser gjerne mer. Som hovedtur, i tillegg til korte tisse/snuseturer morgen og kveld. For mange kan det føles krevende i en hverdag hvor man kanskje har full jobb også, men det ER krevende å ha hund, den tar en stor plass i livet og hverdagen din. Hvis du vil ha en lettlært hund som forhåpentligvis kan trenes til å gå løs ville jeg sett på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det betyr i hovedsak gjeterhunder og en del jakthunder (spaniels, retrievere, vannhunder). På godt og vondt betyr dette at det også er raser som er avlet for en eller annen oppgave, og som ofte trenger å få utløp for dette på en eller annen måte. Når det er sagt så tenker jeg at collie kort/langhår er noen av de mindre krevende innenfor denne kategorien. Kanskje også springer spaniel.

Hvis fôrvert har løyet og sagt han har erfaring og kunnskap om trening, og ikke har det, så mener jeg du kan ta hunden tilbake ettersom avtalen er gjort på feil grunnlag. Om han ikke har den erfaringen du trodde eller gjør slik du ville gjort, er noe annet. Det er vanskelig å si uten å kjenne begge sider av historien og hunden, men jeg tenker det har litt å si om det er et stort problem eller ikke. Alle har sine meninger og metoder, og du kan ikke forvente at en fôrvert håndterer og trener hunden akkurat slik du ville gjort det selv. Har fôrvertsavtalen noen punkter som sier noe om tilbakeføring av hunden i gitte situasjoner? Eventuelt, kan han være villig til å levere tilbake hunden, hvis det faktisk er så ille at du ikke ønsker han skal ha den?

Det høres ut som en valp med mye vilje og energi. Det er i mine øyne en bra ting, så lenge de får nok aktivisering og en retning for energien. Pinscher er en rase med MYE energi. Får hun noe mental aktivisering i løpet av dagen? Jeg tenker at særlig de dagene hun ikke leker med andre hunder ville jeg lagt inn ekstra økter med triksetrening og søk etter godbiter eller leker, så hun får brukt hodet. Og eventuelt øke turmengden.

Solplassen omplasserer eldre hunder ja. Har ikke hørt om noen andre som spesifikt fokuserer på det. Naturlig nok er det flere yngre enn eldre hunder som omplasseres.

Du skal ikke ha hund for andre, du skal ha hund for deg selv. Antar jeg ihvertfall. Måten du skriver på får det til å høres ut som du selv helst vil ha alternativ 2, da ville jeg gått for det.

Langhår, korthår og bearded collie tenker jeg på ihvertfall.

Har de sluttet med nystekte vafler i skålene? Jeg har brukt både det og ball. Hunden skal definitivt ha et sug mot fristelser, det er jo sånn vi trener med belønning. Men hvis man trener med sterkere fristelser enn man forventer så er det en forutsetning at hunden mestrer det. Målet er jo at hunden skal oppleve både mestring og mer belønning ved å ignorere de sterkere fristelsene og jobbe på tross (eller grunn) av suget, ikke at det skal bli borte. Om hunden stadig får variabel belønning med å faktisk ta fristelsen så vil det fungere mot sin hensikt. Å trene med lav fristelse kan funke fint helt til den dagen hunden oppdager/lukter at det er noe langt mer fristende i skåla på konkurransen. Og så vil det avhenge av individet, om det er så godt inntrent at fristelsen ikke spiller noen rolle. Noen hunder er på jobb i ringen og bryr seg lite om noe annet. Andre har mer behov for kontroll og utforskning av omgivelsene, og da er fristelser en større utfordring.

Jeg ville begynt å henge litt på busstopp, rett og slett. Trene kontakt og triks, gjerne på et busstopp der det stopper busser regelmessig, så han blir vant til å være rundt dem. Og så gå over til å ta bussen et stopp om gangen, som det står over. Hvordan er han i bil?

Og hvis du vil ha flere varierende råd... I stedet for å korrigere adferden med å hoppe opp på benker og bord vil jeg forebygge den. Følg med, og kom hunden i forkjøpet med å avbryte adferden. Be hunden legge seg, og belønn det, eller lignende. Bare pass på å ikke belønne at hunden egentlig tenkte å hoppe opp, da risikerer du å få en hund som hopper opp for å få belønning. Hvis hunden først har hoppet opp ville jeg bare dyttet den bestemt ned og ignorert. Bæsjespising er ikke uvanlig, men kan komme av flere årsaker. Det KAN være mangel på næringsstoffer og utilstrekkelig mat, så jeg ville prøvd å bytte fór. Et kjerringråd er å putte ananas eller eggeskall i maten til hunden, da skal avføringen smake verre for hunden (enn bæsj...? :P). Det funket ikke hos oss. Det kan også være bare uvane, og da er det vanskeligere å gjøre noe med, men forebygging ved å rett og slett plukke opp med en gang er etter min erfaring den beste metoden. Siden hun er valp kan det gå over, også hvis dere er nøye med å avbryte det. Det er vanskelig å gjøre noe med det siste problemet, men jeg ville prøvd å gi henne litt mer hjernetrim og tyggebein/leker. Forhåpentligvis går det over når hun vokser seg til.

Det har vært eiere av mudi og pumi på forumet, så noen tråder finner du nok om du søker. Ellers ville jeg som anbefalt i forrige tråd sjekket og tatt kontakt med raseklubbene i hjemlandet.

Taxiene SKAL ta med hund i bil, med mindre de har kort som viser at sjåføren er allergisk og dermed unntatt. Det er mer teori enn praksis dog, så jeg ville nevnt det ved bestilling, hvis du da ikke bestiler via app. Oslo Taxi er ihvertfall seriøse og det tryggeste alternativet etter min mening.

Jeg ville økt turmengden, og kanskje gitt ham en litt lengre tur rett før han starter på kveldsraptusen. Jeg synes ikke du beskriver for mye aktivitet for en 4 mnd gammel valp. Men ellers så er det ganske normalt med kveldsraptus.

Hvis hun har kroniske problmer så ville jeg hatt regelmessig behandling, fysioterapi, svømming eller noe, for å styrke og stabilisere muskulaturen.

Det kan være avlsrådet eller oppdrettere i raseklubben vet om aktuelle hunder selv om de ikke er listet der? Ville også prøvd både chihuahuaklubben og miniatyrhundklubben.

Vi har lignende disse til våre: https://www.biltema.no/fritid/kjaeledyr/hundeutstyr/hundesenger/hundematte-utendors-2000042250 Ellers bruker vi normalt bilburmadrassen på hytta og turer ellers, den er jo med uansett. Hvis dere skal kjøre langt så ville jeg sørget for at hunden ligger mykt og behagelig i bilen også.

Da jeg trente aktivt fulgte jeg litt treningsblogger (Fanny Gott, Hundetrening i Fokus, Maren, Eileen and dogs, Susan Garrett, osv.). Og klubb/miljø er kjempefint. Jeg var kursjunkie da, så gikk gjerne kurs for å få litt struktur og mål på treningen. Da lærer man både av egen og andres trening.

Dette er noe man må prøve seg fram på, og avhenger av hund, bil og hvor man er. Vi har stort telt, og våre hunder har sovet på hundemadrass/burmadrassen ved siden av oss, med teppe over seg om det er kjølig, eventuelt en genser. Hvis hunden er komfortabel i bilen går nok det bra, men det blir fort mye bilbur i løpet av døgnet hvis man kjører en del rundt på dagtid også. Om hunden kan ligge i baksetet eller en åpen del av bagasjerommet om natten så er det bedre (ikke når man kjører!). Silvershade til å legge over bilen og kroker til å ha bagasjerommet på gløtt er et must, samme med vannskål i buret (ikke nødvendigvis når man kjører, men ihvertfall om man er i ro en stund). På hotell ville jeg lagt hunden på badet med noe å tygge på ved måltider og sånt. Vi har sjelden bodd på hotell over flere dager, så ofte legger vi hundene i bilen før vi går og spiser frokost før avreise, f.eks. Når vi reiser med hund så er det et hovedfokus å stoppe/gjøre noe som aktiviserer hundene i løpet av dagen. Løpetur på en strand, skogstur, severdigheter med hund tillatt, osv. En del by-sightseeing og severdigheter utgår. Vi lar aldri hundene ligge alene i bilen mer enn et par timer, og da sjekker vi innimellom. Hvis dere skal parkere et sted over noen timer så husk at sola flytter på seg, og at det ikke nødvendigvis er skygge på samme sted hele tiden. Der kommer silvershaden inn. Ellers så hjelper det å ha en hund som er vant til å slappe av på egen madrass og i bilburet, så om hunden ikke er god på det så ville jeg jobbet litt med det på forhånd.

Det kan jo høres ut som valpen har fått litt dårlig grunnlag for bitehemming i utgangspunktet. Samtidig er det jo en aktiv rase som bruker munnen mye. Hvis du skal bytte så er det dessverre hunden som bestemmer "verdien" på det som skal byttes. Har du prøvd med ferske godbiter (pølse, ost, smør...?), eller leker? Får valpen nok aktivisering? Jeg tenker at jeg ville utnyttet dette til å samarbeid og lek med drakamp, bruk det til kontakt og samarbeide. Har du snakket med oppdretter om hvordan dere bør håndtere dette? Hva har du av erfaring fra før? Jeg er motstander av konseptet "førstegangshund", samtidig er rottweier en av de rasene som krever at man setter seg godt inn i rasen og hva man har med å gjøre før man skaffer seg en.

Du skriver også at hunden din er snill og (ganske) frisk og grei. Er hun helsesjekket? Er søsken og foreldre like greie? Hun viderefører jo ikke bare sine egne gener. Om hun er den eneste i kullet som går overens med andre hunder så er hun unntaket, og vil videreføre genene med dårlig gemytt. Nå er det vel generelt en frisk blanding, men om søsknene og/eller foreldrene har mye helseplager så er dette også ting som kan dukke opp i ditt kull. Jeg anbefaler å gå gjennom oppdretterskolen til NKK for å få en grunnleggende innføring i alt man bør vurdere for et kull. Og ikke minst, sjekk hvor mange hunder, og huskyer spesielt, som er til salgs og omplassering på finn.

Jeg ville snudd, om det var mulig. Eventuelt siden dere var to så ville jeg kanskje at den ene gikk opp og ringte på huset, eventuelt tok tak i og tok med seg de andre hundene opp til huset om det føltes trygt nok. Eller at en stiller seg mellom og blokkerer de andre hundene. Alt dette avhenger veldig av situasjonen og de involverte hundene, såklart. Jeg har også som oftest med et ekstra bånd på tur med tanke på slike situasjoner (sjeldnere nå enn før, men har en som ikke er så glad i fremmede hunder).

Det "vanligste" når sånt skjer er vel at hunden har fått en nerve i klem eller noe sånt. En 6 år gammel hund er også gammel nok til å begynne å få forkalkninger. Eller det kan være akutt sykdom. Håper det går bra med hunden!

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes. Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb? Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet. Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

Vi er inne hos dyrlegen alt fra hver andre til fjerde måned for å tømme, og har vært det de siste par årene. Ikke godt å si.