simira

Bellyband str. 70 (stor hund/ridgeback)...

Jeg tror helt ærlig at hunder ikke tenker/føler så dypt på den måten. Men at den har sittet i bur og blitt "terget"/provosert av disse "byttedyrene" over tid tror jeg på.

Jeg kan også anbefale språkkurset til Lundqvist hundeskole, men da må du gå grunnkurs der først. Absolutt verdt det uansett tenker jeg, hvis du har mulighet. Lykke til!

Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.

Jeg tror faktisk denne artikkelen er åpen: https://www.aftenposten.no/norge/i/6948G3/moren-til-drept-gutt-1-var-livredd-rottweileren-fikk-beskjed-om-at-den-ikke-likte-barn Jeg antar alltid at det er minst fire lag med opplysninger og vinklinger som ikke kommer fram i media. Men dette er ganske ille.

I Aftenposten på artikkel for abonnenter. Det er barnebarn, og hunden har angrepet en av dem før, men det ble ingen skade da.

Det er vel kommet fram nå at denne hunden spesifikt (ikke rasen) har angrepet barn før. Det gjør jo saken en del mer skjerpet i mine øyne. I saken over er det nevnt "hendelser" og "tilfeller", men det kan jo være alt fra at hunden har bjeffet mot et barn fordi den vil leke til et faktisk alvorlig angrep. Nå er det vitnet om regelrette angrep.

Flyttet til underforum for gjeting. -moderator Ta kontakt med Norsk Sau og Geit. Om man skal bruke hunden i faktisk arbeid er det nok lurt å starte tidlig. Men det går helt fint å prøve seg med en voksen hund, særlig om den viser tendenser til gjeting i hverdagen.

At eier ikke sier seg skyldig betyr ikke at de frasier seg ansvaret for det hunden deres gjorde. Hun sier seg ikke skyldig i å ha vært uaktsom. Det er ikke sikkert hun hadde noen grunn til å tro at hunden var utrygg eller kunne komme til å skade barnet. Og om artikkelen stemmer var hundene ute, og det var en grind i verandadøren mellom hundene og barnet. En slik grind er såklart ikke nok til å stoppe en hund som virkelig vil noe, men de færreste hunder vil bryte ned en slik grind for å komme til et barn for å drepe det. Det er veldig mye vi ikke vet om hvordan og hvorfor her, og det hele er bare tragisk. Og at folk skal spekulere i alle mulige hvorfor og hvordan og tro at de aldri ville kommet i en slik situasjon hjelper ihvertfall ingen.

Svaret er "det kommer an på". Jeg er ikke allergisk selv, men har allergikere i familien. Allergikere reagerer som oftest - men ikke alltid - på døde hudrester fra hund. Grunnen til at mange reagerer mindre på røytefrie raser som heller klippes er at de ikke legger igjen pels med disse hudcellene overalt. Det hjelper også at de bades og stelles ofte. Det er også veldig forskjellig hvordan allergikere reagerer. Noen reagerer kraftigere på valper eller mer på noen raser enn andre. Noen tåler egen hund. Noen tåler ingen pelsdyr i det hele tatt. Det er også mulig å gjennomgå sprøytebehandling (antihistaminbehandling) mot allergi, det kan hjelpe noe. Dere bør teste ved å møte litt forskjellige hunder av ulike raser, klappe og kose på dem og være sammen med dem en stund (hvis allergien ikke er for alvorlig!). Hvis dere faktisk vurderer å skaffe hund av en bestemt rase ville jeg prøvd å få passet/lånt et individ av rasen for å se om det går greit. Det er likevel ingen garanti for at det vil gå bra å leve med en hund av rasen, men det kan gi en indikasjon.

Rolige er de, så lenge de får nok tur og aktivitet, i likhet med alle hunderaser. Stille er de ikke nødvendigvis, det kan være litt lyd i de, de bruker gjerne stemmen for å si fra. Men de jeg kjenner gneldrer ikke i tide og utide slik noen raser gjør. Sportsklipp er fint, men husk på at det er stadier fra nyklippet til klippeklar igjen, og det vil uansett kreve litt pelsstell.

Om du har kjøpt eller fått levert direkte fra butikk og vet at det gikk rett i fryseren hos deg så bør det nok gå fint. Det er ikke unormalt at det ser litt brunt ut utenpå, som nevnt lengre opp.

Hvis det er tatt opp fra fryseren i dag - og ikke har vært tint før - så ville jeg ikke bekymret meg.

Er enig i at det ser ut som et stikk eller bitt, men hvis det fortsatt er smertefullt ville jeg tatt en telefon og eventuelt tur til dyrlege.

Så flott at du gjør grundig research på rasen! Hvorfor ser du på brukslinjer? Hvis du ikke faktisk skal bruke hunden aktivt i kjøring og vil ha en roligere hund ville jeg nok gått for utstilingslinjer, de er generelt roligere og mindre krevende - uten at det betyr at du får en lat og bedagelig husky! Jeg ville sjekket kjøreklubbene for kull og oppdrettere.

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket? Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist. Råfôr/våtfôr? Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere? Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem? Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Hvis dette er kommet plutselig nå så tenker jeg at enten trigges det av at HAN har vondt noe sted eller er syk, en plutselig hendelse/endring han ikke har taklet, eller det kan være reaksjon på din sykdom. Det kan helt fint være stress på grunn av din sykdom også. Jeg vil tro det også kanskje har vært litt endring i rutiner, og kanskje andre har håndtert og luftet ham også? Det kan være mange ting, ikke godt å si, jeg ville uansett tatt tak i det og jobbet med det som et alvorlig adferdsproblem, så går det heller over fortere hvis det "bare" er pga. deg.

Det ser ut som noen som har prøvd å avle fram noe de mener er tilsvarende hunder som amerikansk urbefolkning hadde og brukte som arbeidsdyr før spanjolene kom. Eller en dårlig unnskyldning for å avle fram noe som ligner på en ulv. Jeg tviler på det finnes noen av de i Norge, isåfall kun noen få enkeltindivider, men siden det ikke er en registrert rase så er det umulig å si. Hvis typen "stor, ulvelignende hund" er viktig ville jeg nok heller sett på malamute, gitt at man kan gi dem et skikkelig hjem. Da vet man ihvertfall litt mer hva man får.

Du finner en gammel diskusjon om rasen her:

Enkelteksempler finnes alltid, i begge retninger. Som denne oppdretteren i NRK-artikkelen som "bare har friske hunder" (jeg lurer på hvor mye de er testet, men det er nå en annen sak). Det finnes mange friske og velfungerende både cavalier og bulldoger, men ikke mange nok til å utgjøre et godt nok avlsgrunnlag, og ikke nødvendigvis hos de riktige folka som er interesserte i å avle. Uavhengig av disse dommene så er det jo uansett dyrevelferdsloven som teknisk sett burde hindre avl på syke hunder. I teorien...

Jeg tenker det er åpenbart at denne hunden er utrygg i det livet den har hos dere. Jeg synes det høres ut som dere har gjort det meste riktig, men at hun trenger mer skjerming. Og med den hverdagen dere har er ikke det noe ok hundeliv. Jeg tenker at i de situasjonene hun har utagert og glefset har hun nok vært ganske utrygg i utgangspunktet, og så har det nådd et vendepunkt. Hun har bare ikke vist det, og ikke trukket seg unna. Det ligger nok litt i rasens natur, jeg kjenner igjen adferden fullstendig fra min egen hund, men da hovedsaklig mot andre hunder. Det kan fortsatt forekomme i kontakt med andre hunder, men ytterst sjelden, og har ikke eskalert noe. Likevel tenker jeg at dersom hun får tid i et hjem der hun slipper å forholde seg til barn på daglig basis så har hun stort potensiale for å bli tryggere. Det er noe med å slippe å forholde seg til uforutsigbare situasjoner, og ikke minst mistenker jeg at det skjer mye i en hverdag hos dere. Jeg har en del nieser og nevøer som vi omgåes jevnlig, men har ikke barn selv, og jeg tenker dette er godt en hund jeg kunne vurdert å ta til meg. Jeg har selv en dsg på 16 som har hatt mye behov for skjerming og ekstra trygghet i løpet av livet, men som har det bra her. Jeg ville gitt henne en sjanse i et nytt hjem uten barn, hos noen som er opptatt av å tilrettelegge og jobbe med selvtilliten og gi henne trygghet. Utfordringen, som du selv ser, er at det kan være vanskelig å finne en god eier til en slik hund. Har du kontakt med oppdretter?

Gubben skal på jakt, og med helsen min er det litt mye med to hunder. Og alle de vanlige hundepasserne er opptatte. Er det noen i eller i nærheten av Oslo som vil låne en bedagelig ridgeback noen dager eller en ukes tid? Det er snakk om perioden 5.-12. desember, men det er ikke nødvendig med hele perioden. Kovu er 45 kg lat ridgeback som stort sett ligger og snorker i sofaen eller hundesengen. Men med alderen må han litt oftere ut, så hvis han er alene mer enn 3-4 timer kan han finne på å tisse inne, det samme om man er senere oppe enn 7-8 om morgenen. På tur er han bedagelig og snusete, men kan finne på å prøve å spise andre hannhunder (han utagerer, men vil ikke faktisk angripe/bite, det er bare bråk). I nærkontakt med andre hunder går han overens med de aller fleste, også hannhunder med riktig introduksjon. Vi kan hente og levere, og betaler en pris vi blir enige om.

Det er en del av deres jobb som hundeeiere å legge tilrette for at hundene har det best mulig. Med en valp så innebærer det å kontrollere adferden av hensyn til den eldre hunden. Ta lekepauser, hold de adskilt, gå turer og trene med dem hver for seg. Dere er heldige som har to hunder som går overens med andre, og da er det viktig at de ikke får ubehagelige erfaringer. Om Odin ikke sier fra kan det være at det plutselig en dag når en grense der det smeller ordentlig. Dere må følge med og gi ham en pause lenge før det når det punktet.

Da blir det disse store familiebilene da. Touran, Galaxy, Zafira og lignende. Volvo V70 eller V90.

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde. For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering. Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene. Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.