Leaderboard

«Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) sier han vil se nærmere på en påstand om økt omfang av «valpefabrikker» i Norge. Rådet for dyreetikk advarte tidligere i sommer om stadig flere useriøse og kyniske hundeoppdrettere.» Gode nyheter! Jeg kommer ikke til å holde pusten, men det hadde vært en gladsak om noen endelig tok ordentlig tak i dette. Hva tenker andre om at det eventuelt skulle «bli lovpålagt med blant annet salgskontrakt, kompetansebevis og registreringsplikt for oppdrettere over en viss størrelse»? Nyttige tiltak, eller ikke?

Snuppa mi er borte hjemmefra over natta uten mamman sin, for andre gang i sitt liv. Det går kjempefint! Savner oss litt innimellom men lar seg lett trøste og avlede. Hvis ting fortsetter å gå så bra så kommer de ikke tilbake med henne før fredag Jeg vet hun har det kjempefint da, ellers hadde jeg stressa og vært rastløs. Men nå koser jeg meg. Fryktelig uvant da. Mormora er SÅÅÅÅ fornøyd med å få ha henne med seg, så dette blir definitivt ikke siste gangen de tar henne med seg. Blir ny bursdagsfeiring når hun kommer hjem da, ene tanten kommer til helga, og gavene fra meg, pappaen og bestefaren kom ikke frem i tide så de får hun når hun kommer hjem.

Jeg har drømmehunden Banzai er akkurat passe stor (40 cm), enkel og grei, stappefull av energi, gjennomført snill og god med absolutt alle (selv hvis en annen hannhund ypper med han, da bare snur han og går en annen vei. Og det er nok av yppete hannhunder mot han siden han er så stoisk og trygg på seg selv.), trygg i alle situasjoner og håndterer nye situasjoner på strak labb. Variert hverdag er null stress, så om det er noen rolige dager er det ikke noe problem, men elsker turer mer enn noe annet som er hovedkravet mitt hos en hund. Han kan stort sett ikke være løs siden han er såpass sosial, det er det eneste jeg kan si at mangler hos han, men det har heller aldri vært et krav for meg Ori har flere av de samme egenskapene, men han har fryktproblematikk jeg veldig gjerne skulle sett at han var foruten. Ellers er han like god, enkel og herlig som pappan sin!

Her er det full fart og stormende jubel med en valp som bare blir kulere og kulere Vi trener på å gå pent på venstre side med kontakt, frem til utstillingen som er i slutten av måneden Hun er så flink og gjør sitt ytterste hele veien. I går benyttet vi muligheten til å trene ved en gravemaskin som arbeidet med å lage en grøft. Masse gode gobiter (kyllingpølse) og fokus på kontakt først og fremst. Smula elsker å jobbe, og hun elsker godbiter/mat. Dermed gjorde hun alt hun bare kunne for å få denne pølsebiten jeg hadde i hånden Kontakt forbi gravemaskinen mer eller mindre uten problemer, sitt,utgangstilling og dekk. Hun var så utrolig flink og fokusert,tiltros den store maskinen og mye bråk. Vi gjorde dette kun en gang, og da hun løste det så trygt og fint gikk jeg rett bort til en plass vi har lov å ha hundene i langline/leke. Hun fikk leke med favorittleken sin, kose seg i gresset og bare nyte livet Vel hjemme sov hun i 4 timer Hun har også virkelig funnet tonen med Border Collien vår, og han er antagelig den mest tålmodige hunden jeg vet om <3 Det er akkurat passe mye galskap her om dagen

Min drømmehund finnes ikke. Den skal være Max 45 cm og minst 30. Enkel og ukomplisert, Ikke røyte noe særlig, kunne gå løs overalt , være vennlig mot alt med puls, tåle all slags vær, bjeffe minst mulig, kunne tåle veldig rolige dager og veldig aktive dager. Ha gode poter så man slipper styr når man skal på langturer. Ikke kreve for mye pelsstell. Og helst ikke ha hengeører. Jeg har begynt å innse at oppdretteren sannsynligvis blir IKEA

Vi har tatt av ene siden på sprinklersengen og satt den inntil vår seng. Da klatrer hun opp på morgenen når pappaen drar på jobb, også sover vi noen timer til

hvorfor anbefales avlivning? Det kommer an på type prolaps og hvordan hunden blir påvirket av det. Hvis hunden kan ha en fin hverdag med bruk av medisin er jo det bra. Men hvis hunden har smerter og plages med bevegelse og blir hemmet er det best å la den slippe. Det finns operasjoner for det, men vet ikke noe om prognoser og slikt. Det må du høre med dyrlege om.

Min har passaktig skritt når han tilogmed kommer slentrene over gulvet grisesakte. Det skjærer i øynene til en dressurrytter

Ja det kan du gjøre. Vet om flere som har hatt god effekt av det.

Takk Blitz synes det er veldig gøy, så lenge hun gidder *ler*. Jeg hadde en liten drøm om det tidligere, men ser at det vil koste ganske mye arbeid å greie å gjennomføre en konkurranse. Vi er avhengig av vær, vind og underlag for å få det til. Hun ligger ikke i fellessdekk hvis det er på asfalt, er vått eller kaldt ute nemlig Jeg tror ikke vi får stille med egen seng og dekken i konkurransen Kanskje på sikt, hvis jeg får tilbake motivasjoenen til å trene henne skikkelig, så blir det muligens noen rallykonkurranser. Problemet er at når treningen blir for seriøs, så melder hun seg ut. Hun er avhengig av hyppige og kjekke belønninger ofte for at hun skal synes det er noe gøy. Må tøye strikken for utholdenhet veldig forsiktig slik at hun ikke melder seg ut. Ja, og så gidder hun egentlig ikke å trene med enn sånn 5 minutter, hehe. Så pr. nå er det bare for kosen sin del, og da blomstrer hun veldig

Takk for utfyllende svar @Zappa! Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen

Å kjøre innom en butikk er jo genialt, så langt hadde ikke jeg klart å tenke. Tusen takk for tipset! H-sele høres også helt supert ut?

Takk Så moro! Great minds think alike, eller hva? Jaktcockeren virker herlig! Jeg er oppvokst med vanlig cocker, så jeg har nok en liten kjærlighet for disse langørene! Men den vanlige er litt for tam for meg, pluss den har alt for mye pels. Vi har en jakt cocker i klubben nå, så jeg tenkte å følge med på hvordan den blir med alderen Ja, jeg har også hørt mye om mentale problemer på pyrren, i tillegg til dårlig helse. Men jeg klarer ikke å gi opp den rasen helt! Er man heldig så får man jo en virkelig knall hund, men vil jeg satse på å være heldig? Det kan jo ha skjedd noe innen avlen frem til den dagen jeg skal ha ny hund, så jeg får følge med! Kelpien er fantastisk! Jeg syns ikke det er mye mentale problemer på rasen, de er godt kartlagt når det gjelder mentalitet i og med at nesten alle oppdrettere mentaltester avlsdyrene sine og avkommene. Men det finnes jo helt klart. Noen sosiale problemer, andre som kanskje har aggresjon mot andre hunder. Men jeg tror det er lett å avdekke om man bare undersøker grundig før man får seg en kelpie. Hilser på foreldre og kanskje annen slekt først og ser hvordan de er mot andre hunder osv.

Har Helsitar sin agilityvest, og er storfornøyd med den. Ble kjøpt i norsk nettbutikk for kanskje 2-3 år siden? Finner heller ikke i norsk butikk lenger, men en av elevene mine kjøpte nylig både vest og treningslommer direkte fra Helsitar sine nettsider ?

Først; For en nydelig hund du har!! Er litt morsomt at jeg spekulerer/spekulerte på nesten de samme rasene Men tror nok jeg lander på en jaktcocker, siden jeg enda ikke har funnet noe jeg ikke liker ved den Pyrren har jeg lagt fra meg, pga at jeg har hørt den kan ha litt dårlig gemytt. Ellers virker de som superkule treningskompiser! Men hva synes du om kelpie? Har de mye mentale problemer?

Jeg har gappay og canelana hundeførerjakke. Ellers har jeg brukt helsistar treningsbelte, men kjøpte nylig et nytt fra Janni Freeborn(kan finnes på facebook), som syr for hånd i god kvalitet. Vurderer å kjøpe Arrak sin treningsvest også, men det blir nok mest til turbruk, da den ikke har så store lommer. Har hatt hurtta sin før, men er ikke fornøyd med den. Glidelåsen på lommene røk fort.

Jeg har en Helsitar-vest jeg digger. Har hatt HST(?), Hurtta og en annen tidligere. Lommene går på utsiden av omkretsen, ergo passer den godt uten å måtte ha tre nummer for stor. Gode lommer, inkluder glidelåslommene, godt, holdbart stoff. Flere fargevalg, godt strikk/stramming både i liv og på hofter, samt ikke svindyr. Glidelåsen har også holdt tross mye påkjenninger. Som minus kan den bli litt klam om været er klamt/kokvarmt.

Da ville jeg passet på at valpen slipper å forsvare maten sin ovenfor den andre hunden og trent på bytte med den mellom deg og valpen. Jeg ville unngått situasjoner hvor valpen føler den må forsvare sånn at den ikke får utviklet dette noe videre.

Jeg har en valp på 4 mnd. som har ressursforsvar ovenfor mat og belønningsleker mot andre hunder. Ikke mot oss tobente og innad i flokken kan de leke sammen med samme leker. Jeg er nøye på at de andre hundene ikke får komme nær henne når hun får noe godt å tygge på, eller at de respekterer henne når hun sier i fra om at de skal holde seg unna. Jeg har ikke leker framme når det er fremmede hunder tilstede. På den måten får det hvert fall ikke utviklet seg. Jeg synes det er greit at de forsvarer sine egne ting ovenfor andre hunder, så lenge det er gjort på en OK måte (knurring, glefse i luften), men jeg prøver å hindre at de føler det behovet så godt det lar seg gjøre. Spesielt ovenfor fremmede hunder. Innad i flokken ser jeg litt på hvordan de responderer på hverandre. Trekker den andre seg unna, så vil ikke advarslene eskalere. Så jeg passer på at den som sier i fra, opplever å bli hørt på det. Jeg er også ekstremt bevisst på å ikke skape verdi for gjenstander jeg ikke har kontroll på i miljøet. F.eks. pinner eller kongler etc.

Missforstå meg riktig, det er på ingen måte feil å bruke lokking. Selvfølgelig er det læring i lokking også, ellers hadde det ikke fungert. Poenget mitt er at det er en mindre effektiv metode å trene hund på. Targeting er også en form for lokking, men i og med at hunden fokuserer på en gjenstand og ikke mat, så er det en enklere hjelp å fjerne enn lokking. Men med det sagt, all form for hjelp må fjernes, helst så tidlig som mulig for mest effektiv trening. Det være seg targeting, godbit foran nesen, omvendt lokking, tilrettelegging av miljø etc. Karen Pryor skriver litt om bruk av klikkertrening vs. lokking i denne artikkelen, og jeg mener det er gjort forskningsforsøk på det samme, men jeg fant ikke det i farten. Skal se om jeg finner https://clickertraining.com/food-lures-and-training

Ikke sant! Jeg begynte å trene agility seriøst med den hunden jeg har nå. Hun er 4 år og jeg merker jeg har gått glipp av masse grunnleggende trening, men jeg tenker det er bedre sent enn aldri Så vi får vel bare prøve å ta det litt i fra scratch igjen. Jeg elsker at folk legger ut slike videoer som denne! Kjempelærerikt, nesten et lite gratis kurs Også lærer man jo masse av feilene til neste hund, og vet litt mer hvordan man skal begynne

Tenk på hvordan det blir i lungene når spraytåka pustes inn. Hilsen microfiberentusiasten.

Max var med på stevne i helgen, og der var også den ene søstra hans som han ikke har sett på en stund. Gjensynsglede.

Tidlig utvikling betyr vell ikke noe i seg selv vil jeg tro, men jeg ville definitivt begynt å jobbe med dette, for jeg vil jo tro at dette er en hund som har ressursforsvar. Om den har det kun på mat i skål så er det kanskje ikke noe problem, men om den har det også på andre ting eller ute på tur når godis blir delt ut etc så kan det jo fort bli et større problem. Med mindre man alltid går alene.

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov. I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen. De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene. Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året. Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt. Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling. Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo. Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

Hurra! Tannfellinga har starta! Cyan har mistet to små framtenner nede, endelig! Vi gleder oss til nålene blir bytta ut med noen litt rundere og større tenner. I går stappa jeg hundene i bilen etter at jeg våkna etter nattevakt og dro ut til en fotballbane der noen jeg kjenner trente lydighet. Cyan fikk hilse på en labradorvalp som er en måned eldre enn henne, og de lekte veldig fint sammen Etterpå fikk Blitz børste litt støv av lydigheten og Happy fikk løpe villmann. Happy er igrunnen best på å løpe fortfort, innkalling og kontakt, noe særlig mer har jeg ikke trent med henne egentlig. I og med at jeg mista hele treningsmotivasjonen da jeg mista Nemi. Blitz har ikke trent lydighet siden i fjor sommer, men det var jammen noe som satt igjen i de små grå der. Litt kjekt Gleder meg til jeg får kommet skikkelig i gang med treningen til Cyan også. Foreløbig trener vi mest hjemme. Når vi er ute så fokuserer vi mer på sosialisering, miljøtrening og hverdagslydighet. Vi har begynt å dekkmarkering på gjenstand og utgangsstilling, så det kommer nok etter hvert Her er noen bilder fra i går. Vi prøvde oss litt på ruta, der hadde vi i utgangspunktet kommet ganske langt, men vi begynner litt rolig siden det er så lenge siden vi hadde trent på det sist. Synes dette bildet ble litt kult, konsentrerte begge to

Du vet, bikkjer henger gjerne en stund, 15-60 minutter. Da må de stå i ro. Rekker en kaffekopp på den tiden...?

Første HD- og AD-resultatet har kommet Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" HD:A/A ED:0/0

Jeg kan bekrefte at det kan være mye jaktinstinkt i puddel, men det varierer mye tror jeg. Jeg har to mellom, en med mye jakt og en med ekstremt mye.

Oslotur med barna er stas. Spesielt når de ikke orker isen sin..

Gratulerer med en frøken som høres ut til å passe dere perfekt

Jeg digger Lahaugmoen! Flinke folk som trener både hundene og menneskene deres positivt Fine kurs og bra oppfølging. Da eldste hunden vår var yngre, gikk vi hos Din beste venn, som vi var helt greit fornøyde med, men ikke mer enn det heller. De bruker mest lokking, så om du ikke liker "godbit foran nesa"-trening som du sier, er nok Lahaugmoen, som bruker klikkertrening, et bedre valg

Valpen vokser, og hun blir bare morsommere og morsommere. Hun har virkelig funnet seg godt til rette i gjengen, og det er tydelig at de alle trives godt i hverandres selskap. Det har vært en varm juli her på Helgeland, så vi har måtte begrense oss når det kommer til turer i noen perioder. Likevel har vi fått flere dagsturer på fjellet og en 4 dagers fjelltur på Saltfjellet. I dag har temperaturene rast, så nå håper vi på en mer malamutevennlig sommer den siste måneden (og gleder oss selvfølgelig til en fin høst)

Nå sitter jeg i nyinnflytta leilighet i Trondheim. Jeg er hjemme ❤ Har gått i ett de siste dagene, så nå er jeg sliten. Tok en pause fra pappesker i sted og gikk en tur i skogen med hundene som har vært veldig tålmodige. Nå har jeg fått i meg litt mat og er klar for ny runde med oppakking.

Valpen begynner å bli stor. Veier 6,6 kg og er ca 35 cm høy. Blir nok ikke en liten sheltie. Ligner på pappan sin.

Det blir mer og mer aktuelt! Har vel anslått at jeg forhåpentligvis har fått solgt leiligheten i Volda og kjøpt meg noe her i Rogaland innen de neste 6 - 12 månedene!!! Spørs på hvor kjapp papirmølla er så jeg kan få klarsignal fra bank til å kunne få lån, og deretter markedet, håper salget der oppe går fort! Krysser alt jeg har for at vedkommende jeg venter på nå er tilbake i midten av august og at det ikke drar ut lenger. Rasen er fremdeles den samme. Kjønn: Tispe. Navn: Har et på lager som jeg er rimelig sikker på at jeg vil bruke, men må nesten se når valpen er i hus om det passer den. Farge: Fremdeles veldig lyst på BM, men tiden får vise hva jeg ender opp med. Rocky er jo dessverre ikke her lenger, og savnet etter hund er stort. Ei venninne skal antageligvis snart skaffe seg en staffe, og jeg tror jeg nesten gleder meg mer enn henne.

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun.

Du fikk med deg at Bardu kommune søkte om å jakte på bjørnen fra helikopter? Uansett kjempebra innsats fra både bønder og lokalmiljøet der oppe. Ang dette med å ta hjem sau - jeg er ikke sikker på om du kan forstå hva det innebærer. Kan bruke meg selv som eksempel, vi holder på med siste rest av slåttonna nå - dvs at alt gresset vi har hjemme er borte - det ligger i siloen. Hadde jeg plutselig blitt pålagt å ta ned alle mine dyr pga ett skadedyr så aner jeg ikke hva jeg skulle gjort. Hva skulle jeg gitt dem av mat når det ikke er mat her? Skulle jeg foret av det de skal ha i vinter? Samtidig som de tråkker ned alt av jorder her hjemme slik at det ikke blir noe 2 slått (som vi er avhengig av for å få nok fôr til vinteren?) Kjøpe fôr ser ikke ut som ett alternativ i år da det er krise sørafor og i Sverige og Danmark, skal man kjøpe for må man feks til Latvia. Hvor skal man få penger til det i ett yrke der vi knapt får betalt for råvarene fra før? Og hvor bra for jordkloden er det å hente trailer etter trailer med fôr så langt borte når de kunne beitet rett oppi fjellet her? Og det handler ikke om at man ikke har planer eller tanker om hva som kan skje løpet av en beitesesong men det handler om at det er umulig for de alle fleste sauebønder å ikke ha dyra i utmark. Det er i utmark de produserer det mest miljøvennlige kjøttet i hele verden - de produserer tonnevis av kjøtt av gress og urter som ikke kan utnyttes til noe annet enn kjøttproduksjon!

Dagen hvor bøndene drasser med seg bikkjene sine for å få høre om den er pen eller ei etter en standard satt av de som ikke var delaktig i rasens opprinnelse kommer trolig aldri - ei heller tror jeg utstillingsfolket noen gang kommer til å se fornuften i en allsidig og effektiv gjeterhund, og den hårfine og fokuserte avlen som må til får å få disse utrolige arbeidsredskapene.

Jøss, fant til og med bilde av min fremtidige valp...

Jeg ville styr langt unna Hund i sentrum. Jeg gikk kurs med de og opplevde at instruktøren kastet en matskål etter hunden min (han stakk av når han var løs), og heiset opp hunden til en venninne etter nakkeskinnet. Hun skrøyt også av at hun straffet egne hunder på denne måten. Kurset ble en så negativ opplevelse for meg at jeg begynte å gråte på kursplassen, og ett år senere får klump i magen av å tenke på det. Edit: Lahaugmoen holder kurs på veterinærhøgskolen på Adamstuen, som ikke er spesielt dyre, og hvor du slipper å reise ut av sentrum. Jeg skal gå grunnkurs med min valp på 6 måneder der i september.

Løp og kjøp!!! "Fine hvalper selges, født ute i den store hagen i regnvær 20. juni 2018, under et thuja-tre. Har enda ikke vært innendørs, men er meget friske og trives meget godt. Selges for 4000,- kr. pr. stk., kontant betaling. Blanding av labrador, risensnauser, collie, border collie, etc. Leveringsklare ca. 20. august 2018. Ikke vaksinert."

Ledig leveringsklar valp hos flott oppdretter. Kjenner kroppen gjør vondt. *lukke nettleseren*

Akkurat nå slasker jeg bare i sofaen, og venter på at det skal bli leggetid. Trøtt i dag! Det er så stille her i huset nå, 2. august ble vi en hund mindre. Decoy ble litt bedre på smertestillende, men hadde fortsatt vondt og var virkelig ikke seg selv. Han var mutt, peste mye og var generelt utilpass, noe han også hadde vært de siste ukene før han igjen gjorde noe krumspring som gjorde at han fikk veldig vondt. Han har jo vært veldig opp og ned med kroppen etter at han skadet nervene i bakre del av ryggen/i krysset for 3 år siden, og nå skulle det veldig lite til før han fikk problemer (vi gikk ut fra nervene, var ingen forkalkninger eller skader å finne på røntgen - og tre ulike veterinærer har finstudert bildene). Han kunne ikke lengre være med på de vanlige turene, og om han bare gjorde en litt brå bevegelse kunne han bli stiv og ha vondt i lengre tid. Så da tok vi den tunge avgjørelsen og lot han slippe. Føltes som rett tidspunkt, livskvaliteten var alt for redusert og jeg ville ikke la det gå for langt bare for å utsette egen sorg. Kroppen og hodet var ikke samstemt siste tiden nå, han kunne ikke være seg selv uten å få vondt.