Leaderboard

Hatt en vær på avveie tidligere i år, så for to dager siden kom denne atpåklatten til verden

Han er helt nydelig @Midas? elsker fargen. Det er alltid sånn ? Jeg ville tenkt at hun har drukket mye, evt sovet veldig tungt og ikke merket at hun må på do tidsnok. Evt at hun faktisk har tosset på seg i søvne. Jeg ville også sett an, og om hun skal lihge i sengen så går det an å ha sånn tisselaken eller noe i bunn så man er sikret i tilfelle. Åh, i helgen blir valpene fordelt. Så spent på hvem det blir og hvordan hun er og beskrives osv. og er hun heldig får hun selskap av en til på flyturen hjem ? jeg har allerede blitt forespeilet en som oppdretter har sett seg ut, for en ukes tid siden, men hun skulle se an litt til og bestemme seg nå til helgen.

Hva er det man IKKE blir krenket av om dagen? Artige videoer, blir bikkja redd av det der har den det neppe godt med seg selv jevnt over.

Jeg er født i 88 og utdannet hundetrener med fokus på hverdagslydighet. Konkurrert både agility og LP, men har de siste årene hatt fokus omkring bruks og spor/trekk/kløv og gjeting med vår ene BC hannhund. Jeg har i hele mitt liv også hatt papillon og da vi nå måtte avlive vår ene BC grunnet en alvorlig skade så var tiden riktig til å få en papillon i hus igjen Valget falt på ei herlig frøken som vår eldste datter på 4 år døpte "Smula". Vi setter nesene avsted i morgen for å hente hjem vår lille sjarmør og gleder oss til å bli kjent med henne i tiden som kommer!

Synes det er meget spesielt når man ikke engang ser ironien i at rasen ikke en gang lenger ligner på raseklubbens logo eller når man faktisk må endre standard fordi den gamle ikke passer lengre.. På utstillingshunder. .. Da er det noe som har gått heftig galt, og da snakker jeg ikke om å øke snutelengde. Det er på ingen måte slik at bruksoppdrett er perfekt. De har sine svakheter de og, men jeg må si som @Dachslys jeg synes stort sett brukslinjene er penenere /bedre eksteriørt enn showlinjene. De vinner kanskje ikke på utstilling, men mtp hvordan utviklingen har vært innen mer eller mindre alle raser så kan man vell neppe påstå at det nødvendigvis sier noe om rasetype. Det sier bare noe om at dommer ikke liker hunden. Og det er nå en gang sånn at dommeres subjektive mening er det som gjelder og de kan vøre like med i trender de som alle andre. Det er mye i en standard som er oppe til skjønn å tolkning. Om man leser standard og beskriver en hund fra brukslinjer så synes jeg ofte de er godt innenfor jeg ihvertfall.mange ganger mer lik det som beskrives i standard enn de faktiske showlinjene og ifht dårlig eksteriør så er det jo liksom ikke noe bedre på show varianten, og det er jo ironisk ettersom det er showlinjer og den ene tingen som ihvertfall burde vært på plass er jo eksteriøret. Jeg hadde valgt brukslinjer samme hva jeg skulle hatt hunden til, og heldigvis så finnes det mange som også tenker på eksteriør/bygning/rasetype i sin avl, i tillegg til bruksegenskaper. Dog synes jeg godt det kunne vært jobbet mer for å heller skape én rase som helhetlig passer innenfor standard, både ifht egenskaper og eksteriør, men som godt kan ha variasjoner, både i type og mentalitet. innenfor rimelighetens grenser. Det er jo faktisk ikke sånn at brukshunder er så himla vanskelige eller krevende, nødvendigvis, og det er jaggu ikke nødvendigvis så enkelt med de såkalte showlinjene heller hvor mange tar vekk mot m.m. men beholder jakt, stress osv og vipps så har man mange nye potensielle problemer og utfordringer og en hund som egentlig faller litt imellom. De som satser på bruks og trening vil ikke ha dem, de egner seg ikke til jobb, og de egner seg egentlig ikke som familie og turhunder for hobbybrukeren heller fordi de blir for krevende på andre ting igjen..

Åh så forelsket jeg er i han her altså! For en fyr han er!

Jeg kjenner noen andre som skal dit også. Håper dere alle koser dere Her er det helg, deilig Ekstra deilig fordi jeg vet dette blir normalen fremover, ha helt fri de dagene man har fri. Ingen eksamener som henger over hodet og tilsier at man bør lese hele helgen

Det er fint å ha sin egen koseplass i gangen når vi holder på med hjemme-alene-trening? han lå så mye på saueskinnene på gjesterommet og soverommet mens jeg hang opp klær, så da fikk han det ene, falske, og det falt visst i smak.

Som jeg vel har nevnt tidligere, har Koda utrolig bra treff rett frem. Han går dypt (så dypt at han gjerne setter nederste bakbein i bakken etter feltet, så dypere kan det ikke bli), separerer godt og er veldig jevn og stabil. Men disse svingene er et kapittel for seg selv. Jeg introduserte sving helt fra starten av, men han forstod det aldri. Vi har jobbet med det parallelt hele veien, men aldri sett noen særlig fremgang. Så fort hinderet etter bommen står bittelitt av linja rett frem blir han usikker og bommer. Jeg har prøvd utrolig mye rart, men ingenting har fungert. Jeg har brukt shaping, target og hjørnepinne. Jeg har brukt TT, belønning fra hånden, jeg har brukt ball, og jeg har prøvd både med og uten hinder etter. Ingen forståelse, ingen fremgang. Dette har gjort at jeg ikke har turt å rykke opp til ag2 (redd for å slippe igjennom dårlige felt eller feile ham på ting han ikke kan), til tross for at vi var ferdig nappet høsten 2016. Nå i februar begynte jo Huffy på Mona Grefenstein sitt basic runningkurs, og jeg fikk meg en liten aha-opplevelse på metoden hennes. Så jeg ga det et forsøk på Koda, og gikk fullstendig tilbake til scratch med ham. 2 meter planke fra sofaen og kriterie på 25 cm. Og vi har jobbet. Og jobbet. Og jobbet. Til han forstod det inne på 2 meter planke. Til han forstod det fra stillestående fra nedgangen, og til han forstod det i fart på nedgangen på bakken (opphøyd på krakk/sandsekker). Men så fort jeg prøver på hele bommen (uansett hvor jeg setter ham som ikke er direkte før andre apex), får han ikke til. Selv om han senker farten så lavt at han traver ned. Har virket vanskelig for ham å stokke den store kroppen helt på 25 når farten og vinkelen øker. Så jeg bestemte meg for to uker siden å igjen øke kriteriet til 45 cm, legge bort TT'en, plassere ut et hinder og belønne fra hånd. Koda er utrolig matmotivert, men ikke hvis han vet han har en sjanse for å få ballen. Så jeg bestemte meg for å prøve å belønne alle treff mellom 45 og 25 med tørrfór fra hånden. Treff under 25 ga jackpot og ball. Og plutselig slo det seg på et lys i hodet hans! Og da bare skjønte han det. Han løp fortere og mer bestemt. Traff under 45, fikk godis og ble litt snurt. Prøvde hardere neste gang og fikk ball. Og selvtilliten bare økte for hver økt. Nå har vi hatt 6 treninger de siste to ukene, og han blir bare bedre og bedre. Vi har gått på 90 grader, hakket slakkere, og 45 grader. Begge veier. Både mens jeg står stille og mens jeg går/løper moderat ved siden av. Trent på 4 forskjellige steder på 3 forskjellig typer bommer. Dette lover plutselig godt, og nå er det bestemt at opprykk til ag2 og dermed begynnelsen på jakten på napp til ag3 starter i august ? Neste steg er å gjør det samme på skarpe svinger (som han hele veien har synes har vært enklest) og kom til hånd, og så skal vi begynne å videreutvikle. Jeg gleder meg og tør nesten å håpe at det verste er over ?

Absolutt greit å møte noen privat og ikke bare på utstilling også, så ser du mer av hverdagshunden. Bare send meg PM så kan vi fikse en dag . Mine to er jo helsøstre som har bodd forskjellig sted til de var ca 2,5 år, så det er også interessant å se at kanskje forskjeller innad i kullet og sosialisering har mye å si.

Om 48 timer er jeg på Eminem-konsert. Helt rart å tenke på, det har alltid vært en stor drøm.. Han har alltid vært min favoritt, men det har vært umulig å få til. Før nå!

Hyggelig av deg å kalle flere som har svart i tråden for "sparsommelig møblert" da...Tenk om alle hadde vært klin like da? Å likt akkurat det samme? hele tida? Det hadde vært stas det!

Min 2018-valp har endelig kommet hjem! Hun er bare helt perfekt

Dagen hvor bøndene drasser med seg bikkjene sine for å få høre om den er pen eller ei etter en standard satt av de som ikke var delaktig i rasens opprinnelse kommer trolig aldri - ei heller tror jeg utstillingsfolket noen gang kommer til å se fornuften i en allsidig og effektiv gjeterhund, og den hårfine og fokuserte avlen som må til får å få disse utrolige arbeidsredskapene.

Jeg er egentlig ikke helt ny på sonen, jeg stakk vel hodet så vidt innom for en del år tilbake, men var veldig aktiv på Canis under samme nick - den gang takhøyden var høy, og før forumet der forvandlet seg til en kinesisk klokkebutikk(?) Jeg har siden 2010 hatt en Malteser, og i 2011 overtok jeg en 5 år gammel Prazsky Krysarik tispe. I Mai i år ble den kjære lille tsjekkiske rottehunden min akutt syk, så jeg måtte ta den vanskelige turen til dyrlegen. Vi fikk noen kjempeflotte år sammen, og det føles veldig rart med bare 1 hund igjen. Malteseren blir 8 år nå i Juli. Hun holder seg kjempegodt og er en liten glad klovn i hverdagen, som elsker å utforske hva livet har å by på. Har ikke vært så aktiv på hundeforum de siste årene, selv om interessen for hund alltid er der. Tenkte jeg nå kunne lage en profil her på Hundesonen. Jeg savner å diskutere hund, lære om raser, og ikke minst se hva alle andre hundeelskere snakker om Hilsen Misky

Velkommen tilbake ? Husker deg fra Canis (selv kalte jeg meg Havanaislove på den tiden).

Jeg måtte bare prøve dette på Ayla, og hun titta dumt i min retning før hun snudde og gikk

Hvor mange hundre år anser du at det må gå uten hendelser før det kan regnes som noe fra "relativt usannsynlig" til "generelt utenkelig"? For i mitt hodet synes jeg 200 år er mer enn godt til til i det minste "relativt usannsynlig", og det må jo være godt nok. Det er jo relativt usannsynlig at et skrudd mannfolk kidnapper en unge her i landet, også, men det har skjedd en sjelden gang. Altså oftere enn ulver har skadet unger her i landet, men vi utrydder jo ikke mannfolk av den grunn. Husk også at under en god del av de 200 årene så levde det ganske mange flere ulver her enn det gjør nå, og unger gikk mer fritt omkring enn de gjør nå. Likevel ble ingen så mye som klort av en ulv. Blir også nysgjerrig på hvorfor du mener at en ulv som går inn i en stall eller på en gårdsplass ikke lever slik ulver gjør. Når folk setter opp hus i ulvens hage, så blir den selvsagt nysgjerrig, og enda viktigere, det lukter mat. Begge deler helt naturlig for en ulv å undersøke, og akkurat slik en ulv skal leve.

Veldig praktisk! Har hatt den lille i et par år, og det har vært utfordrende å finne høye nok ting å plassere den på for å få bra vinkel til filmingen ? Men det nye stativet er det null stress ?

Da har hun det nok bedre i bilen ja ?

Har vel hatt det ca 2-2,5 mnd nå ? Man ser jo at kvaliteten kanskje ikke er helt ut av dimensjoner, men hittil har den holdt seg utmerket. Skal jo bare stå stille et sted.

Jeg har fire hunder av samme rase og de er veldig like i alder. Gjeterhunder alle sammen og de er av samme kjønn. De er fra samme oppdretter og de er oppvokst her hos meg siden de var åtte uker alle fire. De er halv søsken og kusiner. Men de er så ulike som hunder flest. Det er akkurat som om de er forskjellige hunderaser alle sammen. De er som natt og dag. På hver av rasestandardene jeg har lest om forskjellige hunderaser så finner jeg alltid en som passer til hundene mine. Det som er så gøy. Det er akkurat som at jeg har en border collie, en husky, en labrador og en chihuahua. Ene hunden er full PÅ hele tiden. Veldig på akkurat som en border collie. Hun er en duracell kanin uten like og har masse energi. Liker også å trekke på sparkesykkel men ikke sånn som neste hunden her. Hun er vill etter å jage og gjete katter. Hun er litt redd for andre mennesker og da spesielt for menn. Trekker i bånd og går på tur frem og tilbake for å få mest mulig skritt å gå. Veldig glad i mat og på feks. Kjøtt og det som smaker ekstra godt så må man passe på hendene siden hun ikke er forsiktig og biter hardt for å få tak i en liten bit. Har trent mye på dette og trener fortsatt. Har fått flere sår og blå negler av henne. Ikke leken og var ikke leken som valp heller. Litt sær. Ikke redd på nyttårsaften. Veldig miljøsterk nå men var veldig redd for alt mulig som valp. Ekstremt utrygg for alt som valp så måtte bruke veldig god tid på miljøtrening på henne enn de tre andre. Ganske nervøs og stressa. Veldig flink vakthund. Passer veldig på meg. Protesteres litt på pelsstell da hun synes det er kjedelig å stå i ro. Typisk brukshund. Må trene enda mere på rotrening enn jeg har gjort selv om vi har trent på ro i mange år. Ene hunden elsker å trekke på sparkesykkel og trekker veldig som en husky. Hun drar til sånn at jeg ofte må bremse selv om jenta kun er liten/mellom. Hun er rolig inne. Full fart ute. Elsker å jage katter og er helt vill etter katter som hunden over her. Trekker litt i bånd. Liker omtrent kun å leke med de andre tre hundene mine spesielt yngstemann. Veldig sær mot andre fremmede hunder med en gang. Hun er litt reservert og uinteressert mot andre mennesker men ikke redd dem men redd store hunder. Fryktagresjon. Ikke redd for nyttårsaften. Ikke så matvrak for vanlig for og hundefor. Flink og rolig med pelsstell og ligger helt stille når det børstes. Passer veldig på meg. Veldig miljøstrek. Ene hunden er som en labrador. Rolig og elsker alle mennesker. Og logrer mot alle. Elsker mat og er ekstremt matvrak og veldig flink til lydighet og er flinkest til å gjøre triks og å jobbe for å få en godbit eller to. Så her er hun litt som border collie også men ikke ellers. Tar bare lett lydighet og gir seg ikke og går ikke lei siden hun er ett matvrak uten like. Veldig smart og får tak i godbiter på alle tenkelige måter. Elsker andre hunder. Flink vakthund og følger nøye med mens hun sitter i bilen og bjeffer på andre hunder og hun har GPS innabords fordi hun kjenner seg igjen mens vi kjører. Veldig intens følger i bil noe de andre tre ikke er. Ikke redd for nyttårsaften. Hun kan nærme seg en fremmed katt ute som står ti cm unna henne og hun er veldig rolig og nysgjerrig men ikke intens kattejager. Veldig bestemt ung dame som vet hva hun vil og brummer om det er noe hun ikke liker og her protisteres det om det er pelsstell eller vask med shampoo. Mere selvstendig enn de andre og går sine egne veier. Ikke så knytta til de andre i flokken som de tre andre er. Veldig miljøstrek. Yngste hunden er veldig rolig inne, rolig ute. Typisk selskapshund som feks. Chihuahua. Går veldig fint i bånd og trekker ikke. Veldig kontaktsøkende på tur og har øyekontakt på meg. Hun elsker å sitte på fanget og elsker å få kos på magen. Skikkelig kosegris og veldig på når det gjelder å få kos mens vi er hjemme og skal ha mye oppmerksomhet inne. Hun er veldig glad i alle folk. Hun er veldig leken og er veldig flink til å få de andre tre med på lek. Mere redd for ting ute. Redd for nyttårsaften. Ikke så veldig miljøsterk og har diverse diller hun er redd for. Veldig flink og rolig på pelsstell og ligger helt rolig når det børstes. Redd for katter og høye lyder. Veldig glad i å leke og elsker bamser og lek med leker som jeg kaster rundt. De andre er ikke intressert i bamser i det hele tatt. Hun er ikke valp eller unghund så er ikke derfor. Ganske barnslig eller valpete ennå. Biter og ødelegger litt ting ennå dessverre noe de andre tre aldri gjør. Ikke så matvrak for vanlig hundefor. Det som er like mellom disse er at alle er glade i barn, kosete og veldig bjeffete og mye hopp og sprett. Ellers er de så ulike som det går ann å bli. Noen er energiske mens andre ikke. Noen har mye vakt mens andre ikke. To har mye jakt etter katter mens to har ikke. Noen elsker å jobbe for godbiter mens andre blir fort lei. Noen hadde passet til agility mens andre ikke. Noen hadde passet til lydighet og rally mens andre ikke. Noen passer bedre til gjeterhund enn andre. Noen mere kosete og på inne. To liker å trekke på sykkel mens to hater å løpe og heller vil snuse. Nå har ikke jeg prøvd agility eller lydighet eller rally på konkurranse nivå pga. det økonomiske. Har prøvd utstilling en gang i ny og ned. Har vært på gjeterkurs og noen var mere gjetere enn andre. Stor forskjell. Duracell kaninen som jeg kaller for border collien er en perfekt gjeterhund. Har også vært på valpekurs med alle mine. Trener lydighet for meg selv for hver enkelt hund. Og mentaltrening og kong og andre leker. Strø godbiter. Gjemme godbit i hundelek og de må jobbe for å få ut ol. På fugler så er det litt i rykk og napp på alle. Noen ganger er fugler spennende mens andre ganger ikke. Ingen hadde passet som svømmer eller apporterende hund siden de kun skal vasse. De elsker å vasse og å bade. Så ingen er en typisk fuglehund. Spisshunder ja siden de er glade i å høre sin egen stemme og bjeffer. De er alle sammen verdens beste hunder og jeg er glad for at de er så forskjellige. Men når folk spør om hunderasen så pleier jeg ikke å si så mye siden jeg ikke vet siden de er så forskjellige at det ikke finnes så mye likt. To av hundene har samme mamma. To av hundene har samme pappa. To av hundene er kusiner. Og de er mye i slekt etter det også. Samme oppdretter. Samme eier. Samme miljø. Samme hunderase. Men alikevell så veldig forskjellige som alle hunderaser er. Jeg er kjempeglad i de alle og det som gjør de spesielle er morsomt siden det som gjør at de har sterke personligheter alle sammen. Glad i alle mine fire jenter og de er sjarmerende på hver sin måte og de er så ulike i alt. Jeg liker at de er så ulike. Jeg bare elsker dem alle sammen med hver sine ting og jeg gjør forskjellige ting med forskjellige hunder alene eller sammen to og to siden noen liker det ene mens andre ikke liker det ol. Men de liker alle tur som hunder flest og er verdens beste sjarmerende vesener. Det er bare spennende å jobbe med hver enkelt hund siden de alle har sin måte og gjøre ting på. Som hunder flest. Dette er bare min erfaring og det er ikke noe fasitsvar på noe. Og jeg tar sikkert feil og jeg vet jo ikke. Og det er mye annet som er forskjelligheter mellom hundene som jeg ikke kommer på. Og det er mye små nyanser i tillegg. Så dette er bare mine tanker og tankene er sikkert helt gali. Men poster innlegget selv om det kanskje er mye rot her. Beklager for ett langt og rotete innlegg. Men er ikke noe flink til å skrive eller å ordlegge meg. Men prøver litt da. Er ikke meninga om dette er rart å si. Men jeg er glad i alle mine hunder og i alle hundenes personligheter og væremåter med hver sine herlige særheter og behov. Hunder er bare så fantastiske bra vesner. Og jeg klarer ikke å rose dem mere. Hehe. Men alle særhetene gjør dem bare til enda bedre hunder. Vanskelig å forklare bare. Hehe Rasestandard finnes jo. Men hva er rasetandarden på mine jenter egentlig? Har tenkt på dette i åresvis og jo mere jeg tenker på det jo mere forvirra blir jeg av å lese hvordan en hunderase er kontra en annen hunderase. Og når folk sier "typisk en ... " også hunderasen så bare smiler jeg fordi hva er typisk for en hunderase og hva er rasetypisk eller ikke? Og hvordan kan man definere en hunderase når alt er så forskjellige? Og leser på forumet her og på mange hundeforum på Facebook om hvordan hunderasen er og hvilke hunderaser passer for meg osv. .? Men jeg vet tydeligvis ikke helt dette her ser jeg. Rasestandard? Samme hunderase. Valg av oppdretter? Samme oppdretter. Valg av linjer? Samme linjer omtrent. Nå skriver jeg ikke hunderasen eller oppdretter her fordi vil ikke henge ut eller skrive noe galt om hunderasen jeg har men jeg velger den samme hunderasen fire ganger så det sier seg selv at jeg er fornøyd. Selv om? Rasetypisk? Hva er det? Forressten: Er veldig fornøyd med helsa. Aldri vært syke. Aldri noe som helst. Heldigvis. Foreløpig. Håper det fortsetter sånn i mange mange år fremover.

Tror jeg kan gjette hvem Oppe rimelig tidlig til meg å være, og tømte en stooor kopp nytraktet kaffe utover gulvet- bare flaks det ikke sto en hund der

Det er ikke sjalusi Hunder er konfliktskye dyr, og det er noe de har med seg fra da de var ville dyr. Innad i en flokk vil det være uhensiktsmessig å slåss og krangle, fordi det vil gjøre det vanskeligere for flokken å overleve(jakte f.eks.). Dette medfører blant annet at hunder vil stoppe oppførsel som de ser på som potensielt truende og kan føre til skader på flokken sin. I dette ligger det at de kan bjeffe på, eller presse seg i mellom når vi klemmer hverandre. De ønsker å splitte oss opp slik at det ikke blir krangling. Det er ikke noe verre enn det, men slitsomt er det jo. Jeg ville belønnet hunden når dere skal gi hverandre en klem, for å lære den at når dere klemmer, så betyr det noe positivt. Du kan hvert fall starte der Vi har en hund som gjør akkurat det samme, så der sier jeg "bra!" og belønner han for å bare stå rolig og se på oss når jeg og samboeren min er i fysisk kontakt, som f.eks. klemming.

Dette er min bestevenn til treningsfilming: https://m.ebay.com/itm/Professional-Camera-Tripod-Stand-Holder-Mount-for-iPhone-Samsung-Cell-Phone-Bag/331854044242?ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT&_trksid=p2057872.m2749.l2649 Ellers har jeg også et par av denne typen som fungerer veldig bra (men er ofte avhengig av å sette dem på noe for å få kameraet litt opp i høyden): https://m.ebay.com/itm/Portable-Mini-Flexible-Foam-Tripod-Octopus-Stand-For-DSLR-SLR-Camera-Cell-Phone/182708501985?hash=item2a8a467de1%3Am%3Ams6kEy85MuuQDp_JfbBRbqA&var=690023253267&varId=690023253267

Kjøpt billig trefotet regulerbart stativ fra dx.com

Virker som det er kaldt i hallen, skal ta med tepper i fleng? Merker at hundene blir mentalt slitne bare på vanlige stevner ja? (jeg også?), så det er sikkert lurt å la de lade opp i bilen ja? Tror ikke hunden din er den eneste sheltien som bidrar til lyd. Har sheltie jeg også, og veit hvordan de er?? Har sydd egen sovepose til henne, så jeg tror ikke hun skal fryse i bilen? Bur skal jeg huske på. Dere er jo knallgode da!? Tross litt småfeil innimellom, flyter det jo kjempefint ellers? Ser det blir hard konkurranse for oss ja? Gleder meg til å se løpet deres til høsten?

*host*ikkefôrtrollet*hark*

Poenget er ikke at han skal overkjøres. Men at de som par må innse hvor viktig sine preferanser er, og om det ikke fungerer, så fungerer det ikke. TS kan ikke gi opp hundeinteressen sin for en partner. Så jeg ser ikke poeng i at hun skal vente og risikere at man investerer mye i et forhold som etterhvert rakner fordi hun aldri får kjøpt seg hund. Det er best å kjøre på tidlig, så man fort finner ut av hva som passer en selv. Synes nå jeg da. Som poengtert tiudligere kan det være en vanskeligere situasjon å mye senere skulle få seg hund?

Jeg tenker at det er greit at den andre ikke er like opphengt i hunder som de fleste på dette forumet er men om ha n ikke vil ha hund i hus så blir det litt verre. Det er helt umulig å ha hund uten at det påvirker de andre i husstanden mener jeg. Hvis ikke ville det gått kraftig utover hundens velferd.

Det ser jo ut til at dette ikke akkurat er nomalen i Polen, og derfor er ulven tatt ut og blir undersøkt. Dette er jo helt klart et dyr som SKAL tas ut. Tror ingen her inne mener at dyr som har så avvikende atferd skal skjermes. Det er ikke bare sånne dyr som plaffes ned her i Norge, det tror jeg vi kan ta inn over oss...

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

En sort chiwawawawa-gutt! Barndomsdrømmen, som jeg har lagt fra meg på grunn av innavl og fordommer, men jeg trooor jeg har funnet en oppdretter med hodet på rett sted. Jeg må fremdeles researche litt mer og møte begge foreldrene før jeg bestemmer meg, men det nærmer seg! Update! Skal prøve å gjøre dette uten å utlevere for mye av privatlivet, haha. Første del var en lang samtale (for nå noen uker siden), som han tok initiativ til. Den begynte med at hund var en forferdelig dårlig idé, og endte i at dette kanskje var lurt for min psyke sin del, og at det kanskje var han som måtte finne ut hvorfor det var et problem for han. Uten så mye innblanding fra min side, men han gikk gjennom en hel del tankeprosesser på den tiden diskusjonen varte. Vi snakket om Tinka, og fortid og fremtid, og jeg tror en del av han bare trengte å føle at han var en del av diskusjonen, og at jeg lyttet til ham og virkelig ville inkludere han i disse planene. Jeg sørget også for å være hundre prosent åpen for at han flytter inn akkurat når han vil, selv om jeg ikke tror det har så mye å si frem og tilbake sånn for hundeholdet sin del. Jeg har jo min leilighet, jeg, og han er velkommen til å bo der han vil. Vi er jo "bare" hos meg uansett, og den eneste store forskjellen bli halv skapplass og halv husleie, og ingen av de tingene haster det med. Andre del var at han har fått marinert det. Han tar opp dette med hund stadig vekk, og holdningen rundt det har endret seg kraftig de siste ukene. Det har gått fra en nesten spydig tone, til at det later til at han gleder seg til å bli en slags, rar, liten kjernefamilie. Han har spurt masse om hvordan jeg jobber med hund (frem til dette trodde han Cæsar Milan var gud, så jeg måtte starte fra skrætsj), bare så han ikke skal ødelegge noe ved å gjøre noe feil. En dag satt han og strøk meg over håret, og sa helt ut av det blå at han øvet på å klappe Marvin, mens han lo litt fortumlet over sin egen kommentar. Tredje del var at han reiste bort, på en ferie jeg ikke hadde mulighet til å være med på, og etter å ha vært borte fra meg i tre dager kom han frem til at han vil flytte inn så fort som mulig - "enten vi er 2 eller 3". Han har begynt å selv latterliggjøre litt at han ville utsette det på grunn av en valp, og unnskyldt flere ganger (det har vi begge) for at staheten. Han må fremdeles finne noen til å ta over i kollektivet og alle slike trivialiteter, men datoen er jo ikke så viktig for meg. Det som er viktig for meg er at alle de to (snart tre?) medlemmene av flokken min har det fint. Så ja, haha, her har ting skjedd litt av seg selv - inni hodet til fine kjæresten min. Han har innsett mer og mer hvor mye bedre jeg hadde det da Tinka levde, og faktisk begynt å glede seg. I går sendte han meg link til en hundeseng han syntes var fin!! Så det blir selvfølgelig den sengen! Tusen takk for alle råd! Jeg er lykkelig og skremt, og dersom det blir valp gleder jeg meg masse til å spamme dere alle med bilder og historier! EDIT: Vil bare legge til at grunnen til at jeg er aktiv her mellom 23-08 er fordi jeg jobber natt, og har en helt opp-ned døgnrytme

Min 2018- valp er et skikkelig arbeidsjern med initiativ! Hun begynte f.eks. helt av seg selv med hagearbeid i dag, mens jeg rydda bilen. Hun har til og med pynta bedet med finne sittegroper også. Ikke værst! (Nå har jeg bestemt at vi skal plante gress der...)

Helt ærlig så skjønner jeg ikke at det blir omtalt som ondskapsfullt i fullt alvor, men det er min mening.. Synes dette er bare gøy, det ser ikke akkurat ut til å gå veldig innpå de hundene, men de blir jo klart nysgjerrige på hva som skjer Nei, jeg ser virkelig ikke problemet! Synes nesten det er et større problem dersom hunder virkelig "babyes" så mye hjemme i Norge nå for tiden at dette her er å være slem med dem. Skal de behandles som om de ikke tåler noen ting da? Bare sitte i sofaen hele dagen og ikke utfordres på noen måte eller ha det litt gøy i tilfelle det stresser de?

Heihei! Har lusket litt rundt her inne en stund og synes vel det er på tide å slutte å være creepy. Her er min collie; Fenris (Phrostmade's Invincible Starboy) på 11 mnd. Han er min første hund, så det har vært en bratt og utrolig morsom læringskurve så langt, og vi har testet ut flere forskjellige aktiviteter for å se om det er noe for oss. Vi startet vår første LP1 for noen uker siden og fikk litt blod på tann, så det blir det i alle fall mer av! Fenris synes lydighetstrening er moro, men at skogstur er bedre, så det blir ofte en ganske jevn blanding i hverdagen for at alle skal være fornøyde. Jeg er ikke like flink til å fotografere som andre her inne, ser jeg, men han ser nå i alle fall omtrent sånn her ut:

Etter to år uten hund var det på tide å starte på nytt. Sonen, hils på besteste Arkin

Nitro var hos dyrlegen på mandag og ble sjekket veldig omfattene. Ingenting feil på prøvene, så det er noe nevrologisk. Enten en prolaps fra en tidligere skade som har gitt han problemer, eller en svulst. Tenker også sånn type slag, siden har har problemer på høyre side. Vi fikk medisin i en uke og så ser vi uviklingen. Til nå har det blitt noe bedre. Han går fint på tur, selv om høyrefoten har litt rart ganglag, og han lett går i kne der hvis han feks lukter i bakken. Han er noe ustødig fortsatt, men ikke noe værre. Så håper det går seg til! Er fortsatt litt bekymret. Tusen takk for tankene!

Det er jo bare å se på rasetråder her inne. Man ønsker en mellomstor hund som skal brukes til lydighet, agility, trekk, men ikke trekker i båndet. Samtidig skal den ikke være så krevende og kunne gå løs uten problemer.

Jeg tror aldri det har vært noen mulighet for at de ulike miljøene skal enes. De bruker hundene for forskjellig, og showoppdretterne er ikke interessert i å bruke hundene sine. Vet om flere klubber der mange ønsker å få fram korrekte hunder både med tanke på egenskaper og eksteriør, men showfolket saboterer dem. Det er for mange som er fornøyd med selskapshundene sine og er livredde for å måtte gjøre noe med dem uttover å løpe venstresvinger for å avle på dem. Utstilling er mer en konkurranse enn et avlsverktøy. Mange kjøper hund for å hevde seg på utstilling og det ødelegger for alle raser når folk skaffer dem kun for å stille ut. Ikke bare har man gått bort fra egenskapene til rasen, eksteriøret samsvarer ikke lenger med rasens funksjon. Der er litt latterlig at for å oppnå et bruks- eller jakt-championat må man stille en bruksavlet hund på et arrangement som forherliger hunder med et eksteriør som hemmer dem i praktisk arbeid. På jakt/brukssiden har hundene de egenskapene som rasen skal ha, men et godt hode betyr ikke nødvendigvis en like god kropp. Mange jakt- og brukshunder ser knapt ut som rasen de skal være, og flere er ikke spesielt godt konstruert for et langt liv i arbeid.

Helt enig! Og jeg må ærlig innrømme at jeg synes hunder fra brukslinjene i alle raser (uten unntak) er mye penere enn showlinjene Jeg kan aldri se fordelen bak disse overdrivelsene av enkelte trekk. Det er ikke funksjonelt og det ser alt for ofte ikke friskt ut heller.

Skoj har passert 6 mnd nå og jeg har virkelig falt for den hunden. Han er så min type hund at jeg angrer på at jeg ikke har skaffet meg en tidligere Den høyenergiske væremåten med en dæsj koko er så herlig!

Har helt glemt å oppdatere her. Vi har nå hatt Dexter i to uker, og han er 12 uker gammel. Tiden med han så langt har gått veldig fint! Han hadde to uhell inne de første dagene, men nå går han til verandadøren med en gang han må på do. Han sover 7t om natten, ikke en lyd, og vi har hatt han med på små turer i skogen, trent på hverdagslydighet og møtt mange andre hunder, dyr og mennesker. Vi gleder oss veldig til tiden fremover, og til han blir større slik at vi kan ta han med på lengre turer, samt joggeturer og skiturer, og ikke minst jakt?

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp

Jeg kan forøvrig også dele bilde av min søte lille frøken, Lille Smula Vi henter henne om 12 dager og nedtellingen er i gang for fult! Ei herlig Papillon tispe. Navnet ble Smula etter datteren vår på 4 år utbrøt: "Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett,den ser ut som en Smule!" Fra før har vi Border Collie og Flat, Papillon har derimot vært i livet mitt fra jeg var liten og frem til jeg var over 20, når tiden nå var rett for å få papillon i hus igjen så begynte letingen og vi var så heldige å finne lille Smula Litt i valpetåke om dagen, og ender opp med å bestille ekstra hundemat (Orijen hadde kjempe fine tilbud på nett xD) Litt for mye treningsutstyr (som jeg allerede har fult av og vel så det) og ikke minst regndekken og annet dill som hun strengt talt ikke egentlig trenger -.- Forøvrig kjøpt 3 halsbånd også, bare fordi de var så søte.... kjempe logisk.

Da var det kanskje på tide å presentere Max. Max eller Maxwell er født 06.04.2018 og er sønnen til Shero. Han er Bi-blue som faren og har 2 blå øyne. 5 uker gammel på bilde over. Far og sønn De leker godt sammen Max skal bli agility hund når han blir stor.

Akkurat bestilt denne tapeten til barnerommet