Leaderboard

Min aller fineste skatt fyller 6 år i dag

Vigdis har kommet til rette Hun har vært på postkontoret hele tiden, men krematoriet hadde sendt hentemelding til feil nr. Men jeg fikk sendingsnr og hentet henne istad

Knerten sier Hei! Han er verdens godeste lille Knert, en dvergpuddel av den skjønneste sorten. 9 uker i morgen og frisk og rask og helt til å spise opp. Vi koser oss masse sammen, så heldig jeg er som fant akkurat han. <3

Wee skal på intervju neste uke! Eller en prat egentlig (mindre skummelt). Er ikke noe jeg har søkt på, men blitt anbefalt av en venninne, og nå ringte sjefen, så blir ikke like skummelt heller! Det er mer en bi-jobb (så må jo ha en vanlig jobb på siden), men kjemperelevant for mitt fagfelt, og blir supert å få det på cv'en. Om jeg får den da, herregud... kan jo ikke ta gleden på forskudd heller

Kveldstur kanskje?

Får starte meg en tråd jeg også og presentere min lille flokk NUCH Pom-classic queen of shade - Twiggy er en snart 11 år gammel pommefrøken. Fremdeles frisk og rask, men alderen har gjort henne litt stiv og støl. Hun er derfor fast inventar i sekken når jeg går litt lengre turer i fjellet. Brilliant Peral crazy banana - Tia er en snart 8 uker gammel whippetjente som blir hentet om 5 dager. Blir litt mer bilder når hun er kommet i hus

Godt å se det er flere - jeg blir så forbauset og fascinert, og særlig når jeg ser det blotte fravær av enhver form for problematisering eller vurdering, det virker som om det er helt selvfølgelig at en amputerer - og i enda større grad setter på stativ og støttehjul. Eiere som gjør det hylles for sin kjærlighet til hunden, og hunden som drar seg framover hylles for å ha livsglød og "staying power", det er nesten litt sånn halleluja-stemning over det hele, og eierne av disse hundene får høre hvor fantastiske de er. Eller som denne nyamputerte hunden, hvor eier er bekymret for at hunden vil være forvirret når hun våkner, og voksne folk som har hatt hund i mange år svarer at hunden vil forstå at det som skjedde ikke er noe skummelt fordi hunden vet at "mommy loves you". Jeg har sett fan pages for slike hunder, de kalles helter og i det hele tatt. En skulle tro det var en større dåd å leve 12 år uten sykdom og plager Hadde jeg enda fått se en diskusjon som drøfter for og imot, så en forstår avgjørelsen utover "I love him too much" - men det der er så rosa brilleglass at jeg forstår ingenting av avgjørelsen. En venninne av meg avlivet sin meget unge berner som hadde fått grad 3 av PL, fordi rekonvalesenstiden etter en operasjon ville bli altfor mye ligge stille i et bur og gro. Jeg er mer vant til den holdningen, enn at en gjør alt som kan gjøres bare fordi veterinærteknologien finnes. Jeg skulle ønske noen hadde baller til å spørre en av de med stativberner om hvorfor, eller spørre hvordan de løser hverdagen når hunden ikke kan ha på seg stativ eller stativet ikke løser alle problem. Er huset deres rullestoltilpasset, eller blir hunden stående fast ved dørterskler? Var den i sofaen før, og kommer den seg oppi nå? Hva slags turer får dere egentlig gått, når terrenget må tilpasses hjul og ikke poter? Hvordan får hunden lagt seg, snudd seg, vasket ballene og bæsjet? Jada, da jeg fikk beskjed om at X'en hadde lungekreft, i løpet av de de minuttene fra du hører til du forstår, så virvlet tanken "lungetransplantasjon" gjennom hjernen min, fordi en er knust og nummen og fortvilet - men det er et langt stykke derfra til faktisk å foreslå det, eller å gjøre det. Da Embi ble diagnostisert med beinkreft rett før en jul, så fikk vi to alternativ: Smertestillende så hun kunne leve gjennom jula, eller avlivning med en gang. Med tanke på at hun gikk fra normale bevegelser til å gå på tre bein fra fredag til mandag, så var det ikke noe alternativ for oss - jula blir ikke bedre av å se på hunden du vet du snart må ta farvel med.

Takker for klemmer og hjerter nå ligger han i strekk etter å ha sjarmert sykepleirne, skravlet og showet. klarte også å drikke melk spent fast i senga og sovnet til slutt litt spent på om han sover godt i natt eller om det blir mye kaving, vi har heldigvis fått enerom i natt

Stakkars, stakkars dyr, som blir utsatt for slike egoistiske j*** Hva feiler det folk...

Jeg tror jeg får bli altså Jeg skal bli dansk jeg, mors lille skatt heter jeg nå Liten valp i stor sofa Mamma-mat er fremdeles best (selv om vi har fått vår første kalkunhals idag og det var godt altså)

Den røde, som er eneste tispa, blir nok her

For å ikke spamme bloggen min med så altfor mye hundesnakk, tenkte jeg å opprette en liten "hundedagbok" her inne :-) Ja, jeg er nokså sikker på at de fleste vil tenke at jeg må ha splittet personlighet som har gått for så ulike raser, haha. Jeg ser heller på det som at jeg har én hund for hvert bruk ;-) Dias: Staffordshire Bull Terrier født sommeren 2012. Han er utvilsomt familiens hyperaktive klovn, og har ikke forandret seg det spor (om en ser bort ifra å gjøre fra seg inne, heldigvis) siden han var 8 uker gammel. Han er høyt og lavt hele tiden, og altfor glad i både folk og dyr. Han er rimelig stor til staffelaff å være, men det later han ikke til å bry seg om. Han vil jo bare ha kos - og aller helst sitte på fanget. Aqua: Chihuahua-tispa vår, født i 2011. Jeg skulle jo aldeles ikke ha noen "småhund" selv da jeg hentet hjem en liten tass til broren min, men det endret seg relativt kjapt. Oppdretter hadde da flere titalls hunder som på ingen måte fikk det de fortjente eller trengte, så valget var enkelt: Aqua ble også med hjem, og fikk en ny sjanse til et godt og verdig hundeliv for halvannet år siden. Ettersom hun knapt hadde vært utenfor hjemmets fire vegger alle disse årene, er hun ikke - og vil trolig aldri bli - noen fjellgeit. Hun elsker kos og avslapping, og er den snilleste og roligste hunden jeg noensinne har møtt. Min "halvfrykt" for småhunder har definitivt gitt seg kraftig, denne jenta er god som gull. Felix: Denne vesle krabaten hentet vi hjem på fredag, da var han akkurat åtte uker gammel. Han er en blanding av Rottweiler og Alaska Husky, og er hittil den roligste og enkleste valpen jeg noensinne har vært borti. Det snur nok rimelig raskt vil jeg tro ;-) Jeg har alltid trivdes best med å ha tre hunder, og føler nå at Felix har gjort flokken vår komplett. Jeg trengte en utfordring og en ordentlig tøffing som er med på alt fra fjellturer til camping, til trekking av akebrett og alt av turer (etterhvert også med kløv/dekk) - og det ser jeg for meg at Felix vil gi oss. Han er en svær liten labbetuss som jeg gleder meg masse til å bli bedre kjent med. Ja, og så var det meg selv da. Lizbeth heter altså jeg, men alle kaller meg Liz. Jeg er 25 år gammel, og bosatt like utenfor Ålesund. Her bor jeg sammen med min datter på 3,5 år - Sienna - og vår lille flokk. Jeg er utdannet journalist, og jobber i dag som frilansjournalist og forfatter - en tilværelse jeg uten tvil elsker hvert sekund av. Hunder (og tidligere hest) er min store lidenskap ved siden av mammarollen og arbeidet, så at jeg nå har en liten flokk på tre passer meg utmerket. Jeg har aldri vært noe konkurransemenneske, selv om lydighet ser fryktelig spennende ut. Vi får se; Rottis/AH er kanskje ikke den mixen man oftest kan se på en bane, men man vet heldigvis aldri hva fremtiden bringer. Per i dag er hundene en kombinasjon av pelsbarn, kosegriser, turkompiser og lekekamerater for både meg og lille Sienna - og stortrives med det :-) Nå gleder jeg meg til å lese deres introduksjoner og "dagbøker"!

På runda vi tok i dag må vi sykle et stykke langs gang- og sykkelvei, og der møtte vi en fotgjenger med hund. Jeg bruker vanligvis å ha hundene i springer der, men den er litt defekt om dagen, så de løp i line noen meter foran sykkelen. Vi har bare passert møtende hund en gang før, og det var en hund de kjenner, som de ikke synes er så spennende, så jeg var usikker på om jeg skulle tørre å passere eller stoppe og vente til de hadde gått forbi. Jeg tok sjansen, og kommanderte fram, og så høyre da de løp forbi (bare for å minne de på å holde høyere og ikke trekke til venstre mot hunden) og det gikk så bra De så på den andre hunden da de passerte, og den så på mine, men de klarte å høre på meg og gikk så fint forbi Så gøy

En dag igjen på kurs, så får man se om man begynner å jobbe på torsdag! *spent, nervøs, glad og hele pakka*

Jeg bruker bolt når jeg avliver kaniner, og jeg har *bank i bordet* ikke hatt "bomskudd". Kose med kaninen, plassere bolten mens kaninen er avslappet og rolig, og vips, kaninen er vekk. Sjekker blinkrefleks i øynene og kutter pulsåren i halsen for å la kaninen blø ut. Jeg har alltid en hammer lett tilgjengelig dersom det mot formoding skulle skje noe, men jeg har heldigvis aldri hatt behov for det. Bruker bolt uansett om jeg slakter ungdyr til mat, eller må nødavlive voksne eller unger. Heldigvis er det uhyggelig sjelden det har vært behov for nødavliving, men jeg synes det er viktig å ha mulighet til å kjapt kunne ende lidelser dersom det skulle skje noe. Slakting er aldri moro, og det synes jeg ikke det skal være heller. Den dagen jeg ikke synes det er trist å slakte, så slutter jeg med kanin, for da er jeg blitt avstumpet. Men straks skuddet har gått er kaninen mat, og da er det greit. Og jeg er veldig stolt av å kunne servere familien min (svært) kortreist og glad mat. Og med unntak av noen svært sporadiske kyllingvinger, samt bacon og ribbe har vi ikke kjøpt kyllingkjøtt eller svin på snart tre år. Og jeg tror jeg kan påstå med hånden på hjertet at uansett har mine dyr det bedre enn dyr fra kommersielle produsenter. Nødavliving av unger eller voksne derimot, er grusomt. Da sitter den grusomme kaninmorderen (sitat fra en viss kaningruppe) og gråter. Dere som oppriktig vil lære mer om slakt av kanin og fjørfe, samt hold og stell av disse vil jeg anbefale at dere søker om medlemskap i fbgruppen Kjøttkaniner og fjørfe. Der finner dere svært erfarne og dyktige kanin og fjørfefolk.

Bortsett fra at det ikke er mandag

Ser mange publiserer at det er vinter både sørover og nordover, så vi kan vel ikke klage på at vi har fått full vår her i Midt-Norge

Prinsessen hadde jo fått med seg at det er viktig med belønning Vi traff kjentfolk i byen i dag!

Bestilte meg EC-bok jeg så blir det sikkert ei notatblokk eller noe inni i tillegg for notater/lister ?

Nå er påska over, så da er jeg klar for vår! Nå kan snøen bråsmelte og bli borte og verden kan bli grønn. Sier jeg det høyt til Bonden så får jeg beskjed om å huske hvor jeg bor, selv om han er enig. Møkkummen er nemlig snart full og han kan ikke kjøre møkk på snø Vil ha kaniner ut, sol og grønt gress, ut å kjøre Lusa, lage beite oppi skogen, gå skogsturer med snuppa og hundene og og og og og - har helt fortrent alt som heter pollen og dritt med dårlig kropp. La meg leve i bobla mi til i morra hvertfall.

Heldigvis! Snakket faktisk med vet. om det her, kom innpå det i forbindelse med hest da, men gikk over på hund, og hun sa hun aldri ville amputert bein på hund her, spesielt ikke frembein. Godt vi har et litt mer edruelig forhold til hva som er ok og ikke å gjøre for hund. Hun sa også at det er fryktelig vanskelig når eier ikke vil avlive, selv om veterinær sier at det er best. Hey! Jeg har gardiner i stua! Fikk endelig surra meg til å få Bonden til å hjelpe meg, så da ble det gardiner på alle vinduene, (måtte flytte festene til gardingstenger, vi tenkte ikke da vi skrudde dem opp sist), liftgardiner på de i spisekroken, knagg til snuppa sine klær i yttergangen og flytta taklampa over salongbordet

Enig med deg og tror det hadde vært veldig vanskelig å finne en veterinær som hadde gjort det i Norge også heldigvis...

Da har man pakket baggen nok en gang for innlegelse på Riksen, denne gang venter operasjon av hoftene.. vurderer sterkt å ta med meg vannkokeren og den elektriske sterelisatoren min han blir så og si lenket til sengen hele oppholdet så det hadde vært veldig deilig om jeg hadde alt vi trengte for mating og vasking inne på rommet vårt kan ikke akkurat si jeg gleder meg til dennne runden, lang operasjon, minst 1,5 time på hver hofte, mange mnd med gips og da null fremgang motorsik på bena hans og bena rett ut i minst 6 mnd... men jeg vet at det blir veldig bra for han å få hoftene på riktig plass, jeg tror liksom at han ønsker å kunne krabbe og gå når han blir større, og da må de plasseres riktig, pluss at han sikkett vil ha de cm på bena hans som han ikke har nå siden de ligger for høyt opp, han mangler ganske mye cm på låra sine, nå er det nesten rett på knærna etter underlivet hans skal bli godt å komme i gang selvom det hadde vært best å slippe det her... men han er en tøff liten sjarmør som stort sett er blid dagen lang (Ikke sitér bildet )

Svare først på de jeg har nå da, og så ramse opp de jeg har hatt lengst. Puli : Jeg ønsket hund igjen. Sambo har hatt puli i 14 år ( Han hadde da vi møttes), det er hjerterasen hans.. Og da de i tilegg er friske og morsomme ble det Puli. Hun er husets vokter, hoffnarr og dronning. AH: lillesøster og familie passet en AH en sommer.. Eier ønsket ikke hunden tilbake fordi den er for lat for deres smak, lillesøster kunne ikke beholde hunden pga stresset hverdag , så den havnet her. Veldig behagelig og trivelig hund på alle måter. Han er hele familiens store kjærlighet, jeg er knapt velkommen noen steder uten han.. Første hund: jrt. Vi ( jeg og xn ) bodde i Oslo , jeg ville ha hund som var liten og kunne være med "overalt ". Valget falt på Jrt. Jeg husker ikke hvordan jeg kom frem til det. Xn ville ha stor hund. Det fantes ikke så mange av de på den tiden ( 19 år siden), så vi måtte lete grundig før vi fant Jonas. Han var en helt fantastisk liten hund, helt uten de drittbikkje- faktene man ser i mange andre jrt. Han døde i fjor, 18 år gammel.. xn har fått seg ny jrt. Groenendael: Jonas var "skilsmissebarn " med delt omsorg og jeg ønsket en hund på fulltid. Så jeg dro for å sjekke ut en trivelig golden retriever hos noen som drev med omplassering og kom hjem med en hundeaggressiv mentalt vrak av en belger. Han valgte meg, jeg valgte ikke han. Han ga meg ikke noe valg , han vek ikke fra min side og holdt hånden min i munnen sin hele tiden jeg var der. Retriever/ bc-blandingen : noen familiemedlemmer hadde gitt henne opp. Den dag i dag skjønner jeg ikke hvorfor. Den bikkja var født lydig. Jeg begynte nesten å tro jeg var hundehvisker etter et par år med henne i hus ( groenendaelen holdt meg på jorda ) Toller: etter at bc/retriever blandingen ble syk og groenendaelen ble dement bestemte jeg meg for å prøve noe nytt : valp fra en seriøs oppdretter og av en frisk og mentalt sunn rase. 2 år senere måtte jeg avlive han pga gemytt og helse. Yey... 4 dager etter det impulsskaffet jeg meg hunden i mitt liv: en groenendael på ca 1 år som hadde hatt 5 hjem og var " en mentalt forstyrret drittbikkje med adhd " iflg noen av de tidligere eierne.. Han var kanskje litt mye når han kom , men han var en fryktelig trivelig og grei gutt når han etterhvert fikk roet seg litt. Noget heftig og begeistret til tider, men innerst inne en stor kosebamse som bare ønsket piis ænd låv og alt det der. Jeg tar alltid veldig gjennomtenkte rasevalg Edit : skal jeg velge en rase igjen tror jeg det blir shiba eller langhårs collie. Eller bedlington terrier. Men det blir det neppe. Jeg ender sikkert med noe helt annet enn det jeg planla. Jeg skulle f.eks egentlig hatt langhårs collie nå , men så ramlet det inn en husky.

i dag er det nøyaktig 1 uke til jeg henter hjem denne nydelige skapningen

Lille Iba landet igår?

NEI, du skal IKKE bo her selv om du elger deg opp i sofaen og klisser deg inntil både meg og mammaen din! Jeg selger deg til Uganda, hører du, UGANDA!!! Møkka-valp......

Vel jeg endte jo med å få i 2016 [emoji85] Men hadde termin i 2017 ;p Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Klokka er halv 8 og det er enda lyst ute

INGEN rører tenna mine uten bedøvelse, masse bedøvelse. Det vet heldigvis tannlegen min "Vi tar bedøvelse vel?" spør han mens jeg nikker febrilsk og prøver å ikke dø på meg. Ikke alltide den virker ordentlig, og jeg overlever jo da, men gjøre det der frivillig? Nope!

Denne uka. Jeg prøver å holde det litt våraktig, for nå er jeg i gang med treninga igjen og håper det skal være som en ny vår for meg.

Jeg skulle ha rottweiler, fordi jeg kjente verdens vakreste og snilleste og klokeste tispe, som tiltalte meg enormt med sin nærhet, sin størrelse, driftene sine og hva en kunne få til med en sånn hund. Det var altså ikke rasen i seg sjøl, men henne jeg ville ha. Det hører med til historien at jeg var vokst opp med en familivenn sin tjenestehund, som var noe av det klokeste og lydigste jeg visste om, så jeg hadde veldig mange gode erfaringer med rasen. Men så blei det aldri valp på meg fra henne av ulike årsaker, så da måtte jeg finne på noe annet. Sommeren 2009 fikk min daværende samboer oppdrag i å finne aktuelle hunderaser, så hver dag kom jeg hjem til fire nye "prospekter", med rasestandard fra NKK, youtubevidoer av hundene, oppslag i leksika på nettet, blogger fra eiere og i det hele tatt. Det meste blei forkasta, inntil det en dag dukka opp en liten, rød hund med mandeløyne og trillrundt hode. "I alle dager, er den ekte?" var det første jeg tenkte. Vi leste om hvor rare, primitive og selvstendige shibaene var, og jeg kjente at hjertet begynte å synge. Dette var nesten for godt til å være sant. I tillegg fant vi en oppdretter med ei drektig tispe bare et par timer unna med toget. Jeg fikk hundefolk til å sjekke helsa på hundene, og sendte tidenes innsalgsepost til oppdretter. Hun lot seg åpenbart sjarmere, for etter mye korrespondanse om drømmer, planer og spørsmål, fikk jeg etter noen uker beskjed om at valpene var født, og at den en ene tispa var min. Det var Aiko, som sammen med lillesøstra som kom året etter, tilsammen har alle de egeneskapene som utgjør min drømmehund. Jeg elsker selvstendigheten, at de er stille, at de kan læres alt mulig og bestemmer sjøl når de gidder å gjøre det, at de sjarmerer alle som får oppleve dem, at de har alle instinkter og drifter i behold, at de er helt vanvittig miljøsterke, at de ser ut som den ultimate urhunden, at de aldri blir lei av å være med på tur, at hverdagslydigheten kommer av seg sjøl, at de er så innmari kloke, at de elsker menneskene sine med enorm intensitet og hundeflokken sin med stor begeistring og lojalitet, og det at de er så kule og fine at for meg framstår alle andre hunderaser som helt uaktuelle.

I natt drømte jeg at jeg hadde fått meg en chihuahua Den bjeffet aldri, var frisk som en fisk, gikk på lange turer og fikk rett og slett være skikelig hund Litt rart at det var en chihuahua, jeg som egentlig ikke har så sansen for SÅ små hunder...

Hatt en fin påske sammen med familien. Vært på hytta nesten hele tiden siden jeg reiste ned, og det er så deilig! Ingen TV på hytta, så da er det å komme seg ut på tur, jobbe utenfor hytta, håndarbeid og spilling. Skikkelig terapi. Gubben kom også overraskende ned på onsdag morgen. Fikk en liten mistanke når han sa godnatt i 18-tiden tirsdag, men hadde ikke egentlig trodd at han reiste ned Veldig kjipt å reise igjen, spesielt fra Gira. Hun hadde så tydelig lyst til å være med, begynte å mase med en gang vi pakket koffertene.

Aldri gått så lenge gravid før [emoji14] Det merkes. Magen har sunket litt men tror ingen ting skjer denne uken. Tror muligens jeg går inn i elefant stadiet og får en baby i 2018 [emoji14] Men ingen flere utstillinger. Klarte knapt å gå idag [emoji38] Ny kontroll imorgen Ungene kom hjem idag [emoji813] Det var godt for både dem og oss. De har byttet på fangene de har sittet på i hele kveld og skikkelig kosehumør, godt når de begynner å bli store og egentlig ikke tid til sånt (Se bort ifra alle klærene hadde å brette i bakgrunn hehe!) Hvordan går det@sirieveline ?? Jeg venter på deg for å ikke snike

@Krilo jeg skulle ønske jeg kunne legge ut bilder og snutter av lille Martine, grandniesen min, men foreldrene er veldig strikse på å legge ut ting på nett. Hun lå i gips og etterpå skinne, nå er hun fire og løper omkring. Det er absolutt ingen forskjell på henne og alle andre fireåringer! Lykke til!

Koker egg og har tatt ut litt røklaks fra fryseren - forbereder morgendagens matpakke... drar med meg påsken litt videre inn i uka Pigg er opprørt, alle legger ut at de har vært på konkurranse og fått til både det ene og det andre. Han har overlevd KLOKLIPPING og skjønner ikke hvorfor ikke han får noen gratulere og bra jobba Pigg og takk gud for at du overlevde kommentarer

Vært på tur med familien. Det ble en tur i skogen istedenfor nede ved vannet. Så da var det litt snø der. Hadde såklart glemt å ta med fjellsko så måtte gå i dr.martens. Glatt, men gikk greit da. Turen ble en smule lenger enn vi hadde trodd, men tror det gikk akkurat, mtp Casper. Ideelt sett skulle nok turen vært et par km kortere. Får se hvordan ståa er når han reiser seg fra senga, men det har jo vært en god dag i dag, så tror det går greit. Sola kom frem og på slutten av turen. Men fy fader jeg er i skikkelig vinterform nå altså (dvs dårlig), ble nesten svimmel av å gå oppover et stykke. Så nå er det skjerpings fremover, kanskje jeg til og med skal prøve å begynne å jogge litt. Jeg har en skikkelig sperre mot å la Casper bli hjemme om jeg skal ut i naturen (for jeg vil ikke jogge på asfalt), men det får bare bli sånn nesten. Å gå tur med hund er liksom den eneste treningen jeg gjør, og når turene blir ganske korte og lite krevende så må jeg nesten finne på noe fysisk i tillegg Problemet er bare at jeg er skikkelig dårlig til å jogge, må varme opp dritlenge med å gå før jeg kommer igang. Men om jeg prøver å lage en rutine på det så blir det vel bedre etterhvert. HAHAHA særlig at jeg kommer til å begynne å jogge, ler jeg inni meg når jeg skriver dette. En del av meg iallefall. Den andre delen har skikkelig lyst, så må høre på den!

Bare utifra utseende i hundebøker På den tiden da jeg hentet Katla, første borzoien var det ikke internet og man møtte aldri borzoier i denne delen av landet . Var vel 18 år og trodde jeg hentet meg en vanlig hund

Den første basenjien var et rent impulskjøp, jeg ville bare ha en hund Ante ingenting om rasen, hadde aldri hørt om den før. Nå har jeg min tredje, så det viste seg å være et godt impulskjøp Straks får jeg saluki i hus, og den rasen har jeg valgt pga utseendet Heldigvis har den masse egenskaper som passer godt inn hos meg, så det blir nok bra det også

Jeg har siberian husky. Har alltid vært fascinert av rasen og drømte om eget hundespann, men det tok noen år før jeg kunne eie selv (fikk lov å være med å trene andres før det). Overtok en 1,5 år gammel siberian i studietiden, vel vitende om at hun var nokså udugelig i selen Etterhvert passet det å realisere drømmen- et eget spann! Og hun første, hun er blitt en veldig gammel dame.

Disse valpene mine har blitt ei uke allerede

Oppdaterer ofte jeg? Neida Men de er da så fine, gutta mine! I dag var vi på skogstur med lapphunden Goliat, den store helten til Ori Godt å være valp ja, ingen tvil om det! Disste to englene mine Dette fjeset er hva jeg lever for, den lykken og tilfredsheten som bare lyser i hele ansiktet hans Ingenting gjør livet bedre! Valpen begynner å bli skikkelig staselig og flott Men for det meste bare leken liten fjott

Siste gangen jeg må reise fra Ariel på lenge har endelig kommet. Påska har gått alt for fort. Skulle ønske den var så mye lenger 3,5 uke igjen reiser til Finland videre til Russland på fredag. Gleder meg ekstremt til og komme hjem igjen. Masse spennene planer for tiden som kommer. Var på påskeutsilinga med tre av oppdretteres hunder. Ble ringt kl 06:15, og ble spurt om jeg kunne reise alene. Og jeg sa jo ja. Fikk på meg klærne og satt meg i bilen og kjørte de milene som er til oppdretter for og hente hundene og utstyret. Veldig stressa men og veldig fornøyd. Roger-den hannen jeg hadde med løp jeg inn til med hans første cert og bim. De to tispene fikk rødt og ferdig med det. Dårlig bilde men ja. Fine gutten

Tusen takk for anbefaling @Wachita, skal sjekke ut Kvina

OMG!! Hahahahahaha...nå fikk du meg til å gjenoppleve hele episoden i sakte film med en hysterisk NOOOOOOO i bakgrunnen

Den minner meg om Ingebrigt Jensen (fotballfyr) som fortalte at de pleide å ha konferanser på Ona fyr. De kalte konferansene Ona 1, Ona 2 osv. Etter Ona 8 het konferansene Onakonferanse 9 osv.

Nei, vi hentet han i østfold (det er der både jeg og samboer er fra)

Har funnet meg ny favorittselger på Etsy. AlakazooDesigns Så mye lekkert! Og planning er faktisk ordentlig moro!