Leaderboard

Nå begynner det bli liv i valpekassen. De har oppdaget at de har stemmer, og da må det boffes og grøvles på alle de rare lydene de lager selv De er jo bare søte der de stavrer seg av sted, detter litt, reiser seg opp, og vakler videre. Jentungen har sterke meninger, er man født på kvinnedagen, eneste jente i flokken og med Mocca til mor, er det vel ikke annet å forvente... To ganger i natt vekket hun meg, da sto hun med frembeina på valpekasse-kanten og hyyyyylte "slipp meg ut". Jeg fortalte vennlig, men bestemt, at det er litt teit å skulle ut å gå når man egentlig ikke kan gå skikkelig, ikke ser skikkelig og hører bare sånn bittelitt. Hun ble litt sur, men avfant seg med situasjonen og la seg grumlende ned midt i flokken av brødre

Personlig skulle jeg ønske at flere raser hadde brukskrav, jeg tror at mange raser hadde hatt veldig godt av det. Heller feks sidestilt flere sporter for å få til brukskravene, men at det iallefall fantes noen form for krav utenom å se pen ut for å få et championat.

Trym er lagd for å være syk Virker som om han koser seg glugg ihjel der han ligger og sover oppå 3 puter med pledd over seg og blir kun vekt 6 ganger når han blir matet med våtmat og blir bært ut på plenen for å tisse Gleder meg til imorra, da kan vi gå ned til 3 ganger mat om dagen

Hvorfor er det relevant at rasene ikke brukes per i dag? Rasestandarden ble da vitterlig skrevet etter de hundene som ble brukt, og da burde de se ut som dem, om de brukes eller ei. At man synes mye pels, størrelse og ”masse” ser mer flashy og showy ut, gjør det ikke mer korrekt i forhold til den opprinnelige standarden. Jeg liker utstilling som konsept, når man bruker det som det var ment: å dømme en hund opp mot en standard, for å få en viss homogenitet innen rasen. Det jeg har lite til overs for, er konkurranseaspektet, som gjør at man avler på alle slags rariteter fordi det er ”showy” og pent og vinner, som denne hunden: i stedet for i tråd med hvordan rasen burde se ut for å greie den jobben den ble skapt for: Den øverste hunden er en GCh og er av den typen som vinner på dagens utstillinger. Den er både for høy, og for bred, til å komme seg inn i et hi. Det er verken jakt eller den vanlige mannen i gata som har gjort dem dobbelt så store, det er utstilling og utstillingsinteresserte oppdrettere. Den nederste er av den typen som enda brukes på jakt i dag. Som man ser er den mindre ekstrem på alle måter, men i motsetning til den øverste ser den faktisk ut som en FOX terrier, ikke en utstillings-terrier. Og dette er jo bare det rent eksteriøre som er feil med dagens utstillingshunder, jeg har ikke en gang nevnt hvordan det påvirker bruksegenskapene som sitter i topplokket. Det burde vært brukskrav for alle raser med et bruksområde i dag, som har et faktisk formålfor å bevare egenskapene til rasen, ikke slik som den tullete blodsporprøven for dachshunder. I tilegg burde det være krav om kvalitetspremiring på utstilling, men det er det jo for de aller fleste raser allerede. Fort the record: Min erfaring med am. cocker i full utstillingskondisjon, og det er ikke bare synsing men førstehånds erfaring med flere hunder gjennom over et tiår, gjør at jeg vet at det ikke bare er å ”gå en tur i marka” med disse. Den fotside pelsen der tåler ikke å bli slepet gjennom søle og kvast x-antall ganger i løpet av en uke, for ikke å glemme hva det krever av både tid og arbeid for å rydde opp etter en slik tur… Man får ikke en like pen pels på en hund som brukes rett og slett, sett i forhold til de som kun luftes på plenen og på tørt føre.

Haha! Søstra mi fikk beskjed om å søke på en stilling halvannen times kjøring unna hvor et krav var at man kunne snakke vietnamesisk

Ranunculus Asiaticus... Var sikker på det var en eller annen trylleformel fra Harry Potter jeg , men det er visst en av mine varelinjer. Hæsjtægg brattlæringskurve

For min del handler ikke denne debatten så mye om eiere av pelshunder evner å gi hundene en meningsfyllt hverdag eller ikke (for det tror jeg mange klarer uten store problemer), men om hvilken påvirkning utstillinger, og da spesielt Crufts, har hatt på pelsens funksjonalitet. Kan vi ikke diskutere det, a? Det er morsommere! Legger ved et bilde av den første internasjonale utstillingschampionen hos borzoi, han hadde også sølvmedalje på ulv i Russland. Pelsmengden er noe helt annet enn det man ser nå om dagen, selv en tispe ville blitt kasta ut av ringen med en sånn sveis.

Vet ikke om det er helt innafor, men screenshotet noen av bildene.

Mitt problem med utstilling er at fokus på bruksegenskaper ofte forsvinner. Folk har hunder ene og alene for utstillingshobbyen, og dermed er ikke bruksegenskaper noe de forholder seg til i hverdagen. Og hva skjer når en ikke tar hensyn til bruksegenskaper? Forblir rasen brukandes til det den opprinnelig skulle brukes til?

En bekjent av meg fikk en gang besøk av en kjent eksteriørdommer, som hadde samme rase som ham. Dommeren satt lenge og strøk på hundene hans, med et litt forundret uttrykk, og sa : Hva er disse kulene på lårene deres ? Hundeeieren tenkte seg om litt, og svarte :Mener du lårmusklene ? Historien er sann, og forteller vel litt om utstillingsgreien, når en dommer ikke vet hvordan muskulatur kjennes ut.

Ser ut som jeg har hannhund i boks Det blir utrolig spennende, og litt skummelt

Vi har vært ute og gått i pausen mellom snøføykene, heldig med den. Og mens jeg gikk tenkte jeg på hvor glad jeg er for at Sara var i London for noen få uker siden og ikke nå. Det er jo forsvinnende liten sjanse for å bli rammet av terror, men om hun hadde vært der nå så hadde jeg uansett dødd av skrekk. Og så gikk jeg der og tenkte på snille harehunder.

"Så fin valp du har", sa en eldre dame."Bare la den hoppe og sprette, valper skal jo være litt viltre" Joda, men "valpen" er snart 10 år gammel Noen blir veeeldig glad når hun får oppmerksomhet fra snille damer...

Nå har jeg prata med denne oppdretteren. Tok mot til meg og ringte. Hun beklaga selv hvordan hun hadde møtt oss og fortalte oss litt mer. Det blir muligens tispe fra dette kullet da jeg føler vi fikk "greid ut flokene og misforståelsene". ?

Men hun trekker jo ikke i båndet! Tenk så deilig da [emoji3] så i praksis blir det bare som to hunder altså. Lover.

Neida, poenget mitt er bare at jeg ikke skjønner vitsen med å avle frem så mye pels.

Dagens trøttinger: Nese, Jentungen og lille Mys

Den som googler skal finne. Googler du grundig nok så finner du som regel akkurat det du vil lese. Denne for eksempel: Mange har vondt for å tenke seg en harehund som en god familiehund, men det er ikke riktig. De norske rasene er kjent for å være stødige hunder med godt gemytt og gode nerver. Egenskaper som er viktig for en familiehund. Jaktinstinktet ligger latent hos disse som hos alle andre raser. I følge adferdsterapeut på hund Geir Marring, så er det ikke vanskeligere å ha en harehund i familien enn det er å ha en hvilken som helst annen hund. Kilde? NRK, kultur og underholdning.

Tusen takk for omtanken folkens, men jeg innser mine begrensninger og skal derfor aldri ha mer enn to hunder samtidig. Men ja, jeg blir rastløs bare ved tanken på en snill og grei støver! Og så innser jeg av innleggene her at karriereveiledere i Nav egner seg best på konferanser, når man ikke har bruk for dem selv. (Og ellers? Jo, jeg sitter her og googler haldenstøvere).

En av mine bekjente har Am.Cockere som blir stilt ut, og vinner en god del. Og de ser alle 3 jevnlig slik ut:

Jeg har i de to siste kjøpene ihvertfall takket ja når valpene er to/tre uker eller noe og da betalt depositum eller hva man skal kalle det, men det forutsetter faktisk at det blir en valp som passer til meg og det jeg vil ha, og det har jeg jo da gitt beskjed om på forhånd, både hva jeg vil ha og at jeg regner med at jeg får igjen depositumet om det faktisk ikke blir noen egnede.

Forstår jeg det rett som at valpen er relativt nyfødt, men du må bestemme deg nå for om du vil ha ham? Du har jo ikke hatt mulighet til å vurdere om det er et bruksemne. Skulle jeg kjøpt utstillingshund, så hadde ikke jeg ønsket å måtte bestemme meg for hvilken valp jeg vil ha før de er kanskje seks-syv uker. Og eksteriør er lettere å bedømme på småvalper enn bruksegenskaper, vil jeg tro. Hva skjer om du sier ja, jeg kan leve med den fargen, men så viser deg seg å være en pysete valp med diller? Eller en jordnær, passiv valp uten lekelyst eller antydning til motor?

Ja, de er jo noe av det enkleste og tryggeste som finnes Vi stresser ikke med å få ut Zolo, et utmerket hjem er det viktigste, så kan godt hende hun fortsatt er her når du vil ha en kose-støver...

Det er omtrent som når mamma pusher stillingsannonser på meg det, jeg har gitt opp å forklare at det ikke er noen vits i å søke på jobb som journalist som krever både utdannelse og erfaring når jeg "liker å skrive og har vært i redaksjonen i studentavisa en stund"

Du, det må jo være perfekt for @Pippin&Symra! Hun har jo siklet på de kjempe lenge jo! Jeg er ingeniør jeg da.. bare ikke riktig ingeniør

Snakker om pels... hva skjedde her?? Ikke med allverdens godvilje klarer jeg å forstå at noen synes det er pent med all den pelsen, og funksjonelt er det i alle fall ikke...

Keo ble visst onkel igjen her om dagen, lillebror som har vært i action. Brun hund med GP og helsetester, tjohei! Kullsøster i Sveits skal visst også ha kull i sommer, når eieren la ut følgende bilde av paret på FB og jeg scrollet forbi måtte jeg se to ganger at det ikke var Keo og Lyn. Gurimalla så lik hannen er Lyn ved første øyekast Gnager så på nye hjemmesiden, så snoker på alle andres i mellomtiden

Det er jo ikke lov å klage for mye men du verden så godt det blir å få ut denne ungen. Vært et veldig tungt og hardt svangerskap, kroppen sier dette er siste [emoji14] Ikke lenge igjen, og nå er alt klart til ankomst men han får holde seg inni der litt til. Reiste meg fra sofaen istad og føltes ut som å løpe et maraton forøvrig...

Å gå tur på den måten vi gjør her er jo en kulturell greie, mange steder i verden er det helt absurd å holde på sånn Det er vel noe av det utvekslingsstudentene vi har på universitetet her er mest overrasket over når det gjelder nordmenn, all den tilsynelatende meningsløse gåingen

Litt bilder fra Logre foto her!

Hvis det er en trøst så har jeg det på helt andre måten. Jeg husker igjen folk så godt at det er flaut fordi folk gjerne ikke husker meg. Så jeg later som at jeg ikke husker folk når jeg møter de så jeg ikke skal syntes det skal bli for klein stemning får de ikke husker meg

Oki doki, skal gjøre et alvorlig forsøk på å kaste litt bensin på bålet, og sikkert tirre på meg 2ne, i samme slengen. Det er noen ting jeg lurer på når det kommer til pels og utstilling. For er ikke poenget vitterlig å finne ut om bikkjedyret har den pelskvaliteten man er ute etter? Resten av spørsmålene er basert på at den første antakelsen er korrekt. Disse spørsmålene er som følger: - Forutsatt at målet er å finne ut om pelskvaliteten er god, spiller det da noen rolle hva slags klipp bikkjedyret har? Vil ikke pelskvaliteten være den samme åkke som? - Fortsatt forutsatt dette med pelskvalitet, vil det ikke være både bedre og enklere, for ikke å si mer korrekt, å dømme pelsen uten fluffing etter alle kunstens regler, sjampoer med fancy egenskaper, dolling, puffing, tuppering, pulver av ymse slag, pusseskinn osv osv? Sånn som den saken som vant Crufts, den ser jo direkte latterlig ut, der den tusler og ser bredere ut nede enn oppe, faktisk minnet den meg om den bukken vi hoppa over i gymmen på 80-tallet. En kan jo lure på om den samme vovven hadde vunnet om den hadde hatt sveisen til Cocker-Fido Nordmann. Teknisk sett skulle den jo det, det vill vært den samme hunden, med den samme kroppen og det samme gemyttet. - Vil ikke en naturlig pels gi et mer realistisk inntrykk av hvordan bikkjas pels egentlig er? I det hele tatt, hvorfor er det så om å gjøre å style disse bikkjedyra så til de grader, at de for en del raser ikke lenger ser ut som hunder? Det er da ikke mesterskap i frisørkunst, eller hur? Normal stelling, med pelsvask med en normal sjampo, litt føning for de som tørker tregt, og en kjapp runde med børsten, alt sammen kvelden i forveien, burde vært mer enn nok. Så ville voffen fått en naturlig brukt pels når den ble utstilt, og dermed fått vist hva slag pels den faktisk har. Så kan noen forklare meg hva poenget med all denne overdrevne pyntingen er og hva det er godt for, annet enn å gi eierne et frisørhodet å leke med mens de venter på tur i ringen?

Å, så snilt av deg å tilby det! Nesten synd jeg flytta fra Førde Ja, jeg vurderer faktisk å dra på spesialen. Ikke at det blir aktuelt med neste hund riktig ennå, men det skader ikke å sette seg mer inn i rasen Jeg blir i hvert fall bare mer og mer sikker på at en kelpie vil kunne passe meg veldig godt. Jeg gleder meg til snøen er helt borte oppi marka så jeg kan jogge igjen, savner det faktisk nå. Traff på en minimini-bakke og kjente at oppoverbakke-musklene fra vestlandet er long gone

Ja det er jo det. Men greit å få kjøpa valpen i det minste?? var litt redd for hun ikke ville selge valp til oss. Men ser lovende ut nå da. Så da henter vi kanskje hjem en liten pelsdott i midten av mai?

Men er det sikkert at det har så mye å si om det er litt fastbrent belegg inni der da? Det må jo være bortimot sterilt. Jeg er adskillig mer skeptisk til kraftige rengjøringskjemikalier.

Jeg har et sånt feste foran. Veldig fornøyd. [emoji4] På hunden bruker jeg en nomesele, og mellom hund og sykkel har jeg strikkobbel. Sykler innimellom med springer også, og da bruker jeg samme sela, for den har løpende ring bak [emoji4]

Men da kan du vel bare ingenigjøre ting vel nå synes jeg du er vanskelig...

og på den andre siden- et eksteriørkrav for å beholde noenlunde type på hundene

Jakt affer http://synergonafghanhounds.com/

Ny type halsbånd, og ny type kobbel/leietau! Her som sett i matchande blått og brunt.

De hadde neppe ha gjort det mange ganger her i huset verken det ene eller det andre

Men selv om det er en selskapsrase skal den forhåpentligvis gjøre noe annet enn å ligge til pynt i sofaen hele livet. Å gå tur i skogen med fotsid pels slår meg som fryktelig upraktisk. Konstruksjon kan jeg forøvrig være enig i, men det må da være mulig å forbedre den uten å få ti kilo pels på kjøpet?

Takk for godt svar Nei, det spiller liten rolle eksteriørmessig sånn sett, det eneste som ryker er den dumme tittelen. Samtidig kan det jo hende at det er andre feil som vil dukke opp ved en annen hund så det ikke er mulig der heller. Eller kanskje den ikke egner seg uansett. Jeg kjenner litt på det du sier om at førstevalget i et annet kull ikke nødvendigvis er bedre enn tredjevalget i dette kullet. Samtidig er det jo sånn sett ikke noe tredjevalg siden det bare er en med buff og eneste grunn til at det er den ingen vil ha er fargen. Noen ganger er jo livet litt tilfeldig. Sitrerer deg litt lenger ned for resten av svaret: @SFX og @Belgerpia: Jeg stoler på at oppdretter sier ifra om det er en valp som ikke vil passe oss. "Tredjevalget" her kan jo være den beste valpen også sånn sett, siden det er fargen som gjør at det er den som er ledig. Vi har dessverre litt "uflaks" med at to av hennes jaktkompiser vil ha hannhund... Forstår samtidig godt argumentene om at det er et sistevalg, men dersom oppdretter er ærlig om det er en valp som passer eller ikke så vil det jo sånn sett bli det samme? Æsj, dette var vanskelig. Ja, egentlig er det bare en tittel og helt tullete å legge masse vekt på.. Men.. Ja... Digby

Jeg har funnet det perfekte treningstipset! Jeg skal trene hver gang jeg har lyst på sjokolade! Haha, da blir det masse trening på meg. Jeg hadde en gang et prosjekt om å jogge hver gang det regnet, og når man kommer fra Bergen, så blir det fort mye jogging da! Men det varte ikke så lenge. Jeg har troen på at dette prosjektet når lenger. Det er lov å faktisk spise den sjokoladen jeg har lyst på en gang i uken, men utenom det skal det trenes! Jogging, yoga, styrketrening, dansing. You name it! Jeg skal gjennomføre det når lysten på sjokolade kaller. I dag var jeg på dansing i 1,5 time. Vi kalte det for bikram dansing i dag, fordi det var skikkelig varmt i dansesalen (for en gangs skyld, jeg har holdt på å fryse tærne av meg der inne før). Da ble man god og svett . Det ble den beste oppvarmingen og pre-workouten, for rett etterpå stakk jeg på styrketrening og hadde så mye energi! Kjørte en overkroppsøkt på ca 45 min.

Hos oss har det vært rolig med besøk etter fødselen. Bortsett fra mamma da, men hun var her ofte før fødselen også Ingen vil komme og forstyrre oss, men samtidig så sitter jeg her hjemme og er i fin nok form til at jeg rekker å kjede meg, så jeg hadde ikke hatt noe i mot besøk Men vi er mye ute på tur, stort sett hver dag, så vi får brukt litt tid og energi der istedet Eneste problemet jeg har hatt med andre mennesker etter fødselen, er at alle andre er ekspert på min unge. Jeg er møkklei av å høre "du må pakke dyna rundt henne!" samtidig som jeg åpner opp dyna fordi hun griner over å være varm. Eller "hun er sulten!" rett etter et måltid, bare fordi det kom en lyd fra henne. Eller, eller, eller Enda mer irriterende er det når folk(*host* mamma) kommer og vugger og bysser til hun sovner, for så å fortelle at hadde vi bare gjort slik og sånn, så hadde det ikke vært noe problem med å få henne til å sove hele natta. Nevnte jeg at vi ikke har eller har hatt noe problem med å sove hele natta? Det ble visst en liten utblåsning. Jeg trengte visst å få klage litt Edit; og diskusjonen angående når man skal begynne med grøt! Kommer en person til og sier "stakkars unge, du kommer jo til å sulte henne!" når jeg forteller om at anbefalingen som gjelder nå er på 6 måneder og ikke 3 som det var før. Da kan det hende at jeg blir mannevond

Det handlet vel opprinnelig om at noen fikk beskjed om å IKKE slippe whippeten for å løpe løs, da den ville bygge "feil" muskler, og da altså kun sykle med den i stedet. Jeg tolket det ikke som at det var noe problem å sykle med hunden, men at det ble reagert på at hunden ikke burde gå løs på grunn av utseendet på musklene ift utstilling.

For å være ærlig, så synes jeg ikke det er et så stort problem om hunden ikke får en skogstur på lørdagsettermiddagen når det er dobbeltutstilling - jeg går heller ikke inn i skogen med mine hunder kvelden før en utstilling. Det er så mange flere hverdager enn utstillingshelger hvor hunden kan få gå på tur. Jeg synes ikke det er kult å gå i regnet over en humpete, klinete parkeringsplass for å komme til utstillingshallen, og måtte innse at de hvite potene på min hund ble borte et sted langs bilrekkene, så jeg skjønner at hunder trilles og kles på når de har mye mer pels enn bare poter som kan bli skitne. Jeg har ingen problem med å akseptere at en tar litt hensyn kvelden før en utstilling. Spørsmålet er hva som skjer ellers i året. Så er jeg også klar over at enkelte mener de ødelegger pelsen om hunden går på tur utenfor asfalt, holder seg inne i regn, osv - jeg har bekjente som sjekker værmeldingen for å vite når hundene skal få tur den uka, og deler opp etter hvem som er pensjonert og hvem som skal på utstilling. Men - jeg vet også om folk som for best mulig oppladning til stevner i RL og LP holder hunden helt i ro et par dager, så de skal være mer "på" i ringen, som tvangsroer hunden i bur så den ikke skal være "lei av" føreren sin fordi de kanskje hadde tilbragt mer tid sammen de siste dagene før stevnet om hunden fikk gå fritt i huset. Er det noe triveligere? Jeg snakker da ikke om å ta en treningspause de siste 72 timene før et viktig stevne, men at hunden ikke får tur i fall den bruker opp energien sin. Det høres heller ikke ut som et sunt konkurranseliv. Jeg mener ikke å være ufin, men det er grums i de fleste sporter - konkurranseinstinkt med sterke ambisjoner kan bikke over til dårlige avgjørelser for hunden uansett om en løper venstresvinger eller går venstrevendinger. Og når vi snakker om hva folk gjør for utstilling, så vet jeg om flere enn én aktiv utstiller som innrømmer at de ville gitt hunden kortere turer om det ikke var for utstillinger - det gir dem motivasjon til å bygge god kondisjon og gode muskler, når de ser at det gjør at hunden presterer bedre og kan hevde seg. Det er et godt poeng - da jeg var på Crufts i 2009 fikk jeg utdelt brosjyre om en helt ny sport i England. Nå husker jeg ikke hva den het, men jeg var i hvert fall målbundet over at denne nye konkurranseformen basically var å møte opp i en park med hunden sin, og gå tur i en markert løype, og du ville få diplom og utmerkelser alt ettersom om du gikk 1, 3 eller 5 kilometer. Hvis folk må få medalje for å gå tur med hunden sin, da er det kanskje ikke noe de gjør regelmessig og av seg selv? Det var altså ikke snakk om jogging eller noe slikt, det var rimelig korte gåturer. Jeg tok lenge vare på brosjyra, for jeg ble så oppskjørta over hva den symboliserte. Trude Kjendis-Veterinær var jo også i England i mange år, og hadde spalte i et av de norske ukebladene mens hun bodde der, hvor det ble oppstandelse i norsk rasemiljø da hun klarte å uttale seg om at en berner ikke passet om du ønsket en hund å jogge med, fordi den bare ville dra deg bakover (for øvrig måtte du også ha vannbøtter for å gi de nok vann og pose fra Rema 1000 for å plukke opp møkka etter dem). Vi lurte veldig på hva slags bernere hun traff i England. Så vidt jeg vet, ble hun invitert til å komme på vår hovedspesial, og hun ble invitert til å bli med på den årlige kløvturen i fjellet. Hun svarte aldri, om invitasjonen nådde fram. Dette er så lenge siden at vi hadde ingen kjappe kanaler for internasjonal kontakt, så vi fikk ikke uformelt og lettvint spurt den britiske raseklubben om en uttalelse. Dette er under ti år siden, men det har tradisjonelt vært kulturforskjeller i hundehold på mange områder. Mulig hun møtte mange feite og late bernere, men i Norge kan en normal turgåer og mosjonist fint ta med seg berner på joggetur. Da jeg var på utstilling i Kroatia i fjor, så spurte jeg vertskapet om tips til et sted å gå tur med hundene - de viste meg veien til en kunstig innsjø med asfaltert gangvei. Da var det faktisk hyggeligere å gå på fortauene i landsbyen og se på bygningene, enn å gå i fugleskrik i sikksakk mellom fuglebæsj I april arrangeres Bernese World Wide Walk, som er en fast dag i året hvor hele verden går på tur med sin berner. For oss i Norge er det i og for seg ingen biggie, men vi gjør jo et nummer ut av det for å markedsføre rasen i det offentlige rom. I andre land er det den eneste gangen i året at folk treffes for å gå tur med sin berner.

Men altså, det skal ikke stikkes under en stol at der finnes mennesker som er så redde for å ødelegge pelsen til hundene sine at de hindrer dyrene, selv om de aller, aller fleste lever hos engasjerte hundefolk med et normalt, grisete og aktivt hundeliv. At norske utstillere, som i åpent forum, forteller at de holder småhundene sine inne i campingbilen hele helga, med tissematter på gulvet, for å unngå å lufte de ute og få skitt i pelsen. De går fra tissetepper til burtralle og utstillingsring. At hundene hjemme ikke luftes på gress eller i skog, bare gatelangs, for å unngå slitasje og skitt i pelsen. Da har det gått hakket for langt..

Jeg har ikke fått lest ferdig denne tråden før nå, fordi jeg var på nettopp Crufts, og jeg synes jo det er trist at en utstilling skal få et negativt stempel - om det var direktesendte gruppefinaler fra en internasjonal utstilling i Italia eller den store russiske vinnerutstillingen som var nå i helga, eller fra Letohallen eller fra en utstilling i Japan, så tror jeg at en på alle disse kunne sett handling en reagerer på, hunder som virker mistilpass, raserepresentanter som er ekstreme, grooming som har gått over alle støvleskaft, også videre. Jeg synes det er leit at Crufts (og Westminster) skal bli stående som syndebukker for noe som faktisk er et internasjonalt anliggende. Crufts er en utstilling du må være kvalifisert til for å få delta - det er dermed selvfølgelig mye prestisje i både å delta og å vinne. Men jeg klarer ikke å tro at verken handling eller grooming endres radikalt fra kvalifiseringsutstillingen til selve Crufts. Jeg synes også det er leit at - i det store bildet - noen få raser skal brukes for å sortmale en hel, stor begivenhet. Jeg var som sagt der i år, var påmeldt med to hunder og stilte en, og fulgte rasebedømmelsen tett - over 200 påmeldt. Fordi jeg var der med hund, var jeg også mye i benching-området for å følge med på ham. Jeg fulgte også med et halvt øye med på en annen ring, fordi en venninne stilte der. Jeg så for det aller meste trivelige hunder som hadde det fint i ringen, som ble vist på en måte som ikke plaget dem (jeg så flere elendige handlere jeg fikk lyst til å riste litt i, og forklare at om de tripper med korte steg så vil deres gigant-rase umulig kunne vise et godt driv i naturlig tempo - men det skader ikke hunden), det var rolig og avslappet i benching-områdene. Det jeg også så, var en flott raserepresentant som viste seg til sin fordel i raseringen - først i sin klasse med over 20 påmeldte, deretter rett i konkurransen om beste tispe, og selvfølgelig deretter rett i BIR og BIM, før de måtte gå til oppsamlingsringen for å gjøre seg klar til gruppebedømmelse - og da var tispa sliten, og viste seg dårligere. Men det er å forvente; de er ikke roboter. Hannhunden hadde også mer sprut i frasparket under kåringen av BIR og BIM; han hadde jo hvilt seg mens 100 tisper ble bedømt. Jeg fikk med meg mye av rasebedømmelsen på en rase jeg skal anonymisere, for jeg har sett rasen stille i Norge uten at en eneste en av de påmeldte lot seg ta på av dommer - mens alle jeg så på Crufts lot seg fint håndtere og løp med frie bevegelser. Vi var der også en hel dag for å titte, shoppe og bli kjent med området. Ikke en eneste gang hørte jeg over høyttaleren beskjed om hund i varm bil som trengte assistanse (det var mange parkeringsvakter som gikk rundt og sjekket) - hvor ofte hører en ikke det i Norge? Og siden det ikke er lov til å fjerne hund fra hallen før 16:00, så var selvfølgelig det meste av hunder innendørs. En eneste gang, på de to dagene, hørte jeg beskjed om at eier av hund si og så måtte gå til bench fordi hunden trengte tilsyn. Det er klare regler for hvordan hundene skal oppbevares i benching-area, og det går vakter rundt som sjekker. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg ble bare så skuffet over det jeg opplevde som en unyansert stempling av Crufts som den store synderen. Problemene som pekes på er reelle, men de er ikke isolert til de to utstillingene som har direktesendte gruppefinaler på nett og TV. Vi er mange som er glad i Crufts, som synes det er prestisje i å være kvalifisert, som synes det er stort å få delta, og som gladelig kjører 450 mil for å få løpe med hunden sin på det sagnosuste grønne teppet, som synes det er stas å få sammenligne egen hund med andre hunder som har kommet gjennom kvalifiseringsnåløyet (så vet vi at det nåløyet har varierende størrelse alt ettersom hvor en er), og som står ringside i flere timer til du mister følelsen i tærne for å studere og se på flotte hunder fra hele Europa. Jeg ønsker ikke å rosemale noe som i bunn og grunn er en veldig stor og ordinær utstilling, men med litt vanskeligere påmeldingsrutiner enn ellers. Men jeg tør påstå at de aller fleste hundene som stilles på Crufts er like sunne som de du finner på enhver annen utstilling - og mange av oss klarer å vise hundene uten å behandle den som en trillekoffert. (Foto: Sergey Morozov) Jeg er stolt over at jeg fikk til å kvalifisere to hunder for årets Crufts, og jeg nekter å tro at jeg bidrar til å gjøre mine hunder eller rasen generelt noe mer usunn av å stille der framfor om jeg heller drar til WDS i november eller NKK Oslo i juni. Det er ikke navnet på utstillingen vi må ta tak i. Kveldens hjertesukk... Det var bare deprimerende å lese denne tråden, og jeg følte at jeg burde skamme meg som stilte på et slikt "fesjå" - hvilket jeg ikke gjør, tvert imot.