Leaderboard

Du ble revet bort fra oss så altfor tidlig. Du ble bare 8 år, men likevel var du gammel på slutten. Gammel til sinns og gammel i kroppen. Du lovet meg at du skulle bli gammel. Vi skulle ha mange gode år sammen framover, og du skulle lære meg så mye mer. Første gang vi møtte hverandre var jeg 13 år gammel, og du var 4 uker. Datoen var 8. mai 2004. Jeg husker den dagen så godt! Jeg besøkte min første hund for første gang. Den dagen ante jeg ikke hvem av dere tre jentene som skulle bli min. Allerede fra den første dagen fikk jeg et ekstra øye til deg. Valpen med navnet Elwira var den som skilte seg ut for meg. Jeg tror også at du ville være med meg hjem. Du sov i fanget mitt under hele oppholdet. Når jeg dro var det bare en hund jeg ville ha: Elwira. De neste ukene gikk sakte. Jeg hadde et bilde jeg tok av deg over senga, og håpet på Elwira hvert sekund. Jeg hadde sistevalget, så jeg var veldig nervøs for at du skulle gå til noen andre. En uke før jeg hentet deg fikk jeg en telefon fra oppdretter: «Elwira kommer til dokker». Jeg har aldri vært så lykkelig! Min Elwira, endelig var du min Elwira. Jeg fikk deg hjem litt over 7 uker gammel. Vi koste oss fra morgen til kveld. Jeg hatet å være på skolen den første perioden, borte fra min Elwira. Den neste tiden vokste du fort. Hele sommeren hadde vi sammen, og jeg ble utrolig glad i deg. Du var en engstelig sjel. Ikke glad i ting som var skummelt, spesielt noen mennesker var skumle. Men jeg og du kom oss igjennom hverdagen med lite skumle opplevelser. Folk reagerte på at en 13 åring kunne ha ansvar for en så «ustabil» valp. De skjønte ingenting de. Du var ikke ustabil, bare litt usikker på verdenen du var født inn i. Sammen dro vi rundt for å oppleve ting fra du var liten. Jeg hadde hørt at alle valper må sosialiseres godt, så det skulle vi og. Du var en tøff jente! Du var med på alt, og viste deg å være stabil og flink i de aller fleste miljøer. Tog, buss, byen, skogen, fotballkamp med unger, båten til familien, fjellet, sauer, alt gikk bra. Andre hunder og store mennesker med brå bevegelser var skummelt. Og det var en usikkerhet du aldri ble helt kvitt. Før jeg fikk deg leste jeg mye av Jack Londons villmarkseventyr. Jeg elsket å lese om villmarken og friluftsliv, men hadde selv ikke noen annen erfaring enn speideren. Når du kom begynte et nytt villmarkseventyr for meg. Du dro meg daglig ut i skogen. De første årene hadde jeg med meg utallige forskjellige hunder fra nabolaget på tur sammen med deg. Vi likte å ha selskap av noen andre, snille og stabile hunder. Når jeg ser tilbake på dette i dag skjønner jeg ikke hvordan det gikk bra. Ei jente med 5-6 hunder i skogen alene? Nei, uff.. Du var ikke bare min fantastiske hund, også mine venner måtte fint finne seg i at du var en del av gjengen. Du var elsket av alle. Alle ville ha en bit av deg, alle ville holde båndet på tur, og alle ville kose. Du fikk mye mat av folk, og du storkoste deg. Du var alltid midtpunktet når du var med meg. Og det fortjente du virkelig! Når jeg bestemte meg for at du skulle inn i mitt liv ville jeg ha en konkurransehund. Jeg ville ha en flott golden som ville trene med meg, både i lydighet og agility. Mitt hovedfokus den gangen var agility. Når du rundet året var jeg ikke sen til å melde på kurs. Vi gikk til sammen 3 kurs, og trente ukentlig i klubben 3 år. Du syns agility var kult, men det var med eget tempo og gjerne også egne hinderkombinasjoner. Noen hindre er morsommere enn andre mente du. Vi kom oss aldri ut på konkurransebanen. Du var ingen konkurransehund, og jeg var kanskje heller ingen konkurransetrener. Vi trente og hadde det morsomt, og det er det aller viktigste. I lydighet oppnådde vi bronsemerket. Du var ikke enkel å motivere og overtale. Ei jente med sine egne meningen, og et treningshumør som skifta like fort som mine ambisjoner med deg. Etter mange år med trening, og god hjelp kom vi oss igjennom bronsemerket. Du kunne alle øvelsene en god stund før vi fikk det, men du ville ikke prestere uten en skikkelig god godbit underveis. Du var morsomt du jenta mi! Jeg lærte utrolig mye av å trene deg, og i dag merker jeg at jeg sitter igjen med en del erfaring og kunnskap etter deg. Etter at jeg la konkurransetankene på hylla ble fokuset mer og mer på turer. Du, jeg og pappa gikk hver sommer en flott tur på fjellet. Du koste deg utrolig på disse turene! Du gliste fra øre til øre der du trava etter oss med en konstant logrende hale. Møtte vi noen sjarmerte du dem ofte i senk. Min søte, fantastiske Elwira. I tillegg tilbrakte vi utrolig mye tid på hytta i Hemsedal. Her elsket du å være! Der du satt å kikka på utsikten, og bare nøyt å tilbringe tid ute. Etter hvert begynte jeg også å ta deg med på teltturer. Jeg og du har hatt flere turer sammen i marka med telt. Vi koste oss og trivdes godt i hverandres selskap. Vi forstod hverandre godt, og selv om vi ikke kunne direkte prate sammen skjønte vi hverandre og kommuniserte på vårt vis. Jeg kommer aldri til å glømme de kveldene vi hadde foran leirbålet. Bare jeg og du, røyken og lydene fra skogen. Du var min perfekte turkamerat! Etter videregående valgte jeg å flytte til Finnmark for et år. Da måtte jeg forlate deg hjemme hos mine foreldre. Jeg vet at de tok godt vare på deg, men jeg kunne ønske jeg kunne fått den tiden med deg og. Selv om jeg var hjemme med deg i alle feriene, savnet jeg deg hver dag. På rommet mitt hang du på bilder og så ned på meg, og jeg ringte ofte til mamma for å høre hvordan det gikk med deg. Du var ikke spesialt fornøyd med at jeg dro, og virka rimelig fornærma når jeg kom hjem igjen på ferie. Når jeg flyttet sørover igjen bestemte jeg meg for å flytte til Ås for å studere her. Du skulle selvfølgelig være med meg, selv om jeg viste at det ville gjøre det vanskeligere å finne bolig. Vi hadde flaks og fikk bo i ett flott gårdshus. Jeg og du koste oss masse i Ås, og sammen ble vi kjent med nye mennesker. De som blir venn med meg fikk deg med på kjøpet. Alle elsket deg her og. Når jeg ble invitert bort ble ofte du også invitert. Du og jeg var sammen om alt. Du var til og med med meg på skolen flere dager i uka. Elwira, du var ikke mye alene du. Etter ett år i Ås kom jeg en dag hjem med en liten grå og hvit pelsdott. Du syns denne tingen var fryktelig ekkel, og ville ikke ha noe med nykommeren å gjøre. Stakars, lille Mayah fikk en rift i både nese og øre når hun prøvde å hilse på deg. Etter en stund ble du mer og mer nysgjerrig på den nye, og dere endte som bestevenner. Du våknet med ny gnist etter at Mayah kom. Du lekte og logret, og var lykkelig. Vår lille flokk ble til tre, men du var alltid min prinsesse, min dronning. Året gikk, og jeg så du forfalle. Du fikk påvist husstøvallergi, noe som forklarte dine tidligere plager. Etter hvert begynte du både å se og høre dårlig. Siste sommeren dro jeg, du, Mayah og vår venninne Emma på telttur i Femundsmarka. Du koste deg hver dag, og viste at du trivdes. Turen hadde jeg nok lagt opp litt lang, så vi valgte å stoppe mens leken var god. Vi fikk 4 fantastiske dager sammen, men du var sliten på slutten. Høsten kom og du hadde vondt. Jeg viste ikke hvor, og kviet meg til å dra til veterinæren. Du hatet det jo. Du var livredd alt som het veterinærer. I oktober bestemte jeg meg for å ta en helsjekk på deg. Den endte med at du fikk påvist forkalkninger i ryggen, og du hadde en rovtann som måtte trekkes. Inn på operasjonsbordet for første gang. Jeg hadde utrolig vondt av å gå ifra deg hos veterinæren den dagen, men gikk med tankene at du kom til å få det bedre etter at den vonde tanna var fjernet. Du kom hjem, og du var slapp men fornøyd. Etter en stund tok jeg deg med oss ut på en herlig skogtur. Der fikk du løpe løs for første gang på lenge. Dagen etter ble du syk. Jeg ante ikke hva det var, og etter ett døgn ringte jeg veterinæren. Vi fikk fort time, og dro ned samme dag. Etter noen røntgenbilder ble det konstatert at du hadde svelget en stein. Denne var såpass stor at du måtte opereres på nytt. Du var skikkelig dårlig på slutten. Steinen gav deg infeksjon, og kroppen klarte ikke mer. Etter operasjonen sovnet du stille inn i armene mine. Livet ditt endte sånn som jeg hadde lovet deg at det ikke skulle ende, hos veterinæren. Jeg savner deg utrolig, og kommer alltid til å elske deg høyt. Det er du som har gjort meg til den jeg er i dag, og det er du som har gjort mine ungdomsår komplette. Jeg håper at jeg en dag kan se tilbake på vår tid sammen og alle våre minner med et smil og glede. Nå er det bare sorg som kommer. Du har betydd enorm mye for meg, og jeg kommer aldri til å glemme deg! Nå løper du rundt i hundehimmelen og jager kaniner. Kanskje du møter igjen dine tidligere ofre også. Jeg håper du har det bedre nå, og at min avgjørelse om å la deg slippe var rett. Vi sees igjen på andre siden jenta mi. Inntil da: jeg savner deg helt utrolig mye.

NordJV-10 Bå Lammas av Nangijala 24/02-2010 - 24/07-2012 Älskade Casper... Den 24 juli i år fick himlen en ny stjärna, det var du. Jag minns när jag fick se dig för första gången, det var egentligen inte dig jag kom för att se på. Men det var kärlek vid första ögonblick. Du valde mig och jag valde dig. Vi hade många fina stunder tillsammans du och jag. Du var min bästa vän, mitt allt. Du kunde få mig att le även på de mest grå av dagar. Gullegod och alldeles underbar var du! Men så en dag fick du ditt första epileptiska anfall, då visste jag att något var på tok. Du blev gradvis värre och värre. Jag kunde se att du mådde dåligt. De dagar då du var dig själv blev allt färre. Det blev veterinärbesök efter veterinärbesök och samtal mellan olika veterinärer. Tillslut fick vi konstaterat att du hade en hjärntumör. Att vara tvungen att ta farväl av dig så allt för tidigt var något av det värsta jag måttet göra. Men jag gjorde det för dig, för att du skulle slippa ha ont och må dåligt mer. Du fick ligga i min famn tills ditt sista hjärteslag, jag var hos dig hela tiden. En del av mitt hjärta blev riven bort från mig tillsammans med dig. Du var mitt allt. Saknar dig varje dag så att det gör ont. Men nu vet jag att du dansar runt i himlen utan att ha ont eller må dåligt mer. Älskar dig för evigt och alltid min älskade Casper, jag glömmer dig aldrig ♥

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg Jeg gjemmer ansiktet i pelsen til hunden min Min trofaste hund Hva skulle jeg gjort uten han? Når alt raser Når jeg mest av alt vil rive meg i håret og skrike Da er han der De store øyene De er så milde og så kloke De forstår Når jeg mest av alt vil ligge under dyna hele dagen Slippe å forholde meg til alt Da er han der Logrer med haletuppen Jeg ser vekk Logrer med hele halen Jeg ser på han Logrer med hele seg Jeg smiler Logrer med hele seg, hopper frem og tilbake og det oser glede Jeg ler Han vasker vekk de siste tårene Ute på tur Alene så på vakt Alt er farlig Alt er en trusel Alt gir meg utfordringer Jeg vil være usynlig Med verdens beste hund så glad Det skumle er der fortsatt Men jeg er ikke alene Jeg blir tydeligere og blir sett når han er med Men jeg er ikke alene Det er tungt, tøft og vanskelig Men jeg er ikke alene

Det er vel nesten på tide at de får egen tråd? Syns dere ikke? Jeg tror ikke Kiwi hadde egen tråd fra før. Så da kan vi jo begynne med Kiwi, som er født 03 desember 2010, snart hele 2 år er hun. Tiden går dritkjapt, men nå var jo hele valpetiden hennes preget av veterinærbesøk, operasjon, nye veterinærbesøk, bli neddopet og røntget hver 3 uke, rehabilitering og veldig lite tid på å være valp. At hun har vokst opp å blitt en av de beste hundene jeg har eid er uforståelig for meg, hun gikk glipp av mye sosialisering og miljøtrening, men til gjengjeld så ELSKER hun veterinærkontor og veterinærer. Make sense, right? Hun har en sjarmerende personlighet, som man bare må bli glad i. Jeg er glad jeg valgte den oppdretteren jeg valgte, og hun var fantastisk når jeg fortalte om diagnosen til Kiwi og blir det ny skotte blir det hos samme oppdretter. I tillegg til at hun avler sosiale og trivelige skotter. But we need pictures, so here we go. Kiwi som valp, før alle problemene med bena hennes begynte. Emma var i andre enden av denne lenka, men tror egentlig ikke hun merket noe til Kiwi Kiwi viser hva hun syns om røyking Litt lite bein. ^^ Hun er fornøyd fordi jeg satt henne oppå ett bord for å ta bilder av henne Viktig å hilse på store hunder Kiwi viser sin smarte side Hun kan ikke svømme, har prøvd 2 ganger, endte begge ganger med nesten drukning, men hun elsker vann for det Det er ikke lett å bo med en mynde. Løpe løpe løpe De siste 3 bildene viser igjen Kiwi fra sin smarte side, her prøver hun å drikke mens hun løper igjennom vannet, her er resultatet: Ser ut som hun fikk litt vann med seg?

Så må vi skrive litt om Minion, som fikk navnet fordi jeg liker filmene Megamind og Despicable me. Rasen passer egentlig navnet også, på en måte, Minion passer ihvertfall navnet sitt. Angrer foreløpig ikke på rasevalget, hun er søt hele tiden, og jeg ser ikke for meg at det skal bli problemer senere heller. Når jeg sier søt hele tiden, så mener jeg selvsagt ting som å hente sko som hun tar med seg rundt i huset. Skal alltid ha drakamp med båndet. Men en veldig enkel og herlig valp. Hun er vel den hunden jeg har hatt til nå med mest lek i, men kan nesten ikke konkurrere med Kiwi i ivrighet etter drakamp, men veldig nærme. Hun finner seg i at katten Morgana bruker henne til å finpusse sine jaktferdigher, spesielt når Morgana skal øve på sine nedlegge bytte ferdigheter. Morgana klamrer for harde livet rundt halsen på Minion, tar strupetak og venter og venter og venter, for normalt ville jo byttet slutte å puste, ikke sant? Minion ligger på gulvet og titter litt forvirret rundt og lurer på hvorfor det henger en katt fast i henne, men merker ikke noe til at Morgana har satt tennene i henne, så Minion venter til katten går lei. Så til bildedelen. Noen få dager etter at jeg hentet henne Det er viktig å bære på ting når man løper Ørene hennes er all over the place, og jeg er nysgjerrig på om de ender opp som myndeører og noe helt annet Klarer du å se hva hun hopper etter?

HekleNÅL: StrikkePINNE: Sånn, nå kan du velge en og begynne!

Oi! Det visste jeg ikke. Takk for info.

Aha. Snodigste jeg har vært med på, at et NM som ikke er offisellt arrangeres på/ved/med NKK som definitivt er offisellt..

Har du skrevet her er du pliktig til å selge den!

Valpisene har blitt 4 uker gamle (på torsdag) <3<3<3<3<3<3<3

Nå har jeg vært veldig lite aktiv på sonen i lang tid fordi dere stjeler så mye av tiden min! Så når jeg nå er tilbake, så er det så klart fordi jeg behøver noe av dere, hehe! Jeg skal til USA og hente to hunder (weee!), bestilte billetter i går og fikk grønt lys på hund om bord i dag, så nå er det om å gjøre å finne noen som kunne tenke seg å passe heim og labb i en ukes tid. Jeg har to greie collies, tre katter som går ute og inne og en gjeng høner som behøver tilsyn mens jeg er borte. Bor på et idyllisk småbruk på Tjøme i Vestfold med 5 mål inngjerdet tun og turmuligheter ved havet rett utenfor døra. Jeg reiser på morgenen søndag 2. desember og er tilbake mandag 10. desember. Mulig jeg kan ordne med noen andre de siste dagene. Har et fint bryggerhus med varmepumpe og nytt kjøkken/bad. Har mobilt bredbånd og stor TV med mange kanaler. Eneste er at vi har brudd på overvannsledningen fra kloakken, så vannbruk må begrenses til et minimum. 5 min fra Tjøme sentrum, 30 min fra Tønsberg og E18. Kan betale litt. Etter mange måneder med tungtransport og renovering på tunet, samt mangel på sommer, er det ikke like strøkent nå, men fint allikevel!

Pluto er en liten herlig fyr på 6 mnd. Han er egentlig omplasseringshund. Han er vel igrunn en liten hund i en stor kropp, som elsker å ligge i sofaen, senga og tror han passer på alle fang. Han er en blanding mellom boxer, rottweiler, am.bulldog og ridgeback, selv om fargene hans egentlig sier noe annet. Han elsker å kjøre bil, spise, og jage katter. Vi angrer ikke et sekund på at vi fikk han, han er akkurat som barnet vårt. Sjefen på jobb.

Jeg glemte jo å legge ut ett bilde av Minion.

og du synes det er rart at lokket bli ødelagt heletiden?

Sant - men man kjøper ikke retinaskjerm når man egentlig ikke trenger det og i alle fall ikke har råd til det

Når jeg leser om røytehundene så priser jeg meg igjen lykkelig over å ha en hund jeg bestemmer når skal være i pels dvs hele tiden

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner. Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at det han driver med der ikke er greit. Jeg mener ikke at han skal bankes, men han trenger tydelige beskjeder og klare grenser på hva som er greit og ikke greit. For glefsing kan fort bikke over på noe annet... :S

Med innredede bur, leke-objekter, gravekasser, rør/hengekøyer OG streng selektiv avl, kan MYE forbedres. By deliberate selection for behavioural traits, it is possible over only a few genera- tions to change the temperament of farm mink towards human beings. After 5-6 generations, 90% of the mink selected for fearful behaviour responded fearfully, and the response was stable from August to November. Selection for behavioural traits in farm mink, Steffen Werner Hansen, 1997. Jeg er overrasket over at det fremdeles er så mye fryktsomhet hos pelsdyr (rapportert i den nye lynnerapporten på pelsdyr, UMB 2012). Det forteller meg at pelsdyroppdretterne ikke har vært flinke nok til å avle på de tillittsfulle og rolige dyrene. Alt i alt ser jeg ingen grunn til at vi skal ha pelsdyroppdrett, og i hvertfall ikke subsidiert! Det bør ikke komme som noe sjokk på noen at denne typen viksomhet bør avvikles. Jeg er for at alle subsidier bør fratas innen 5-10 år. Da har alle god tid til å bygge opp en annen næring.

Hvis du setter av disse pengene du har mulighet til ift budsjettet, så bør det jo ikke ta så lang tid før du har spart nok? I tillegg går det an å ønske seg penger til jul o.l. Om du jobber får du jo skattefritak til jul (om jeg har forstått rett?) og om du studerer så får man ekstra stipend i januar. Finansiering og forbrukslån er ikke økonomisk fordelaktig alt i alt!

Ståbilder av valpene (4,5 uke gamle) Sukk, hannhunden er bra lekker meeeen, har allerede 2 hannhunder og det blir ikke aktuelt med en til, har nok galskap i huset fra før av

Konkurransen er avsluttet, og det ble dessverre "bare" en andreplass selv om jeg tilslutt hadde over 4500 stemmer. Fikk en trøstepremie da, så får i det minste gratisbilletter til DOGS4All Tusen takk til alle dere som stemte på Taxi

du er ikke glad i meg noe mer....

Prikkedyret har vært på tur OG posert litt! Startet turen som trekkhund! Trakk meg i ca 3 km i oppoverbakke. Han er sånn ok sliten Men ikke værre enn at det går an å lukke kjeften :angel: Flotte gutten til matmor! Poserer litt sittende også! Han har mye øvelse i å posere :angel: Elsker hodet til prikken min! Håper han gir dette videre til sine valper Både innsiden og utsiden vil vi gi videre til valpene Så måtte vi posere litt ved den faktiske steinvarden! Booooring! Synes Nico! Sååå, når han fikk nok av å sitte der som fotomodell skjedde dette --> Det er FIN utsikt fra vardestua Fint ja Men her begynte fotolyset å gå fra oss Savner lys og sol! Det bir mørkt aaalt for tidlig jo Så da begynte vi å sette snuten hjemover og tok en omvei hjem. og avslutter derved med bilde av Nico foran vardestua!

Tenk deg hvor artig det ville blitt på lp-banen om det var sånn at man kommanderte i det (etter) hunden gjorde ting, a

Dette er veldig koselig, men samtidig noe av det kjedeligste jeg har gjort på lenge. Passer veldig fint å pusle med når jeg ser tv-serier da!

Nå kan jeg jo ikke kikke mer i denne tråden jo.. De er altfor fine!

Hjortehund er en av de rasene jeg er skikkelig betatt av, men som ikke passer inn i mitt hundehold i det hele tatt (akkurat nå i alle fall). Men jeg tåler å drømme meg bort i litt flere bilder, altså!

Det funket fint i fjor i alle fall.

nydelig

Det kommer an på hva slags treningsfilosofi man legger til grunn det. Ja jeg belønner kun og korrigerer ikke. Når vi skal trene så vil nok hunden i begynnelsen av læreprossessen både snuse og gjøre det ene med det andre. Cluet er at jeg vil ha en hund som gjør masse atferder og så belønner jeg dem jeg vil ha mer av. Etterhvert vil hunden korrigerer seg selv så slipper jeg å gjøre det :-) Det er alltid konsekvensene av en handling som fører til endring av atferd(læring). Da er det min oppgave å legge tilrette slik at kriteriene er de rette. Slik har jeg for eksempel trent inn en perfekt fri ved fot etter bodfäldtmetoden. (Eva Bodfäldt, en av beste svenske lydighetsutøvere). Rett kriterie, det vil si minst mulig forstyrrelser og rett belønning. Så er hunden løs rundt meg og fri til å gjøre hva den vil. Så jeg går fremover, gjør vendinger helt om, høyre og venstre og med litt umerklige tilpassiner av meg, så befinner hunden seg pluttselig i helt rett posisjon og belønningen kommer tvert. Det tar ikke lang tid før den bevisst oppsøker den plassen igjen mens jeg fortsetter å gå og det går heller ikke lange tiden før den klarer å gå en meter eller to i riktig posisjon som jeg da kan belønne. Bare korte økter til å begynne med og hunden vil snart følge meg i vendinger og tempoendringer. Så er det bare for meg å gradvis endre kriteriene og la hunden gå lengre og med flere vendinger osv før jeg belønner. Denne treningsfilosofien er effektiv på alle lydighetsøvelser og for høy poengsum stabilt over tid. Må legge til at denne filosofien fungerer dårlig i kombinasjon med å korrigere, altså napper i bånd og den slags. Så svaret på ditt spørmål: lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen? Egentlig ja...da får jeg mer og mer av fokus på meg. Å gidde er egentlig et stikkord. Hunden gidder ikke annet enn å holde øye med meg når vi trener. Man bør ta hunden på fersken når den gjør noe bra.

Kjempe fine begge 2, terrien er skikkelig kul og jeg tror jeg begynner og få en ting for mynder

Vi har alle vært noobies! Hopp i det

Ikke mye hjelp i dette svaret, men jeg syns votten så fin ut med den "stutte" avslutningen

Joan

Nydelige hunder Er jo ekstra svak for skotten din, for det er noe med disse terrierene altså! :snuser: (vi later som om dette er en skotsk terrier )

Prøvde meg på en sånn "lyktevarmer" eller hva i all verden det heter. Bommet litt på størrelsen så den ble alt for stor nederst. Har rakket opp og skal lage en hvit i riktig størrelse istedet

Whops...

Ikke helt riktig de svarene jeg fikk, etter betalingen var i orden og jeg trykket på at hannhund-eiers signatur blir ettersendt så var de forhåndsregistrert og livsforsikringen fra Agria gjelder, om noen andre lurer

Det er ikke akkurat noen trekksele

Vi er ikke forpliktet til å mene det samme, selv om vi henger på samme forum ; Jeg har heller ikke inntrykk av at jeg står alene om å mene som jeg gjør. Jeg kan være enig i det. Var den myntet på meg? Likegyldig i forhold til hva da? På min rase ligger valpeprisen blant klubbens oppdrettere på 12.000-16.000 kroner, og det er ulike argument for å bruke de ulike prisene - men det er ikke slik at de som vinner mest og har mest lovende valper automatisk tar høyest pris. Jeg vet heller ikke om noen i min rase i dette landet som tar høyere pris for en valp som virker eksepsjonelt lovende (tvert imot beholder oppdretterne gjerne den valpen selv). Om du tror jeg sier at linjer er likegyldig i forhold til hvordan valpen kan bli eller egne seg som avlsdyr, må du lese tre ganger til hva jeg faktisk skriver. Og der beviste du at du ikke oppfattet korrekt hva jeg forsøkte å si. Først av alt er jeg ikke ute etter å bevise noe som helst - dette er ikke en diskusjon med et fasitsvar og to streker under, ergo er det ikke noe å bevise. Dette er ytring av meninger med eksempler for å konkretisere og styrke argumentasjonen, og å vise til virkeligheten er ofte ansett som god debatteknikk for bedre å illustrere ens påstander og vise at en ikke henter utsagnene fra løse lufta. Jeg nevnte disse eksemplene for å vise hvor komplisert avl er, og at det dermed er en risiko å garantere noe eller ta ekstra betalt for et utgangspunkt. Ja, vi hadde et drittkull, hvor begge foreldrene var internasjonale champions, og avkommene var så dårlige at de ikke ble forsøkt vist i utstillingsringen en gang (og det var bare en side av problemet, sviktende mentalitet og fysiske brister preget også hele kullet). Dette var et kull det ble investert en god del penger i, det var mange forventninger til det, det var gjort veldig mye research for å få fram noe nytt og bra, og vi trodde alt lå til rette for å få i det minste noe brukandes. Men vi endte med et realt magaplask i søla - og slik kan det være i oppdrettsverdenen. Eldstetispa mi er også etter to internasjonale championer, og hun har sine cert og titler, har vist gode takter som avlshund, og er en knalltispe på mange måter. Les det jeg skriver tre ganger til, er du grei, for jeg har aldri påstått at championer utelukkende gir dårlige valper og motsatt. Det jeg derimot argumenterer for, er at en aldri kan garantere noe. Om to middelmådige hunder får gode avkom sammen, så er det fordi bredden deres - linjene som sådann - for øvrig er så gode at valpene nedarver fra dette. Og derfor kan stjerner gi middelmådige valper, fordi faren er kullets eneste stjerne, og resten er gråstein en aldri ser i konkurransesammenheng. Og dette er ikke satt på spissen, dette er overforenkling. Jeg synes jeg allerede har gjort det klart at jeg ikke diskuterer den konkrete saken, men generelt - altså er det ingen grunn til å nevne artikkelen i min argumentasjon. Videre ser jeg heller ikke hva du vil jeg skal nevne i NKKs rasestandarder - jeg sa at alle hunder har feil, dette er altså sett opp mot rasestandardene. Det har vel ingenting for seg å gå inn i en konkret rasestandard, så lenge ulike raser har ulike ideal? Det som er feil i min rase kan være ønsket i din rase, det som er diskvalifiserende feil i 2nes rase kan være akseptabelt hos JeanetteHs rase. Også videre. Det er derfor jeg forsøker meg på en generell diskusjon, fåtallet her inne er eksperter på pomeranian. Men jeg så du skrev du kun ønsket å diskutere denne konkrete saken, og da må vel dette nesten bli litt god dag mann økseskaft, dessverre.

Selvfølgelig helt enig Liker korte, norske, litt uvanlige navn Har en katt som heter Maane, elsker deet Får hun et grått avkom en gang skal det hete Taake

Takk for flere innspill! Jeg leste alt et par ganger og vridde hjernen om noen ganger før jeg kom frem til noen grep som jeg har prøvd ut de siste 3 treningene og som har fungert veldig godt. I dag jobba han helt glimrende, ingenting å sette fingern på, han var med meg til tross for hunder som var på tur og passerte nært, at vi trente rett etter et valpekurs og kyllingbitene lå strødd, etc. Grepene vi har gjort er: - Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent. - Klarere tilbakemeldinger, vi trener MYE mer svart/hvitt. Enten så er det helt strålende ellers så er det ikke bra. Fremdeles ikke noe mer enn et "hei, følg med!" og sånn, men det kommer bråere og klarere. Og jeg er også blitt mye nøyere på å rose der jeg vet han kan bli usikker. Vi fikk endel lyd på de samme treningene som han begynte med tullingen, noe jeg oppfattet som frustrasjon/at han ikke var helt klar over hva som krevdes. I løpet av de to første treningene forsvant det nesten helt, siden jeg har vært mye klarere på rett og galt og kanskje veiledet han bedre. Derfor virker han også tryggere når vi trener, litt pga klarere tilbakemeldinger men også fordi han vet hva som kreves og at det ikke finnes rom for tull før vi er ferdige og avslutter dagen med litt lek. Han lyste selvtilitt i fvf-en i dag, morsomt å se! Jeg har kuttet litt ned på kravene i enkelt/fellesdekkene hans. Litt kortere tid mellom hver tilbakemelding og trene mer på at han blir liggende kortere økter oftere. Det ser også ut til å hjelpe. Hopping/bite i jakke-tendensene er nesten borte, han virker kaldere i hodet når han får klarere tilbakemeldinger og vet hva han har å forholde seg til. Så da ber vi til høyere makter for videre fremgang

Har sånne ganske tøffe grå Eukanubatønner, jeg. Dessverre med vippe-lokk som tjukke-Milla tydeligvis har funnet ut.. Hvis de står snudd sånn at hun får åpnet dem hjelper ikke allverdens slankefôr, gitt... Men jeg er overbevist om at hun har fått lengre hals av all den mat-stjelingen, da - hun har i alle fall aldri hatt særlig hals før men plutselig har hun fått det nå som eldre... Susanne

Fin artikkel

Her kommer bilder av damen!

Sasha ble trekt, for dette svæææære dotter av hun. Santos ble stilt, fikk exl og CK, men endte som 5. beste hannhund, altså uplassert. Stilte også en valp fra eget oppdrett, valp 3 av 4. Var påmeldt 7 valper så hadde ikke de helt store forventningene akkurat til en utrent herremann. Men han ble BIM Det var morro

Det finnes flere firmaer som spesialiserer seg på den prosessen. Det har vært ganske enkelt . Jeg har importert både fra Australia og Amerika. Hannhundeier har vært i kontakt med disse selskapene og ordnet alt det praktiske den veien. Selv har jeg bare stått for importsaøknad til mattilsynet, kontakt med NKK sædbanken og betaling av toll. Jeg laget en lang tråd om emnet første gang jeg importerte fra Australia, som ble en ganske heseblesende prosess (hvorav en valp derfor fikk navnet Exhausting Federal Express) men jeg klarte ikke å finne den nå? Noen som klarer?

Jeg flirer meg skakk av disse to! Ligger en del filmer av de ute, og jeg flirer like godt av alle sammen..