Leaderboard

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk. Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss

Oi. Her var det skjedd ting. Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen". Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "første og beste" bikkja, har jeg fått tilbud om en chihuahua fra naboen over gata. (Hun har skjønne chihuahuaer som er utadvendte og ikke gneldrete.) Men så små hunder passer ikke hos oss. Derfor vil vi ikke ha dem. (Selv om naboen mente det ville gå helt greit. Jeg tar ikke sjansen. Ser for meg at hunden knekker ryggen hvis sønnen snubler over den...) Men jeg er ikke egentlig bundet til rase. Faktisk kunne jeg til og med kjøpt rette blandingshunden, hvis det virket som en blanding som ville bli riktig for oss, og foreldrene var av god helse (dokumentert). Jeg synes de fleste hunder er fine på sin måte. Og det aller viktigste er gemyttet og helsa og at hunden passer inn hos oss. Jeg kommer aldri til å gå på utstillinger. Om hunden har "skjønnhetsfeil" er revnende likegyldig, så lenge det kun er skjønnhetsfeil som ikke er et helseproblem for hunden. Det er, så vidt jeg vet, ca 400 hunderaser i Norge. Jeg er naiv nok til å tro at flere av dem kan passe hos oss. Dermed er det også lettere å finne en hund/oppdretter i relativt nær avstand, enn om jeg "måtte" ha en bestemt rase. Jeg har faktisk allerede vært i kontakt med flere. Oppdretter i "nabolaget" (ca 1 mil herfra) finnes på welsh terrier. Han har tilfeldigvis nettopp fått paret en hund, og venter valper rundt nyttår. Så nå håper jeg å få treffe dem (vil ikke ta med gutten på noen hundebesøk før det er bestemt at "akkurat denne hunden skal vi ha", for han blir bare forferdelig skuffet hvis ikke. Dere skulle sett som han grein når jeg avslo tilbudet om chihuahua...) Og kanskje finner jeg ut at welsh er verd å vente på, kanskje ikke... Jeg har hatt lyst på hund i flere år, men ventet fordi vi følte guttungen var for liten. Dermed er vi (spesielt jeg og guttungen) ganske så "valpesjuke" nå, så 4-5mnd føles fryktelig lenge å vente.

Kloke, gamle Cita! Jeg er så glad for at hun er i så utrolig fin form til tross for alderen sin. Hun er alltid den som henter tøyleker for å ha drakamp, maser om kos, viser frem triks på eget initiativ (hun vet at vi har veldig lav terskel for å synes at hun er så søt at hun må få godbiter) og danser rundt med båndet i munnen når vi skal ut på tur

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere "linjer" forutsetter at man har interesse for og kunnskap nok om det til å få noe fornuftig ut av det. Det er mye viktigere at man som førstegangseier finner en oppdretter man trives med, slik at man føler seg komfortabel nok til å ta kontakt om alt de lurer på heller enn å bruke timer på å studere HD-indeksen på en rase - noe som sannsynligvis ikke gir dem så mye fornuftig input. Du hadde et spesifikt ønske, du har bakgrunnskunnskap - du kan ikke sammenligne deg med TS da dere har helt forskjellige kriterier og mål. Det er ikke automatisk et kvalitetsstempel hvor langt man har reist eller hvor lenge man har ventet på valpen.

Jeg veet! Beklager Valpisene ute. De fikk lov til å være ute, og spise lunsjen sin i uthuset mens jeg shinet valperommet, tror de synes det var gøy med litt nytt

Jeg tror ikke TS har noe som helst plan om impulskjøp jeg, og jeg tror det var akkurat derfor "i morgen" sto innenfor " ".Tvert imot virker det som at dette er noe som kommer til å være særdeles gjennomtenkt og planlagt. Og at man skriver at man gjerne vil finne en oppdretter i nærheten betyr jo på ingen måte at man setter det kriteriet øverst på listen. At man har forskjellige hunder på listen betyr heller ikke nødvendigvis noen ting. Jeg hadde bc og malamute på min liste (og omtrent alt imellom de) og ti forskjellige raser som jeg virkelig vurderte, tilfeldighetene avgjorde hva jeg endte opp med og jeg er sikker på at jeg hadde blitt fornøyd uansett hvem av dem det hadde blitt. Slik er jeg den dag i dag også, har mange forskjellige raser som tiltaler meg og som jeg håper at jeg en dag får oppleve å eie på tross av helt forskjellige typer, utseende og bruksområder..

Kjenner en, den er veldig søt og trivlig, sosial, etc. Men vil hun ikke jobbe så vil hun ikke jobbe, feks i regn Fungerer fint med alle hundene jeg har sett henne med også. Utover det kan jeg ikke så mye, men de er himla søte, da:

Dette er latterlig. En hund som har bevist at den er en tikkende bombe har ingenting i samfunnet å gjøre. Å skamfere en unge er verdens beste grunn til å avlive en hund. Samfunnsnyttig eller ei. (Og nå er vel denne hunden også begynt å bli så gammel at jobben som "offentlig tjenestemann" er vel så godt som over.)

Snusken min

Jeg har nå i dag gått rundt og tenkt på hva min fanesak er.. Og fant liksom ingenting siden jeg er noget avslappet når det gjelder det meste.. Inntil det slo meg; jeg er veldig imot at babyer skal " trosses". Jeg er veldig opptatt av at hun skal føle at hun blir hørt og føle seg trygg. Det betyr ikke fri barneoppdragelse, men for meg er det veldig viktig at hun føler seg trygg og signalene hun gir blir hørt.. Jeg håper bare at det gir grunnlaget for et godt forhold mellom oss når hun blir større og jeg enda større partypooper, og at hun blir en selvstendig og selvsikker jente Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for alle innspill - det er veldig interessant å høre forskjellige tanker om hvordan man kan gå fram, jeg merker at det gir meg mer selvtillit til å gjøre egne vurderinger og prøve ut hva som fungerer for oss (jeg blir til tider litt lammet av redselen for å gå fram på feil måte og trene på meg problemer...).

Etter å ha trent en par hunder i forskjellige grener(bruks/lp) så er min erfaring at å skape gode vaner er viktig. Når jeg var på kurs i fjor vinter på Canis City så måtte vi gå igjennom butikken for å komme til treningslokalet. Første oppgave vi fikk var at vi skulle belønne hunden så ofte at den aldri ble fokusert/opptatt av at vi gikk igjennom ett nytt miljø. Samtidig som vi hadde superkorte økter i intervaller og når det var 1 min pause så bare satt vi oss ned med hunden enten i dekk eller i sitt. Når jeg har lest innleggene her så ble jeg mer og mer overbevist om at det var slik an skulle ha trent hunden sin i fra den var liten valp, korte intense økter uten snusing og andre aktiviteter. Da skaper man gode vaner Jobber nå med den med den yngste hunden min som er en snuser, og jeg håper jeg klarer å snu vanen hennes. Jeg har gjort det når det gjelder å lære hunden dekk og bli, korte gode økter hvor hunden aldri feiler og reiser seg. Kanskje man skal ta seg på tak og bare ta korte leke/belønningsøkter på treningsbanen..

Kanskje du skal prøve å leke mindre, å heller bruke energien på noe roligere og mer konstruktivt, som tur, godbitsøk, søk etter leker e.l. Og om dere leker inne så slutt med det, du vil lære hunden at inne er man rolig. Jeg vet jo ikke hva du legger i hverken masse lek eller masse tur, men masse lek hver dag er ihvertfall ikke noe som høres positivt ut i mine ører, så det ville jeg tonet ned en del for å unngå for mye stress. Ellers så må hunden lære å slappe av, ikke la den vandre rundt (i starten), be den legge seg å bli der. Når den slutter å gnage på ting osv så kan du selvsagt la den gå dit den vil å legge seg, men før det skjer så er det lettest å ha den der du kan se den. Bjeffing på ting, du må nok bare gå å si ifra hver gang at det er ikke lov, etterhvert når han skjønner tegninga, om du er konsekvent så vil det bli bedre, men du må belage deg på å si ifra hver gang en stund før du ser bedring. Å få trent på ro inne er nok også med på å bidrar til mindre bjeffing, og om den står i vindu og følger med eller lignende så ikke la den få lov til det. Markering, oftest er slikt et problem i starten med besøk, fordi det gjerne er litt ekstra stress akkurat når folk kommer, og det stresset/oppspiltheten kan føre til feks markering. Det finnes nok ingen annen løsning enn å enten lukke døra så han ikke får mulighet eller følge med å si fra når han tenker å prøve seg. Om det blir bedre når han roer seg så er det jo evt et alternativ å lukke døren eller ha hunden i bånd ved seg i starten også åpne/slippe løs etterhvert som besøket har kommet inn å alle har roet seg. Dette vil også bli bedre med tid og alder, så lenge hunden ikke får mulighet til å gjøre slikt. Får den mulighet til å holde på så vil det antagelig bli et vedvarende problem.

Da får du jo bare mene det. For min del er det skremmende at folk tar alt det media skriver for god fisk. Det er sannheten for mange, og det skremmer meg at folk ikke har mer innsikt i hvordan media spiller for å få mest mulig oppmerksomhet og lesere.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og kan absolutt se fordelene med å ha oppdretter i nærheten. Selv bor jeg i Nord-Norge og har foruten 1 år bestandig hatt mine oppdrettere i et annet land og helt på andre siden av landet, så jeg er vant til å måtte reise langt og å se dem sjeldent. Avstander her har litt annen målestokk enn sørpå, 3 timer i bil er jo ingenting for oss Når man vil ha en familiehund er jeg absolutt åpen for at individ er viktigere enn rase. Når jeg tenker meg om så er det kanskje viktigst uansett hundehold.

Sophia har mye morsomt for seg om dagen og er hysterisk opptatt av sine rettigheter... Som feks "Mamma, om jeg ikke vil ha på meg jakke så er det JEG som fryser, ikke du så derfor kan ikke du bestemme at jeg skal ha på meg jakke." eller " Du har faktisk ikke lov til å be meg om å være stille, for jeg har faktisk rett til å snakke jeg." også "Du kan bestemme at jeg skal være på rommet mitt, men du har ikke lov til å bestemme at jeg skal sove, for det er mine øyne. Vil jeg ikke lukke dem så er det mitt valg." Det blir gøy om noen år fra hun er 10 år får faren eneansvaret

Dere ( @Tabris også), jeg får ikke noe gratis jeg heller for øyeblikket. Kanskje jeg får det enklere når hun blir voksen, men herrelighet for en svimete hund Men, jeg er med på at ulike hunder krever ulike fremgangsmåter, og så er det jo forskjell på hvordan man selv ønsker å gjøre ting. Det var egentlig akkurat det jeg ville få frem

Hvis man ikke er låst til en spesifikk rase så har man jo større utvalg i sitt nærområde, og dermed lettere kunne finne den rette hunden der. Mange førstegangseiere synes det gir en trygghet å ha oppdretter i nærheten, og det er jo også praktisk om man må lære nytt pelsstell som f eks napping.

Hvis terriergemytt frister, vil jeg virkelig anbefale welsh terrier! Jeg kjenner bare en da, men har skjønt at de er ganske like som ham. Trivelige, stødige hunder som tåler en trøkk (uten at det betyr at unger kan få gjøre hva som helst med en hund). Ellers har jeg inntrykk av at de er glade og sportye og med på alt. Så har de stort jaktinstinkt.

Det er ganske festlig at når det er en tjenestehund det er snakk om så må vi huske at det er en hund det er snakk om, ikke en robot. Alle kan gjøre feil etc..men når en bc (?) nafsa i buksebeina på en jentunge i fjor så var det hyl og skrik for å få udyret avlivet i ei helsikes fart.

Handleren din har vel glemt å fortelle deg detaljene om når du skal vises, da?

På vei hjem fra aktivitetsvisitt på demensavdeling (Mackenzie er moderne karrierekvinne, må vite), svingte jeg innom en dyreklinikk og veide henne. Hun har lagt på seg ytterligere og veier nå 24,0 kg. Dette er en høyere vekt enn uka før hun nedkom med sitt første kull på 4 valper og den høyeste vekten jeg har registrert på henne noensinne. Så dette tyder enten på at hun enten a) har et hemmelig stæsj med kokosboller, Ben&Jerry's og Pringles ute i hagen, ellers er hun rett og slett b) drektig.

Interessant! http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/how-breeding-the-best-to-the-best-can-be-worse

Hvis min hannhund hadde fått lov kunne han sikkert stått og snust på en flekk i timesvis. Snusing er noe av det beste han vet, og det er helt uaktuelt at han skal få snuse når vi skal trene. Jeg har brukt snusing som belønning endel ganger, men det var kun fordi snusing da overgikk alt jeg hadde av belønning (løpetidslukt). Og det tok han faktisk ganske kjapt. Jobb, og du får snuse litt på denne deilige løpetidslukta.

Gratulerer Irene. Hun ser nydelig ut. Kos deg. Veldig enig med Marie. Nå er min for lita til å spise noe annet enn pupp men en tenker jo litt frem likevel. Alt med måte er mitt motto. I dag har vi vært på jobben min en tur. Var veldig spent siden bilkjøring har vært litt vanskelig. Måtte ha en stopp på vei hjem og gå 45 min i bæresele før hun sovnet. Da sov hun til vi kom hjem, enda vi havnet i kø. Herlig.

Ikke la ham stå å herje når du binder ham. Sett deg da heller ned med ham og hold ham i ro. Stryk ham på brystet. Men ikke la ham bite på deg og gire seg opp. Meningen er at han skal lære å være i ro, og da bør han ikke ha noen muligheter til å leke eller gjøre oe annet.

Jeg er også her, må jeg si. Skulle jeg latt Ozu snuse så lenge han ville i hele båndets lengde før han tok kontakt, så hadde jeg stått der enda. En kan bli imponert over hvor lang tid han kan bruke før han har snust seg ferdig. Men jeg vet også at mas har motsatt effekt. Derfor korter jeg bare inn båndet, dvs jeg står på båndet slik at det blir veldig kort, også lar jeg ham snuse. Da tar det ikke så veldig lang tid før han begynner å kjede seg, og da snur han seg og gir meg kontakt - masse belønning! Når jeg har vært konsekvent med å gi ham lite rom for selvbelønning (tissing, markering, hilse på folk og hunder, snusing...) og belønnet masse både for kontakt og trening generelt, så har jeg nå en hund som har fokus på meg fra han kommer ut av bilen på trening. Og skulle han høre en hund bjeffe så han må snu seg og se, så er det bare å la ham se - for det tar bare noen sekunder før han snur seg tilbake igjen. For forventningene hans er rettet mot MEG, ikke mot alt annet som kan være gøy.

Jeg har kjøpt buss og tog med A bare for moro skyld flere ganger jeg. Jeg er ikke særlig hysterisk på den der heller kjenner jeg

Tar hunden ut av bilen, trener noen minutter, setter hunden i bilen, lar den få en pause, og så tar vi noen tilsvarende økter til. Pause er IKKE å stå å snuse eller tusle rundt på banen. Jeg vil at hunden skal ligge å "lade" i bilen og glede seg til neste økt, ikke at den skal glede seg til neste pause (dvs snusing). I tillegg kan du fort ende opp med en hund som bruker mer energi på å snuse enn på å trene. Snuse kan han gjøre på tur. Når jeg trener fvf så har jeg et kort bånd på, sånn at hunden MÅ gå ved siden av meg og ikke rekker ned til bakken. Hver gang hunden søker opp til meg, så belønner jeg. Normalt sett bare går jeg frem og tilbake, henger hunden etter, så tar jeg en vending eller øker tempoet, og belønner at den kommer i rett posisjon og tar kontakt. Dette er ikke noe jeg bruker til "finpirking" på plassering osv, men for å øke kontaktlysten under fvf.

Jeg har akkurat samme problemet med min tollerfrøken... vil bare snuse, og er mye mer opptatt av omgivelsene. Får ikke et pøkk gratis :/

Vært på valpekurs igjen denne uken. Mandagen var så som så og jeg følte meg ganske motløs etterpå. Men etter å ha snakket med @soelvd så fikk jeg litt mer motivasjon og ideer til hvordan jeg skulle gripe det an, så kurskvelden igår gikk mye bedre! Klarte faktisk å få en ok sitt (på plass sitt) der hun satt beint. Riktignok litt for langt bak, men kan pirke på å få henne lengre frem siden så lenge hun sitter beint Også har vi begynt å øve på å fjerne pølsen ved lineføring (brukt food drive metoden) og hun løp så vakkert ved siden av meg å så på meg Hadde også innkalling, i ring denne gangen. Massive forstyrrelser, men ingen problem for Lumi det nei, hun kom som et skudd alle gangene selv når sirkelen ble mindre og mindre Har også fått staket ut hvilken vei vi skal gå. Har lenge vært oppsatt på at vi må gå valpekurs, grunnkurs og hverdagslydighet. Men har nå funnet ut av vi fullfører valpekurset, trener på det vi lærer der og finner oss noen LP kurs vi kan delta på Ellers har Lumi idag vært med meg på verksted (måtte få byttet dekk) Og det var ingen problem. Lyder er ikke noe stress det, bare masse kule folk å hilse på! Deretter gikk vi en tur rundt liavannet, i halsbånd for første gang. Og det gikk kjempe bra! Hun klarte å gå forbi alt av mennesker uten å bli kenguru, og den løse puddelen vi gikk forbi måtte hun se litt på men så var hun ferdig og kunne gå videre

Med utgangspunkt i det TS startet tråden med og svarene gitt underveis så ser det ikke ut til at det å skaffe seg hund er en impulshandling, men gjennomtenkt og snakket om i familien. Det er ikke alle som er rasenerder eller har så veldig spesifikke krav at man må bruke måneder og år for å finne hunden som passer hos dem.

Nicki har blitt 6 måneder gammel! Her i Stiftsgårdsparken hvor hun elsker å jage opp duene som folk mater der. Vakthund-innstinktene har kommet mer frem den siste tiden, så av den grunn har hun faktisk flyttet tilbake på soverommet igjen om natten. Tanken er at jeg da har mer kontroll på bjeffing, og at hun da ikke har tilgang til gang-partiet i den åpne leiligheten hvor det høres bedre når folk går i oppgangen.

Er det noen spesiell grunn til at du bare vil kjøpe i distriktet der du bor? De fleste av oss er nødt å reise et stykke for å finne drømmehunden

Spitz frykter jeg at kanskje ikke er helt kompatible med sønnen vår. Han er jo absolutt så stor at han ikke kommer til å rive hunden i pelsen, sutte på ørene dens, eller dra den i halen. Men han er aktiv, impulsiv, og til tider bråkete. Etter hva jeg leser, kan han kanskje bli litt mye for en Spitz... Da jeg var barn, hadde vi masse katter. Og jeg husker hvordan vi behandlet dem (når de voksne ikke så,for vi hadde jo ikke lov). F.eks måtte de finne seg i å "gå trillebår" (bli holdt etter bakbeina mens de gikk med forbeina), "danse" (bli holdt etter forpotene, og gå på babeina), få sokker på (fordi det var gøy å se de gå da), få på dukkeklær m.m. Alt dette likte naturligvis ikke kattene, men de fant seg idet, og ingen av dem ble skeptiske til oss for det. Akkurat som at vi ikke hadde lov å behandle kattene våre slik, kommer naturligvis ikke sønnen min til å få lov å behandle hunden vår slik. Men det er jo en fare for at han gjør det. Og da bør det være en hund, som selv om den ikke liker det, elsker ham like høyt etterpå. Og det er et viktigere kriterie for meg, enn hvor glad den er i fremmede. (Men jeg må si at jeg tror vår hund, kommer til å bli utsatt for betraktelig mindre slik enn kattene våre ble. Bl.a fordi jeg er hjemme etter at han kommer hjem fra skolen. Vi kom hjem fra skolen og skulle passe oss selv til foreldrene våre kom hjem i 5-tiden...) Som "Bølla" nevner over: hunder lever lenge. Jeg vil bare være mest mulig sikker på å ikke bomme rasen. Det er hverken trivelig for oss eller hunden. Og ganske mange bommer åpenbart, når man leser omplasserings-annonsene på finn. Varianter av "Tåler ikke å være alene hjemme", "liker ikke små barn", "trenger dressur" (skult som "vi har ikke tid") osv går ofte igjen (i tilegg til "allergi", men jeg mistenker at noen av de kanskje også har problemer med hunden, men lyver på seg en allergi for å bli kvitt den). Jaja, det blir en annen diskusjon. Men som sagt, tror kanskje at Spitz ikke passer hos oss. Hadde sønnen vår vært roligere, eller noen år eldre, så hadde de nok vært mer aktuelle.

Kan dele hva jeg gjorde, vi hadde nemlig samme situasjon med valpen vår. Litt mindre i antall kg, men fortsatt sterk og veldig motvillig mot å bli holdt fast. Etter x antall mislykka forsøk og stressa matmor, bestemte jeg meg for å starte helt på nytt. Jeg dryppa mens hun sov så jeg visste hun fikk dråpene, så jeg fikk ro til å tørrtrene et par ganger. Det er ikke sikkert det trenger å ta så lang tid å øve det inn, nemlig! Jeg begynte med å vise fram flaske (hjelper veldig om du har en tom flaske du kan øve med, får du rett grep uten at det drypper noe) og gi godis (leverpostei, en sånn porsjonsboks som var fryst, så den varer lenger). Gjenta. Så holdt jeg flaska opp i været (men ikke inntil øyet), sa bra om hun stod/satt rolig og ga godis ("bra!" = godbit alltid hos oss, det er allerede betinget). Fortsatte sånn en stund, flytta flaska rundt omkring. Så la jeg en finger, ingen flaske, over øyet, og belønnet masse. Så en flaske+finger på øyet, belønning om hun satt rolig. Og flaska+finger også litt oppå hodet, oppå ørene, litt overalt, så hunden ikke blir så lei at du er på øynene hele tida. VIktig å ikke falle for fristelen å prøve å dryppe! Du skal tenke at første gangen skal du ikke dryppe selv om sjansen byr seg, for da blir du roligere selv er min teori, og det hjelper masse at du er rolig og ikke stresser. Om hunden går unna, pust ut og prøv igjen med et par skritt tilbake, dvs, flaska i været, finger på øyet etc. Du må ha god tid når du gjør dette første gangen, men om du tar tida skal du se at du bruker ikke så mange minuttene likevel Så spørs det på teknikken, men jeg øvde så på å dra ned øyelokk med finger uten at flaska var involvert. Belønnet masse. Så tok jeg fram flaska igjen og bevegegde den på skrå bakfra inn mot øyet, men stegvis. Holde den kort inntil og belønne. Jeg sitter hele tiden foran hunden. Så belønner jeg at flaska er ved øyet (evt litt utenfor), og at jeg får ha en finger på øyelokk og etterhvert dra ned. Vi avslutter med at jeg får dra ned øyelokk i 2-3 sekunder og samtidig bevege litt på flaska attmed øyet. Da jeg øvde med tom flaske kom det en dråpe på slutten, og da kvakk hun litt til, og jeg måtte ta et par steg tilbake igjen. Men da gikk det mye raskere framover. Nå sitter hun som en påle og venter på dråpene, og når jeg henter de frem følger hun etter meg til der vi bruker sitte å dryppe. Vi må fortsatt øve mer på håndtering generelt, men jeg ble selv overrasket over fremgangen. Vi må fortsatt dryppe, så selv om kuren kun varer 10 dager nå, kan det være dere også må ta ny runde, og da er det greit å ha trent det inn tenker jeg. Håper dette var forståelig! Lykke til om du velger ene eller andre teknikken.

Ja, den har jobbet for Norge hver dag, og bidratt til å bekjempe kriminalitet. Tjenestehunder er en stor ressurs for politiet. Man har aldri noen garanti når det gjelder hunder. Men hunden er testet og ifølge testene er ikke dette en farlig hund i så måte. Hunden beit ikke uten grunn, den opplevde det som en trusselsituasjon (førerforsvar), men det var dessverre ikke en korrekt oppfatning fra hundens side. Forøvrig, så er hunden testet i hue og ræva, og den utgjør ingen større fare for samfunnet enn en annen hund. Det er en skarptrent politihund du snakker om. Den er trent til å bite HARDT til den får beskjed om å stoppe. En politihund som hadde bitt "svakt" hadde ikke vært en god hund. Selvfølgelig skal hunden skille på jobb og ikke jobb, men her skjedde det plutselig noe, og hunden måtte i bråkdelen av et sekund bestemme seg for om dette var en trusselsituasjon eller ikke. Desserre tok hunden feil valg, og dessverre var ikke hundens fører tilstede. Meg bekjent var hunden tatt ut uten hundeførers tillatelse. Svært uheldig, men det er ikke noe man kan garantere seg 100% mot. Sannsynligvis ville mange skarptrente hunder ha reagert tilsvarende i samme situasjon. Skal vi ta dem ut av tjeneste og sette dem på kennel i tilfelle noe skulle skje? Jeg kan ikke se hva godt det skal komme ut av å avlive denne hunden, annet enn ren hevn. Jenta vil være like redd hunder uansett om denne lever eller ikke, og arrene blir ikke mindre av at hunden dør.

Skal ikke ta noe stilling til hundens rett til liv eller ikke, det er det folk som er langt mer kompetente enn meg som sliter med. Men dette er virkelig en hund jeg IKKE vil ha i mitt nabolag, i nærheten av mitt barn. Så om den får leve og blir flyttet på, så håper jeg virkelig den havner en plass uten barn og både den og barn skjermes for hverandre i fremtiden.

Min også, men liker at bhg arrangerer så man slipper å fikse selv og høre på mas om hva andres foreldre har gjort

Hunder som skambiter uten grunn, skal og bør avlives. Ja hunden var trent til det, men den var også trent til å gjøre dette på kommando, og ikke fordi den selv fikk det for godt befinnende. God narko/poltihund eller ikke, bikkja er ikke riktig skrudd sammen i huet og en fare for samfunnet dersom den ikke holdes i bur, bånd og med munnkurv.

Gjort MASSE for Norge, det var da voldsomt. Jeg mener ikke at hunden skal avlives for å tilfredsstille foreldrenes hevnlyst. Jeg mener den bør avlivs fordi den har skambitt en unge, og ingen har garanti for at den ikke gjør det igjen.

Denne hunden er en svært god tjenestehund som har gjort MASSE for landet Norge. Den har gjort det svært godt i politihund-NM, og er en stor ressurs for politiet og dermed også for samfunnet. Den har gått gjennom mentaltester som viser at den ikke medfører noe større fare enn den jevne hund. Å avlive hunden over ett år senere pga foreldrenes "hevnlyst" virker for meg omtrent like hensiktsmessig USAs bruk av dødsstraff.

Ååå glemte jo å poste denne her

Bedlington terrier? De ser spesielle ut ja, men for noen herlige hunder Og verdens deiligste pels!

Vi storkoste oss sammen med Tidi, og Morten falt pladask for henne! Og vi storkoser oss sammen med Lumi, veldig glad for at akkurat hun kom til oss og håper vi kan få henne godt til etterhvert! Vi begynte på valpekurs på Mandag! Det er så GØY! Ja hun prøvde seg på å bjeffe litt fordi hun ikke fikk komme til de andre valpene, men hun gav seg fort, og da satt hun øynene i meg! (Vi har trent mye kontakt) Så hun tilbydde det mellom alle øvelsene! Hun er veldig PÅ godbitene, de er det eneste som teller i hele verden så litt vanskelig å få henne inn der jeg vil, men det går seg til! Kjempe gøy med en hund som er så PÅ og som virkelig vil gjøre det jeg ber om! Hittil har vi øvd på "food drive" som er å lokke med godbit inntil knærne, for så å snu oss å gå fremover med hunden på venstre side, for å sette seg ved venstre side, etterfulgt av bli Tror det er starten på lineføring/på plass etellerannet? Også selvfølgelig innkalling, og det er SÅ GØY! Hun kommer som et skudd bort til meg Ja jeg er forelsket i bikkjen min

Nå er Lumi blitt 4 mnd gammel! Hun vokser seg til sakte men sikkert Idag har hun fått bryne seg på fløyen en solfull høstdag. Med andre ord, MASSE folk og hunder! Det har gått veldig fint! Hun prøver selvsagt å komme seg bort til hunder og mennesker, men etterhvert ble det mindre og mindre. Da var det kun de som absolutt skulle ned til henne til tross for beskjed om å la vær hun dro mot. Også skjønner jeg ikke mennesker som lar hundene sine gå bort til andre menneskers hunder. Vi drar hun så langt ut i grøften vi kommer, men neida, de slipper bare sin lengre bort Trener litt kontakt ved lekeplassen på fløyen, veldig flink som dere ser! Morten og Lumi trener litt på fløyen med masse folk rundt: Også øve på å stå på forskjellige ting, som i dette tilfellet er troll i trollskogen

Romerne var vistnok helt tullete etter pepper, og hadde det på ALT, inkludert diverse deserter og kaker og sånt... f.eks sånne pærer som nederst på sida. Finner mye pepper i oppskrifter om man googler "ancient roman recipes" eller lignende

Jeg synes det ja. Mange flinke og hyggelige folk. Pga turnusjobb så trener jeg stort sett på dagtid og da møter jeg sjeldent på mer enn 1-2 andre.

Helle dussan :-) :-) Nydelig!!

Jeg er medlem ja, og veldig fornøyd med å kunne trene under tak når det regner 40-60 dager i strekk Synes det er helt supert at det også åpnes for agilitytrening til neste år. Og ikke minst såpass fleksible treningstider, mener det er 07-22 (hver dag).