Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan godt ta på meg litt modereringsansvar. Vet ikke om det fører til økt aktivitet, men syns jo hundesonen er et hyggelig sted å være og vil jo ikke at det skal dø ut.. :)

  • Like 1
  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er stevnesesongen (nesten) over for i år? Milo skal mest sannsynlig gå et til stevne om noen uker i håp om siste napp, da er han klar for klasse 3 neste år! Hvem i alle dager skulle trodd vi klarte

Hatt en finfin rallytrening med mine to idag! De var altså så høye og så gira? Utrolig gøy! Unghunden detter jo ut i ny og ne (oi se der? Fugl? Mmm mye lukter i vinden - vent hæ?! Et blad?)? Men ekstr

Vi begynte november med tredje helgen i Trenerutviklingskurset jeg går denne høsten. Er fjerde kurset i 2020. Så må være fornøyd med det mellom jobb og studier. Helg fire er det eksamen. Får mye skryt

Posted Images

Skrevet

Jeg meldte meg! Selv om jeg ikke burde ?

Men kanskje noen flere kan trå til også? Så burde vi kanskje prøve å få tak i eierne. Ser det kanskje er noen småting som lugger her inne, rent teknisk, som kanskje er så enkelt som at noen må restarte en eller annen server et sted. Eller noe i den gata der. 

  • Thanks 1
Skrevet

Så lenge folk oppfører seg så er det ikke en voldsomt stor jobb. Det tekniske kan nok ikke moderatorene gjøre noe med, så vi er avhengige av at admin sørger for å holde programvaren oppdatert. Men jeg liker å ha ordning og reda på saker og ting, og sitter jo mye hjemme ved maskina uansett, så det skal nok gå greit med et par moderatorer.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan har folk det om dagen, da? Mange som har hjemmekontor? Permittert? Hjemme til vanlig, men synes det er tyngre nå når den generelle helseangsten hos befolkningen er skrudd opp noen hakk (med god grunn, altså)? Eventuelt at det er bedre, fordi flere er hjemme og tilgjengelige for turer, f.eks.

Så noen skrev de var spesielt glade de hadde hundene nå. Enig i det! Det gjør det defintivt lettere å komme seg ut og i bevegelse. Selv i høstmørket :)

Vi har hengt opp det jeg i år har valgt å kalle for "vinterbelysning" og ikke julebelysning. Det hjalp litt mot tristessen å få pyntet og lyst opp verandaen! 

Skrevet

Jeg har hatt hovedsaklig hjemmekontor, med enkeltdager på kontoret.

Men nå er jeg snart arbeidsledig (fra 1. desember), etter 2 år og 3 måneder i vikariat på nåværende arbeidsplass.

Søker jobber da, og satser på at det ordner seg greit. 

Skrevet

Jeg studerer og har hatt alle forelesningene i høst på Zoom. Alle eksamener blir også digitale. Det er litt stusselig på den sosiale fronten, merker jeg. Er veldig glad jeg har Eine!

Skrevet
6 hours ago, Lillekrapyl said:

Jeg har hatt hovedsaklig hjemmekontor, med enkeltdager på kontoret.

Men nå er jeg snart arbeidsledig (fra 1. desember), etter 2 år og 3 måneder i vikariat på nåværende arbeidsplass.

Søker jobber da, og satser på at det ordner seg greit. 

Synes du det har vært ok med hjemmekontor?

Det gjør det nok! Er det på et felt hvor det er relativt lett å få jobb? 

Just now, Poter said:

Jeg studerer og har hatt alle forelesningene i høst på Zoom. Alle eksamener blir også digitale. Det er litt stusselig på den sosiale fronten, merker jeg. Er veldig glad jeg har Eine!

Har tenkt en del på studentene i år, spesielt førsteårsstudentene... Mistenker at det vil være høyere frafallsprosent enn det pleier å være. Ikke så rart, det kan være tungt og usosialt nok som student fra før av. Null fysisk oppmøte og hjemmekontor i tillegg - dårlig kombinasjon! Også de som kanskje er i en helt ny by og har flytta hjemmefra for første gang også. 

Hundeselskap hjelper på, veldig! 

Skrevet
1 time siden, Nimbus skrev:

Synes du det har vært ok med hjemmekontor?

Det gjør det nok! Er det på et felt hvor det er relativt lett å få jobb? 

Har tenkt en del på studentene i år, spesielt førsteårsstudentene... Mistenker at det vil være høyere frafallsprosent enn det pleier å være. Ikke så rart, det kan være tungt og usosialt nok som student fra før av. Null fysisk oppmøte og hjemmekontor i tillegg - dårlig kombinasjon! Også de som kanskje er i en helt ny by og har flytta hjemmefra for første gang også. 

Hundeselskap hjelper på, veldig! 

Ja, mange av de jeg studerer sammen med er førsteårsstudenter og ny i byen. Det er ikke bare bare å sitte alene på en liten hybel! Jeg som har studert før og har bodd lenge i byen merker det også, så kan bare tenke meg hvordan det er for en 19-åring. 
 

Jeg er også spent på om det blir mer frafall. Det burde ha vært mer oppfølging. 

Skrevet
12 hours ago, Poter said:

Jeg studerer og har hatt alle forelesningene i høst på Zoom. Alle eksamener blir også digitale. Det er litt stusselig på den sosiale fronten, merker jeg. Er veldig glad jeg har Eine!

Jeg fikk møte opp på skolen en dag, ellers har alt vært på nett. Syntes faktisk nettundervisningen var veldig ålreit de første ukene, men nå merker jeg i flere fag at jeg er der at jeg gjerne skulle ha møtt lærerne face-to-face for å få svar på en del spørsmål og litt veiledning videre med innleveringsoppgaver o.l. - det blir liksom ikke helt det samme med mailer fram og tilbake. 

Ellers bestemte jeg meg for å reise hjem til Norge fra Slovakia, hvor jeg studerer, i slutten av oktober, og er utrolig glad for at jeg dro så tidlig som jeg gjorde! Nå har Norwegian kansellert alle flyvninger fram til 1. februar, og de er de eneste jeg flyr med pga. Salka, så hadde vi ikke allerede vært på plass i Norge hadde det nok måttet bli en helt vinter i Slovakia.. Dét hadde blitt tungt tror jeg! Så nå gleder vi oss til snø og skiføre her, og prøver å gjøre vårt beste med nettstudier og lesing til eksamen ?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Salka skrev:

Jeg fikk møte opp på skolen en dag, ellers har alt vært på nett. Syntes faktisk nettundervisningen var veldig ålreit de første ukene, men nå merker jeg i flere fag at jeg er der at jeg gjerne skulle ha møtt lærerne face-to-face for å få svar på en del spørsmål og litt veiledning videre med innleveringsoppgaver o.l. - det blir liksom ikke helt det samme med mailer fram og tilbake. 

Ellers bestemte jeg meg for å reise hjem til Norge fra Slovakia, hvor jeg studerer, i slutten av oktober, og er utrolig glad for at jeg dro så tidlig som jeg gjorde! Nå har Norwegian kansellert alle flyvninger fram til 1. februar, og de er de eneste jeg flyr med pga. Salka, så hadde vi ikke allerede vært på plass i Norge hadde det nok måttet bli en helt vinter i Slovakia.. Dét hadde blitt tungt tror jeg! Så nå gleder vi oss til snø og skiføre her, og prøver å gjøre vårt beste med nettstudier og lesing til eksamen ?

Jeg likte det også i starten, men merket etter hvert at jeg særlig savna å drøfte med de andre studentene og å ha et fellesskap. Vi har funnet litt alternative måter, men jeg håper vi kan være mer på campus neste semester. 

Skrevet
3 hours ago, Poter said:

Jeg likte det også i starten, men merket etter hvert at jeg særlig savna å drøfte med de andre studentene og å ha et fellesskap. Vi har funnet litt alternative måter, men jeg håper vi kan være mer på campus neste semester. 

Ja, akkurat den drøftinga jeg savner også! Nå er klassa mi ganske liten, og det var ikke så mye drøfting i utgangspunktet, men savner det lille som var allikevel ? Får håpe det blir bedre til våren, ja, selv om jeg syns eksamen på nett er utrolig behagelig! 

  • Like 1
Skrevet

Vi er fantastisk heldige. Vi har hus med hage, jeg er ufør og stort sett hjemme likevel, og gubben har en jobb som er kurant å gjøre hjemmefra, og er vant til å jobbe hjemmefra etter tidligere jobber. Så hverdagen vår er ikke veldig påvirket, bare litt mindre sosialt med familie og litt sosiale greier for gubben, og rollespilling. Men vi har ganske mye sosialt liv på nett allerede også.

Så våre "tap" går på litt mer tilrettelegging rundt sosiale familiegreier, ikke fysisk rollespilling, og lite/ingen fysisk sosiale greier med venner. Veldig lite i forhold til mange som har jobber eller skole/studier de får gjort mye med på fysisk til stede, eller familie med større begrensninger. Jeg er stadig utrolig takknemlig for hvor bra vi har det, også i forhold til mange i Norge, som jo igjen er bedre enn veldig mange andre land, tross alt.

Skrevet

Merker ikke så stor forskjell her heller. Jeg jobber på sykehus. Der er det ganske mye ekstra arbeid innimellom, men jeg er kjempeglad for at jeg kan jobbe! Treffer familien, men er vanligvis ikke så veldig sosial utover dette. Eneste er hundetreninger som avlyses jevnt og trutt pga smittesituasjon.

Gubben jobber også som vanlig. Han er maskinfører. 

Foreløpig har det vært veldig lite smitte i området her, men de siste ukene har det vært ganske mye i nabokommunene. 

Skrevet

Det beste med hjemmekontor er at jeg slipper ca 1 1/2 time reisetid hver dag. 
Og hundene liker at jeg er hjemme, selv om de ikke helt skjønner hvorfor jeg er såpass opptatt. De vil jo heller at jeg skal ta de med på tur, enn å sitte med PC’en hele dagen 

Sånn er min korona- hverdag ?

Skrevet (endret)
On 11/13/2020 at 3:17 PM, Nimbus said:

Hvordan har folk det om dagen, da? Mange som har hjemmekontor? Permittert? Hjemme til vanlig, men synes det er tyngre nå når den generelle helseangsten hos befolkningen er skrudd opp noen hakk (med god grunn, altså)? Eventuelt at det er bedre, fordi flere er hjemme og tilgjengelige for turer, f.eks.

Hverdagen min er egentlig ikke så forskjellig. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet, og da pandemien traff satt jeg hjemme og skrev master. Det har jeg fortsatt med gjennom hele sommeren og høsten, og det har faktisk vært utrolig godt å ha noe sånt å fokusere mentalt på. Jeg merker allikevel at den sosiale distanseringen er tung, ettersom jeg har mistet alle de (få) møteplassene jeg hadde. Dessuten er det noe med frivilligheten; det er ikke like gøy å sitte hjemme alene når man . Sommeren har for så vidt vært helt grei, da har jeg bare tatt med meg frøkna og gått en tur i skog og mark når dagene har blitt  tunge. Nå som det  begynner å bli vinter her i nord, i hvert fall i høyden (savner fjelltur!) kjenner jeg veldig på følelsen av isolasjon. Ut denne måneden er jeg fortsatt student og har litt å drive med sånn sett, men jeg gruer meg til desember... Da er jeg ferdigstudert, og jeg regner med at alt av turmuligheter kommer til å være veldig begrenset. Så denne vinteren tror jeg blir tung :no:

Endret av Wilhelmina
Skrevet
16 timer siden, Salka skrev:

Ja, akkurat den drøftinga jeg savner også! Nå er klassa mi ganske liten, og det var ikke så mye drøfting i utgangspunktet, men savner det lille som var allikevel ? Får håpe det blir bedre til våren, ja, selv om jeg syns eksamen på nett er utrolig behagelig! 

Jeg synes også det å ha eksamen hjemme er godt! 
 

Også er jeg glad jeg får være mye med Eine nå som han er syk og jeg ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg har utviklet litt seperasjonsangst fra ham!

Skrevet
9 minutes ago, Poter said:

Også er jeg glad jeg får være mye med Eine nå som han er syk og jeg ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg har utviklet litt seperasjonsangst fra ham!

Hva er det som feiler han? Jeg begynner også å kjenne litt på det med å ha gammel hund, spesielt etter at kullbroren til frøkna mi døde tidligere denne uka :(

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hva er det som feiler han? Jeg begynner også å kjenne litt på det med å ha gammel hund, spesielt etter at kullbroren til frøkna mi døde tidligere denne uka :(

Han har kreft. Han fikk diagnosen i januar og veterinæren gav han svært kort tid igjen. Men han er still going strong❤️ Han er glad og fornøyd med god livskvalitet, noe jeg er veldig takknemlig for!

  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner ingen papillon/phalene personlig. Vil dere med noe kjennskap si at de generelt er mer krevende enn puddel (toy/dverg/mellom)? Med krevende legger jeg i at de behøver mer mental/fysisk aktivisering for å trives f.eks. 

Skrevet

I dag ble jeg enda mer oppmerksom på hvor mye vanskeligere det er å gå tur med hunden på min venstre side. Et problem som kom med koronaen. Får nå har vi jo fått beskjed om at vi turfolk skal gå på venstre side av fortau/gangveier o.l. og det er utrolig mange som gjør som de får beskjed om ? 

Og jeg har en hund som ikke liker folk eller andre hunder, så jeg foretrekker å ha han ytterst på veien/fortauet. Lengst vekke fra folk og hunder. Men nei da, selv om jeg går så langt ute til siden som råd er, så er det alltid mange som likevel vil gå nærmest hunden min, enn meg. 

Så etterhvert gav jeg opp, og virret både på høyre og venstre side. Og det fikk jeg inntrykk av at veldig mange andre hund-eiere også gjorde. Det er tydeligvis slutt på at hunden skal gå på førers venstre side. Kan godt skjønne at dette er en vanskelig forandring for førerhunder. 
Det hadde helt klart også vært enklere for meg og min hund om vi kunne fortsette som det var før de nye korona-tur-reglene :rolleyes: 

(et hundeproblem som sikkert ingen andre har tenkt på ?)

Skrevet
8 hours ago, Wilhelmina said:

Hverdagen min er egentlig ikke så forskjellig. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet, og da pandemien traff satt jeg hjemme og skrev master. Det har jeg fortsatt med gjennom hele sommeren og høsten, og det har faktisk vært utrolig godt å ha noe sånt å fokusere mentalt på. Jeg merker allikevel at den sosiale distanseringen er tung, ettersom jeg har mistet alle de (få) møteplassene jeg hadde. Dessuten er det noe med frivilligheten; det er ikke like gøy å sitte hjemme alene når man . Sommeren har for så vidt vært helt grei, da har jeg bare tatt med meg frøkna og gått en tur i skog og mark når dagene har blitt  tunge. Nå som det  begynner å bli vinter her i nord, i hvert fall i høyden (savner fjelltur!) kjenner jeg veldig på følelsen av isolasjon. Ut denne måneden er jeg fortsatt student og har litt å drive med sånn sett, men jeg gruer meg til desember... Da er jeg ferdigstudert, og jeg regner med at alt av turmuligheter kommer til å være veldig begrenset. Så denne vinteren tror jeg blir tung :no:

Her var livet også egentlig litt sånn at det egentlig ikke ble så stor forskjell. Og det må man jo virkelig bare sette pris på. Men ja, jeg merker også at det at det blir mørkere nå - istedenfor lysere, som under første lockdown - er litt tungt. Håper i det minste vi får litt snø snart, sånn at turer i skogen blir litt hyggeligere...

Er helt passe introvert og trives godt hjemme, men jeg håper det er en vaksine rett rundt hjørnet på nyåret (eller enda tidligere). Det er faktisk både litt trist og slitsomt at det er så strenge restriksjoner på absolutt alle sosiale arenaer. Men en kombinasjon av hjemmekontor og kontor-kontor håper jeg at jeg kan fortsette med! Som andre her setter jeg også pris på å slippe reiseveien til jobb, selv om den ikke egentlig er så lang at jeg kan klage :)

Skrevet

Jeg går jo arbeidsledig, og opplever at jeg blir mer eller mindre fullstendig isolert. Ikke noe arbeidsmiljø, ikke noe sosialt miljø, jeg er som gamlingene som går en tur på butikken hver dag bare for å se andre mennesker. En stund hadde jeg litt fellesskap med noen kjente fra hundemiljøet, men etter at jeg bestemte meg for å flytte lenger unna nabolaget hun bor i har vi knapt hatt kontakt. Det siste året ville vært et helt annet for meg om jeg bare hadde hatt hund, men jeg kan ikke se at jeg får råd til det med det første. Jeg føler meg helt alene, og er livredd jeg ikke finner ny jobb før dagpengene går ut. Så ganske høyt stressnivå og null sosial omgang... jeg håper vaksinene funker og samfunnet kan åpne igjen, så det i det minste kan bli mulig å finne jobb igjen.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...