Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn at det er større etterspørsel etter tispevalper enn hannvalper?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Er enig i det Simira sier. Tisper er jevnt over enklere å ha med å gjøre - spesielt i unghundperioden. Og mange går med en drøm om å få kull. Summen er at tisper er mer populære. I motsatt retning virker det at en del hundesporter har restriksjoner for tisper under løpetid, men ikke nok til at det blir balanse i regnskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase, border collie, er det betraktelig større rift om tisper, slik jeg opplever det som både eier, oppdretter og valpekjøper. Begge mine valpekull kunne jeg fint solgt tre-fire reine tispekull på et par hannhunder. 

Hvorfor kan man jo bare gjette i, årsakene er nok mange og individuelle. Det er nok litt en poppis greie, især i sporthundmiljøet, litt fordi folk gjerne har mer enn én av rasen (og da samme kjønn), oppdretterspirer, osv. Ifht. arbeidshund er det nok en smakssak, noen mener tispene blir raskere modne, andre at hannene er mer stabile. 

Selv foretrekker jeg tisper, da jeg har funnet dem hyggeligere i både lynne og arbeid, passer meg litt bedre enn hannhundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt raseavhengig. Det er ikke noe problem å få solgt malamutehannhunder. De er jo ofte større og sterkere enn tispene, noe endel turfolk som bare skal ha en ser på som positivt. Samtidig er ikke en malamutehann nødvendigvis så enkel å håndtere, men det er veldig individuelt. 
Selv har jeg 3 hannhunder og 2 tisper, og jeg syns hannhundene er enklere på mange måter. Skulle jeg bare hatt 1-2 hunder, hadde det blitt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som tisper er mer populære fordi folk syns de er mer seriøse og modner fortere, mens de syns hannhundene er tenåring lenger, er mer fjas og humor samt at løpetid kan bli et problem hele året om de påvirkes veldig av hormoner og løpetidstisper. Har også et inntrykk av at en del mener hannhunder er mer grisete (løfter beinet og markerer overalt, kan bli plaget av forhudskatarr osv).

Men har også hørt om tisper som blir veldig hormonelle pga løpetid, så vet ikke helt om det stemmer at den hormonelle biten nødvendigvis er verre på hannhunder. Og jeg syns løpetid er litt grisete også ? Jeg har hatt tre hannhunder og ei tispe i mitt liv og trives best med hannhunder, vet ikke helt hvorfor ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg kjenner som driver med hund foretrekker hannhunder. Jeg liker hannhunder best selv. Hater løpetiden og at mange tisper blir så påvirket og «ustabile» i humøret pga det.. ? Hannhunder bruker kanskje lengre tid på å modnes, men min oppfatning er at dem er mer gjevne i temperamentet hele tiden når dem først er voksene. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/6/2020 at 4:06 PM, Wilhelmina skrev:

Jeg takler ikke grisete hannhunder :P Så for meg er det kun aktuelt med tispe.

Expand  

Jeg spør og spør, jeg :)  Hvordan er hanner grisete? Er det fordi de markerer rundt omkring? Eller fordi de har tissen "under magen" slik at de blir liggende på den og får den ned på tepper osv. Har kommet borti den på hannhunde noen ganger når jeg koser de på magen, og det synes jeg er litt ekkelt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer, og grisete hanhunder er ikke noe verre enn grisete tisper, synes jeg. Som "blør overalt" når det er løpetid. Noen hannhunder er ganske grisete, både med at de vil markere overalt, slikker seg mye på tissen, har tidvis våte drømmer osv.

Jeg synes det er sammenlignbart med tisper som blør "overalt" sammenhengende i en drøy uke og ikke vasker seg selv, byr seg fram for alt og alle, og skal markere overalt. En tispe jeg kjenner markerer mer enn begge mine hanner.

Får du den verste versjonen så er det ille uansett kjønn, og får du en forholdsvis normal versjon så går det på personlig preferanse, vil jeg si. Rase har også litt å si for hvor typisk hormonelle hundene blir. Jeg er hanhundmennesker, men skal jeg noen gang ha labrador blir det helt klart tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ? Men skjønner jo at det forskjell fra hund til hund også, uavhengig kjønn.

Personlig foretrekker jeg hannhunder, jeg synes tisper som blør er nasty. Hadde tispe før som brukte truse, og det gikk greit. De fleste jeg kjenner bruker ikke truser, og blodflekker både på gulv og sofa er sånn cirka det verste jeg vet.

Dessuten synes jeg ofte at mange tisper blir ordentlig humørsyke, og innbilt osv.

Har forresten hatt en god del hannhunder i mitt liv, og aldri noen med forhudskatar. Mulig jeg har vært heldig?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/7/2020 at 10:12 AM, Snek skrev:

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ?

Expand  

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/7/2020 at 10:59 AM, Wilhelmina skrev:

 Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker :x

Expand  

Men ingenting av det er jo normalen. Så som sagt, det er mer individavhengig enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to presa hannhunder, og ja, det er en del markering. Og han ene var godt over gjennomsnittet opptatt av tisper. Men det har aldri vært noe overdreven vask eller problemer med snoppen, eller våte drømmer. ? Og kjønnsdriften har sjeldent gått utover trening, det er kun om det har vært løpetids tispe på banen før oss. 

Tispene derimot.. hun første jeg hadde, presa, var «pre-menstruell» i flere uker før løpetiden. Asså, helt tullete. Jeg hadde problemer med passeringer av andre hunder generelt. Vi trente masse, det ble mye bedre, så nærmet løpetiden seg og det var tilbake til start igjen. Hveeer gang. Og hun markerte også i de ukene. 
Tispe nr. 2 var også mer «ustabil» i humøret før løpetiden men ikke fult like ille. Tispe nr. 3 (hollenderen) nærmer seg nå sin andre løpetid, og hun har ganske mye høyere stressnivå nå enn hun vanligvis har i visse situasjoner. Hun har også lavere terskel på å reagere på håndtering. Skulle egentlig ha hanne nå, men det kom for få hanner i kullet, så det ble tispe eller ingeting ? Blir hanne her neste gang. Heller markering enn PMS ? 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/7/2020 at 10:59 AM, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Expand  

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/7/2020 at 2:25 PM, Mardina skrev:

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Expand  

Neida, er klar over at ikke alle er sånn. Poenget mitt var bare at dersom jeg skulle være så uheldig og ende opp med en "ytterpunkt-hund" så vil jeg heller ha en grisete tispe enn en grisete hannhund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/7/2020 at 10:59 AM, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Expand  

Hihi, jeg har to grisete hannhunder? Det er per dags dato forhudskatarr på begge to, markering på annenhver busk og definitivt mye rusing på tisseflekker. Men det gjør meg veldig lite når jeg får snap av venninen min sin tispe som har blødd rundt omkring, markerer som en gal, uler etter hannhundene ute og får innbilt etter nesten hver løpetid. Så det går veldig mye på preferanse! Nå kunne jeg riktignok klart meg MEGET godt uten den katarren, bare sånn det er sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde "grisete" hannhund i 10 år, men det er ikke grunnen til at jeg vil ha tispe neste gang. Jeg tenker at sånt er så himla individuelt at det er vanskelig å forutse, så jeg legger ikke sånt til vekt når jeg velger kjønn. Rocky hadde jevnlig forhudskatarr, og det ble noen flekker her og der pga det. Om det er slufsa eller snoppen som det slafses på er irrelevant, lyd kan det lage uansett. :P Jeg kjenner tisper som markerer mye mer enn andre hannhunder osv. 

Jeg ønsker tispe fordi jeg ikke har hatt det før, og lenge hadde "alle" rundt meg tisper, og planer om å skaffe seg tisper, og da var det liksom enklest da mtp løpetid og sånn. Akkurat nå er det noen intakte hanner i "flokken", men det utgjør ikke noen forskjell for min del kjenner jeg. Jeg har pr idag ingen planer om avl, men man vet jo aldri om det dukker opp en oppdretterspire i meg også om rasen gir mersmak og hunden jeg ender opp med er så god at den burde avles på. Så får tiden vise om jeg er hannhund eller tispe menneske. :P 


I min omkrets er det flest tisper pr idag, men det er ofte helt tilfeldig. Noen har typ "siste valpen i kullet" og den var det kjønnet den var liksom. Andre har valper fra et uhellskull der det kom 3 valper, hvorav 2 var tisper. Annet uhellskull der det bare kom en tispe som de ikke klarte å gi ifra seg. Andre igjen har fått valp utdelt basert på egenskaper og ikke kjønn (brukshund), og noen har avlet selv og beholdt den valpen de likte best uavhengig av kjønn. (Også brukshund). 3 av hundene som det er blitt reist lengst for å hente har vært hannhunder, om det har noe å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge oppdretterne jeg kjenner går det i bølger om det er tisper eller hannhunder som er mest populære. Men er ikke helt overbevist da det alltid har vært tisper som er mest populære når vi har kjøpt.

Våre to siste har vært hannhunder. Synes i grunn de har vært uproblematiske med unntak av at de sammen kunne fyre seg opp på andre hannhunder, og at de markerer på alt utenfor terrassen. Når den ene forsøkte å markere på teltet når vi var på tur så la mannen ned veto mot hannhund neste gang. Ser imidlertid at markeringen er betydelig redusert nå som vi bare har en hund.

Så jeg angrer nesten litt på at den neste er ei tispe. Håper det ikke blir mye humørsvingninger og innbilte. For hannhunder er tross alt veldig stabile i humøret, kunne ikke merke noe på de selvom det var løpske tisper i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det som mange skriver her; det er nok mest personlig preferanse, begge kjønn kan være helt pyton hvis du får feil. 

Her ble det hannhund da det var det som var ledig da jeg skulle ha hund, og nestemann blir tispe da jeg ikke tørr å ta sjansen på hannhund igjen ? For min del så vil jeg nok heller ha en fæl tispe enn fæl hannund... Og det er utelukkende fordi det er problemer jeg synes er lettere å deale med i hverdagen enn problemene hannhundene kan være utsatt for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/7/2020 at 10:59 AM, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Expand  

Jeg har nok også vært ekstremt heldig med mine hannhunder, ettersom ingen av dem har vært i nærheten av det du beskriver her! 

Alle har vært avbalanserte når det gjelder gemytt, og ikke hatt hverken forhudskatarr, kronisk snoppevask, og heller ikke ruset seg på tisseflekker. Mine hannhunder av ulike raser, har ikke hatt noe av det du beskriver som motbydelig her. De har alle vært greie hunder. Og såpass greie at jeg foretrekker hanner framfor tisper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...