Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er titler så stas?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, yoloomg skrev:

Har en hundevennegjeng som konkurrerer om og om igjen i klasse 1 for å få den der klasse 1 tittelen, hvorfor? Når de flere ganger har hatt muligheten å gå opp til klasse 2 og begynne å konkurrere der.

Er jeg rar som ikke synes titler er så stas?

Jeg er heller ingen tittelsamler så jeg er like uforstående til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

For min del er titler det som motiverer for at jeg i det hele tatt skal gidde å trene hund :P Men man er jo forskjellige. En av de vi trener sammen med hadde alt inne for AG-championat, men gidda ikke å sende søknad :|

Jo men hun har jo prestasjonene, minnene og opplevelsen i boks da :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her"

o_o'' Det er kult med lang tittel rekke ja, men liksom, ikke når det meste bare er disse mellom titlene, kan jo ha en av de liksom. Synd at Keiron ikke ble som jeg drømte om, jeg hadde jo hatt lyst å få til titler til han, hehe. Men men, neste hund får vi håpe ^^, 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MissHeike said:

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her"

Der er jeg faktisk enig. Det hadde vært nok med den høyeste tittelen innenfor hver gren, synes jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke hadde kommet høyere, enten det står på interesse eller hunden eller noe annet så hadde jeg nok kanskje gått for å oppnå tittel i den klassen vi er i. Men utover det, neh. Da går jeg for championat evt, om vi kommer så langt. Klasse 1 og 2 skal vi iallefall bare hoppe videre fra så fort vi har opprykket. Klasse 3 får vi se. Spørs vell litt hvor mye vi mangler på å evt gå videre og evt om motivasjonen er der for å gå videre. Isåfall satser vi videre til fci 3, men viss ikke så går vi sikkert for det norske/nordiske championatet eller hva det var, om jeg husker rett nå. Skjønner heller ikke poenget med mellomtittlene, når man har oppnådd en høyere tittel så vet man jo at man har vært igjennom de andre klassene først liksom. 

Min filosofi er stort sett å starte så sjeldent som mulig. Det er ikke konkurransene som er positivt for hunden. Ergo der jeg på det som negativt(for min del) å gå etter mellomtittlene. Om vi kommer så langt som mesterskapsnivå så blir det evt konkurranser for konkurransen sin del, men fortsatt begrenset. Målet da vil være kvalifisering til mesterskap og mesterskap deltagelse, Ikke noe utover det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Titler betyr ikke mer for meg mer enn at det er noe å strekke seg etter, noe som motiverer meg til å starte.

Min første hund fikk rally-championatet på 10 starter. Plutselig var vi «ferdig» og det var liksom ingen grunn til å starte flere ganger. Skikkelig nedtur.

Så kom reglene med tittel, og jeg sanker de titler jeg kan med den nye hunden min. Han blir aldri champion i noe som helst, så da er titler litt grunn til å ta det mer med ro, og bli i klassene litt lengre. 

Nå er det tilogmed kommet titler i Bruks. Noe som får meg til å vurdere om jeg skal starte, bare for å prøve oss. Titler motiverer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg synes det er litt morsomt når noen skriver alle titlene foran hunden sin bare for å poste ett bilde av hunden på Facebook. Men ikke noe negativt ment altså. Men folk får gjøre som de selv vil. Gjør mye rart på Facebook og ellers jeg også. Er bare bra at alle mennesker er forskjellige ? Bare koselig med titler da. ?

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv var ikke så opptatt av titler før, men nå som hunden min mangler et lite cert før championatet er i boks så kjenner jeg at titler har blitt mer gøy. Og plutselig synes jeg NUCH alene er litt stusselig, og har planlagt å stille i Sverige og kanskje danmark også ved mulighet.. 

Hvorfor det er stas er vanskelig å si, men for meg er det artig å kunne vise til resultater og "belønninger". 

Endret av Th3a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig det er mer spesielt å skrive "opprykk Lp3, C spor" osv osv før man skriver navnet til bikkja for å legge ut ett bilde bare  :P

Selv er jeg litt glad i titler, gikk nettopp ferdselsprøven, bare for å få tittelen - og det er ikke engang en fin tittel- hvem vil ha BH før navnet sitt liksom ;)
MEN jeg går ikke for alle titler da- ikke i lp kl 1, bruks osv- men skal innrømme jeg nå jakter på vår siste napp i rally kl 2- men det er egentlig bare fordi vi skal gi oss i den grenen, (de andre fikk/får ikke tittel før i kl 3 + championat-)og fortsette kun med bruks og lydighet. I lp tenker jeg ikke noe før vi skal jakte ch i kl 3, mens i bruks så tenker jeg at 3 ganger i B er vel minimum!! det vi må/bør gå før vi evnt rykker opp i A- for A er liksom ganske uoppnåelig pdd ?

Synes godt en høyere tittel kunne visket ut den gamle- trenger jo ikke alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker titler, jeg og bikkja har jobbet ræva av oss for å få de. Det er gøy å vise at vi har prestert.

Jeg stiller tre ganger i hver klasse( eller mer) for å få stevneerfaring, få oss trygge i ringen, vise at vi ikke bare hadde flaks den dagen.

og folk som stiller hunde har jo rekker lange som et år, så vi som driver med hundesport og sliter med  å få gulsøyfe skal vel også få litt foran navnet tenker jeg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns brukstitler er mye mer imponerende enn utstillingstitler. "Alle" kan jo få utstillingstitler, bare de bruker tid og penger nok på det.  Ikke trenger man noen spesielle ferdigheter heller, og treningen er jo ikke den vanskeligste. Men Lc feks er jo faktisk mye jobb og krever mer. Eller IPO eller i den duren. Det krever kunnskap og tid å få det til, og ikke alle får det til, eller at hunden duger.

Det er nok derfor utstillinger er så populære, fordi "alle" kan klare å få rosetter og premier, og det liker jo folk.  Så i mine øyne kan like gjerne en hund ha en Nuch, og være like interessang som en med 2 mil lange utstillingstitler.

Det at noen står på stedet hvil på et Lc nivå kan jo være at de føler de klarer det nivået bra og føler seg trygg der og dermed er det moro å konkurrere på det nivået og føle man klarer det, kontra å begynne på høyere nivåer hvor det er vanskeligere.   Kan jo hende at noen syns steg 1 var det målet de hadde.  Det samme blir at når noen har blitt Nuch, så  hvorfor stille mer i Norge da? Det er det jo mange som gjør.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 5/28/2019 at 11:20 AM, yoloomg said:

Har en hundevennegjeng som konkurrerer om og om igjen i klasse 1 for å få den der klasse 1 tittelen, hvorfor? Når de flere ganger har hatt muligheten å gå opp til klasse 2 og begynne å konkurrere der.

Er jeg rar som ikke synes titler er så stas?

Nei, du er ikke rar :) Jeg synes ikke de som absolutt vil ha den tittelen er rare heller. Folk motiveres av forskjellige ting og folk har forskjellige ambisjoner. Også innenfor hundesport.

Jeg kjenner sjakkspillere som har stått på stedet hvil i rating, type middelmådig minus, i hele sitt liv og stortrives med det. Og noen som har hatt og jobbet knallhardt for å nå mål om rating og titler. Og en fotballspiller som sluttet når laget hans rykket opp en divisjon (fra laveste) fordi det "ble så mye styr".

Synes det er flott med slike sporter hvor det er mulig å holde på helt uten ambisjoner samtidig som andre kan ha ambisjoner på forskjellig vis. Sjakken er helt unik der, har knapt hørt et stygt ord om andres manglende evner eller progresjon. Om noe så har vel enkelte hundemiljø noe å gå på når det gjelder å godta at noen ikke har voldsomme ambisjoner, og kanskje kommer med en hund som ikke har det helt store utgangspunktet, annet enn at både den og eier har det gøy. Men det går begge veier, det må være lov å si at man vil bli verdensmester også!

Når det gjelder å samle på titler så ser jeg fort at det kan motivere folk minst like mye som å rykke opp. Dataverdenen har funnet ut for lengst at å samle på "ting" er sterkt motiverende for mange, mens for andre er det å raskest komme seg til neste "level". Hundeverdenen er nok ikke noe annerledes.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er agilityen slik lagt opp at man når kravene for tittel samtidig med eller før man oppnår kravet for opprykk. Så man slipper å "bli igjen" i klassen for å jakte mellomtittel.

Da jeg startet med Koda synes jeg mellomtitlene i klasse 1 var stas, og når han først har de fyller jeg like greit på resten også, for å unngå at det blir "hull" og rot i titlene. Men nå kan heller ikke Koda bli agilitychampion pga testikkelmangel (og dermed ingen gul sløyfe på utstilling... Idiotisk), så mellomtitlene er det eneste han kan oppnå i sporten også. Men jeg tenker vel også egentlig at det er helt ok at titlene fra klasse 1 og 2 forsvinner når man oppnår fra klasse 3. Nå blir det jo 1, 2 OG 3 på samme hunden. AGI AGII AGIII AGHI AGHII AGHIII Koda er kanskje litt unødvendig ?‍♀️

Huffy blir agchampion når vi kommer så langt, så da blir det ingen mellomtitler i agility på henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint å kunne vise at man faktisk bruker hunden til noe. Særlig om hunden eller foreldre/søsken skal brukes videre i avl, så er det veldig greit å vite at de faktisk kan gjøre noe annet enn å ligge i sofaen. Men om det er en hund/rase man forventer å komme høyt opp i klassene med så ville ihvertfall ikke jeg strevd veldig mye med den kl.1-tittelen. Jeg har en ambisjon om RL1 på ridgebacken, rett og slett fordi han aldri kommer til å starte klasse 2.

Jeg synes mellomtitler er fint for de som ikke har ambisjoner eller kapasitet til å komme høyere, men jeg forstår ikke poenget med at titlene blir beholdt når man tar neste, det blir litt for mange bokstaver for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker titler. For meg er det på en måte et bevis utad i hva vi har klart. Det er mye enklere å finne frem titler i Dogweb også enn å søke frem resultater i resultatlisten å finne ut at hunden har opprykk i ditt og datt. På Blondie har jeg de siste årene hatt som mål å få lengst mulig tittel rekke på henne, så jeg samler på alle mellom titlene vi får og kommer ikke til å kutte de etterhvert som hun får titler i høyere klasse. Vi har heller aldri startet "unødvendig" for å bare oppnå tittel. Hun har rett og slett ikke fått nok poengsum for å få opprykk før vi har oppnåd tittelen.

Med Tidi samlet jeg ikke titler. Der ønsket jeg rykke opp fortest mulig å heller ta championat med tiden. Men hun var også en helt annen hund som jeg kunne oppnå mer med raskere enn hva jeg fikk til med Blondie. Så da ble det motivasjonen min med henne :)

Endret av MegaMarie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 6/1/2019 at 11:55 PM, spot skrev:

Det er vel opplagt hvorfor titler er gjevt.  Da har hunden oppnådd noe som for den aktuelle rasen / hundesporten henger høyt, og på den måten har man dokumentert at man har en meget god hund.

Nja...en sannhet med modifikasjoner, i alle fall om man snakker om eksteriør utstillinger. Her er det ikke uten betydning hvem som er i den andre enden av snøret ;) Og før noen begynner på regla om ‘dårlige tapere’ , nei det er slett ikke bare observasjoner fra dårlige tapere vi snakker om her, ( joda, de finnes så absolutt de også) men ganske så åpenbare snørebedømmelser. Legger man til  dommere som åpenbart ikke er i ‘toppform’ i bedømmelsesøyeblikket, for å si det på en pen måte, dommere som knapt har hørt om rasen(e) de dømmer o.s.v,  så er det ikke rart at det forekommer endel mildest talt underlige premieringer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nja...en sannhet med modifikasjoner, i alle fall om man snakker om eksteriør utstillinger. Her er det ikke uten betydning hvem som er i den andre enden av snøret ;) Og før noen begynner på regla om ‘dårlige tapere’ , nei det er slett ikke bare observasjoner fra dårlige tapere vi snakker om her, ( joda, de finnes så absolutt de også) men ganske så åpenbare snørebedømmelser. Legger man til  dommere som åpenbart ikke er i ‘toppform’ i bedømmelsesøyeblikket, for å si det på en pen måte, dommere som knapt har hørt om rasen(e) de dømmer o.s.v,  så er det ikke rart at det forekommer endel mildest talt underlige premieringer.

Ja, enig med deg i det når det gjelder utstillinger.  Jeg tenkte mer på brukspremieringer / titler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...