Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå APRIL


Recommended Posts

Skrevet
14 hours ago, Artemis said:

Google kommer med dette som svar. :P

 

https://www.thoughtco.com/what-good-are-ticks-1968602

Er ikke helt enig i det svaret :P 

"ticks are food for other animals"

Afaik er ikke flått mat for noen dyr i Norge? :P 

"ticks host a remarkable variety of other organisms"

Fæle, kjipe organismer som ikke bringer noe annet enn sykdom til verden. Det er jo ikke sånn at virus og bakterier er truet av utryddelse, akkurat :P "åånei stakkars borrelia-bakterien får ikke leve når flåtten ikke er der, økosystemet går åt gaiken.."

"help control the populations of their larger hosts"

der er jeg enig, men samtidig er det virkelig en virkelig influens i Norge? Jeg vet flått tar livet av tusentalls av sau (og ev. andre husdyr) hvert år, men for elg og hjort er vel mennesket den som styrer populasjonene. Ikke flåtten. Og det streber jo mennesket virkelig HARDT etter.

Summa summarium: flått er ubrukelig :P 

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var det over... Så da er det å starte på neste etappe, og prøve å være den sterke og rolige når det raser for de andre. Er kjempetrist for meg og, men ikke min mamma/kone  

Da har det blitt bestemt at han her skal bli nordmann  Gleder meg sååå masse! Må bare vente til juni, det blir lenge, det! 

Jeg har, for en gangs skyld, hatt flaks! Har fått en midlertidig stilling i en av bedriftene i industriparken, ganske enkel jobb med kvalitetskontroll. Ulempen er at de ikke vet hvor lenge de har beho

Posted Images

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

"help control the populations of their larger hosts"

der er jeg enig, men samtidig er det virkelig en virkelig influens i Norge? Jeg vet flått tar livet av tusentalls av sau (og ev. andre husdyr) hvert år, men for elg og hjort er vel mennesket den som styrer populasjonene. Ikke flåtten. Og det streber jo mennesket virkelig HARDT etter.

Summa summarium: flått er ubrukelig :P 

Jeg trur kanskje hjortelusflua tar flere av våre større hosts enn det flåtten gjør. Sånn ikke basert på noe som helst annet enn at de er minst like ekle som flåtten, dog ikke bærere av en "remarkable variety of other organisms" :P Jeg kan godt være med på en "utrydd flåtten" kampanje altså.

Skrevet
6 minutter siden, MaritaS skrev:

Jeg trur kanskje hjortelusflua tar flere av våre større hosts enn det flåtten gjør. Sånn ikke basert på noe som helst annet enn at de er minst like ekle som flåtten, dog ikke bærere av en "remarkable variety of other organisms" :P Jeg kan godt være med på en "utrydd flåtten" kampanje altså.

Det er virkelig Djevlens verk. Svære flygdende monstre med vondt bitt og påfølgende utslett.

Skrevet
30 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Poter  håper du har et bra nettverk sånn ellers.  Familie, venner eller kollegaer som kan være en god støtte i denne tiden.  De kan sikkert hjelpe deg også i ny etableringen.  Og selv om det kan føles bortkastet nå, så man man ihvertfall prøve å huske at det tross alt har  vært en godt tid før og forhåpentligvis hadde dere det bra i de årene som har vært, men det er nok lettere å tenke tilbake på litt senere..    Og så har du jo hundene dine også <3  De kan være mye trøst i.

Jeg har litt familie og venner, ikke kollegaer siden jeg går i terapi og ikke er i jobb. De stiller opp og jeg prøver å støtte meg til dem. Jeg håper jeg om en tid kan være takknemlig for det som har vært, det har vært gode år, så jeg håper de kan bli gode minner. Det er vel alt til sin tid. 

Hunden og katta er jeg veldig glad jeg har! Pelsterapi skal ikke undervurderes. 

  • Like 3
Skrevet

Fant første flåtten på Lyn i dag, så da var det bare ut og tømme pengepungen sin på piller til alle tre... Skal på ferie på tirsdag, det kan bli en skram tur :P 

Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Jeg har litt familie og venner, ikke kollegaer siden jeg går i terapi og ikke er i jobb. De stiller opp og jeg prøver å støtte meg til dem. Jeg håper jeg om en tid kan være takknemlig for det som har vært, det har vært gode år, så jeg håper de kan bli gode minner. Det er vel alt til sin tid. 

Hunden og katta er jeg veldig glad jeg har! Pelsterapi skal ikke undervurderes. 

Jeg vil tipse deg om å gjøre noe som bare er for deg. Det er fort gjort å bli sittende hjemme i sin egen eledighet. Meld deg på et hundekurs, dra på aktiviteter i klubben som vanlig. Dra på kaffe hos ei venninne. Dra til byen og kjøp deg en ny genser. Tenk litt på deg selv.

Da jeg ble singel bestemte jeg meg for å bli et ja-menneske. Jeg sa ja til alt folk spurte om i rundt ett års tid hvis jeg ikke hadde planer. Det var veldig deilig å "måtte" dra ut og jeg angret på svært lite i etterkant.

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

Takk :hug:

Ja, det er virkelig en stor sorg. Så mange år sammen bare ut av vinduet... Jeg ser fram til når ting begynner å bli litt lettere. Jeg leste et sted at det tok 1-2 år å bearbeide et samlivsbrudd. Det er ei stund, det...

Ja, det tar nok tid, men det blir nok ikke så ille som det er nå i to år. Det er så trist for man mister jo den viktigste personen i livet sitt. Jeg føler virkelig med deg :hug:

  • Like 1
Skrevet

Solgte hagemøblene for litt siden, og fornuften sa at jeg skulle putte pengene på sparekonto. Men så var jeg med søster på shopping, og det gikk jo til ******* med de pengene.. det var ufattelig deilig å kunne unne seg noe for en gangsskyld. Jeg har aldri råd til å kjøpe noe til meg selv, men nå fikk jeg blant annet kjøpt en veske/bag som jeg har ønsket meg leeenge, men ikke hatt råd til. Men så kom jeg hjem og angret fælt:icon_redface: angret ikke på det jeg har kjøpt, men for å ha "sløst" pengene på meg selv. Dårlig samvittighet for at jeg ikke var fornuftig og sparte de! Har ikke tatt av prislappen, i tilfelle jeg får for meg å bytte det:P

Skrevet (endret)
4 timer siden, Poter skrev:

Takk :hug:

Ja, det er virkelig en stor sorg. Så mange år sammen bare ut av vinduet... Jeg ser fram til når ting begynner å bli litt lettere. Jeg leste et sted at det tok 1-2 år å bearbeide et samlivsbrudd. Det er ei stund, det...

Damn, jeg hadde håpet for min egen del også at det tok litt mindre tid enn det...

Sånn ellers veit du du er sliten når du står i dusjen og begynner å vaske ansiktet med sjampo.

Endret av Pixie
  • Like 1
Skrevet (endret)

Så er det bare å finne frem vogna da, og pakke bort sledene. Nedtur. Hvert år.  :( Jeg gleder meg til neste vinter :D

Endret av Meg
Skrevet

Du vet det er fredag når du prioriterer en øl på kjøkkenet sammen med mobilen foran å lage middag. I en time! ? kanskje gi hundene mat. 

  • Like 2
  • Haha 2
Skrevet

I dag skulle de endelig begynne å fikse kjelleren, etter flommen i høst.

Etter en time måtte de avbryte arbeidet, på grunn av funn av sopp. Så vidt jeg har lest meg frem til, dekkes ikke soppskader av forsikringen. Oh my.. Jeg ser tusenlappene fly.

Skrevet

Jeg vet ikke om dere husker historien om da jeg ble lurt av bruktbilforhandler når jeg kjøpte nåværende bil. Døren var rustet, og istedet for å fikse så prøvde de bare å flekke over dritten og masse annet styr. Veel, hadde oljeskift på den for et par dager siden. Hele bilen er rustet under. Den er bare 7 år gammel:bye:

  • Sad 2
Skrevet
8 timer siden, Poter skrev:

Takk :hug:

Ja, det er virkelig en stor sorg. Så mange år sammen bare ut av vinduet... Jeg ser fram til når ting begynner å bli litt lettere. Jeg leste et sted at det tok 1-2 år å bearbeide et samlivsbrudd. Det er ei stund, det...

Enig med djervekvinnen, ikke tenk at du har kastet bort de årene! Senere klarer du sikkert å se at det har gitt deg mye fint :) opplevelser, bekjentskap, minner osv. 

  • Like 1
Skrevet

Vaset rundt i huset i hele dag i forsøk på helgevask. Snakk om å surre bort dagen! Men bikkjene fikk seg Bravecto iallefall, ble til og med tur på dem og middag på oss etterhvert.

Lyn er veldig fornøyd :lol:

BA42C44A-FC3A-41DB-8E08-68C3CD3D2344.thumb.jpeg.3b3fd5894b80efd928970376f97a469a.jpeg

  • Like 1
  • Haha 2
Skrevet
22 timer siden, Snøfrost skrev:

 

 

Kjedelig med hunder som ikke går sammen @Tricolor, det høres slitsomt ut når det er så ille at de ikke engang kan gå på tur sammen. Vi har en her som ikke passer helt inn i flokken som derfor lever litt adskilt fra de fleste andre (ikke alle), men vi går på turer med henne sammen med de andre uten at det er noe problem. Litt bust i starten, men så gir det seg. Hun kjøres ikke i spannet riktignok, men det er fordi hun ikke trives med den aktiviteten. 

Jeg tror det kommer til å gå seg til når unghunden blir litt eldre. Og akkurat den dagen de smalt ordentlig sammen, var det nok litt ressusforsvar, for jeg ville leke med unghunden. Så gamlingen burde ikke vært ute. Men lett å være etterpåklok. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Tricolor skrev:

Jeg tror det kommer til å gå seg til når unghunden blir litt eldre. Og akkurat den dagen de smalt ordentlig sammen, var det nok litt ressusforsvar, for jeg ville leke med unghunden. Så gamlingen burde ikke vært ute. Men lett å være etterpåklok. 

 

Ikke gøy å ha det sånn... Men nå vet du det. Hvor gamle er de? 

Skrevet
41 minutter siden, mushi skrev:

Ikke gøy å ha det sånn... Men nå vet du det. Hvor gamle er de? 

8 år og ikke fylt 2 år. 

Bonden sjøl har hatt de ute sammen igjen, da enset de ikke hverandre. Og nå når det blir mer gjeterarbeid så får de brukt hodet og blir forhåpentligvis mer tilfredse.

Skrevet

Casper spiste innsiden av et rømmelokk i går, den tynne forseglingen. Jeg er så stressa, ser for meg operasjon og alt mulig. Han brakk seg litt uten at noe kom opp i stad. Vært ute og bæsjet, og spist frokost og han virker helt normal... men ååeh :(

Skrevet
Just now, Lola Pagola said:

Casper spiste innsiden av et rømmelokk i går, den tynne forseglingen. Jeg er så stressa, ser for meg operasjon og alt mulig. Han brakk seg litt uten at noe kom opp i stad. Vært ute og bæsjet, og spist frokost og han virker helt normal... men ååeh :(

Hadde ikke mistet søvn over det altså. Passerer mest sannsynlig uten problemer. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...