"Hvis du måtte velge omplassering eller avliving quiz"?

[roxie88]

Satt å snakket med en venninne i kveld og så kom vi inn på emnet omplassering og avliving av hund.

 

Så spurte hun meg om hva jeg ville valgt hvis valget mitt var å omplassere mine hunder til noen jeg aldri hadde møtt, ikke hadde hørt om før eller fikk møte først, eller avlive. Vi oppdaget at vi var veldig uenige og da ble jeg nysgjerrig - hva ville dere valgt og hvorfor?

 

Hypotetisk situasjon,som regel får man jo mulighet til å både møte og undersøke personene man skal omplassere til men det får man altså ikke i denne tenkte situasjonen [emoji6]

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Kristin_nord]

Jeg omplasserte rottweileren min allerede 6 mnd gammel, men i stedet for å "ta jobben" gjorde oppdretter det. (Hun ble omplassert fordi jeg brått ble ekstremt sjuk)
Da stolte jeg jo på oppdretter egentlig, men hun var jo ei fi..e så jeg fikk aldri vite hvor den fine valpen min havna. (Har funnet hun på egenhånd senere)

Men om jeg skulle gjort det selv så hadde jeg ikke klart det. Ingen vil nådd mine mål og standarder. Hverken for hundene eller kattene. Så jeg tror kanskje jeg hadde dratt av meg alt hår før jeg kom til noen løsning. (Men det kommer ikke til å skje, for om jeg så må koble strømmen av huset så skal dyra mine ha det bra, dem betyr ALT for meg)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[tonjek]

Min hund har en del issues, så skulle han blitt omplassert, måtte han havnet i hendene på noen som var kyndige med hund og som kom til å bruke hunden aktivt (tur og litt trening i stua holder ikke for denne). Og slike mennesker, som tar til seg slike hunder, vokser absolutt ikke på trær.

Så om valget var å enten omplassere til noen jeg ikke visste hvem var, eller avlive, ville han blitt avlivet.

[Rocket]

Det spørs, om han måtte innom et senter, definitivt avlive. Han er gammel, har en del helse issues og blir stresset på kennel. Ikke en som hadde blitt omplassert fort med andre ord. 
Sto det derimot et hjem klart til å ta imot en senior som man ikke vet hvor mange år har igjen, villig til å spesialfôre, potensielt gi kortison for resten av livet hans el alternativ medisin for allergi. Følge med på og være preventiv ifht ryggen og øynene. Som vet å følge med på faresignaler ifht hjertet og leveren hans. Som hadde hatt lignende treningsmetoder som meg/kunne lest ham like godt? (Han kan bite om han blir pushet på feil måte) 
Ja, da hadde de fått en utrolig snill turkamerat, sengevarmer og kompis. 

Om jeg hadde klart å slippe kontrollen til noen totalt ukjente som jeg ikke viste eller fikk vite noe om? Høyst usannsynlig. Når det kommer til dyra mine er jeg en kontrollfrik. Da skulle jeg ha kjent mellommannen ekstremt godt. 
Derimot når han var ung? Jepp. Så sant mellommannen kunne stoles på. 


Katta mi, hadde nok også kunne omplasseres. Hun er ei real pingle, men hun er bare 3år. Så sant hun hadde kommet til noen med peiling på katter så hadde hun nok fått tillit til dem etterhvert. (Vi har dog bodd her i 2mnd nå og hun tørr enda ikke å bevege seg i særlig i huset pga de andre menneskene.  men det kommer seg.) 

[Sprettballen]

Hadde det vært schäferen jeg hadde, så ville jeg valgt avliving. Hun hadde allergi og et høyt stressnivå pga. helseplagene. I tillegg hadde hun noen mentale brister. Jeg tror hun kunne både frustrert og irritert vettet av gråstein, så hun hadde fått slippe.

Whipsene hadde jeg omplassert. Hun eldste hadde nok tatt det helt fint. Valpen er såpass fersk at hun kjenner jeg ikke så godt enda. Men mtp. hennes alder hadde nok hun også gått helt fint å omplassere. 

[Debbie]

Prima hadde jeg nok omplassert, de andre hadde jeg avlivet.

Og synes ofte at mange hunder burde vært avlivet i stedet for omplassert- en bare flytter problemet.

[SandyEyeCandy]

Både Aiko og Imouto er i utgangspunktet enkle og greie jenter som kan bo hos hvem som helst, så de hadde blitt omplassert. De tingene som kan være utfordrende handler om andre hunder, men det oppdager ny eier evt fort nok.  Med Imouto har situasjonen endra seg litt, så med henne er alternativet omplassering høyst reelt, men da under noen forutsetninger jeg jo ikke får komme med i dette tenkte scenarioet.  

[MegaMarie]

Blondie er en gammel dame blitt, i tillegg er jeg den personen i verden hun elsker høyest av alle! Hun er virkelig min hund, og selv om hun er glad i andre mennesker, så er det ingen tvil om hvem hun er mest glad i. Så hun hadde jeg avlivet om jeg måtte tatt valget per dags dato. Hadde hun vært yngre kunne hun nok blitt omplassert, men hun ville alltid ventet på meg. 

Tidi har jeg alltid sagt at jeg kunne gitt bort i skogen. Hun elsker alle! Så hun hadde blitt omplassert. Selvfølgelig rar og ukomfortabel situasjon at man ikke vet hvor hunden havner, men forhåpentligvis havner hun i et godt hjem.

[Pixie]

Uno er ung, usikker og har noen utfordringer mentalt. Samtidig er han en innmari trivelig hund på så mange måter... men han hadde IKKE blitt omplassert med mindre jeg var helt, helt sikker på at nye eiere var klar over utfordringene, har tid og evner til å jobbe med dem, og Uno hadde fått tid til å bli trygg på dem før flytting. Så om valget ville vært omplassering uten å vite en dritt om nye eiere eller avliving, ville det blitt avliving. 

[Djervekvinnen]

Jeg er generelt skeptisk til folk, og vet hvor mange dårlige hundeeiere det er der ute, så jeg hadde hatt store problemer med å skulle gitt hunden vekk til fremmede jeg ikke visste noe om. Bare dra til en møteplass og noen kommer å henter hunden. Huff.. Selv om Mynte hadde vært en god omplasseringshund ( tilpasser seg hvem som helst) ,men tror ikke jeg hadde klart det.  Samtidig er det jo veldig trasig å måtte avlive en ung og fin hund.. Og man kan jo godt treffe på flinke folk. Vanskelig sak!
Nitro er vel uaktuelt uansett siden han er ekstremt knyttet til meg og pga alder.

Er faktisk litt usikker på hva jeg ville ha svart  Er ganske delt kjenner jeg.. Heldigvis slipper man å måtte gjøre dette, og man kan velge og vrake i potensielle nye hjem.

[Perfect Image]

Jeg har funnet forhjem til flere voksne hunder, og så lenge det ikke er agresjonsissuer mot mennesker har jeg ingen ting imot det. Derimot hadde jeg hatt en veik hund som ikke likte barn som det kunne ha hendt en farlig situasjon, så hadde jeg avlivd. Jeg føler fortsatt et ansvar for alle hundene jeg har omplassert/satt i forhjem, og må føle meg trygg på at dette er en hund som vil fungere bra i samfunnet. 

[Ozzy]

Iraia hadde jeg avlivet, hun har vært veldig redd menesker og trenger fortsatt mye jobb og hun kan potensielt være veldig farlig hos noen som ikke vet hvordan man håndterer det. Damir elsker alt og alle og hadde jeg bare vist at vedkommende klarte å holde han igjen fysisk hadde han vært lett å omplassere. 

[Tonje]

Jeg ville nok avlivet begge mine i en situasjon hvor jeg ikke fikk vite noe om den som skulle tatt over. Jeg hadde ikke klart å leve med usikkerheten om hvordan de hadde fått det og jeg hadde sett for meg bur, lite/ingen tur og trening og et dørgende kjedelig liv.

Hundene mine er ikke vant til bur, de får mye aktivitet og de er stort sett alltid med, så jeg hadde ikke kunnet godtatt noe "dårligere" enn det, og det er dessverre slik at mange med hund ikke gir hundene sine nok og jeg hadde aldri i verden tatt sjansen på at mine hadde havnet et slikt sted.

[Ingidano]

Omplassering til totalt fremmede hadde nok vert uaktuelt. Eldste er en håndfull, og passer ikke inn hos hvem som helst. Yngste har litt sosiale issues, så selv om han er enklere å håndtere enn eldste, så er han en typisk enmannshund. 

[Kaisen]

Avlivd..jeg hadde aldri orka tanken på å ikke vite hvor hun var og hvem hun var hos. Men hun er en veldig nervøs og usikker sjel og jeg er ganske sikker på at hun ikke hadde taklet flytting til nye mennesker. Hun stresser lett og er i tillegg redd fremmede og barn. Så det skulle hun rett og slett ha sluppet.

Vi har dog snakket om at muligheten for at vi ikke kan ha henne hvis vi får barn, er stor. Men da går hun til svigermor som har passet henne mye og som hun kjenner godt

[Wachita]

Khal hadde passet inn hvor som helst. Han er en så enkel hund at hvem som helst takler han.
Leela har ikke mye issues, hun bjeffer en del på hunder. Hun høres sint ut, men er kun forventninger om leking, men mange tolker nok dette feil. Er de klar for å jobbe med det, og ha en hund med MYE energi og krever en del så kan hun også være hos hvem som helst. Våre hunder er veldig enkle dyr å ha med å gjøre, de går godt sammen med alle! 

[Orca]

Dixie i sine yngre dager hadde blitt omplassert, dersom vedkommende var hjemmeværende eller kunne ha henne med på jobb pga separasjonsangsten. I hennes alder nå (13 og et halvt) tror jeg avlivning er alternativet. Føles ikke rettferdig å svikte henne den siste tiden hun har igjen ved å gi henne bort til noen fremmede. Det hadde jeg aldri greid å leve med. Nå som hun er så gammel er avlivning noe som kan finnes rundt hjørnet når som helst, så da hadde jeg nok kanskje vært "fornøyd" med at hun har fått bli så gammel og hatt et så fint liv til tross for separasjonsangsten. Så til noen fremmede, nei. Til familie som kan ha henne med seg overalt, ja.

Lotta hadde nok blitt omplassert. Ingenting i veien med henne og hun har hele livet foran seg. Ganske sikker på at hun hadde tilpasset seg et liv hos nesten hvem som helst.

Dette var en trist tråd...

[Guest Belgerpia]

Jeg hadde aldri omplassert noen hund til noen jeg ikke hadde møtt, eller visste noe om på forhånd. Sorry, da hadde de fått dø begge to.
Dette til tross for at jentene mine er svært enkle, sosiale, trygge, veloppdragne og omgjengelige. Å omplassere til noen jeg ikker har møtt vil ikke være noe tema noen gang.

[Tuvane]

Å omplassere til noen jeg ikke hadde visst noe som helst om hadde vært helt uaktuelt, men det er jo aldri sånn det er i det virkelige liv.

Jaro er helt ukomplisert, og kunne fint bodd hos alle som har en viss kunnskap om schäfer og fysisk styrke/teknikk til å håndtere ham (i tilfelle han finner ut at han skal løpe etter et rådyr). Men å bare sende ham ut i det ukjente? Nope.

[Margrete]

Nei, aldri i verden! 

[tutle]

Dersom det var valgene hadde jeg avlivd - fordi jeg vil vite hvordan noe av det kjæreste jeg har får det.  

[Guest Maries]

Er det snakk om at noen andre kan omplassere hunden for deg eller er det at du selv gir bort hunden til et vilt fremmed menneske? 

[plutte]

Eg håpar på sett og vis at han blir omplassert dersom eg skulle dette under ein buss, for han vil nok ikkje bli trent med av pluttemann, og han treng litt utfordringar for ikkje å bli sprø. Men samtidig er han såpass usikker og skjør at han ikkje bør gå til kven som helst, så det beste hadde sikkert allikevel vore at pluttemann beholdt han til ingen av dei orka det lengre. Pluttemann er ganske tålmodig. 

 

Gamlehunden trur eg kunne ha trivdes kvar som helst der det var godbitar.

[roxie88]

Er det snakk om at noen andre kan omplassere hunden for deg eller er det at du selv gir bort hunden til et vilt fremmed menneske? 

Nei du gir bort hunden til ett vilt fremmed menneske [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Guest Klematis]

Hunden min kan trives hos veldig mange, hun er helt ukomplisert og digger alle som er snille og tilbyr tur og kos.

Men, å omplassere elsklingen min til hvem som helst uten noen som helst anelse om hun kom til å få det bra, nei det hadde jeg ikke gjort. Aldri.