Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hvis du måtte velge omplassering eller avliving quiz"?


Recommended Posts

Skrevet

Satt å snakket med en venninne i kveld og så kom vi inn på emnet omplassering og avliving av hund.

 

Så spurte hun meg om hva jeg ville valgt hvis valget mitt var å omplassere mine hunder til noen jeg aldri hadde møtt, ikke hadde hørt om før eller fikk møte først, eller avlive. Vi oppdaget at vi var veldig uenige og da ble jeg nysgjerrig - hva ville dere valgt og hvorfor?

 

Hypotetisk situasjon,som regel får man jo mulighet til å både møte og undersøke personene man skal omplassere til men det får man altså ikke i denne tenkte situasjonen [emoji6]

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg omplasserte rottweileren min allerede 6 mnd gammel, men i stedet for å "ta jobben" gjorde oppdretter det. (Hun ble omplassert fordi jeg brått ble ekstremt sjuk)
Da stolte jeg jo på oppdretter egentlig, men hun var jo ei fi..e så jeg fikk aldri vite hvor den fine valpen min havna. (Har funnet hun på egenhånd senere)

Men om jeg skulle gjort det selv så hadde jeg ikke klart det. Ingen vil nådd mine mål og standarder. Hverken for hundene eller kattene. Så jeg tror kanskje jeg hadde dratt av meg alt hår før jeg kom til noen løsning. (Men det kommer ikke til å skje, for om jeg så må koble strømmen av huset så skal dyra mine ha det bra, dem betyr ALT for meg)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Min hund har en del issues, så skulle han blitt omplassert, måtte han havnet i hendene på noen som var kyndige med hund og som kom til å bruke hunden aktivt (tur og litt trening i stua holder ikke for denne). Og slike mennesker, som tar til seg slike hunder, vokser absolutt ikke på trær.

Så om valget var å enten omplassere til noen jeg ikke visste hvem var, eller avlive, ville han blitt avlivet.

  • Like 1
Skrevet

Det spørs, om han måtte innom et senter, definitivt avlive. Han er gammel, har en del helse issues og blir stresset på kennel. Ikke en som hadde blitt omplassert fort med andre ord. 
Sto det derimot et hjem klart til å ta imot en senior som man ikke vet hvor mange år har igjen, villig til å spesialfôre, potensielt gi kortison for resten av livet hans el alternativ medisin for allergi. Følge med på og være preventiv ifht ryggen og øynene. Som vet å følge med på faresignaler ifht hjertet og leveren hans. Som hadde hatt lignende treningsmetoder som meg/kunne lest ham like godt? (Han kan bite om han blir pushet på feil måte) 
Ja, da hadde de fått en utrolig snill turkamerat, sengevarmer og kompis. 

Om jeg hadde klart å slippe kontrollen til noen totalt ukjente som jeg ikke viste eller fikk vite noe om? Høyst usannsynlig. Når det kommer til dyra mine er jeg en kontrollfrik. Da skulle jeg ha kjent mellommannen ekstremt godt. 
Derimot når han var ung? Jepp. Så sant mellommannen kunne stoles på. 


Katta mi, hadde nok også kunne omplasseres. Hun er ei real pingle, men hun er bare 3år. Så sant hun hadde kommet til noen med peiling på katter så hadde hun nok fått tillit til dem etterhvert. (Vi har dog bodd her i 2mnd nå og hun tørr enda ikke å bevege seg i særlig i huset pga de andre menneskene. :lol: men det kommer seg.) 

Skrevet

Hadde det vært schäferen jeg hadde, så ville jeg valgt avliving. Hun hadde allergi og et høyt stressnivå pga. helseplagene. I tillegg hadde hun noen mentale brister. Jeg tror hun kunne både frustrert og irritert vettet av gråstein, så hun hadde fått slippe.

Whipsene hadde jeg omplassert. Hun eldste hadde nok tatt det helt fint. Valpen er såpass fersk at hun kjenner jeg ikke så godt enda. Men mtp. hennes alder hadde nok hun også gått helt fint å omplassere. 

Skrevet

Prima hadde jeg nok omplassert, de andre hadde jeg avlivet.

Og synes ofte at mange hunder burde vært avlivet i stedet for omplassert- en bare flytter problemet.

Skrevet

Både Aiko og Imouto er i utgangspunktet enkle og greie jenter som kan bo hos hvem som helst, så de hadde blitt omplassert. De tingene som kan være utfordrende handler om andre hunder, men det oppdager ny eier evt fort nok. ;) Med Imouto har situasjonen endra seg litt, så med henne er alternativet omplassering høyst reelt, men da under noen forutsetninger jeg jo ikke får komme med i dette tenkte scenarioet. :) 

Skrevet

Blondie er en gammel dame blitt, i tillegg er jeg den personen i verden hun elsker høyest av alle! Hun er virkelig min hund, og selv om hun er glad i andre mennesker, så er det ingen tvil om hvem hun er mest glad i. Så hun hadde jeg avlivet om jeg måtte tatt valget per dags dato. Hadde hun vært yngre kunne hun nok blitt omplassert, men hun ville alltid ventet på meg. 

Tidi har jeg alltid sagt at jeg kunne gitt bort i skogen. Hun elsker alle! Så hun hadde blitt omplassert. Selvfølgelig rar og ukomfortabel situasjon at man ikke vet hvor hunden havner, men forhåpentligvis havner hun i et godt hjem.

  • Like 1
Skrevet

Uno er ung, usikker og har noen utfordringer mentalt. Samtidig er han en innmari trivelig hund på så mange måter... men han hadde IKKE blitt omplassert med mindre jeg var helt, helt sikker på at nye eiere var klar over utfordringene, har tid og evner til å jobbe med dem, og Uno hadde fått tid til å bli trygg på dem før flytting. Så om valget ville vært omplassering uten å vite en dritt om nye eiere eller avliving, ville det blitt avliving. 

Skrevet

Jeg er generelt skeptisk til folk, og vet hvor mange dårlige hundeeiere det er der ute, så jeg hadde hatt store problemer med å skulle gitt hunden vekk til fremmede jeg ikke visste noe om. Bare dra til en møteplass og noen kommer å henter hunden. Huff.. Selv om Mynte hadde vært en god omplasseringshund ( tilpasser seg hvem som helst) ,men tror ikke jeg hadde klart det.  Samtidig er det jo veldig trasig å måtte avlive en ung og fin hund.. Og man kan jo godt treffe på flinke folk. Vanskelig sak!
Nitro er vel uaktuelt uansett siden han er ekstremt knyttet til meg og pga alder.

Er faktisk litt usikker på hva jeg ville ha svart :P Er ganske delt kjenner jeg.. Heldigvis slipper man å måtte gjøre dette, og man kan velge og vrake i potensielle nye hjem.

Skrevet

Jeg har funnet forhjem til flere voksne hunder, og så lenge det ikke er agresjonsissuer mot mennesker har jeg ingen ting imot det. Derimot hadde jeg hatt en veik hund som ikke likte barn som det kunne ha hendt en farlig situasjon, så hadde jeg avlivd. Jeg føler fortsatt et ansvar for alle hundene jeg har omplassert/satt i forhjem, og må føle meg trygg på at dette er en hund som vil fungere bra i samfunnet. 

Skrevet

Iraia hadde jeg avlivet, hun har vært veldig redd menesker og trenger fortsatt mye jobb og hun kan potensielt være veldig farlig hos noen som ikke vet hvordan man håndterer det. Damir elsker alt og alle og hadde jeg bare vist at vedkommende klarte å holde han igjen fysisk hadde han vært lett å omplassere. 

Skrevet

Jeg ville nok avlivet begge mine i en situasjon hvor jeg ikke fikk vite noe om den som skulle tatt over. Jeg hadde ikke klart å leve med usikkerheten om hvordan de hadde fått det og jeg hadde sett for meg bur, lite/ingen tur og trening og et dørgende kjedelig liv.

Hundene mine er ikke vant til bur, de får mye aktivitet og de er stort sett alltid med, så jeg hadde ikke kunnet godtatt noe "dårligere" enn det, og det er dessverre slik at mange med hund ikke gir hundene sine nok og jeg hadde aldri i verden tatt sjansen på at mine hadde havnet et slikt sted.

  • Like 1
Skrevet

Omplassering til totalt fremmede hadde nok vert uaktuelt. Eldste er en håndfull, og passer ikke inn hos hvem som helst. Yngste har litt sosiale issues, så selv om han er enklere å håndtere enn eldste, så er han en typisk enmannshund. 

Skrevet

Avlivd..jeg hadde aldri orka tanken på å ikke vite hvor hun var og hvem hun var hos. Men hun er en veldig nervøs og usikker sjel og jeg er ganske sikker på at hun ikke hadde taklet flytting til nye mennesker. Hun stresser lett og er i tillegg redd fremmede og barn. Så det skulle hun rett og slett ha sluppet.

Vi har dog snakket om at muligheten for at vi ikke kan ha henne hvis vi får barn, er stor. Men da går hun til svigermor som har passet henne mye og som hun kjenner godt

Skrevet

Khal hadde passet inn hvor som helst. Han er en så enkel hund at hvem som helst takler han.
Leela har ikke mye issues, hun bjeffer en del på hunder. Hun høres sint ut, men er kun forventninger om leking, men mange tolker nok dette feil. Er de klar for å jobbe med det, og ha en hund med MYE energi og krever en del så kan hun også være hos hvem som helst. Våre hunder er veldig enkle dyr å ha med å gjøre, de går godt sammen med alle! 

Skrevet

Dixie i sine yngre dager hadde blitt omplassert, dersom vedkommende var hjemmeværende eller kunne ha henne med på jobb pga separasjonsangsten. I hennes alder nå (13 og et halvt) tror jeg avlivning er alternativet. Føles ikke rettferdig å svikte henne den siste tiden hun har igjen ved å gi henne bort til noen fremmede. Det hadde jeg aldri greid å leve med. Nå som hun er så gammel er avlivning noe som kan finnes rundt hjørnet når som helst, så da hadde jeg nok kanskje vært "fornøyd" med at hun har fått bli så gammel og hatt et så fint liv til tross for separasjonsangsten. Så til noen fremmede, nei. Til familie som kan ha henne med seg overalt, ja.

Lotta hadde nok blitt omplassert. Ingenting i veien med henne og hun har hele livet foran seg. Ganske sikker på at hun hadde tilpasset seg et liv hos nesten hvem som helst.

Dette var en trist tråd...

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde aldri omplassert noen hund til noen jeg ikke hadde møtt, eller visste noe om på forhånd. Sorry, da hadde de fått dø begge to.
Dette til tross for at jentene mine er svært enkle, sosiale, trygge, veloppdragne og omgjengelige. Å omplassere til noen jeg ikker har møtt vil ikke være noe tema noen gang.

Skrevet

Å omplassere til noen jeg ikke hadde visst noe som helst om hadde vært helt uaktuelt, men det er jo aldri sånn det er i det virkelige liv.

Jaro er helt ukomplisert, og kunne fint bodd hos alle som har en viss kunnskap om schäfer og fysisk styrke/teknikk til å håndtere ham (i tilfelle han finner ut at han skal løpe etter et rådyr). Men å bare sende ham ut i det ukjente? Nope.

Guest Maries
Skrevet

Er det snakk om at noen andre kan omplassere hunden for deg eller er det at du selv gir bort hunden til et vilt fremmed menneske? 

Skrevet

Eg håpar på sett og vis at han blir omplassert dersom eg skulle dette under ein buss, for han vil nok ikkje bli trent med av pluttemann, og han treng litt utfordringar for ikkje å bli sprø. Men samtidig er han såpass usikker og skjør at han ikkje bør gå til kven som helst, så det beste hadde sikkert allikevel vore at pluttemann beholdt han til ingen av dei orka det lengre. Pluttemann er ganske tålmodig. 

 

Gamlehunden trur eg kunne ha trivdes kvar som helst der det var godbitar.

Skrevet
Er det snakk om at noen andre kan omplassere hunden for deg eller er det at du selv gir bort hunden til et vilt fremmed menneske? 

Nei du gir bort hunden til ett vilt fremmed menneske [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Guest Klematis
Skrevet

Hunden min kan trives hos veldig mange, hun er helt ukomplisert og digger alle som er snille og tilbyr tur og kos.

Men, å omplassere elsklingen min til hvem som helst uten noen som helst anelse om hun kom til å få det bra, nei det hadde jeg ikke gjort. Aldri. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...