Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når skal dyrevenn på nrk sendes egentlig? Nå må jeg jo nesten se på, halvsøsknene til Casper er med :D De ble nettopp født da, så da er det vel en stund til at det kommer på tv... gøy da.

  • Like 1
  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valping 

Basse har bursdag  9 år, tenk det. 

Jeg er helt i ekstase jeg!! Hippy ble bekreftet drektig, så begynner nestingen ? Jeg burde kanskje lage egen tråd for nerdingen der, men seeee da  

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Ozzy skrev:

Gratulerer med dagen Siri! :)

 

2 timer siden, mokken skrev:

Gratulerer med dagen, @Siri :flowers:

 

2 timer siden, laikamor skrev:

Gratulerer med dagen @Siri:)

 

2 timer siden, Pixie skrev:

Hurra for @Siri :cheerleader:

 

2 timer siden, Debbie skrev:

Grattis med dagen Siri:D

 

2 timer siden, Bananen skrev:

Hipp hurra for @Siri! :happy1::banana::cheerleader:

 

1 time siden, Malinka skrev:

Og grattis til @Siri med halvveis til hundre!!! :cheerleader:

Tusen hjertelig takk alle sammen :ahappy:

55 minutter siden, 2ne skrev:

Hjemme igjen fra Ahus, der jeg har sett blæra mi på tv :P Fant ikke noe som forklarer blod i urinen, men så en del stråleskader. Skal tilbake igjen om 2 mnd, løkkimi, da er det episode 2 :teehe: 

Trodde de at det kunne være pga stråleskadene da eller? 

34 minutter siden, Snøfrost skrev:

Gratulerer med dagen ?

Tusen takk :) 

Hjemme, har strødd gårdsplassen - og det var jo bra, for der kom det blomsterbil med TO digre blomsterbuketter hit. Sååå flotte blomster da - også LITT overraskende :ahappy: Jeg bruker jo ikke å få bursdagsgaver liksom... også var det gaver i postkassa også :o Jøjje meg... 

  • Like 9
Guest Jonna
Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

 

Jeg tror alle mine hunder har annet reg.nr i DKK og SKK faktisk... nja, ikke Yasmine, men Willy i hvert fall :) 

 

Ja altså mine andre har det også, eller ikke siden etter Talli. Det ble gjerne satt NO foran aller 2007 istedenfor 07 o.l. 

Imens Sinner er i Norge og Sverige: NHSBBIJLG13051620

Så er han i DK: Bijl G-1-3051620

Det er jo nesten deet samme, men de fjernet da starten, kastet inn noen mellomrom og noen bindestreker :P 

Talli ble påføyet av en svært Malamute hannhunde i dag. Den kom som, bokstavelig, ett katapult ut av intet mellom hesten foran med vogn og jeg bak på hesteryggen! Det var sånn katapult at i det den kom så forsvant den med Talli under seg 4 meter ut av veien. Heldigvis er Talli godt polstret med div vester når vi er ute på tur og litt street smart så etter hun kom seg opp fra under han så bare forsvant hun foran første hest og la seg på baksiden der. Også satt vi fart med henne og hestene. Da hang den seg ikke på heldigvis. 200 meter etterpå jogget når hun rundt og stupte kråke i snøen så hun kom fra det uten noe varig men og landet nok mykt i løssnøen. Bare kjenner jeg er veldig glad det var Talli og ikke Sinner. En unghund hadde gjerne fått litt mer katastrofetanker etter en slik situasjon...

Skrevet

Twist blir alltid så ekstremt leken og tøysete etter å ha spist, så nå turner han rundt i sofaen her med en leke, slenger den i fanget mitt og klasker til meg med labben gjentatte ganger om jeg ikke reagerer :lol: 

Skrevet

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

Spoiler

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

Skrevet
7 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har tenkt å henge opp meisekasser på en uthusvegg. Er det noen som vet om det må være en bestemt avstand mellom dem? Vil meiser ha hele veggen for seg selv eller kan jeg lage et aldri så lite boligområde med flere kasser på veggen?

Meiser vil helst ikke bo i blokk de,særlig ikke Blåmeisen.Den lille hissigproppen krever plass rundt heimen:D

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ganzie skrev:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Skjul innhold

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

Åh, fy f...syns igrunn du har hatt nok :console: :heart:

Skrevet

@Ganzie :hug: Uff, god bedring! Håper du blir fort bra og at året går fint uten hendelser slik at du får lappen tilbake. Livet er så mye enklere da. Og enda godt mannen din var hjemme når det hendte og at han visste hva han skulle gjøre!

Skrevet
16 minutter siden, Ganzie skrev:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Skjul innhold

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

:hug: Du kan det der med å skremme vannet av folk :hug: Er så utrolig glad for at det etter forholdene går bra med deg! 

 

Guest lijenta
Skrevet
16 minutter siden, Ganzie skrev:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Vis skjult innhold

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

:hug:Godt du har en handlekraftig mann.  Og god bedring til deg. 

 

Det var en lettelse i dag som min mor spurte meg hvor gammel jeg er ? Også ble det merkelig etterpå at jeg syntes det var en lettelse :)

 

Skrevet
17 minutes ago, Ganzie said:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Hide contents

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

Ånei, så fryktelig skummelt for begge to! :hug: 

 

 

 

 

Jeg er så sliten for tiden at jeg er på gråten på jobb. Min nærmeste kollega er også veilederen min, og uten å utlevere for mye så er samarbeidet vårt litt anstrengt. I tillegg er jeg i praksis nå, og det er litt heftig å jobbe 80%, være kontaktlærer, og i tillegg skulle utføre alle praksisplikter. I morgen er det påhør. Det går sikkert bra, men det er litt skummelt.

 

Om halvannen uke er jeg ferdig i praksis. Da tar jeg en uke avspasering og drar på hytta, så får vi se hvor mange som blir med. Nå trenger jeg desperat litt pause. 

Skrevet
25 minutter siden, Ganzie skrev:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Skjul innhold

 

 

:console: Så skummelt! Godt at gubben din var hjemme og fikk det med seg! 

 

Skrevet
19 minutter siden, MarieR skrev:

Åh, fy f...syns igrunn du har hatt nok :console: :heart:

 

14 minutter siden, Line skrev:

@Ganzie :console: Det var da fryktelig unødvendig og kjipt :( 

 

9 minutter siden, Toril skrev:

@Ganzie,stor,stor klem herfra!:console:

 

4 minutter siden, Malinka skrev:

@Ganzie :hug: Uff, god bedring! Håper du blir fort bra og at året går fint uten hendelser slik at du får lappen tilbake. Livet er så mye enklere da. Og enda godt mannen din var hjemme når det hendte og at han visste hva han skulle gjøre!

 

2 minutter siden, Raksha skrev:

:hug: Du kan det der med å skremme vannet av folk :hug: Er så utrolig glad for at det etter forholdene går bra med deg! 

Det er en kunstform som jeg har blitt veldig god på:P

2 minutter siden, lijenta skrev:

:hug:Godt du har en handlekraftig mann.  Og god bedring til deg. 

 

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ånei, så fryktelig skummelt for begge to! :hug: 

Takk for klemmer:heart: Det er ganske kjipt akkurat nå, særlig tapet av førerkortet er tungt å svelge (jeg skjønner jo veldig godt hvorfor!), jeg er vant til å ha den friheten som min kjære bil gir, så det blir tøft å bli avhengig av buss og skyss fremover:no:

Skrevet

Dere!
Hvor mye påvirkning har det å dytte på tenner når de er valper for å få ett perfekt bitt? Har det noe å si egentlig?
Jeg tenker det at hvis de skulle ha fælt bitt eller skeive tenner så får de det uansett hvor mye vi påvirker det?
Og husker dere hvordan bittet utviklet seg når de var valp? Mime har endelig mistet alle tenner men den siste satt litt lenge og datt ut på lørdag.

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Guest Jonna
Skrevet
34 minutter siden, Ganzie skrev:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Vis skjult innhold

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

Å fytti så skummelt :o  Krysser fingrene for at dette bare skjer en gang!

Skrevet

@Ganzie :hug:Det er det skumleste jeg har hørt på lenge!

Jeg sitter her og venter på stormen. Ingen storskate har klaska i vinduet foreløpig, for å si det sånn. Jeg liker vær! 

Skrevet
46 minutter siden, Ganzie skrev:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Skjul innhold

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

:hug: fy så skummelt, både for mannen din og deg! 

Skrevet

Stoor :hug:til @Ganzie, hørtes kjempeskummelt ut :shocked: 

Bikkja har sovna, gubben spiller Zelda og det er QI på tv, jeg har pute i ryggen og pledd på beina. Jeg har også veldig lyst på en boks Pepsi Max, men den er i kjøleskapet og da må jeg reise meg :D

Skrevet
36 minutter siden, Tonje skrev:

:console: Så skummelt! Godt at gubben din var hjemme og fikk det med seg! 

 

 

28 minutter siden, JeanetteH skrev:

Å fytti så skummelt :o  Krysser fingrene for at dette bare skjer en gang!

 

27 minutter siden, Krutsi skrev:

Æsj @Ganzie! Det hørtes veldig skummelt! Enda godt mannen din var i nærheten, for en flaks i uflaksen.. 

 

 

18 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

@Ganzie :hug:Det er det skumleste jeg har hørt på lenge!

 

15 minutter siden, Snoffe skrev:

:hug: fy så skummelt, både for mannen din og deg! 

 

12 minutter siden, Pixie skrev:

Stoor :hug:til @Ganzie, hørtes kjempeskummelt ut :shocked: 

Takk for klemmer:heart: Gubben er rystet og litt sjokkskadd, og nærmest fotfølger meg:teehe: men jeg skjønner han godt, så jeg tar det med et smil. Satser på at han blir litt roligere etter et par uker på epilepsimedisiner.

  • Like 5
Skrevet
1 hour ago, Ganzie said:

Livet kan ha sine opp og nedturer, og på lørdag skremte jeg vannet av stakkars gubben min. 
 

  Reveal hidden contents

Litt over kl 23 hørte han noen rare lyder fra stua, og der lå jeg i sofaen med kramper og spasmer. Han ringte ambulanse og da sluttet jeg å puste og han tror hjertet sluttet å slå.
Heldigvis har jeg en handlekraftig mann som ikke er tapt bak en vogn.
Han foretok hjertekompresjon og munn til munn og akkurat da ambulansen kom begynte jeg å puste. Svakt, men det var pust og puls. Jeg ble sendt i hui og hast til sykehuset og har ligget der til nå.
Undersøkelser viser epileptiske forandringer i hjernaktiviteten, og en cystisk forandring i venstre frontallapp. 

Så nå har jeg diagnosen epilepsi, førerkortet er inndratt for minst ett år, og livet er snudd opp ned. 

 

Ohh myyy :shocked:
Enda godt gubben din våknet!
God bedring, og håper førerkortet ikke blir borte lenger enn nødvendig :hmm: :hug:

Skrevet
43 minutter siden, Ganzie skrev:

Det er en kunstform som jeg har blitt veldig god på:P

Det får'n si.. SLUTT! :hug: 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...