Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
5 hours ago, 2ne said:

Vi er også veldig glad i nærbutikken vår :ahappy: Handler der med litt for jevne mellomrom, både fordi det er lettvint og fordi vi ønsker å beholde det tilbudet :) 

--

AN har jeg en mage som har veldig mye å snakke om. Den har vært litt av og på i hele helgen, så jeg forventer egentlig en runde med skikkelig haraball. Får håpe det blir i dag da, både fordi da blir jeg ferdig med det, og fordi at i morgen skal valpene til veterinær og få chip og vaksine, så da har jeg ikke tid eller mulighet til å være sjuk :P

Har snakka med NAV-damen min i dag også, jeg ringte henne for straks en uke siden, men hun hadde ikke mulighet til å ringe tilbake før. Syns det er kleint å forklare hvorfor jeg har landet på å søke uføretrygd nå, for jeg føler alltid at jeg kunne prøvd litt mer, det er derfor jeg ikke har søkt før på de 12 årene jeg har vært i systemet, liksom. Litt preget av kjendislege Skavlan (eller ikke egentlig, for den diskusjonen har pågått så lenge jeg kan huske - "du kan jo egentlig jobbe selv om du er litt syk"). Det hjelper ikke å bli spurt sjuhundreogseksti ganger om jeg er sikker på at det ikke er noen bedring i sikte, for hvordan kan man være sikker på det, liksom? Men nei, det ser ikke så innmari sannsynlig ut, jeg har levd i håpet om bedring i 12 år nå, men ting blir jo alltid bare verre. Alltid. Og nå er jeg så redusert at jeg ikke har noe liv lenger. Det lille sosiale livet jeg har er når jeg får besøk liksom. Jeg gjør ingenting med hundene lenger. Jeg orker ikke å være aktiv i hundemiljøet lenger. Jeg har ikke et liv, rett og slett. Men jeg burde sikkert prøvd å komme ut i jobb igjen bare en gang til allikevel. En to tre, på det sjuende skal det skje? :gaah: Skulle ønske kroppen min var like insisterende som hodet mitt er. 

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når du står midt på en idrettsplass et sted i Ungarn og griner av lykke, men du kjenner ikke en kjeft rundt deg som du kan sprette metaforiske champagneflasker med... Foenix ble internasjonal cha

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd og litt stolt av lille store Fetter som har blitt B-godkjent redningshund på ettersøk i helgen. Flinke gutten min.  

Jaggu ble hun ikke fylkesmester og vinner av klassen også

Posted Images

Skrevet
1 minutt siden, enna skrev:

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

Hear hear! 

Skrevet
1 time siden, teskjeia skrev:

Haha! Kanskje jeg er for snill dat:| Resten av historien ble at jeg våknet 04.50 i natt av panisk musepiping..så jeg sto opp og fikk både katten og musa ut..og lukket den ***** døra:sint_01:

 

Mens jeg derimot var helt klar for å selge huset fordi det kom ei mus inn og da gjennom en ventil i kjelleren :whistle: 

jeg behøver kanskje ikke å nevne hvordan reaksjonen min ble da jeg fikk i min ungdom mus på rommet? :lol: for å si det sånn: min samboer hadde ikke åpnet flere vinduer :lol: 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot var helt klar for å selge huset fordi det kom ei mus inn og da gjennom en ventil i kjelleren :whistle: 

jeg behøver kanskje ikke å nevne hvordan reaksjonen min ble da jeg fikk i min ungdom mus på rommet? :lol: for å si det sånn: min samboer hadde ikke åpnet flere vinduer :lol: 

Eksen og jeg vurderte en gang å kjøpe et hus som virket lovende på alle måter. Helt til eksen leste i tilstandsrapporten at det en gang for mange år siden var sett en rotte i kjelleren. Da var huset helt uaktuelt. 

Skrevet
4 timer siden, Rora skrev:

Blir femte eksamen i 1P matte i november ettersom jeg har stryki de siste fire gangene og i selve faget på skolen pga null hjelp fra lærer. 

Og så finner jeg ut at jeg har dyskalkuli (talldysleksi)! Da er det kanskje ikke så rart at jeg er dårlig i matte! :icon_confused:

Campus inkrement kan være til støtte, ndla som har masse oppgaver og videosnutter. Gamle eksamensoppgaver og google forskjellige regnemåter, finnes tonner av videoer på youtube nå også. Ellers lykke til. (PS jeg er 1P lærer, send en pm om du lurer på noe)

  • Like 1
Skrevet

Endelig godfølelsen i treningen igjen. Ingenting har liksom fungert i sommer, men idag var det skikkelig morsomt å trene hund igjen. Skit samma at Pigg kom til å tisse på beinet mitt på veien ut av hallen.. idjit.. og at han skjellte ut ei vi trener med og noen tilfeldige skiløpere utenfor gjerdet. Vi fikk til masse bra og det beste av alt var at vi hadde det gøy :D 

  • Like 6
Skrevet

Vi holder på å kjøpe båt. Seilskute. Den skal restaureres i vinter, b.l.a bygges litt om så det er tryggere for små barn og hunder når man er ute noen dager.

Til våren skal den sjøsettes på nytt, og døpes i champagne. Og navnet har jeg bestemt, det var ingen tvil om hva det måtte bli,  og båten døpes Timmian. 

Jeg og Bizi (hvis nye livrett er krabbe), mannen og alle barna gleder oss til mange fine seilturer i den.

Skrevet
1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Eksen og jeg vurderte en gang å kjøpe et hus som virket lovende på alle måter. Helt til eksen leste i tilstandsrapporten at det en gang for mange år siden var sett en rotte i kjelleren. Da var huset helt uaktuelt. 

Jeg er også litt der.. Har hatt en rottis som fanget rotte ute en gang, og da kastet jeg opp, nektet å ta i hunden på 3 timer (flere dager før jeg ville borti kjeften på hunden) og jeg var helt klar for å flytte! Det var vist irrasjonelt, så jeg dro hjem til mamma 1,5 uke etterpå :P 

Skrevet

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner meg alltid så stalkete når jeg kjenner igjen soniser ute i det hverdagslige liv. Prøvde å småtute på jentene på Melsom i ettermiddag, men bilen ville visst ikke bare tutte litt :lol:

Skrevet
6 timer siden, mushi skrev:

Hvor lenge tror du den sofaen holder seg pen...? Jeg skal ha en splitter ny sofa - når alle kattene er døde. 

Èn uke, maks :lol: 

Skrevet

Oh, akkurat nå skulle jeg bodd i Oslo! Eller vært frisk, slik at jeg kunne hoppet på et fly til Oslo! Fikk akkurat tilbud om et privat møte med veterinæren som har utviklet DNA-test for en genfeil på DS i morgen, da han tilfeldigvis befinner seg i Oslo for et seminar. Istedenfor så må jeg sende noen andre...

Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

Hvis du vil ha henne gående i hagen/urskogen din, så mat henne. Du risikerer ikke noe annet enn graving i plen, veltede søppelkasser, et grevlingbitt, litt sånn spennende liv kan du si.

Vet ikke om viltnemdfolkene hadde gjort noe spesielt. Vi hadde en grevling luskende rundt på arbeidsplassen min. Fikk beskjed av kommunen å slutte å mate fuglene.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

det er helt normalt å ha ville dyr rundt seg sånn sett.. Viltnemda gjør ikke så mye hvis de ikke utgjør en stor belastning av noe slag og da skyter de grevlingen.. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

Hvis du vil bli kvitt grevlingen, så kan du ringe viltnemda. De er gjerne behjelpelig med å sette ut bås, evt formidle kontakt til noen som jakter grevling aktivt. Plager den deg ikke (høres ikke ut som den gjør så mye f**nskap) så lar du være. Men ikke mat den :P

  • Like 1
Skrevet

Kokte litt spaghetti til ho (grevlingen that is) i natt, var borte da jeg gikk ut på morgenen. Nå kan det være andre pastaelskere ute og suser om natten, men jeg setter en femmer på en mett grevling.

  • Like 3
Skrevet
19 timer siden, Siri skrev:

Trenger du fisk - eller må det noe hardere lut til? 
Neida, men seriøst - jeg tror ikke det er mange som lurer på om ikke du burde kommet deg ut i jobb snart liksom (ble det rett mening i den setningen tro???). Dette høres overhodet ikke noe særlig ut.... ikke hjelper det vel å sende sånne klemmer og greier heller, men... :hug:

Nei, ikke fisk. Kroppen min var hyggelig nok til å minne meg på hvorfor jeg har bestemt meg for å søke om uføretrygd, så fisk er helt unødvendig faktisk :lol::hug: 

18 timer siden, lijenta skrev:

Det heter seg så fint at det er bare å komme seg ut i arbeidslivet/få seg en jobb. Men de aller fleste arbeidsgiverne har mer enn nok frisk å velge mellom. Og ja du har vel egentlig gjort ditt for å prøve å komme ut i jobb igjen men ikke lykkes. Jeg håper du får uføre raskt og enkelt så du ihvertfall kan roe det ned og fokusere på andre ting.

Ironisk nok så hadde jeg et tilbud om jobb i den perioden rundt da jeg ble operert, men så kom jeg meg liksom aldri igjen, så det slapp jeg jo da :hmm: Jeg er litt bitter for det, faktisk.. 

18 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenker at det er veldig mye viktigere å ta vare på seg selv, og prøve å få en så givende hverdag som mulig. Enn å gnu på tanken om at man egentlig burde ha jobbet. For når man har mer enn nok med bare å pusle hjemme, så kan man faktisk bare drite i å jobbe i tillegg. 

Fastlegen min var skikkelig sjarmerende da jeg søkte ufør i første omgang. De har sikkert påpakk om å få flest mulig ut i jobb, men altså. "Vet du, en av verdens fremste stjerneforskere (elns) er lam fra halsen og ned, og ligger i en seng" Ja vel, sa jeg, men nå er ikke jeg noen stjerneforsker, og alt jeg har hatt muligheter for å jobbe med krever et snev av en fungerende kropp. Så takk skal du ha liksom :D

Ja, det var det jeg sa til saksbehandleren min også, at pr i dag så orker jeg ikke å gjøre det jeg burde gjøre hjemme engang. Da føles det ikke så aktuelt å prøve å jobbe igjen, det er jo håpløst å jobbe når man blir utslitt av å henge opp en maskin med tøy, liksom. 

:lol: Det er jo hyggelig at fastlegen din sammenligner deg med Stephen Hawkins? 

18 timer siden, Snoffe skrev:

:hug: Det er lov å si at nok er nok, ikke bare til verden men også til deg selv. Du må heller ikke glemme at selv om du blir ufør så er det ikke nødvendigvis for alltid, og du avskriver ikke muligheten for å jobbe når/hvis du en gang skulle ha kapasitet til det :) Legen min sier det hele tiden til meg! 

Ja, jeg veit, og det er det jeg har gjort nå. Første delmål er å fungere nok til å kunne fortsette å ha hund, og å orke å gjøre normale ting, som husarbeid og å ha et sosialt liv. Så får jobb komme etter det, om energien min en gang blir normal igjen. Og det er ikke for alltid lenger! Heldigvis :ahappy: 

18 timer siden, Line skrev:

Og @2ne - 12 år må vel være godt nok :aww: De som påstår noe annet kan ta seg en svær bolle - fortrinnsvis med møkk:hug: 

Det er overraskende mange som mener at man alltid burde prøve litt mer. Ikke nødvendigvis fastlege og NAV-systemet, men det er bred enighet blant friske folk at uføre egentlig kan jobbe :) 

18 timer siden, Tonje skrev:

Klem til både @Christine og @2ne :console: 

Takk :hug: 

17 timer siden, Lemen skrev:

:hug:

Sist jeg sjekket så var gjennomsnittstiden 7 år i NAVsystemet før uføresøknaden ble sendt. Så du har hvert fall prøvd lengre enn de fleste. 

Og vet du, jeg skal vedde på at helsen din bedrer seg når du har fått innvilget ufør. Det har skjedd med samtlige jeg kjenner, inkludert meg selv. Det er en enorm påkjenning å leve fra tiltak til tiltak og det sliter på en allerede syk kropp. For meg var det utrolig bittersøtt å få uføretrygd fordi det var et enormt nederlag - det skulle jo ikke bli sånn, men jeg var så innmari sliten av å være syk, av usikkerheten rundt det økonomiske og fremtiden og det var bare godt å slippe NAV og meldingskort osv osv i en allerede slitsom hverdag. Og når du får uføretrygd så vet du jo at du kan si det fra deg igjen om du blir bra nok en gang. Jeg har vært ufør i en del år nå allerede og det har hjulpet meg til å bli bedre, det har gitt meg tid til å prøve allverdens medisiner, trene hos fysioterapeut og ha fokus på å bli så bra jeg kan bli. Og nå har jeg fått meg et nytt verv og jobber en bitteliten prosent. 

Med tiden og roen til å bli så bra som du kan bli kan det hende du også kan jobbe en gang, men ta tiden du trenger 2ne. 

Ja, jeg syns jo at jeg har prøvd lenge nok, og flere forskjellige tiltak, og hver gang så ender det opp med litt dårligere helse enn jeg hadde i utgangspunktet. Det er slitsomt! 

Jeg tipper også at det å få den roen, uten å ha det hengende over meg at jeg må søke på nytt vil hjelpe. Jeg er jo på mitt 6. år med AAP, så jeg er jo alt 2 år på overtid med avklaringen min, liksom. Det er jo også litt stress, for nå blir det jo vanskeligere å få forlenget AAP også. 

Jeg håper jo og at med tid og ro så vil formen bli bedre, men jeg veit ikke helt om det er reelt. Jeg har venta på det i 2 år nå, så kanskje livet mitt bare kommer til å være sånn som dette fremover? Det er en trist tanke i så fall.. 

16 timer siden, Raksha skrev:

 

@2ne  :hug:

Takk :hug: 

13 timer siden, Perfect Image skrev:

Folk er rett og slett ufyselige!

:hug: 2ne, selv om det ikke hjelper så mye. Jeg leste for en uke siden en artikkel om hvordan den ordentlig kampen kom etter kreften, å leve med tapet av energi og samme tid forventer samfunnet at man skal være takknemlig for å overleve og klar for å bidra.... Tenkte på deg da, og hvor mange som ikke er klar over den store jobben som kommer etter noe slikt.

Ja, jeg var ikke klar over det! Jeg trodde at selve behandlinga kom til å være det tøffeste jeg, og at ting ville være normalt etter et halvår igjen. Så naiv var jeg. Det er helt utrolig hvor mange som kjenner noen som jobber både under behandling og i ettertid også, som de må fortelle meg om, og jeg skjønner at det er hyggelig ment, at det er ment å være optimistisk og positivt, men for meg så har det vært frustrerende, for jeg føler sjøl at jeg burde være bedre nå, jeg burde orke mer, jeg burde få igjen livet mitt snart. Jeg trodde jo heller ikke at jeg kom til å slite så mye med bivirkninger etter behandlinga, med tarmer som sprekker og arrvev som stopper opp ting og all den driten der (bokstavelig talt :aww: ), så jeg føler meg egentlig litt lurt. Hvorfor sa ingen noe om dette før? :hug: 

13 timer siden, enna skrev:

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

Nei, jeg veit. Heldigvis er legene mine enige i at uføretrygd er det jeg trenger nå, så jeg kan fokusere på å bli bedre uten det presset om å bli avklart hengende over meg. Det vil vel si at jeg er avklart det, egentlig. :hug: 

Tusen takk for alle klemmer og gode svar! :ahappy: 

Skrevet

Casper har vært dårlig i natt. Ute 5 ganger, og i morges kastet han opp påskegult slim før han igjen bein fløy ut for å drite. Rolig dag i dag for å si det sånn. Også må jeg få kjøpt litt fiskeboller, denne gangen holder jeg meg ikke til vanlig hundemat i små posjoner. 

Så jo at han spiste et eller annet på tur i går, men med min fart så hadde jeg ikke sjans i havet å rekke bort til han før alt var borte. 

 

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, ikke fisk. Kroppen min var hyggelig nok til å minne meg på hvorfor jeg har bestemt meg for å søke om uføretrygd, så fisk er helt unødvendig faktisk :lol::hug: 

Jeg skulle til å si at det var jo bra, men det er det jo egentlig ikke da, men... :lol: 
Men jeg håper det ordner seg nå altså, og at både du og kroppen får ro til å leges litt mer, få et litt mer sosialt liv og at du kommer til hektene igjen. 

Skrevet

Har ikke så mye å tilføre akkurat i dag akkurat. 
I dag skal jeg bare nyte dagen og det faktum at det faktisk er mulig å gå lange turer igjen. :) 
De fleste elsker å ha 25-30 grader, men jeg synes det er plagsomt for da kan ikke gutta gå lange turer. Og da blir "noen" her i huset en liten sa***n. :lol:    

Skrevet

Idag er en kosedag- det er lov av og til. Så idag skal det koses masse, og så får hverdagen komme imorgen. 

Ellers har jeg det ganske fint, Prima har det prima-og jeg har lest ut en god bok på morrakvisten. 

PS: er det lov med strupehalsbånd eller retrieverbånd i kl 1 lydighet?? 

Skrevet

Blir en rolig dag her i gården også. Casper er litt slapp, men ble noe kvikkere da han fikk litt fiskekake og vann til frokost. først ville han ikke ha :| Men så prøvde Alfred å ta fiskekaken, og da måtte han komme like vel:teehe: 

Må vaske litt klær, og rydde på plass klærne som jeg ikke har orket å rydde på plass...  Men enn så lenge så ser jeg på Dr.Phil og drikker te:aww: 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...