Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det mange som fullforer med VH (vom og hundemat) eller er "den nye trenden" tørrfôr med mye kjøtt (Orjien etc) det folk flest bruker? 

Synes det virker som "alle" snakker om tørrfôr og lite om VH om dagen. 

Så, hva forer du med, tørt eller rått. 

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Jeg fullfôrer med v&h, men har oppi raspagulrot i Aikos porsjoner, så hun skal føle seg mett til tross for små porsjoner. Jeg har aldri sekker med tørrfôr stående lenger, men det hender jeg kjøper med små prøveposer for å variere litt for Imouto, som liker tørrfôr og vom blanda best. 

Skrevet

Gir ca 50/50 V&H og tørrfôr. Dvs de får to måltid om dagen, hvor det ene er tørt og det andre er rått :) Hender de får kun tørt noen dager, mens de andre dager kun får vom. Men ca 50/50. De fungerer greit på det :)

Skrevet

Fôrer kun på V&H. Valpen får litt tørt nå da vi fikk med noe fra oppdretter, men når det er tomt så er det over på kun V&H for henne også.

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg fullfôrer med v&h, men har oppi raspagulrot i Aikos porsjoner, så hun skal føle seg mett til tross for små porsjoner. Jeg har aldri sekker med tørrfôr stående lenger, men det hender jeg kjøper med små prøveposer for å variere litt for Imouto, som liker tørrfôr og vom blanda best. 

Får de økt metthetsfølelse av gulrot? Jeg blir dritsulten av gulrot, jeg... :lol: 

Så til topic... Jeg fôrer hovedsaklig på Vom&Hundemat nå for tida, men gir innimellom tørrfôr slik at de ikke skal bli dårlige i magen når vi er på lengre reiser. Tidvis er prinsessedyret hard i magen av det, men det virker ikke som noe problem. Når jeg tenker meg om så får de jo tørrfôr når jeg drar på jobb (strør utover en neve eller to på gulvene så de skal ha noe å holde på med når jeg drar). 

Skrevet

Alle her fores hovedsaklig på vom, men de får en neve tørrfor iblandet hvert måltid. Uten tørrfor i blir de alt for harde i magen, de kaster opp magesyre før neste måltid og er mye mer sulten. 

Skrevet

Fullfôrer med Mush Barf, har gjort det i snart to år. Er veldig fornøyd med det. Av tørrfôr er jeg mest fornøyd med Acana

Skrevet

Jeg fullforer på V&H og har gjort det i ... oih, snart 14 år. Med innskudd av tørt av og til på enkelte hunder som ble drittlei av bare V&H eller fordi V&H hadde dårlige partier and so on. Men det går i hovedsak bare i V&H.

Skrevet

Hovedfôret nå er Vom og hundemat, men i blant gir jeg Mush BARF til forandring eller lager hundematen selv. Er jeg på hytta eller på reise gir jeg Herrmanns økologiske våtfôr om jeg ikke lager hundematen selv. Jeg har kuttet ut tørrfôr helt da det etter hvert alltid ender opp med gi hunden min økt kløe og andre allergisymptomer.

Skrevet

Jeg forer ca. 70/30 vom og tørrfor. Kan ikke fullfore på vom på grunn av mangel på nok fryseplass, også vinner jeg i tillegg en del tørrfor på utstillinger som jeg ikke har råd til å la være å bruke.

Skrevet

Ca 70/30 v&h og tørt her. Bare v&h gjør at han blir for hard i magen og for fort sulten igjen, kan kaste opp magesyre og er på evig jakt etter noe å spise på bordene og ute. Hadde vært mer praktisk om han spiste mer tørt pga lite fryserplass, men det gjør han ikke.

Skrevet

I utgangspunktet fôres de 100 prosent på V&H, men om jeg vinner tørrfôr så kaster jeg ikke det - og når vi er på turer er det ikke praktisk å ta med vom. Da får de enten frysetørket vom, jeg kjøper koteletter og annet rått kjøtt i dagligvarebutikken hver dag, eller de får tørrfôr.

Hos pappa får de et svensk kjøttfôr som heter Fodax, det er praktisk å ha liggende mat der for når vi er på besøk og det kommer i ferdig serveringsbiter. Selv om det koster mye mer enn V&H. Vi er vel der en langhelg i måneden, eller så.

Skrevet

Fullfôrer hovedsaklig på V&H, hunder, jeg og lommeboka er veldig fornøyd med det. Av gode tørrfôr har vi prøvd Orijen uten hell, Acana fungerte sånn høvelig, mer har vi ikke orket å prøve mtp økonomi og de vi har funnet som allerede fungerer. I tørrfôr falt vi alltid tilbake på RC.

Heldigvis har jeg hunder som nå spiser hva de får i skåla, ingen stress å ha med tørt på reise, selv om jeg heller tar med en kjølebag med V&H for helgeturer. Har en åpnet sekk RC 4800 som vi kamper oss i bunnen på gjennom et måltid her og der, turmat og som godis.

Skrevet

Nora blir fullforet på V&H, det har hun blitt de siste 4 årene. Pudlene får tørrfor også innimellom når vi har, men de blir stort sett fullforet på V&H de også :) 

Skrevet

Forer hovedsaklig på v&h, men Bunyip får også en liten neve tørrfor før vi legger oss. Godbiter(for eksempel tørrfor biter stjelt fra kattenes mat), kommer i tillegg når vi trener.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...